Geni.com og kildekritikk.

[Helge Hålåsæter]

GENI: Er det altså kilder å lese ?

 

GEDCOM: DIS og RA har bestemt bruk av dette i innsamling og lagring

av informasjon om eidsvollsmennene 1814.

[Are S. Gustavsen]

Jeg undres på om Geni i virkeligheten fungerer som et derivat av alle de funksjonaliteter man har funnet å ville forlate i databaseløsninger rundt slekt de siste 20-25 år. Det er tydeliggjøring av problemet med mangel på faglig og redaksjonelle inngrep overfor det som bli publisert og mangfoldigjort i sin nær sagt eksplosive dynamikk, her aksentuert i global skala som setter meg på tanken.

 

Altså om essensen i det å ville samle data om uante mengder personer, i seg selv (i sin ytterste konsekvens) kan grense mot å utslette kvaliteten av slektshistorisk viten som sådan.

 

En tanke som videre har slått meg: Er det mulig at vi rett og slett må tilbake til skrivemaskinstadiet for å få folk tilbake på det rette spor med hensyn til å ville diskutere substansen i hva slektshistorie virkelig dreier seg om?

 

Andre som vil være med på å tenke?

 

Mvh Are

[Grete Bratne]

Jeg har drevet med slektsforskning i mange år og regner meg selv som veldig seriøs i så måte. Kvaliteten står absolutt øverst i forhold til kvantitet. I mitt tre tar jeg kun med mine direkte aner og deres direkte etterkommere, men det blir mange etterhvert allikevel. Det var mange barnerike familier i tidligere tider og da blir etterkommerlistene fort tallrike.

Jeg har også fått litt erfaring med Geni. Erfaringene er selvfølgelig blandet da det finnes en hel del feil der, men jeg må allikevel si at det også er temmelig mange seriøse slektsforskere der, som jobber hardt for å holde slektstrærne rene for mytefigurer og annet tull. Mange profiler stenges da også helt for endringer og sammenslåinger, nettopp for å stoppe de useriøse som bare gjerne vil koble seg mot litt adel uten å ha belegg for det. Jeg fikk selv slettet en av mine linker til en ane med beskjed om å komme med kilder for min påstand om slektskapet. Først ble jeg nok en liten smule snurt, men innså fort at dette var jo bare seriøst og bra! Og når jeg så hadde oversendt de etterlyste kildene, så ble slektskapet godtatt og koblet på igjen.

Som slektsforsker må man selvfølgelig ha sitt eget tre i et slektsprogram, der man selv har full kontroll over kvaliteten - og ingen kan vise frem treet i Geni og si at dette er mitt slektstre. Men man kan heller ikke sitte på utsiden og bare klage - man må bidra selv. Ta kontakt der du mener det ligger feil data, slett linker du mener er feil eller usikre. Legg til det du selv vet er riktig.

Belønningen er da at du kan få mange gode tips og god kontakt med seriøse forskere som forsker på det samme som deg. Men bruk det kun for det det er verdt - og se bort fra både Gud og Mohammed... ...om de skulle dukke opp. Jeg har ikke sett noe til dem i mitt geni-tre... ;)

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg brukar Geni rett som det er for å prøve å finne trådar å dra i og sjølvsagt kontrollere. Enkelte standard-feil finn ein nær sagt over alt, t.d. er det blitt brukt altfor lite ca-årstal; ein person som døyr 70 år gammal i 1775 kan ikkje setjast opp som fødd i 1705. I dag fann eg dessutan ein ny vri - Herr A var sett opp som stefar til Herr B sine born, då begge var gifte med fru C etter tur, men problemet var at A var gift med henne fyrst og død før borna i 2.ekteskap kom til. Ein kan vel ikkje bruke begrepet ste-far då - !

[Arne Åsbjørn Drangeid]

Hei!

 

Eg er heilt fersk i dette med å granske slekta, og det kom vel opp som ein tilfeldigheit, etter å ha google nokre kjente anar frå ein stad er ferierte i sommar. Eg rota meg då inn på ein del treff under geni.com, og det gjekk jo ikkje så lenge før eg hadde opna ein profil og eit prøveabonnement.

 

Eg byrja å byggje treet mitt frå botn, og det gjekk ikkje så mange timane før eg kunne presentere direkte blodsline til Harald Hårfagre og Erling Skjalgsson, og fann ut at eg deler blod med både Barack Obama og Elvis Presley.

