Uvanlige initialer på ei sølvskei

[Johan I. Borgos]

Boet etter Anders Anderssen på Rødsand i Sortland (Vesterålen sorenskriveri, skifteprotokoll 3A 03 s. 16) var nokså beskjedent, men det inneholdt ei sølvskei. Initialene var ABE IDF, og de virker litt fremmedarta. Vanligvis ender trebokstavgrupper på s eller d (sønn eller datter), men her må det være et annet navnemønster. Svigerfaren til Anders var Gregus Anderssen, jeg har en mistanke om at han var dansk, men ingen belegg for det.

 

Kjenner noe til initialer bygd over en lignende lest?

[Are S. Gustavsen]

God morgen Johan,

 

Det er en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST XXI, hefte, s.27ff) av Johan A. Wikander ved navn "Begravelser i Fjære kirke". På side 41 har Wikander et eksempel på initialbruk som minner om det du har deg fore. "KISTE NR. 13: Malene Carstendatter T..... ( --1696)", hvor initialene på kistelokket er "MCT ANNO 1696". Wikander har også andre eksempler som indikerer at 3. initial ikke nødvendigvis må representere en "S" eller en "D" for henholdsvis "Søn" eller "Daatter".

 

Jeg mener derfor du kan ha som utgangspunkt at 3. initial, i dine tilfeller, kan skjule initialen til et slektsnavn.

 

Mvh Are

[Johan I. Borgos]

Jeg mener derfor du kan ha som utgangspunkt at 3. initial, i dine tilfeller, kan skjule initialen til et slektsnavn.

Mvh Are

 

Takk for innspillet. Joda, jeg har sjølsagt gjetta på slektsnavn bak tredjebokstaven, og det gjør initialene ekstra interessante. Jeg går ut fra at det er initialene til et ektepar, og i så fall ser det altså ut til at begge hadde arvelige slektsnavn. Det kan sjølsagt være gårdsnavn, men begge bodde jo formodentlig på samme gård, og her er det ulike bokstaver. Da er det neppe snakk om bønder eller fiskarbønder, det må vel være byfolk?

[Tore S. Falch]

I debatt-tråd 75772 i det gamle debattforumet skrev jeg et innlegg om tolkning av initialer i et skifte i Åmot i Østerdalen etter Jens Knutsen Hals i 1737. Jeg tar med et utdrag av innlegget her idet det kan bidra til å belyse hvordan initialer er blitt brukt og kan tolkes:

 

 

Blant boets eiendeler under "Guld og Sølv" nevnes bl.a. "1 Amelered guld Ring med istocken Nafn O.H.M.A.N.d.B." og "1 slet guld Ring i stocken samme Nafn O.H.M.A.N.d.B.".

 

"O.H." er ganske sikkert enkens far, Ole Hornemann. De øvrige bokstavene "M.A.N.d.B." er følgelig Ole Hornemanns kone (- hvis da ikke M'en hører sammen med O'en og H'en slik at de tre første bokstavene står for Ole HorneMann). Hr.Oles kone må derfor ha hatt fornavnsinitialene M.A. (eller bare A dersom M'en hører Ole til), hennes fars navn må ha begynt med en N ("N.d." = N..-datter), og hennes siste navn eller slektsnavn må ha begynt med en B.

 

På neste side nevnes bl.a. "1 Sølfskee med fladt skaft samt bogstaver O:J:S:AA:A:Nd:B: paastocken". Her finner vi igjen Ole JensSen AAmodt - og hans kone "A.Nd.B". Her bruker Hr.Ole altså navnet Aamodt, og ettersom vi ikke finner noen bokstav M på sølvskjeen, sannsynliggjør dette at M'en på de ovennevnte ringene hører til i navnet HorneMann, og at Hr.Oles kone hadde ett navn - som begynte på A. "A.N.d.B." kunne altså stå for Anne Nilsdatter Bolstad .

[Johan I. Borgos]

Takk, Tore, for et interessant eksempel.

