Marcus Torberg Hegge, f. 1785 i Moss. senere sorenskriver/fogd i Øst-Finnmark

[Per Nermo]

2. Salig Hr. Giert Juul Feldtman, var gift med Maria Meldahl, 10 barn:

 

9. Jomfrue Stenette Feldtman (Gift med Fyhn,

FT 1801

)

 

 

Stenette Feldtmann ser ut til å ha vært det 3. eldste av barna, f. ca. 1731, og oppkalt etter sin morfar Steen Melchiorsen Meldahl.

Hun var i 1801 enke etter proviantforvalter ved Røros Kopperverk (fra 1762), Wilhelm Rasmussen Fyhn (f. 1729 i Trondheim, g. 1770, død på Røros i 1793.

.

[Grete Singstad]

Da Nicoline Catrine Feldtmann ble gift 29. des. 1812 i Slidre med Hr. Meldahl, var kausjonistene Hr. Buschman og Lars Berg.

Hr. Buschman kan godt være sogneprest Peter Thams Buschmann, som da kanskje var på besøk i Slidre prestegård i julen. Det var jo julaften 1812 Anne fikk dagboka av sin venn, student Buchmann - som da kan være Peter Thams Buschmanns unge sønn Augustinius.

 

”Disipel” Augustinus Meldahl Buschmann døde 24. juli 1819 i Trondheim 18 ½ år, gravlagt i Domkirken 29. juli.

 

 

Peter Thams Buschmann skal ha vært gift tre ganger:

 

1. ca 1799 med Elen Johanna Buschmann, datter av Søren Buschmann og Mette Svaboe. Hun ble døpt i Vår Frue 18. nov. 1777, en av fadderne var Peters far, prost Augustinius Buschmann.

Var Søren og Augustinius brødre?

 

2. 3. feb. 1810 i Vanylven med Christine Schrøder.

 

3. 15. sept. 1811 i Borgund med Barbara Henrika Wessel Wind, datter av Petter Wessel Wind og Margrethe Marie Tomasine Baade.

 

--------

 

Jeg klare ikke finne ut hvem Lina Buschmann er, det passer ikke som kallenavn på Peter Thams Buschmanns 3. kone, Barbara Henrika, men nå viser det seg jo at Augustinus' mor også var en Buschmann, så vi må kanskje lete på hennes side.

Jeg leter også fortsatt etter Hr. Meldahl, kapellanen i Rollag, og han lar seg nok finne til slutt.

[Grete Singstad]

Angående Hr. Meldahl til Rollag:

 

I FT 1865 fant jeg et spor, nemlig statsråd Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl, 51 år og født i Rollag. Gift med Kaja Feldtmann, 50 år og født i Fredrikshald.

 

+ Thomas Magnus Nikolai Meldahl, "afskediget Kgl. Fuldmægtig", 53 år født i Rollag - FT 1865.

Endret Januar 21, 2012 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Finner ingen Colbjørn Meldahl i noen registre, men en av studentene i København i 1797 er 16 år gamle Herman Colbjørnsen Meldahl, og dette kan være et godt spor å forfølge.

 

Kjøbenhavns Universitets Matrikel (1611-1829)

[Per Nermo]

Finner ingen Colbjørn Meldahl i noen registre, men en av studentene i København i 1797 er 16 år gamle Herman Colbjørnsen Meldahl, og dette kan være et godt spor å forfølge.

 

En Herman Colbjørnsen Meldahl skal være f. i 1777 i Vik, Fosnes, Nord-Trøndelag (mao. 20 år i 1797)

 

.

OBS: Debatten fortsetter på Side 3 !

[Grete Singstad]

Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl og Karen Stenette Marie Feltmann ble gift i Aker 28. okt. 1841. Fedrene var Herman Colbjørnsen Meldahl og Nicolai Feltmann.

 

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 18 (1837-1841), Ekteviede 1841, side 99.