 

Tanken om at dette ikkje kunne vere særleg seriøs slo meg jo ganske kjapt, og på sett og vis er det nok heller ikkje det. Men (!) ...er ikkje det heilt greitt på eit vis? ...som eit slags slektspopulistisk fora i eit kollektivt samrøre?

 

Ein treng jo ikkje krangle så mykje om kva som er meir eller mindre eller mest seriøst, for det blir jo opp til kvar og ein av oss å setje ein standard på. Det useriøse står jo likevel ikkje i vegen for det seriøse.

 

No har jo eg allereie eit bognande slektstre, men har jo kjent på at det kan vere nyttig å gå treet litt nærare i saumane. Faktisk har eg då erfart at dei fleste data eg har ettergått, i det vesentlegaste har vist seg å stemme. No snakkar eg ikkje Hårfagre og Elvis, for om eg orkar gå heile den vegen, veit eg verken om eg orkar eller evnar...

 

Eg trur at ein nett-stad som geni kan vere ei artig greie for mange, for å finne ei interesse i å lære anane sine å kjenne. Eg synest iallfall at denne kollektive profilen i geni er nettopp det, artig! For dei som frå før av har valt, eller seinare vel, ei meir seriøs tilnærming til granskinga, trur eg òg det kan vere eit ganske nyttig verktøy, som nok kan vise nokre snarvegar.

 

Eg ser inga nytte i evige diskusjonar om kva som er meir og mindre seriøst. Det må jo vere tydeleg for alle at slik er det berre, og kvar og ein må jo kunne finne sin eigen standard, og eventuelt utvikle seg derifrå. Det viktigaste er vel at ein kan kjenne på at arbeidet er givande og interessant...

 

Elles er eg mykje nøgd med at geni har val for nynorsk språkdrakt :)

[Lars.O.Wangensteen]

Du skriver blant annet:

 

"No har jo eg allereie eit bognande slektstre, men har jo kjent på at det kan vere nyttig å gå treet litt nærare i saumane. Faktisk har eg då erfart at dei fleste data eg har ettergått, i det vesentlegaste har vist seg å stemme. No snakkar eg ikkje Hårfagre og Elvis, for om eg orkar gå heile den vegen, veit eg verken om eg orkar eller evnar..."

 

Mine spørsmål:

 

1. Hvilke kilder bruker du når du ettergår opplysningene andre har gjort og som du finner på Geni?
2. Og i hvilken ende av anetreet ditt starter du?
3. Og et tredje spørsmål: Hva mener du med å finne sin egen standard i slektsforskning?

Og et godt råd: Bruk tiden til helt andre ting i livet ditt enn å forsøke å finne ut om du har dokumenterte linje tilbake til Harald Hårfagre. Det arbeidet er dømt til å mislykkes uansett :-)

[Grete Jøraas]

Hei!

 

Eg er heilt fersk i dette med å granske slekta, og det kom vel opp som ein tilfeldigheit, etter å ha google nokre kjente anar frå ein stad er ferierte i sommar. Eg rota meg då inn på ein del treff under geni.com, og det gjekk jo ikkje så lenge før eg hadde opna ein profil og eit prøveabonnement.

 

Eg byrja å byggje treet mitt frå botn, og det gjekk ikkje så mange timane før eg kunne presentere direkte blodsline til Harald Hårfagre og Erling Skjalgsson, og fann ut at eg deler blod med både Barack Obama og Elvis Presley.

 

Tanken om at dette ikkje kunne vere særleg seriøs slo meg jo ganske kjapt, og på sett og vis er det nok heller ikkje det. Men (!) ...er ikkje det heilt greitt på eit vis? ...som eit slags slektspopulistisk fora i eit kollektivt samrøre?

 

Ein treng jo ikkje krangle så mykje om kva som er meir eller mindre eller mest seriøst, for det blir jo opp til kvar og ein av oss å setje ein standard på. Det useriøse står jo likevel ikkje i vegen for det seriøse.

 

No har jo eg allereie eit bognande slektstre, men har jo kjent på at det kan vere nyttig å gå treet litt nærare i saumane. Faktisk har eg då erfart at dei fleste data eg har ettergått, i det vesentlegaste har vist seg å stemme. No snakkar eg ikkje Hårfagre og Elvis, for om eg orkar gå heile den vegen, veit eg verken om eg orkar eller evnar...

