Skifte til nytt etternavn og dokumentasjon på det?

[Steinar Isaksen]

Hans Joakim Eriksen, f. 19. august 1885, Stornes i nåværende Storfjord kommune, Troms, og hans familie:

Ektefelle Ellen Kristina Persdatter (Pedersdatter), f. 13. august 1892, Badderen i nåværende Kvænangen kommune, Troms.

Barn: Agnes Hansine, f. 16. februar 1918, Edny Magnhild Pauline, f. 25. juli 1920, Peder Anton, f. 20. september 1921 og Hildur, f. 30. desember 1924,

fikk i sin tid, eller hadde kanskje fra tidligere av, tillatelse til å ta etternavn FJELLSETH.

 

Ved gjennomgang av kirkebøkene ser jeg at det ved flere anledninger står innført at: Departementet eller Fylkesmann i vedtak av den, og den, dato har innvilget søknad om å ta nye etternavn.

 

Som det fremgår av vedlagte lenke:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=33799&idx_id=33799&uid=ny&idx_side=-123

er det bare ved innføring av Peder Anton det er gjort en liten notis (jfr….) om Fjellseth.

Heller ikke ved inngåelse av ekteskap mellom Ellen og Hans Joakim, og heller ikke ved innføring av de andre barna står det noe om at familien kan ta i bruk etternavnet Fjellseth.

 

Men på gravminnene er Fjellseth benyttet på hustru Ellen Kristine Fjellseth, og barna Agnes Hansine Hansen Fjellseth og Per Anton Fjellseth.

Ektemann Hans Joakim Eriksen og de andre barna har ikke brukt navnet Fjellseth.

 

Jeg mener, og tror, at Fjellseth er et gårdsnavn.

Av notatet påført ved Peder Anton ser det for meg nestene ut som en «kontorforretning» hos presten.

Men så enkelt var det vel ikke, selv ikke på begynnelsen av 1920-tallet?

 

Men hvilken statlig myndighet ga tillatelsen, og når ble tillatelsen gitt?

 

Hilsen Steinar Isaksen

[Yngve Nedrebø]

I Norge fikk vi ikke en egen navnelov før i 1923. Da skulle man kunne velge -sen-navn, eller ta navn fra bosted. Ut fra opplysningene i kirkeboken synes denne familien å ha valgt Fjellseth. Det var folkeregisteret som skulle holde kontroll på slektsnavnene, og siden folkeregistrene ikke kom på plass alle steder før i 1946, var det ofte 1946-folketellingen som endelig bestemte navneform og skrivemåte.

[Steinar Isaksen]

Takk Yngve for ditt svar, som jeg må si er mer overraskende enn det jeg hadde tenkt meg.

 

Da jeg startet arbeidet med slekten ble jeg straks «fasinert» over tilfeldighetene som avgjorde etternavnene.

Og jeg merket meg også at et kunne være store forskjeller i praksisen, også innenfor samme distrikt.

 

Jeg gikk da inn og leste litt om navneloven som kom i 1923, og den praksisen som hadde vært frem til da.

Mitt tilfelle er et fra 1922, og jeg hadde den tro på at det på dette tidspunktet var satt klarere retningslinjer enn det som praksisen kanskje viser.

Eller at retningslinjene var der, men at de ikke alltid ble fulgt.

 

Mvh. Steinar Isaksen