 

Da var det Herman Colbjørnsen Meldahl som Nicoline Catrine Feldtmann ble gift med 29. des. 1812 i Slidre.

[Grete Singstad]

En Herman Colbjørnsen Meldahl skal være f. i 1777 i Vik, Fosnes, Nord-Trøndelag (mao. 20 år i 1797)

Hr. Magnus Meldahls sønn, Hermann Colbiørnsøn, døpt 31. aug. 1777.

 

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Fosnes, Ministerialbok nr. 773A01 (1751-1783), Kronologisk liste 1777, side 472-473.

[Grete Singstad]

14. juni 1777 i Grue, Hedmark:

Copulered med Kongelig allernaadigst bevilling, Hr Mangnus Meldahl og Jomfrue Birthe Olsdatter Colbiørnsen.

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Grue, Ministerialbok nr. 3 (1774-1792), Kronologisk liste 1777, side 52-53.

[Grete Singstad]

Peter Thams Buschmann skal ha vært gift tre ganger:

1. ca 1799 med Elen Johanna Buschmann, datter av Søren Buschmann og Mette Svaboe. Hun ble døpt i Vår Frue 18. nov. 1777, en av fadderne var Peters far, prost Augustinius Buschmann.

Var Søren og Augustinius brødre?

2. 3. feb. 1810 i Vanylven med Christine Schrøder.

3. 15. sept. 1811 i Borgund med Barbara Henrika Wessel Wind, datter av Petter Wessel Wind og Margrethe Marie Tomasine Baade.

Styrmann Søren Buschmand og Mademoiselle Anna Sophia Røst ble gift i Vår Frue i Trondheim 11. jan. 1757.

 

Skifte etter Anna Sophia Røst 1767

 

Borger og skipper, enkemann Søren Buschmann ble gift i Vår Frue med Jomfrue Methe Svaboe 19. okt. 1769..

[Grete Singstad]

Anne Andersens dagbok inneholder mange interessante navn og detaljer, så jeg har tatt meg tid til å skrive av det utdraget som stod i Aftenposten i 1965. Hele artikkelen kan leses på wangensteen.net.

 

 

”Denne bok er forferdiget af min ven Buschmann juleaften 1812 – og jeg begynder at skrive i den 1ste juledag. Da var vi i afskedsselskab hos mine foreldre (landkræmmer Andersen og hans 2den hustru) hvor vi levde serdeles godt.

2den juledag hos provsten Edward Christie hvor vi likeledes levde godt.

Og 3die juledag, som var den 27de december flyttede jeg fra Slidre Præstegaard hvor jeg havde været i 14 aar hos min velsignede afdøde uforglemmelige velgjører provsten Nicolai Feldtmann. Det var en tung dag. Den nat laa vi paa Fosheim hos frue Rødnes. Dagen derpaa reiste vi til Aurdal til sorenskriver Koldrup som gjorde selskap for os om aftenen og der dansede vi til kl. 3 om morgenen.

 

Den 30de december kom vi til Land til de snilde Bergs, hvor vi bleve meget godt mottaget. Nye aars dag 1813 bleve vi budne til et stort bal hos provsten Berg i Lands præstegaard, hvor vi fornøiede os herligt.

Den 3de nytaarsdag vare vi ligeledes paa bal hos procurator Mejdel. Den 5te hos lendsmand Nimb paa Granum. Den 8de hos landhandler Brager.

Den 11te januar reiste jeg fra Bergs i Land… Jeg skildtes derved fra min gode Sophie Feldtmann. Jeg var da i følge med capitaine Feldtmann og min snilde madame Meldahl. Den aften reiste vi til Vardal til de snilde prestefolk, hvor vi vare over til den 12de. Der vare mange fremmede. Vi dansede.

Den 13de januar reiste vi til fogeden Schultz og der skildtes jeg fra mit følge. Den 15de om aftenen kom jeg til Halses, hvor jeg levede lenge i min rolighed.