 

Eg trur at ein nett-stad som geni kan vere ei artig greie for mange, for å finne ei interesse i å lære anane sine å kjenne. Eg synest iallfall at denne kollektive profilen i geni er nettopp det, artig! For dei som frå før av har valt, eller seinare vel, ei meir seriøs tilnærming til granskinga, trur eg òg det kan vere eit ganske nyttig verktøy, som nok kan vise nokre snarvegar.

 

Eg ser inga nytte i evige diskusjonar om kva som er meir og mindre seriøst. Det må jo vere tydeleg for alle at slik er det berre, og kvar og ein må jo kunne finne sin eigen standard, og eventuelt utvikle seg derifrå. Det viktigaste er vel at ein kan kjenne på at arbeidet er givande og interessant...

 

Elles er eg mykje nøgd med at geni har val for nynorsk språkdrakt :)

Det er helt i orden at du leker og fabulerer rundt et åpenbart feil slektstre du har fått deg på Geni. Det kan jo skape et muntert 'snakkis' i lag med slekt og venner. MEN - problemet her er da at du er med på å spre slektvirus som de aller fleste, som finner primærkilder og ikke legger inn på Geni annet enn dokumentert kilde, er oppgitt over manglende innsikt hos enkelte. Tenk deg bare når en ny bruker på Geni søker navnet 'Drangeid', finner deg og knytter seg inn i ditt tre... Virusen sprer seg... Nei, hold deg til et faktatre og slett alt annet!

 

Vennlig hilsen

Grete

[Ole Petter Eriksen]

Hei!

 

Eg er heilt fersk i dette med å granske slekta, og det kom vel opp som ein tilfeldigheit, etter å ha google nokre kjente anar frå ein stad er ferierte i sommar. Eg rota meg då inn på ein del treff under geni.com, og det gjekk jo ikkje så lenge før eg hadde opna ein profil og eit prøveabonnement.

 

Eg byrja å byggje treet mitt frå botn, og det gjekk ikkje så mange timane før eg kunne presentere direkte blodsline til Harald Hårfagre og Erling Skjalgsson, og fann ut at eg deler blod med både Barack Obama og Elvis Presley.

 

Tanken om at dette ikkje kunne vere særleg seriøs slo meg jo ganske kjapt, og på sett og vis er det nok heller ikkje det. Men (!) ...er ikkje det heilt greitt på eit vis? ...som eit slags slektspopulistisk fora i eit kollektivt samrøre?

 

Ein treng jo ikkje krangle så mykje om kva som er meir eller mindre eller mest seriøst, for det blir jo opp til kvar og ein av oss å setje ein standard på. Det useriøse står jo likevel ikkje i vegen for det seriøse.

 

No har jo eg allereie eit bognande slektstre, men har jo kjent på at det kan vere nyttig å gå treet litt nærare i saumane. Faktisk har eg då erfart at dei fleste data eg har ettergått, i det vesentlegaste har vist seg å stemme. No snakkar eg ikkje Hårfagre og Elvis, for om eg orkar gå heile den vegen, veit eg verken om eg orkar eller evnar...

 

Eg trur at ein nett-stad som geni kan vere ei artig greie for mange, for å finne ei interesse i å lære anane sine å kjenne. Eg synest iallfall at denne kollektive profilen i geni er nettopp det, artig! For dei som frå før av har valt, eller seinare vel, ei meir seriøs tilnærming til granskinga, trur eg òg det kan vere eit ganske nyttig verktøy, som nok kan vise nokre snarvegar.

 

Eg ser inga nytte i evige diskusjonar om kva som er meir og mindre seriøst. Det må jo vere tydeleg for alle at slik er det berre, og kvar og ein må jo kunne finne sin eigen standard, og eventuelt utvikle seg derifrå. Det viktigaste er vel at ein kan kjenne på at arbeidet er givande og interessant...

 

Elles er eg mykje nøgd med at geni har val for nynorsk språkdrakt :)

Hei Arne

Jeg leser i avsnitt 2 at du startet aa bygge ditt slektstre fra bunnen, og det gikk ikke saa mange timene for du kunne presentere........

Vedroende slektsgranskning, er at man gransker seg tilbake i tid med dine foreldre som et utgangspunkt.

Hva som videre er viktig underveis er kildegrunnlag/primaerkilder

Geni burde tatt fatt i dette, med en egen rubrikk (hvor primaerkilder maa legges inn).

