Bjørneled

[Svein Arnolf Bjørndal]

En ane av meg på Hadeland måtte 1644/45 bøte fordi han på tross av forbud hadde satt opp et "biørneled", som hadde skadet en jente i låret.

 

Jeg går ut fra at det var en slags felle av noe slag, men hva?

[Karin Moen Oslo]

Kanskje som denne ?

http://www.fvn.no/lokalt/lister/article790009.ece

[Reidar Oddløkken]

Kanskje som denne ?

http://www.fvn.no/lokalt/lister/article790009.ece

 

Tja, men ville ei jente bli skadet i låret av denne?

[Karin Moen Oslo]

Tja, men ville ei jente bli skadet i låret av denne?

Ja det var spisse stokker i bunnen av graven som jo kan spidde både mennesker og dyr, her en video som forteller om en ulvegrav, (men prinsippet er det samme) Ulvegraven

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/449500

[Reidar Oddløkken]

Ok, samme prinsippet som noen av dyregravene for elg med andre ord?

[erling t endresen]

Jeg finner på nettet:

 

 

Tingbok nr. 7 for Nedre Romerike Fra 1677, Fet, 25.11.1706:

 

Bjørneled. Rasmus Jaer for at han ikke benævnt hva sted han opsatte biørneled. Gildring saaaa Knud Tveter kommen i uløkke og ved døden avgangen ... Bøter 20 lodd sølv til enken, 20 lodd til KM.

 

Et led kan være en åpning i et gjerde/ ei grind. Kan det være ei bjørnesaks plassert i enden av en steinstting eller eg gjerde hvor det ble naturlig at bjørnen skulle gå?

 

 

 

Nynorsk ordbok:

led II led n1 (norr hlið) (stengsel for) opning i eit gjerde; (opning for) grind gå gjennom, opne l-et

 

 

Fra Dansk ordbok:

III. Led, et. († Læd. BDiderichsøn.​Friderichs-Berg.​(1705).A2v). [leð] (tidligere udtalt m. lang vokal, jf. skrivemaaden Leed. DL.3–13–31. Holb.​MTkr.420. jf.​Brøndum- Nielsen.​GG.I.368). best. f. -(d)et [ˈleð'ət ell. ˈle?ðət] flt. d. s. ell. (nu sj. i rigsspr.) -(d)e [ˈle(·)ðə] (Holb.​MTkr.324. Forordn.13/121793. §84. Gylb.​(1849).IV.109. Lov21/61867.§11. JurFormularbog.5357. jf. Feilb.) ell. (nu kun dial.) -(d)er (JCLange.​B.120. jf. Feilb.); best. f. -(d)ene [ˈleð'ənə, ˈle?ðənə, l. br. ˈle·- ðənə] ell. (nu kun dial.) -(d)erne. (ænyd. glda. d. s. ell. lidh, æda. (garths-, gatæ)lith, sv. lid, no. led, oldn. hlið, aabning, port, eng. lid, (øjen)laag, ty. li(e)d, (øjen)laag; til oeng. osax. hlidan, bedække, lukke)

