Lars Evensen Matrand f. 1720

[Jerpseth]

Under Matrand i bygdebok for Eidskog bd. II s.520 kan vi følge Trond Jerpsets aner tilbake til Lars Evensen Matrand f. ca. 1720. Det er ikke opplyst hvem Lars Evensen var eller hvor han kom fra. Han ble trolovet 09.06.1754 og var da tjener på Vinger prestegard. Også hans trolovede tjente på prestegarden. Forlovere var klokker Frantz Olsen Langeland og Ole Amundsen Moen. Flere navn kan indikere at Lars Evensen hadde slekt i Holtet i Eidskog. Da Lars Evensens eldste barn Marthe ble døpt 20.05.1755 var Madame Hellen Bay i Holtet blant fadderne. I bd. V s.354 redegjøres for slekt på Holtet, men det er uklart hvordan familieforholdene var. Som brukere i 1690 angis Ole (Oluf) Olsen og Even Evensen. Lars og Sidsel hadde barna Marthe, Kari, Nils (f.1757 d.1780), Mari, Even, Henrich, Christian, Tron og Hans. Flere av disse navnene går igjen i Holtet. Det nevnes en Ragnille Trondsdatter Holtet død 1729, 97 år. Videre har vi Nils Trondsen død 1721, 71 år, og hans sønn Ole Nilsen Holtet død 1766, 72 år. Ole var i sitt 1ste ekteskap g. 01.10.1719 m Anne Evensdatter Holtet (1696 –1724), datter til Even Evensen Holtet, g. 06.04.1693. Amund Helland skriver i Norges land og folk om Trond Jerpset f. 1768 at ”han og hans foreldre var av ublandet kvensk herkomst”. Når dette sies uten forbehold i en "offisiell" bok, er det vel belegg for det. At det var finner inne i familiebildet er iallfall riktig. Klokker Frantz Langeland var i sitt tredje ekteskap gift med Anne Jakobsdatter Nordfjell som hadde finsk far. Deres datter Olia Pramhus var blant fadderne da Tron Larsen f. 1768 ble døpt, men Tron er ikke typisk finsk navn. Vi har Tronsenfamilier i Moldberget i Våler på 1700-tallet, bl.a Tron Tronsen f.1762 som flytter til Verdal i Trøndelag. Navnene Efven, Tron, Lars var utbredt i Båhuslen på tiden drøftingene pågikk om området skulle bli svensk. Mange flyttet da inn i Norge. Det er usagt om noen av disse var finske, det gjelder også folk i Holtet. I det hele mange løse tråder. Premiespørsmålet er om noen kan avklare noe?

[Jerpseth]

Kan dette være noe? Gjorde forbudet mot fraktsjøfart at Tron Nielsen med en sønn Lars f.1720 flyttet innover i Norge, viss han da hadde eller fikk en slik sønn?

 

"På 1713 års karta över Finntorp är dessa hus utritade, med sködjor på gavlarna. I kommentarerna till 1723 års karta över kronogården står att ”vid Bovallstrand bor en strandsittare men namn Tron Nielsen som av den magra jorden upppodlat åker till 11 capars land”. Området där Tron bodde kallas på 1840 års karta för ”Tronse-hagen”. Husägarna hade besittningsrätt men inte äganderätt till sina tomter. För att få denna besittningsrätt fick man genom häradsrätten söka inteckning i den berörda gården och denna rätt varade i 10 år, varefter den fick förnyas. För detta betalades en årlig skatt.

År 1658 blev Bohuslän överlämnat till Sverige och en hel del förändrades. Bl.a. förbjöd de svenska myndigheterna strandsittarnas och böndernas fraktsjöfart, den s.k. bondeseglationen. .

 

Sammanställt av Per-Olof Torwaldsson, Bovallstrands Hembygdsförening. Uppgifterna grundar sig på Bo Anderssons forskningar i arkiv i Köpenhamn, Oslo och i Sverige.

 

Publicerad av: freddie skantze"

[Berit Knudsen]

Forslag:

 

Dette ser ut til å kunne være Lars. Farens f.år stemmer nok ikke(noen steder står det 1696). Det er vel heller ikke riktig mor her, men Even var visstnok gift 3 ganger, og det kan se ut som om Berta Iversdatter var moren. http://www.familysearch.org/eng/search/AF/individual_record.asp?recid=14713910&lds=0&region=-1&regionfriendly=&frompage=99

[Jerpseth]

Forslag:

 

Dette ser ut til å kunne være Lars. Farens f.år stemmer nok ikke(noen steder står det 1696). Det er vel heller ikke riktig mor her, men Even var visstnok gift 3 ganger, og det kan se ut som om Berta Iversdatter var moren. http://www.familysearch.org/eng/search/AF/individual_record.asp?recid=14713910&lds=0&region=-1&regionfriendly=&frompage=99

 

Jeg har tidligere sjekket kirkebøkene for Løten. Even Henrichsen var ikke far til Lars f. 1720 slik det står i FamSearch. At Even var gift 3 ganger visste jeg ikke eller så har jeg glemt det. Så her får jeg sjekke litt til. Tusen takk Berit!