 

Jeg regner med at mitt innlegg er faanyttes, og at Geni i pr dags dato og i fremtiden vil fremstaa  som et slektsvirus-spreder.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

 

Endret November 21, 2015 av Ole Petter Eriksen

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg undres på om Geni i virkeligheten fungerer som et derivat av alle de funksjonaliteter man har funnet å ville forlate i databaseløsninger rundt slekt de siste 20-25 år. Det er tydeliggjøring av problemet med mangel på faglig og redaksjonelle inngrep overfor det som bli publisert og mangfoldigjort i sin nær sagt eksplosive dynamikk, her aksentuert i global skala som setter meg på tanken.

 

Altså om essensen i det å ville samle data om uante mengder personer, i seg selv (i sin ytterste konsekvens) kan grense mot å utslette kvaliteten av slektshistorisk viten som sådan.

 

En tanke som videre har slått meg: Er det mulig at vi rett og slett må tilbake til skrivemaskinstadiet for å få folk tilbake på det rette spor med hensyn til å ville diskutere substansen i hva slektshistorie virkelig dreier seg om?

 

Det var vel denne utviklingen de fryktet, gubbene i NSF på 90-tallet som mente at bruk av datamaskiner var uforenlig med å bedrive seriøs slektsforskning.

[Arne Åsbjørn Drangeid]

Mine spørsmål:

 

1. Hvilke kilder bruker du når du ettergår opplysningene andre har gjort og som du finner på Geni?
2. Og i hvilken ende av anetreet ditt starter du?
3. Og et tredje spørsmål: Hva mener du med å finne sin egen standard i slektsforskning?

Og et godt råd: Bruk tiden til helt andre ting i livet ditt enn å forsøke å finne ut om du har dokumenterte linje tilbake til Harald Hårfagre. Det arbeidet er dømt til å mislykkes uansett :-)

 

1) Eg bruker vel helst primærkjelder som er tilgjengeleg frå sofaen, altså diverse kyrkjebøker frå Digitalarkivet, vere seg fødslar, konfirmasjonar eller giftemål, gjerne med litt research i folketeljingane i forkant. Eg trur kanskje eg må vente til pensjon med å benke  meg i statsarkiva og slikt...

 

2) Eg startar med anane nærast meg, sjølvsagt. Det er jo det næraste opphavet som er mest interessant.

 

3) Vel, eg har jo eit bognande slektstre, som sagt, som iallfall utad ikkje er særleg dokumentert. Eg kan jo la det vere med det, om eg vil, eller gjere meg meir flid med dokumentasjon og kjelder viss eg vil det. Eg har no faktisk samla saman primærkjelder for dei fleste av dei som ligg 4-5 generasjonar opp i rett linje, og for nokon greiner lenger.

 

Eit dokumentasjonsprosjekt for Harald Hårfagre har eg ingen ambisjonar om :)

 

...men det kan jo vere kjekt å ha ein udokumentert link til rufsebassen ;)

[Tore S. Falch]

Det var vel denne utviklingen de fryktet, gubbene i NSF på 90-tallet som mente at bruk av datamaskiner var uforenlig med å bedrive seriøs slektsforskning.

 

Ja, de var forutseende, "gubbene i NSF på 90-tallet"!

 

Hilsen en av dem.

 

 

 

PS 1

Det satt faktisk flere damer i NSFs styre på 90-tallet, også. De var dyktige og forutseende, de også.

 

PS 2

Jeg husker diskusjonene i styret om hvorvidt foreningen skulle gå til et så drastisk skritt som innkjøp av en PC for eget kontorbruk, til benyttelse ved f.eks. tekstbehandling for tidsskrift og medlemsblad, egen korrespondanse, medlemsregister og regnskap. Husk at internett var i sin spede barndom dengang, og vi forutså ikke fenomener som digitaliserte arkiver, slektslister på nett, viral spredning av feilaktige anetavler etc, Vi kan derfor ikke skryte på oss profetiske evner som begrunnelse for vår smule tilbakeholdenhet i denne sammenhengen. Derimot så vi nok med en viss skepsis på den nystartede foreningen "Data i slektsforskning" (DIS) - det var ikke innsamling av flest mulig navn og årstall med påfølgende dataregistrering av disse opplysningene som vi forbandt med den type slektsforskning som vår forening ønsket å fremme interessen for. Vi syntes nok at det første ordet i den nydannede foreningens navn var mer beskrivende for deres virksomhet enn det siste ordet...

[Leif Biberg Kristensen]

Ja, de var forutseende, "gubbene i NSF på 90-tallet"!

 

Hilsen en av dem.