 

Den 12de februar 1813 var en glædelig dag for mig. Da kom de snilde Meldahls til Helgerud. De vare der 3 timers tid og jeg og min madame fulgte dem til Giøvig, hvor jeg maatte forlade dem.

Den 7de mars resiste jeg atter til Berg i Land. Den 8de var der stort bal. Vi dansede til kl. 8 om morgenen.

Den 11de tog jeg farvel med min kjære Lina og hendes snilde Meldahl og de snilde Bergs folk. Lina Buschmann og Berg fulgte mig og Sophie Feldtmann til Bergs præstegaard. Der spiste vi middag og saa maatte vi skilles fra vores gode følge. Vi reiste den eftermiddag til Vardal præstegaard, hvor vi vare den 2den eftermiddag.

Saa reiste vi til Halses. Der var Sophie til om morgenen. Da forlod hun mig. Det var en kedsommelig dag.

Jeg havde da forladt alle mine kiære venner og var bland pour fremmede. Jeg var da i rolighed lige til pindse.

 

Den 15de mai kom leutenant Fabrisius tilbake fra København og med ham fik jeg øreringe og brøst naal og et stykke tøi som han har ladet optrykke for mig. Han reiste da til Valdres.

Den 5te juni som var pindseaften var jeg med Halses til Gausdal. Vi kjørede i 4 sæders vogn. Jomfrue Thinn fra Vardals præstegaard var med.”

 

Så et utdrag fra 1815:

 

”I october samme aar den 19de kom tvende af capitaine Hegges brødre her til Toten.

Den 23de var alle tre brødrene i visit hos generalinde Anne Christine Darre på Bilrud. Da saa jeg for første gang min Marcus. Jeg tenkte da ikke paa at han skulde blive min.

Jeg saa ham ikke før 27de atter. Da kom han og hans to brødre (Albert Kiørboe Hegge, senere general, og Jens S. B. Hegge, senere foged) og Bina (Alerts hustru Jacobine) og doktor Raabe og presten Borchgrewinck til Rustad til generalinde Mein. Da var generalinden og jeg netop ferdig med slagtningen. Alle bleve hos os om aftenen og spiste ferske kiødpølser med blomkaal og oxesteg.

 

4de november fikk generalinden og jeg innbydelse til Hegges. Paa veien dit havde jeg i mit hoved kuns een tanke. Naaden og alle tre Hegger spilte Boston.

Den aften inviterte Marcus mig paa betalingsbal som skulde være på Skrukkestad og Naaden inviterte alle Hegges til søndag middag sammen med capitaine Borchgrewinck og frue. Flere gjester kom om kvelden. Vi havde benløse fugler og tynde pannekager. Da vi havde spist kom fogeden Marcus og jeg i samtale. Han forærede mig da en skildpaddes tandstikker som jeg var meget glad i. Den aften talede jeg ikke meget med Marcus. Generalinden hadde meget at fortælle mig da de fremmede var reist og jeg graad lidt over hendes morales.

 

Søndag 12de november kom alle Hegges op til os og skulde da videre til præstegaarden. De vilde ha os med dit, men Naaden vilde ikke. Generalinden og jeg ble saaledes alene igjen ved middagsbordet og da sa hun at vi skulde gaa til præstegaarden efter middagen. Af undseelighed var jeg meget imod dette, men jeg maatte afsted. Det var et overleg mellom de tvende damer. Det merkede jeg godt. Om aftenen da vi gikk hjem ble Marcus min cavaljer og vi bleve forlovede. Da vi kom til Rustad blev vaar skaal drukket og det var forbi.

Den 29de december havde vi brøllop.”

[Per Nermo]

14. juni 1777 i Grue, Hedmark:

Copulered med Kongelig allernaadigst bevilling, Hr Mangnus Meldahl og Jomfrue Birthe Olsdatter Colbiørnsen.