[Berit Knudsen]

Evind? Hendrichsen Rudstae døde 88 år gammel 14/4 1785, h.side http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9094&idx_id=9094&uid=ny&idx_side=-150

 

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9092&idx_id=9092&uid=ny&idx_side=-5 Her ser det ut til at en Hendrich Halstens... døper et barn Fest.vis. 1696, 2/7, 4 kolonne, 13. felt fra toppen. Bare synd at barnets navn ikke står.

[Berit Knudsen]

Det står i FS at foreldrene til Even var Henrik Olsen Dalen. Iflg. skiftekort på Dalen så var Even 23 år i 1725 http://arkivverket.no/URN:sk_read/39951/169/ Da tror jeg ikke at det er sannsynlig at han var far til Lars f.ca.1720, eller hva?

[Jerpseth]

Det står i FS at foreldrene til Even var Henrik Olsen Dalen. Iflg. skiftekort på Dalen så var Even 23 år i 1725 http://arkivverket.no/URN:sk_read/39951/169/ Da tror jeg ikke at det er sannsynlig at han var far til Lars f.ca.1720, eller hva?

 

Nei, det er nok lite sannsynlig. Tror i det hele at Lø(i)ten må avskrives som arnested. Forøvrig er jeg imponert over din ferdighet til å finne kilder! GODT NYTT ÅR.

[Ronny R. Haugen]

En metode for å nærme seg et svar på spørsmålet om Lars Evensens opphav er å ta en Y-DNA-test (fortrinnsvis hos Family Tree DNA) på en nålevende etterkommer i rett mannslinje, om du greier å finne en slik. Dersom testen matcher en annen på Y37-nivå, kan dette brukes som utgangspunkt for videre undersøkelser. Det er likevel ikke sikkert det er mulig å finne noen kobling, da felles ane naturligvis kan ligge utenfor "genealogisk rekkevidde".

 

Om du får nær match og dette skal kunne brukes for å finne opphavet til Lars Evensen, forutsetter det i alle fall at matchen ikke representerer en annen mannslinjeetterkommer etter Lars. Gjør den det, vil linjene tilbake til nærmeste felles ane verifiseres, noe som i seg selv er interessant, men matchen vil altså ikke antyde noe om Lars' bakgrunn. Uansett vil det være lurt å verifisere linjer, for å forsikre seg om at det ikke har vært sidesprang på linja og at alle ledd på papiret stemmer.

 

Om du ikke får match på Y37-nivå, er du like langt. Men treff kan komme senere når flere får testet seg.

 

Kan nevne at jeg også er etterkommer etter Sissel Kristoffersdatter og Lars Evensen. Min far har Sissel på sin rette morslinje. En mtDNA-test på ham kom ut med mt-haplogruppe H, som er den aller vanligste i Europa. Dessverre er ikke mtDNA-tester like matnyttige i slektsgransking som Y-DNA-tester fordi mitokondrielt DNA muterer svært sjeldent. Dermed er det vanskelig å bruke resultatet videre for å finne opphavet til Sissel, som også er ukjent.

[Berit Knudsen]

Du har kanskje sett dette skiftet http://arkivverket.no/URN:sk_read/39958/1255/

[rolfjerp@hotmail.com]

Hei Berit!

Jeg er kjent med relevant skiftemateriale, tror jeg, men mange takk Berit for at du tar det frem i det "offentlige rom" som det heter i våre dager.

 

Hei Ronny!

Hyggelig med en ny slektning selv om du ikke er blant de nærmeste. Har selv latt meg DNA-Y-teste på Family, men har ikke en direkte mannslinje. Min mannslinje går tilbake til Kulblik som er R1b1a2. Overfor Eidskog slektshistorielag har jeg pekt på nålevende etterkommer(e) med direkte mannslinje etter Trond. Håper de følger opp. Ellers lever jeg i håpet om at digitaliseringsbølgen skal bringe frem nytt kildemateriale slik Berit har gjort.

[Ronny R. Haugen]

Hei Rolf

 

Du mener vel R1b1a2.

 

Hvilken Y-haplogruppe som er størst i Norge kan diskuteres. Vanligvis opereres med at I1 er størst, med 35-40 % av norske menn. Deretter R1b og R1a med ca. 20-25 % hver.