 

[...]Husk at internett var i sin spede barndom dengang, og vi forutså ikke fenomener som digitaliserte arkiver, slektslister på nett, viral spredning av feilaktige anetavler etc, Vi kan derfor ikke skryte på oss profetiske evner som begrunnelse for vår smule tilbakeholdenhet i denne sammenhengen. [...] det var ikke innsamling av flest mulig navn og årstall med påfølgende dataregistrering av disse opplysningene som vi forbandt med den type slektsforskning som vår forening ønsket å fremme interessen for.

 

Jeg tror neppe jeg hadde bliitt interessert i slektsforskning og utviklet denne interessen til en besettelse dersom jeg ikke hadde hatt en datamaskin å registrere på. Det tror jeg gjelder for den alt overveiende delen av det slektsinteresserte miljøet. For 30-40 år siden var dette en hobby for spesielt interesserte som samlet kartotekkort i skoesker, skrev slektsbøker og fikk dem trykt i 100 eksemplarer. I dag er det en mye større bredde i miljøet, og det må uansett være en fordel for genealogien at så mange flere nå arbeider aktivt med slektshistorie. Og samtidig har interessen dreid seg fra tidligere å handle mest om slekter fra overklassen til en interesse for å forske på småbønder, husmenn og arbeidsfolk, som de fleste av oss har som aner.

 

At noen velger å samle på søppel og dele det med seg på nettet er selvsagt en uting, men jeg tror vi bare må lære oss å leve med det. Slektsforskning og internett er «a marriage made in heaven» som de sier på utenlandsk - de to er som skapt for hverandre.

Endret November 21, 2015 av Leif Biberg Kristensen

[Tore S. Falch]

Jeg tror neppe jeg hadde bliitt interessert i slektsforskning og utviklet denne interessen til en besettelse dersom jeg ikke hadde hatt en datamaskin å registrere på. 

 

For meg er slektsforskning så mye mer enn "en datamaskin å registrere på": Gleden over endelig å finne en tipp-tipp-tipp-oldefar som jeg har brukt mange år og mange forskjellige kilder på å lete etter, ergrelsen over ikke å finne en tipp-tipp-tipp-oldemor som jeg har brukt like mange år og like mange kilder på å lete etter, tristheten over å lese en tingbokinnførsel der en forfar står tiltalt for å ha stjålet en tømmerstokk av husbonden for å kunne fyre opp i en kald stue eller der en formor dømmes for å ha fått for mange barn utenfor ekteskap, fascinasjonen av et skifte som ramser opp alle eiendeler på gården og som dermed gir et godt bilde av forfedres liv på 1700-tallet, følelsen av tilhørighet når jeg står på en av slektsgårdene og ser ut over et landskap som mine forfedre også skuet for 300 år siden, når jeg går inn over dørstokken til et 400 år gammelt stabbur som en forfar har bygget og som hans etterkommere, mine forfedre, har benyttet i mange generasjoner etter ham eller når jeg står ved et 150 år gammelt familiegravsted og vet mye om dem som er begravet der. Her ligger min besettelse, og for å dyrke den trenger jeg ingen datamaskin og intet slektsprogram.

 

Så forstår selvfølgelig også jeg at man har et ønske om å systematisere alle opplysningene for å få en så fullstendig oversikt som mulig over alle slektsforbindelser i egen slekt eller innenfor et geografisk område. Min hovedinnvending mot sider som geni.com er at deres hovedformål er nettopp bare å vise disse oversiktene og forbindelsene uten at det gis plass til den etter min mening så mye mer interessante og fascinerende siden av slektsforskning. Men for all del - hvis målet og ønsket er å ha 10000 navn og 20000 årstall i slektsregisteret sitt, så værsågod!

[Ole Petter Eriksen]

For meg er slektsforskning så mye mer enn "en datamaskin å registrere på": Gleden over endelig å finne en tipp-tipp-tipp-oldefar som jeg har brukt mange år og mange forskjellige kilder på å lete etter, ergrelsen over ikke å finne en tipp-tipp-tipp-oldemor som jeg har brukt like mange år og like mange kilder på å lete etter, tristheten over å lese en tingbokinnførsel der en forfar står tiltalt for å ha stjålet en tømmerstokk av husbonden for å kunne fyre opp i en kald stue eller der en formor dømmes for å ha fått for mange barn utenfor ekteskap, fascinasjonen av et skifte som ramser opp alle eiendeler på gården og som dermed gir et godt bilde av forfedres liv på 1700-tallet, følelsen av tilhørighet når jeg står på en av slektsgårdene og ser ut over et landskap som mine forfedre også skuet for 300 år siden, når jeg går inn over dørstokken til et 400 år gammelt stabbur som en forfar har bygget og som hans etterkommere, mine forfedre, har benyttet i mange generasjoner etter ham eller når jeg står ved et 150 år gammelt familiegravsted og vet mye om dem som er begravet der. Her ligger min besettelse, og for å dyrke den trenger jeg ingen datamaskin og intet slektsprogram.