1) firkantet (rektangulært), af tremmer (lægter, bjælker olgn.) dannet lukke for aabning (gennemkørsel) i gærde ell. hegn, for (mark-, skov)vej olgn., i alm. ophængt (med hængselforbindelse) ml. to lodrette (led)stolper; ogs. (jf. Led-gab, -hul, -sted) om den med en saadan indretning lukkede aabning (indkørsel, gennemkørsel) (jf. Borge-, By-, Flagre-, Gaards-, Vangeled ofl.). *Du u-anseelige, med Lædde og med Hecke | Indhægnet lumpne Torp. BDiderichsøn. Friderichs - Berg.​(1705).A2v. (naar) en Naboe-Bonde ager med sin Vogn . . over den alfare Vey, forfølge (hundene) ham med Bieffen og Skielden, indtil Byens Leed. Holb.​Ep.​II.175. Paa de Landeveie, som allerede ere . . anlagte . . maae ingen Lede eller Rækværker sættes . . dog maae . . Lede være tilladte ved begge Ender af en Landsbye. Forordn.13/121793.§84. *Gjennem Ladegaardens Led | De traadte ind og styred | Til Borgen deres Fjed. Winth.​HF.166. de to unge Piger . . aabnede alle Laager og Lede for ham. Gylb. (1849).IV.109. Naar man var ude at køre, skulde man . . af hvert Øjeblik for at lukke Led op, og selvfølgelig skulde de lukkes igen.SjællBond.101. ogs. (foræld. ell. jærnb.) om lukkeindretning af fletværk (jf. Flagreled), af svær bom med metalgitterværk (ved jærnbaneoverskæring; jf. Ledvogter). Buchh. S.105. billedl., om (del af) forsvarsvold. *En ting mangler for dend have (dvs.: Danmark), | Ledet er af lave. LKok.​(PSyv.​Viser.​(1695).584). *Over Thyras brustne Led | Blod i Strømme randt. Ploug.​I.104. overf. man (bør) afskaffe alt . . hvad som kand indskrænke og captivere den poetiske Geist, for hvilken alle Leed og Lukker maa aabnes. Holb.​MTkr.420.

 

 

Kanskje ei bjørneglefse?

http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112171

 

Sjekk denne, a la den i Urdal i V.A.? Men hva skulle en voksen mann eller ei jente et slikt sted å gjøre? Jeg tror det må dreie seg om ei saks/ glefse som man uforvarende trår oppi; de tennene kan både skade og vel ta til, om det går vondt i sårene. Trykk på bildet for mer info

[erling t endresen]

http://no.wikipedia.org/wiki/Felle

 

Her står det muligens forklart : I saken fra 1706 kalles det en bjørneled/ Gildring.

 

Firetallslås er en enkel måte å sette sammen en fellelås for smådyrfangst på. Den består av tre trepinner som er skåret til slik at de kan settes sammen til en firetalslignende figur. «Foten» må stå fast i loddrett stilling, mens den vannrette delen har to hakk som støtter skråpinnen i ene enden, og holder sammen med og blir støttet av foten. Disse er i prinsippet løse, og holdes fast av lokket eller steinen låsen settes under.I den ene enden av den vannrette settes et fristende åte. Hakkene er passet til slik at et tak i åtet får byggverket og fellen til å klappe sammen.

 

Det hele monteres i en boks med hengslet lokk, eller settes under en flat steinhelle som settes på vippen og holdes oppe av pinnene, avhengig av om en skal fange levende, eller drepe.

 

Metoden har vert i bruk mot røyskatt, og i mindre grad mot fjellrev. (Wikipedia)

 

Men passer det for bjørn?

 

 

GILDRE felle, snare for dyr; å gildre, stille opp felle eller snare.

 

 

 

Drepen i gildre

Gildre er namnet på ei dyrefelle som antan er utstyrt med sjølvskot eller ein tung fall-lem som drep dyra når dei rykkjer unna ein pinne festa til åta. I 1628 fekk bonden Mattis Antonius Ulvedal frå Ulvedal bot for å ha sett opp ei gildre der sonen hans drap seg. Kva slags fangstmetode som vart nytta i gildra – skot eller fall-lem – er ikkje kjent. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/5380890.html

[erling t endresen]

http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf#&struct=DIVP25

 

Her står det en forklaring på gildre-led, i forhold til elgjakt. s. 24 i denne boken.

 

 

http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Bjørnesoger_i_Aurland

Kanskje en slik? Men så tidlig som på 1600-tallet?

[Espen Tjernshaugen]

 

 

Men passer det for bjørn?

 

 

 

Ja den kan passe til bjørn, det vil si: et firetallsgilder er en genial enkel triggermekanisme

som kan tilpasses fangst av alt fra mus til f. eks. bjørn. Alle dyr/fugler som vil ta et åte eller kan la seg lede

til å passere eller gå igjennom et bestemt sted slik at gildret blir utløst kan la seg fange ved hjelp av en felle

bygget opp rundt ett firetallsgilder. For fangst av bjørn var en metode at det ble gildret opp

stokker nedtynget med stein.