 

En opptelling på Norgesprosjektet FTDNA i dag viser 66 farslinjer med R1b, som du tilhører. R1a og I1 er større. De er ganske jevne med hhv. 74 og 75 farslinjer. I2b1 har også begynt å komme seg og har nå 16 farslinjer.

 

Selv er jeg R1a, undergruppe "Old Scandinavian" (Abraham Aslesen Låvegg i Nannestad).

[rolfjerp@hotmail.com]

Hei Rolf

 

Du mener vel R1b1a2.

 

Hvilken Y-haplogruppe som er størst i Norge kan diskuteres. Vanligvis opereres med at I1 er størst, med 35-40 % av norske menn. Deretter R1b og R1a med ca. 20-25 % hver.

 

En opptelling på Norgesprosjektet FTDNA i dag viser 66 farslinjer med R1b, som du tilhører. R1a og I1 er større. De er ganske jevne med hhv. 74 og 75 farslinjer. I2b1 har også begynt å komme seg og har nå 16 farslinjer.

 

Selv er jeg R1a, undergruppe "Old Scandinavian" (Abraham Aslesen Låvegg i Nannestad).

 

Du har rett Ronny, jeg mente R1b1a2.

[rolfjerp@hotmail.com]

Lars Evensen 1720- og Sidsel kalte sin førstefødte datter Marthe og sin førstefødte sønn Nils. Vanlig navneoppkalling kan da indikere en Even Nilsen g.m. Marthe. FamSearch viser en Efven Nielsen Ranumb cop. 26.12.1717 m. Marthe Ingebrechsdr. i Nord-Aurdal, Oppland.

Kan dette være Ranum i Våler,Solør? Har noen opplysninger?

[rolfjerp@hotmail.com]

Digitalarkivet

 

Gifte i Aurdal 1692-1763

Mer informasjon vil komme etterhvert, i mellomtiden kan en lese om kirkebøker.

 

486 Efven Niels. Rannumb Marthe Ingebrechtsd. Des 26 1717

[Kjell Halvorsen]

Lars Evensen 1720- og Sidsel kalte sin førstefødte datter Marthe og sin førstefødte sønn Nils. Vanlig navneoppkalling kan da indikere en Even Nilsen g.m. Marthe

 

Jeg har sjøl lest meg gjennom kirkebøkene for Vinger/Eidskog for den aktuelle tidsperioden på leit etter en Even som fadder og kanskje kandidat som mulig opphav til Lars Evensen, uten hell. Jeg synes derfor det er spennende at flere er opptatt av samme problem og bringer det fram i lyset. Takk for det, Rolf.

 

Som du antyder kan en jo ved hjelp av barns navn og i hvilken fødselsrekkefølge disse forekommer til en viss grad tenke seg hva deres besteforeldre het til fornavn. Dette har jo alltid vært en naturlig innfallsvinkel for slektsgranskere ved problematiske slektskapsforhold.

 

Jeg tillater meg å sitere litt fra håndbok i slektsgransking – ’Våre Røtter’ – av Nils Johan Stoa og Per-Øyvind Sandberg om navneskikk og oppkalling i eldre tid: ’I mange miljøer var det langt på vei regelbunden oppkalling, spesielt blant gårdbrukerne. Første sønn fikk navn etter farfar, første datter etter farmor eller mormor. Dette var avhengig av om eiendommen var kommet i foreldrenes eie fra manns- eller kvinnesiden. Andre sønn skulle kalles etter morfar, og andre datter etter den andre bestemoren.’

 

Kanskje fulgte ikke Lars Evensen og Sidsel Christophersdatter dette konsekvent for da skulle ’normalt’ deres første sønn fått navnet Even og deres andre sønn Christopher. En annen forklaring kan være at det i dette området på den tiden ble praktisert lokale navne- og oppkallingsskikker som avvek fra ’normen’. En tredje forklaring kan være at Lars Evensen var innflyttet fra et annet distrikt med sin egen skikk for navngiving/oppkalling.

 

Det kunne vært interessant å søke info om eventuelle bøker eller tidsskriftsartikler om dette emnet fra Vinger/Eidskog/Solør-traktene for medio 18. århundre.

[rolfjerp@hotmail.com]

Takk selv Kjell for at du også leter. Men viss Lars hadde kalt sin eldste sønn Even, ville han jo bli kalt opp faren. Even og Sidsel kalte sin eldste sønn Nils. Da stemmer det med "boka" at han ble kalt opp etter farfaren såfremt han het Nils, evt. Ni(e)ls E(f)vensen. Marthe stemmer også viss farmoren het det. Men at det ikke kom en Christopher er jo brudd. Skjønt Kristian er jo ikke så langt unna?

 

Dessverre har Else B. Rustad på Slektsforum tatt livet av håpet mitt at Efven Nielsen var fra Ranumb i Solør.