 

Så forstår selvfølgelig også jeg at man har et ønske om å systematisere alle opplysningene for å få en så fullstendig oversikt som mulig over alle slektsforbindelser i egen slekt eller innenfor et geografisk område. Min hovedinnvending mot sider som geni.com er at deres hovedformål er nettopp bare å vise disse oversiktene og forbindelsene uten at det gis plass til den etter min mening så mye mer interessante og fascinerende siden av slektsforskning. Men for all del - hvis målet og ønsket er å ha 10000 navn og 20000 årstall i slektsregisteret sitt, så værsågod!

Hei Tore

Jeg er enig i hva du skriver, men regner med at ogsaa du bruker datamaskin (siste setning i avsnitt 1).

Les-datamaskinen som et hjelpemiddel, vedrorende primaerkilder (skifter, tingboker, kirkeboker osv osv).

 

Vedrorende Geni; her er nok baade du og Leif (nkludert meg selv) paa bolgelengde.

Jeg tviler paa at man kommer noen vei her, dog med et unntak. Dette gjelder nye slektsforskere, hvor man kan bidra med raad.

 

Med vennlig hilsen

Ole Petter Eriksen

[Leif Biberg Kristensen]

Tore, det er selvsagt ingen motsetning mellom de gledene ved slektsforskningen som du ramser opp (og som jeg i høyeste grad deler), og det å kunne bruke en datamaskin for å holde styr på opplysningene.

 

For min egen del kombinerer interessen for datamaskiner og programmering, for forskningsmetodikk generelt, og for slektsforskning spesielt, det som i populærvitenskapelig kontekst ofte blir kalt for «begge hjernehalvdeler». Det er givende både analytisk og emosjonelt.

[Tore S. Falch]

Jeg er enig i hva du skriver, men regner med at ogsaa du bruker datamaskin (siste setning i avsnitt 1).

Les-datamaskinen som et hjelpemiddel, vedrorende primaerkilder (skifter, tingboker, kirkeboker osv osv).

 

Vedrorende Geni; her er nok baade du og Leif (nkludert meg selv) paa bolgelengde.

 

 

Selvfølgelig gjør jeg det - vanskelig ellers i våre dager!

 

Tore, det er selvsagt ingen motsetning mellom de gledene ved slektsforskningen som du ramser opp (og som jeg i høyeste grad deler), og det å kunne bruke en datamaskin for å holde styr på opplysningene.

 

For min egen del kombinerer interessen for datamaskiner og programmering, for forskningsmetodikk generelt, og for slektsforskning spesielt, det som i populærvitenskapelig kontekst ofte blir kalt for «begge hjernehalvdeler». Det er givende både analytisk og emosjonelt.

 

Så er vi skjønt enige. Så fint!

[Jørgen M. Steen]

 

Så forstår selvfølgelig også jeg at man har et ønske om å systematisere alle opplysningene for å få en så fullstendig oversikt som mulig over alle slektsforbindelser i egen slekt eller innenfor et geografisk område. Min hovedinnvending mot sider som geni.com er at deres hovedformål er nettopp bare å vise disse oversiktene og forbindelsene uten at det gis plass til den etter min mening så mye mer interessante og fascinerende siden av slektsforskning. Men for all del - hvis målet og ønsket er å ha 10000 navn og 20000 årstall i slektsregisteret sitt, så værsågod!

 

Tror det kan være hensiktsmessig å også se litt på private hjemmesider som en betydelig kilde til søppel som til sist ender opp på Geni. For meg synes det helt åpenbart at en god del av det som samles på Geni, gjerne har en henvisning til en eller annen hjemmeside (i de tilfellene som har en form for henvisning), som i årevis har samlet "opplysninger" fra et utall sekundærkilder, det være seg bygdebøker, artikler i ulike slektsblad m.v.

 

Det er selvfølgelig all grunn til å kritisere de som ikke gidder å sjekke primærkilder og som kopierer og publiserer ukritisk på Geni, men samdidig er det like stor grunn til å kritisere de mange private hjemmesidene på lik linje med Geni, hvor brukeren ikke ønsker å fortelle den som leser hvor opplysningene kommer fra.