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Grue, Ministerialbok nr. 3 (1774-1792), Kronologisk liste 1777, side 52-53.

 

Birthe Olsdatter Colbiørnsen (f. rundt 1750/1755 ?) (fra Grue i Solør ?) er vel 'ganske sikkert'

i familie med sogneprest i Sørum (Akershus), Colbjørn Torstensen Arneberg (1628-1720) fra Hof i Solør.

Colbjørn hadde (minst) en bror Oluf.

.

[Per Nermo]

Styrmann Søren Buschmand og Mademoiselle Anna Sophia Røst ble gift i Vår Frue i Trondheim 11. jan. 1757.

 

Skifte etter Anna Sophia Røst 1767

 

Borger og skipper, enkemann Søren Buschmann ble gift i Vår Frue med Jomfrue Methe Svaboe 19. okt. 1769..

 

Følgende to er sannsynligvis i nokså nær familie :

 

- Anna Sophia Røst (c1733?-c1767) (fra Trondheim ?), g. i Trondheim i 1757 med styrmann (senere skipper) Søren (Johansen ?) Buschmann (f. ca. 1725 ?) (fra Tynset ?) (bror av Augustin ?)

- Anna Røst (c1748-1779) (fra Lesja ?), g. i Lesja i 1769 med sogneprest i Lesja (senere i Øyer) Steen Meldahl (Gjertsen) Feldtmann (c1733-1798) (f. i Meldal eller Oppdal ?)

.

[Grete Singstad]

Anna Sophia Røst og Søren Buschmann hadde ikke barn, hennes søsken var derfor arvinger i 1767:

 

"Fuldbroder" Paul Erichsen, myndig, oppholder seg på Edøen (Edøy) i Nordmøres fogderi.

 

"Fuldsøster" Anne Johanna Erichsdatter, ugift, oppholder seg "sammesteds" hos Madame Sal. Christen Linds.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 18 (3A 0021), 1765-1771, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

[Per Nermo]

Anna Sophia Røst og Søren Buschmann hadde ikke barn, hennes søsken var derfor arvinger i 1767:

 

"Fuldbroder" Paul Erichsen, myndig, oppholder seg på Edøen (Edøy) i Nordmøres fogderi.

"Fuldsøster" Anne Johanna Erichsdatter, ugift, oppholder seg "sammesteds" hos Madame Sal. Christen Linds.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 18 (3A 0021), 1765-1771, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

 

'Madame Sal. Christen Lind' (1767) er antakelig Ellen Margretha Svendsdatter Myhre (f.1708),

g.m. Christen Andreas Erichsen Lind (1712-1753) fra Trondheim, skifte 11 Des 1753 på Edøy,

sønn av smedmester (Hornemann: 'snekker' !) i Trondheim, Erich Christensen Lind (skifte 19 Jun 1726).

Ellen Margretha kan muligens være datter av nordlandshandler Svend Pedersen (i Trondheim ?), skifte 12 Apr 1715.

.

[Grete Singstad]

I følge denne debatten: Siri Christensdatter Lind, Trondheim ca. 1700 - skal Christen Andreas Erichsen Linds mor være Ane Andersdatter Røst (innlegg 5).

[Leif Salicath]

Beklager dobbelt, se nedenfor.

[Leif Salicath]

Birthe Olsdatter Colbiørnsen (f. rundt 1750/1755 ?) (fra Grue i Solør ?) er vel 'ganske sikkert'

i familie med sogneprest i Sørum (Akershus), Colbjørn Torstensen Arneberg (1628-1720) fra Hof i Solør.

Colbjørn hadde (minst) en bror Oluf.

.