[erling t endresen]

OK, fant også dette.

http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=473&sobi2Id=162&Itemid=305

 

Det virker som dette bjørne-ledet kan ha vært mange ulike innretninger... Betyr "led" at bjørnen ble ledet mot den ene eller den andre innretningen på noe vis? Har ikke greie på jakt, menn syns dette var et interessant tema.

[Espen Tjernshaugen]

OK, fant også dette.

http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=473&sobi2Id=162&Itemid=305

 

Det virker som dette bjørne-ledet kan ha vært mange ulike innretninger... Betyr "led" at bjørnen ble ledet mot den ene eller den andre innretningen på noe vis? Har ikke greie på jakt, menn syns dette var et interessant tema.

 

Ja det er et interessant tema, leste en gang noen årganger av tidsskriftet til Norsk Fangstmann hvor det var utrolig mye informasjon om

eldgamle fangstmetoder. Bjørnebåsen du linket til er for levende fangst, mens mårfella som var beskrevet bruker et firetallsgilder, andre

steder kaltes det for mårstokk.

 

Så også "led" og "ledje" i ordbok over det danske sprog, fant der at det også kunne ha betydning som

stokker og bjelker i en bærende konstruksjon, det kan passe i forhold til et bjørnegilder - men om

det er det som menes i "bjørneled" er ikke godt å si.

 

"led" i betydning av passasje eller åpning er også interessant fordi ett bjørnegilder med fallstokk(er) kunne settes

opp i i et slikt "led" og utløses ved berøring.

[Reidar Oddløkken]

 

Kanskje ei bjørneglefse?

http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112171

 

Sjekk denne, a la den i Urdal i V.A.? Men hva skulle en voksen mann eller ei jente et slikt sted å gjøre? Jeg tror det må dreie seg om ei saks/ glefse som man uforvarende trår oppi; de tennene kan både skade og vel ta til, om det går vondt i sårene. Trykk på bildet for mer info

 

Hvis det var ei slik skikkelig stor tann-glefse ville den vel rett og slett kappe beinet tvers av på en jentunge hvis hun kom borti og utløste saksa, eller også drepe jenta?

Saksene som ble brukt til bjørn var kraftige saker som det måtte et par mann til for å spenne opp!

 

Spørs om det er snakk om et gilder i èn eller annen fasong?

[erling t endresen]

Et innspill om bjørnegildre:

http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbfoto&page=1&sql=++low%5Fsfffoto+like+%27sfff%2D100119%25%27++++&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=2

 

 

Et sted i Vennesla heter Bjørnegildre, ser ut som det ligger nede i et dalsøkk (søkte på "bjørnegildre vennesla" på gulesider.no)

http://kart.gulesider.no/

[Karin Moen Oslo]

En Bjørnefelle

http://www.vtb.no/vis.php?id=4295

[erling t endresen]

Her er saken fra 1706, men jeg leser ikke lett denne skriften. Tenkte om noe mer fra saksomtalen kunne gi noen pekepinn på hva slags gildring det var snakk om i denne saken.

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/29975/96/?size=full&mode=0

[Reidar Oddløkken]

Her er saken fra 1706, men jeg leser ikke lett denne skriften. Tenkte om noe mer fra saksomtalen kunne gi noen pekepinn på hva slags gildring det var snakk om i denne saken.

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/29975/96/?size=full&mode=0

 

Har også kikket på diverse felle-litteratur en har liggende, men har ikke kommet over denne "led"-endingen, så det er ikke godt å si hva som egentlig menes?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Her hadde det skjedd mye siden jeg var innpå sist! Takk for alle forslag.

 

Jeg tror et bjørneled og et bjørnegilder var to ulike ting, i hvert fall finnes det også en annen sak fra Hadeland, fra 1629/30, der to bønder måtte bøte 30 dlr. fordi de hadde satt opp et "biørnegildre" i allmenningsskogen, ikke langt fra allfarveien. En gutt hadde løpt "for samme gildre" og blitt drept. - Dette tyder på at begge ordene var kjent fra samme tid, som kunne tyde på at det dreier seg om to ulike fangstinnretninger/feller, selv om det vel kan være vanskelig å være 100 % sikker. Norsk historisk leksikon har tilslaget "bjørnekasse", men ikke noe med "led".