 

For meg synes det å være et betydelig problem i norsk slektsgranskermiljø (av det som blir presentert på Internett) at man ikke ønsker/evner å presentere kilder og/eller en kortfattet oppsummering på hvilket grunnlag man har gjort sine konklusjoner.

[Leif Biberg Kristensen]

Tror det kan være hensiktsmessig å også se litt på private hjemmesider som en betydelig kilde til søppel som til sist ender opp på Geni. For meg synes det helt åpenbart at en god del av det som samles på Geni, gjerne har en henvisning til en eller annen hjemmeside (i de tilfellene som har en form for henvisning), som i årevis har samlet "opplysninger" fra et utall sekundærkilder, det være seg bygdebøker, artikler i ulike slektsblad m.v.

 

Det er selvfølgelig all grunn til å kritisere de som ikke gidder å sjekke primærkilder og som kopierer og publiserer ukritisk på Geni, men samdidig er det like stor grunn til å kritisere de mange private hjemmesidene på lik linje med Geni, hvor brukeren ikke ønsker å fortelle den som leser hvor opplysningene kommer fra.

 

For meg synes det å være et betydelig problem i norsk slektsgranskermiljø (av det som blir presentert på Internett) at man ikke ønsker/evner å presentere kilder og/eller en kortfattet oppsummering på hvilket grunnlag man har gjort sine konklusjoner.

 

Dette har du selvfølgelig helt rett i. Prinsippet i all forskning er jo dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon. En stor del av problemet består i at svært få nettbaserte løsninger for presentasjon av genealogiske data gir plass til ordentlig dokumentasjon. Dette var årsaken til at jeg begynte å utvikle min egen løsning rundt 2002, da jeg opplevde det som fantes av ferdigvare som dypt utilfredsstillende. Jeg har ikke fulgt med så veldig nøye på hva som har hendt siden, men jeg har ikke inntrykk av at situasjonen har blitt noe vesentlig bedre. Så lenge både programutviklere og det brede publikum oppfatter dokumentasjon som bortkastet tid, ser det ut til at vi må leve med denne situasjonen.

 

Så ser jeg at noen kopierer og limer hele sider fra Solumslekt inn på Geni, med noteapparat og det hele, se for eksempel Jon Jensen Lien på Geni. Jeg vet ikke akkurat om jeg skal føle meg stolt over det.

[Jørgen M. Steen]

Jeg tror de aller fleste programmer, inklusive online-løsninger har rimelig plass til kildehenvisninger. Geni kan kanskje kritiseres for å ikke presentere det på en god nok måte (jeg opplever  kilde/referansesystemet som tungvint men ikke uoverkommelig).

 

Det fritar uansett ikke brukeren for å gi blaffen, man kan godt bruke OM-feltet når man ikke gidder noe annet.

 

For meg som bruker (en som leser, uten å ha noen kunnskap om Jon Jensen), så foretrekker jeg absolutt en kopiert tekst fra solumslekt fremfor null tekst på vedkommenes profil. Da vet jeg hvertfall hva jeg skal forholde meg til og hvor jeg kan gå for å finne eventuell oppdatert informasjon om Jon.

[Leif Biberg Kristensen]

 

For meg som bruker (en som leser, uten å ha noen kunnskap om Jon Jensen), så foretrekker jeg absolutt en kopiert tekst fra solumslekt fremfor null tekst på vedkommenes profil. Da vet jeg hvertfall hva jeg skal forholde meg til og hvor jeg kan gå for å finne eventuell oppdatert informasjon om Jon.

 

Antagelig bør jeg være glad til så lenge han ikke har blitt forsynt med aner tilbake til Tor og Odin.

 

Tillegg: Kona hans har derimot blitt forsynt med foreldre som ikke jeg har funnet noen dokumentasjon på, og forbløffende nok sogar med fødested i Vebergskogen, Kilebygda, Solum, Telemark, Norge. Hvor får folk sånne ting fra?

Endret November 23, 2015 av Leif Biberg Kristensen

[knut fasting]

Jeg tror de aller fleste programmer, inklusive online-løsninger har rimelig plass til kildehenvisninger. Geni kan kanskje kritiseres for å ikke presentere det på en god nok måte (jeg opplever  kilde/referansesystemet som tungvint men ikke uoverkommelig).