Finne-Grønn hevder at Colbjørn ikke kan være født i 1628, men trolig i 1731, se følgende "klipp" fra NST 8:105 i det som er kalt "Bidrag til oplysning om Arneberg-slekten av Solør og Colbjørnsen":

 

"Som hans fødselsår opføres i den genealogiske litteratur stadig året 1628. hvad tydeligvis kun er utregnet efter den ved hans begr. i . novbr. 1720 anførte alder : 92 år og 2 måneder. Som bekjent er imidlertid kirkebøkenes aldersopgaver i hin tid ikke å stole på, og andre præsumptivt troværdige kilder kan ofte ha endog sterkt varierede data (kfr. tidsskriftets III bind s. 263) og i nærværende tilfelle er aldersopgaven ganske utvilsomt feilaktig. Colbjorn blev nemlig. dimittert fra Christiania Gymnasium. student i Kjobenhavn 6. mai 1654 og vilde således ha vært hele 26 år gammel, ifall han var født i 1628. At han først i såvidt fremskreden alder skulde ha fremstillet sig til en examen, som vanligvis blev absovert av dimitterte på 20 år, må ansees lite rimelig, da dette hverken kan skyldes pengevanskeligheter eller en skrall fysikk, sasom faren vnr en velstaende mann og han selv utstyrt med jernhelbred . Tilbake blir da spørsmålet om han har vært en doven knekt. men dette kan heller ikke ha vært tilfellet. da han tok sin examen "med utmerkelse". Det kan derfor ingen tvil herske om at den inskripsjon er korrekt, som finnes på hans portrett hos den Anker'ske familie på Røed, og som sier at Colbjorn blev malt i 1681. da han var 50 år gammel ; altså født i 1631. Til ytterligere bekreftelse på denne inskripsjons nøiaktighet kan tjene at det tilsvarende portrett av hans daværende hustru, Cathrine Stub, angir hennes alder i 1681 til 28 år, hvad nøiaktig stemmer, såsom hun er født 5. juli 1653"

 

Du sikter vel til Oluf d.e. ? Var han gift før ekteskapet med Christence Nilsdatter Stabell 24.jun.1653 ? Hvis ikke så er Birthe født 1653 eller senere hvis hun er hans barn. Oluf d.y. fikk vel barn først på 1660-tallet.

Endret Januar 22, 2012 av Leif Salicath

[Grete Singstad]

Følgende to er sannsynligvis i nokså nær familie :

 

- Anna Sophia Røst (c1733?-c1767) (fra Trondheim ?), g. i Trondheim i 1757 med styrmann (senere skipper) Søren (Johansen ?) Buschmann (f. ca. 1725 ?) (fra Tynset ?) (bror av Augustin ?)

- Anna Røst (c1748-1779) (fra Lesja ?), g. i Lesja i 1769 med sogneprest i Lesja (senere i Øyer) Steen Meldahl (Gjertsen) Feldtmann (c1733-1798) (f. i Meldal eller Oppdal ?)

Jeg vil tro at Søren Buschmann er bror til Augustinius Johansen Buschmann. Sørens sønn, Johann Mathias, som ble døpt i Vår Frue 25. feb. 1779, er da oppkalt etter sin farfar.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue kirke i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A02 (1774-1814), Fødte og døpte 1779, side 36-37.

[Per Nermo]

I følge denne debatten: Siri Christensdatter Lind, Trondheim ca. 1700 - skal Christen Andreas Erichsen Linds mor være Ane Andersdatter Røst (innlegg 5).

 

Nordlandshandler og Trondhjemsborger Anders Hansen Røst (1655-1724) var

gift 1) ca. 1680 m. Anne Andersdatter, død 3 Sep 1688 (skal iflg. manntallet året før ha hatt 3 barn [hvoriblant antakelig Anders c1681 og Hans c1685])

gift 2) ca. 1689 m. Ellen Johnsdatter Kiil (1667-1713), med barna Anne Malene, John (Johan ?), Christen og Ellen (død før skiftet etter moren i 1716).