[erling t endresen]

I saken fra 1706 leser jeg noe om ...at den forulykkede "er gaaen paa et Biørnled som han(Rasmus altså) haver(hafde?) opstilt i Seter Wejen", senere at Rasmus Jahr tilstår at han "har opsat Biørnegjedningen paa seter Weien"

 

så her kan det se ut sam to ulike ord blir brukt om samme fenomen... men sikker er jeg jo ikke.

 

 

Fra middelaldersk ordliste:

 

staurlede - led med et par staurer på hver side av åpningen

[Reidar Oddløkken]

Her hadde det skjedd mye siden jeg var innpå sist! Takk for alle forslag.

 

Jeg tror et bjørneled og et bjørnegilder var to ulike ting, i hvert fall finnes det også en annen sak fra Hadeland, fra 1629/30, der to bønder måtte bøte 30 dlr. fordi de hadde satt opp et "biørnegildre" i allmenningsskogen, ikke langt fra allfarveien. En gutt hadde løpt "for samme gildre" og blitt drept. - Dette tyder på at begge ordene var kjent fra samme tid, som kunne tyde på at det dreier seg om to ulike fangstinnretninger/feller, selv om det vel kan være vanskelig å være 100 % sikker. Norsk historisk leksikon har tilslaget "bjørnekasse", men ikke noe med "led".

 

Jeg tror at ved noen av disse fellemetodene(gildre) ble det utløst selvskudd, så det spørs om gutten ble truffet av et slikt skudd, men det har vært brukt mange veldig "stygge" remedier så det er ikke godt å si hva dette med "led" er?

Har en mistanke om at "led" er noe annet enn gilder kanskje?

[Espen Tjernshaugen]

Ordet gilderfelle har navn etter utløseren, men de fleste gilderfeller har/hadde andre navn.

I forhold til det Erling skriver om saken fra 1706 så passer "led" veldig bra ut i fra plassering

av fella, men også i den vanligste betydningen i form av ledd (hengsel) - fordi en slik oppsatt

slagfelle kunne bestå av en til to oppgildrete stokker som slo an mot en eller to andre liggende

stokker. For at fallstokkene skulle treffe underlagsstokkene på riktig måte måtte de holdes sammen

i den lave enden av fallstokken - og en slik felle kan i seg selv kalles et ledd i betydningen av

t deler hengslet sammen i en ende. På en slik felle ville det også være nødvendig med en stående

støttestokk på hver side for å lede fallstokken(e) riktig ned på underlagsstokk(ene).

 

Men som før er det umulig å si om det er en slik felle det er snakk om, "led" var da et ord

med veldig mange betydninger som kan passe - men det er ikke sikkert vi har vært innom den

riktige løsningen enda.

[erling t endresen]

I boken jeg refererer til i innlegg 8 står det s.24: "Dei var fæle, desse gamle gildre, kvasse gran-riviller som stod i so stygt spenn dei gjekk tvert gjennom elgen. Dei kunde vera farlige for folk og. På Svestadkjølen i Stor-Elvdal var det ein mann som kom burt i eit slikt gildre-led og fekk knivane tvert gjenom seg." Skikk og bruk, folkeminne frå Østerdalen, Sigurd Nergaard

 

Og selvutløser var visst vanlig alt på 1200-tallet:

 

Magnus Lagabøters Landslov (frsa Akersdølen 1/2001)

 

I tiden fremover vil vi gjengi utdrag fra denne loven som ble skrevet i 1274/76. I dette nummer trekker vi frem noe som er like aktuelt i dag som for 725 år siden omm enn på en litt annerledes måte.

 

KaP. 58.

 

 

Hvorledes man skal veide bjørn og ulv.