 

Det fritar uansett ikke brukeren for å gi blaffen, man kan godt bruke OM-feltet når man ikke gidder noe annet.

 

For meg som bruker (en som leser, uten å ha noen kunnskap om Jon Jensen), så foretrekker jeg absolutt en kopiert tekst fra solumslekt fremfor null tekst på vedkommenes profil. Da vet jeg hvertfall hva jeg skal forholde meg til og hvor jeg kan gå for å finne eventuell oppdatert informasjon om Jon.

 

Det fritar uansett ikke brukeren for å gi blaffen,.........

[Jørgen M. Steen]

Tillegg: Kona hans har derimot blitt forsynt med foreldre som ikke jeg har funnet noen dokumentasjon på, og forbløffende nok sogar med fødested i Vebergskogen, Kilebygda, Solum, Telemark, Norge. Hvor får folk sånne ting fra?

 

Det blir jo spekulasjon fra min side, men jeg mistenker en kombinasjon av et håpløst SmartMatch-system og folk som er glade i å klikke i hytt-og-pine på Geni sitt "er disse personene identiske"-spørsmål.

 

Hva angår SmartMatch-systemet, så skal jeg stille meg ganske langt frem i køen med kritikere. Dette er et system som burde vært fjernet umiddelbart. Deretter burde alle eksterne og interne harddisker, usb-pinner og minnekort med kildekode tilhørende SmartMatch blitt destruert.

 

Skaff deg en Geni-konto Leif. Da får du tilgang til endringshistorikken (hvem som har lagt til hva osv) og kan sende de antatt ansvarlige en melding. Om de ikke kan svare for seg, så får du ta i f.eks Remi så tar han ansvar og får fjernet søpla.

[Leif Biberg Kristensen]

Skaff deg en Geni-konto Leif. Da får du tilgang til endringshistorikken (hvem som har lagt til hva osv) og kan sende de antatt ansvarlige en melding. Om de ikke kan svare for seg, så får du ta i f.eks Remi så tar han ansvar og får fjernet søpla.

 

Nei, jeg vil ikke ha noen konto på Geni. Jeg vil overhodet ikke ha noe med det nettstedet å gjøre.

[Leif Biberg Kristensen]

Det blir jo spekulasjon fra min side, men jeg mistenker en kombinasjon av et håpløst SmartMatch-system og folk som er glade i å klikke i hytt-og-pine på Geni sitt "er disse personene identiske"-spørsmål.

 

Hva angår SmartMatch-systemet, så skal jeg stille meg ganske langt frem i køen med kritikere. Dette er et system som burde vært fjernet umiddelbart. Deretter burde alle eksterne og interne harddisker, usb-pinner og minnekort med kildekode tilhørende SmartMatch blitt destruert.

 

Det er nok ikke SmartMatch. Hvis man går videre til den påståtte faren, Christen Åfoss, ser man at han skal være sønn av en Gaute Åfoss. I en av jordebøkene fra tidlig 1600-tall står det at Christen Åfoss forvalter Åse Gautesdatters gods, og det er nokså drøyt å ta det som «bevis» på at denne Christen skulle være Gautes sønn. Det motbevises for øvrig av at hans farsnavn begynner på E. som man kan lese av et segl.

 

Jeg har sett disse eventyrene før, og det forundrer meg ikke at de dukker opp på Geni. Se for eksempel denne tråden på Solumslekts eget forum, hvor jeg ganske bryskt avviser spekulasjonene.

 

Dokumentasjonen minner meg om en scene fra Flatøyboka, hvor en mann får besøk av et gjenferd i en drøm, og det gjenferdet forteller blir uten videre trodd. Slikt gikk an i middelalderen, men en bør jo håpe af folk har blitt noe mer skeptiske siden den gang.

 

Dette er for øvrig mine egne aner, og det hadde selvsagt vært morsomt om man kunne føre slekta ytterligere et par generasjoner videre bakover. Men det finnes altså ikke noe belegg for det.

[Leif B. Mathiesen]

MyHeritage eier Geni.  Big business spør du meg. ( Når de nå også har råd til TV-reklame.)

Da spiller det minde rolle om vi diskuterer her til vi blir blå.  Reglene er satt.

Geni og MH består til en eller anne finner ut at dette ikke er lønsomt. 

 

http://blog.myheritage.se/2012/11/myheritage-koper-geni-com/#more-9664

 

http://www.businesswire.com/news/home/20121129005689/sv

 

 

 

 

Endret November 23, 2015 av Leif B. Mathiesen