 

Ane er neppe identisk med Anne Malene, for hun er 'godt gift'' ca. 1716 med Hans Mortensen Rehner,

så da 'passer'¨vel Ane ev. best i første ekteskap, kanskje f. ca. 1688 og oppkalt etter sin mor, som antakelig døde i barsel ?

Ev. kan Ane være f. før 1687 og altså være et av barna som er nevnt i manntallet. (Hvis hun da overhodet er d. av denne Anders Røst ...).

 

(Navnet på Anne Malene's ektemann får meg til å lure på om mellomnavnet til Ane Andersdatter's sønnesønn Mathias 'Reber' (Christensen) Lind istedet skal være 'Rehner').

 

Noen som kjenner opphavet til Ane's svigerfar Christen Erichsen Lind i Trondheim, som vel er f. ca. 1640 (og muligens levde i 1720,

da det i skiftet etter svigersønnen Svend Henrikssøn er opplyst at han har gitt 25 rdlr. til sin oppkalte dattersønn Christen Svendsen f.1713) ?

.

[Per Nermo]

Du sikter vel til Oluf d.e. ? Var han gift før ekteskapet med Christence Nilsdatter Stabell 24.jun.1653 ? Hvis ikke så er Birthe født 1653 eller senere hvis hun er hans barn. Oluf d.y. fikk vel barn først på 1660-tallet.

 

Birthe Olsdatter Colbjørnsen er født 100 år etter det årstaller du nevner her, Leif.

Jeg nevnte brødrene kun som eksempler på at det fantes Ole/Oluf'er i Colbjørnsen/Arneberg-slekta.

 

Hvordan vet du forøvrig hvem som var eldst og yngst av de to Oluf-brødrene til Colbjørn Torstensen Arneberg (1631-1720) ?

Broren Oluf til den Oluf du nevner (g. Stabell) ble visstnok gift mer enn 16 år etter sin bror (og da med Susanne Hansdatter Kraft (1615-1680)).

.

[Per Nermo]

Styrmann Søren Buschmand og Mademoiselle Anna Sophia Røst ble gift i Vår Frue i Trondheim 11. jan. 1757.

Borger og skipper, enkemann Søren Buschmann ble gift i Vår Frue med Jomfrue Methe Svaboe 19. okt. 1769.

 

Skipsfører Søren Johan Buschmann (c1723? - 3 Okt 1795) ser ut til å ha blitt gift enda en gang (i Trondheim ?)

den 21 Nov 1780, med Martha Marie Eriksdatter Grøn (1730-1843) fra Balstad i Lofoten, enke etter Nicolai Nielsen Normann på Elgsnes, Trondenes

(datter av Erik Jenssen Grøn på Balstad og hustru Anne Steffensdatter Middelfart).

 

Søren's kone nr. 2 Mette Svaboe døde mao. antakelig i barsel i 1779 (da hun fødte sin sønn Johan Matthias, døpt i VF).

.

[Leif Salicath]

Birthe Olsdatter Colbjørnsen er født 100 år etter det årstaller du nevner her, Leif.

Jeg nevnte brødrene kun som eksempler på at det fantes Ole/Oluf'er i Colbjørnsen/Arneberg-slekta.

 

Hvordan vet du forøvrig hvem som var eldst og yngst av de to Oluf-brødrene til Colbjørn Torstensen Arneberg (1631-1720) ?

Broren Oluf til den Oluf du nevner (g. Stabell) ble visstnok gift mer enn 16 år etter sin bror (og da med Susanne Hansdatter Kraft (1615-1680)).

Det kan godt være at jeg har stokket de to Oluf. Jeg har forstått det slik at

1. Oluf Torstensen (Arneberg) d.e. er født ca 1624 og begr. 28.des.1677 gift 24.jun.1653 med Christense Nilsdtr. Stabell og

2. Oluf Torstensen (Arneberg) d.y. (også kalt "lille Oluf") er født ca 1630 og bgr. 4.jul.1686. Gift 1) ca 1660 med Anne Iversdatter som begr. 27.nov.1666, gift 2) ca 1667 med Susanne Hansdatter Kraft begr. 9.nov.1680 og gift 3) 5.sep.1682 med Maren Ottesdatter begr. 4.jan.1701. Alt om dette i NST 8:108.