1. Bjørn og ulv skal i hver mands utmark være veidende for hvem som vil, undtagen der hvor bjørn er ringet i hi; det skal han lyse i folkeforsamling, at det er hans ring. Nu veider andre bjørnen, da veider de for den, som eiet ringen og landnam til jorddrotten.

2. Nu eier granner gildremark sammen, da skal, den, som gildre vil, kræve utskiftning med vidner. Men vil de ikke skifte, da gildre den, som gildre den, som vil, og nyte sin fangst. Men om han gildrer og ikke har krævet skifte, da eier alle de fangsten som er sameiere i marken og dele efter jordbruket.

3. Nu gildrer en mand der, hvor han eier eller har faat lov, og folk stjæler hans gildre eller hugger den ned, det kaldes spildeverk, og hvis det er vidnefast, bøte (gjalde) en halv mark sølv til kongen og erstatte (bæte) eieren skaden efter 6 skjønsomme mænds takst og avindsbot atpaa.

4. Nu stjæler nogen dyr av nogens gildre og det blir vidnefast, da er han saket i mark sølv til kongen for tyveri, og tvigjælde den fangsten, som han stjal fra.

5. Nu om nogen gildrer i heirnrasten (heimskogen, heimhagen), da skal han sprette (aapne snaren) om dagen, og gildre om natten. Men om fæet gaar i om dagen, da ha den fæet, som eiet snaren, og han erstatte (gjalda) eieren jevngodt fæ efter seks mænds skjøn.

6. Nu hvis nogen gildrer utenfor heimrast, f. eks. lægger selvskudd efter bjørn eller andre dyr, da skal han lyse ved herredskirken eller paa tinget, hvor det ligger. Om folk siden gaar i og faar rnén av det, da skal hver aabyrges sig selv. Men er der ikke lyst i forveien og nogen faar bane derav, da skal der bøtes 5 mark sølv til kongen; men frændbøter og kongens ret falder bort. Men om han livner op, bøtes der saarbøter efter takst av 6 rnænd, 3 for hver part; kongen eier intet i det.

7. Ingen skal gildre paa anden mands jord; men om han gildrer, bøte (gjalde) landnam til jorddrotten og veide for den, som eier jorden.

[Reidar Oddløkken]

I boken jeg refererer til i innlegg 8 står det s.24: "Dei var fæle, desse gamle gildre, kvasse gran-riviller som stod i so stygt spenn dei gjekk tvert gjennom elgen. Dei kunde vera farlige for folk og. På Svestadkjølen i Stor-Elvdal var det ein mann som kom burt i eit slikt gildre-led og fekk knivane tvert gjenom seg." Skikk og bruk, folkeminne frå Østerdalen, Sigurd Nergaard

 

Akkurat, da spørs det nok om det er et slikt boge-stelle (båggå-stelle) vi sier, eller også ei bjønnstilling, så da spørs det vel om jenta fikk ei pil i låret, eller ble skadet av "båggå-strengen" eller slag av bogen?

[Tore S. Falch]

I forbindelse med et spørsmål i tydeforumet kom jeg over dødsfallet til Johan Rasmussen Brøste fra Grytten. Han døde på Reknes hospital 8.juli 1823:

 

Se nederst på siden for Døde Mandkjøn her: Møre og Romsdal fylke, Kors i Grytten, Ministerialbok nr. 546A01 (1818-1853), Døde og begravede 1822-1825, side 186-187:

 

blev blesseret ved en Biørne-Gilder

d. 20de Junii af 2de Kugler, 1 i høyre og 1 i Venstre Been

paa hans Rejse over Fjeldet til Waldalen i Nordals

Præstegield, hvorfra han blev bragt til Rechnes

Hospital ved Molde, hvor han døde og blev begra-

                                                                            ven.

 

og nr.13 blant Døde Mandkjøn her: Møre og Romsdal fylke, Molde, Reknes hospital i Bolsøy, Klokkerbok nr. 558C01 (1818-1868), Døde og begravede 1823, side 190-191:

 

Død af Koldbr[and]

der rejste sig af

at hans Been

vare afskudte

i en Biørne Gild[er]