 

Anne var enke etter 2 prester (2 + 2 barn) før hun giftet seg med Oluf. Susanne hadde tidl. vært gift 29.okt.1648 med Christopher Jensen, sogneprest i Fet som døde i 1666. Maren ble gift 2) 17.mar.1698 med stadskaptein Nils Petersen med hvem hun fikk 11 barn.

[Per Nermo]

Susanne Hansdatter Kraft var enke etter Christopher Jensen som såvidt jeg vet ble begravet i Østre Gausdal (prestegård) i 1669,

så ektskapet med 'lille Oluf'' kan (dersom dette er korrekt) tidligst ha funnet sted dette år, helst i 1670.

 

Maren Ottesdatter kan ikke ha fått 11 barn med Nils i tidsrommet 1698-1701. En av datoene må være feil.

Endret Januar 22, 2012 av Per Nermo / Ekeberg / Oslo

[Grete Singstad]

Skipsfører Søren Johan Buschmann (c1723? - 3 Okt 1795) ser ut til å ha blitt gift enda en gang (i Trondheim ?)

den 21 Nov 1780, med Martha Marie Eriksdatter Grøn (1730-1843) fra Balstad i Lofoten, enke etter Nicolai Nielsen Normann på Elgsnes, Trondenes

(datter av Erik Jenssen Grøn på Balstad og hustru Anne Steffensdatter Middelfart).

 

Søren's kone nr. 2 Mette Svaboe døde mao. antakelig i barsel i 1779 (da hun fødte sin sønn Johan Matthias, døpt i VF).

Jeg finner ikke begravelsesinnførselen til Mette Svabo, men Nordlandshandler Nicolaus Normann ble gravlagt 5. jan. 1779 i Vår Frue, 67 år.

 

 

"Hr. Consumtions Inspecteur Enkemand" Søren Buschmann ble gift 21. nov. 1780 i Huset med Madame Maren Grøn, enke etter "Negotiant" Nicolay Norman.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue kirke i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A03 (1774-1814), Trolovede 1780, side 38-39.

 

 

Gravlagt 9. okt. 1795 i Vår Frue: "Comsum:Inspecteur Søren Johansen Buschmand" død 3. okt. Alder ikke oppgitt. Siden patronymet hans her er oppgitt, er nok ingen tvil om at dette er Augustinius' bror. Foreldrene til Augustinus Meldahl Buschmann (ca1801-1819), Elen Johanne Buschmann og sogneprest Peter Thams Buschmann var altså søskenbarn.

 

Skiftet etter Søren J. Buschmann ble påbegynt 19. okt. 1795. 1 sønn og 1 datter er nevnt: Johan Mathias Buschmann, 17 år og Elen Johanna Buschmann 18 år. Altså de to vi har funnet.

[Leif Salicath]

Susanne Hansdatter Kraft var enke etter Christopher Jensen som såvidt jeg vet ble begravet i Østre Gausdal (prestegård) i 1669,

så ektskapet med 'lille Oluf'' kan (dersom dette er korrekt) tidligst ha funnet sted dette år, helst i 1670.

 

Maren Ottesdatter kan ikke ha fått 11 barn med Nils i tidsrommet 1698-1701. En av datoene må være feil.

Feilskrift !!! Selvfølgelig. Maren ble gift 2.g. 17.mar.1687. Jeg vet ikke hvem som har rett mht. Susannes første ektemann, men NST har 1666 som dødsår. Se gjerne d.n.Personalhist. Tidsskr. 3, II - som er kilden og som jeg ikke har.