Det fantes neppe regler for utforming av initialer, men derimot tradisjoner. Og de var vel forskjellige fra område til område og fra samfunnslag til samfunnslag. I eksemplene til Tore ser det ut til at "s" ikke blei brukt foran et arvelig slektsnavn (Hornemann), mens "d" er på plass foran et gårdsnavn (Bolstad). Var det en utbredt praksis?

 

I mitt eksempel mangler både "s" og "d". Derfor har jeg gjetta at tredjebokstaven står for et arvelig slektsnavn. Eller er jeg på ville veier her? Forøvrig: I skiftematerialet fra mitt område (Vesterålen) er initialer som ABE og IDF heilt uvanlige.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Forøvrig: I skiftematerialet fra mitt område (Vesterålen) er initialer som ABE og IDF heilt uvanlige.

 

Litt på siden: Det er ikke helt uvanlig at sølvtøy etter borgerskapet el.l. havnet hos vanlige bønder. Jeg vet om et konkret eksempel fra Aker (i dag en del av Oslo) der det i et bondeskifte på beg. av 1700-tallet dukket opp en skje med navnet på en fullstendig ubeslektet prest fra nærområdet på 1600-tallet. Her sto navnet i fulltekst, ellers har jeg mistanke om at en del fremmed sølvtøy har funnet veien til bondebo i tilfeller der jeg ikke har klart å identifisere initialene. Man leser om auksjoner, også frivillige sådanne, som ble holdt, og sannsynligvis har sølvtøyet havnet i bøndenes hender på den måten. I ditt tilfelle har det kanskje vært holdt auksjon etter et "kondisjonert" ektepar i nærområdet. Hvis de i tillegg var barnløse, øker vel sannsynligheten for at fint sølvtøy havnet på ubeslektedes hender.

[Johan I. Borgos]

I ditt tilfelle har det kanskje vært holdt auksjon etter et "kondisjonert" ektepar i nærområdet. Hvis de i tillegg var barnløse, øker vel sannsynligheten for at fint sølvtøy havnet på ubeslektedes hender.

 

Sjølsagt en mulighet, Svein Arnolf, men de kondisjonerte ekteparene i Vesterålen var få, og ingen hadde initialer som stemmer. F kunne kanskje bety Falck, men E er umulig å finne "eier" til. Dette var et skifte etter et norsk-samisk par, der det norske innslaget var innflytteren Gregus Anderssen, svigerfaren til avdøde. Jeg tror skeia opprinnelig tilhørte han, men veit ikke hvor han kom fra. Han dukka først opp i 1736 som tjener hos jekteskipperen Anders Abrahamsen Lockert. Og han var bergensfarer.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Sjølsagt en mulighet, Svein Arnolf, men de kondisjonerte ekteparene i Vesterålen var få, og ingen hadde initialer som stemmer. F kunne kanskje bety Falck, men E er umulig å finne "eier" til. Dette var et skifte etter et norsk-samisk par, der det norske innslaget var innflytteren Gregus Anderssen, svigerfaren til avdøde. Jeg tror skeia opprinnelig tilhørte han, men veit ikke hvor han kom fra. Han dukka først opp i 1736 som tjener hos jekteskipperen Anders Abrahamsen Lockert. Og han var bergensfarer.

 

For kyst-Norge var trolig "nærområdet" større enn for innlandet, siden det var langt enklere å komme seg fra A til B på sjøen. Jeg vil tro at Bergen var en by som ble frekventert såpass ofte av nordlendinger at det i denne sammenheng sikkert kan kalles nærområde.

[Johan I. Borgos]

Jeg vil tro at Bergen var en by som ble frekventert såpass ofte av nordlendinger at det i denne sammenheng sikkert kan kalles nærområde.

 

Heilt klart. Men Bergen hadde kontakter videre sørover, og jeg har merka meg at Gregus kalte dattera si Helle (født 1738). Det er vel ei dialektform av Helga, bl.a. brukt i Danmark, men heilt ukjent nordpå.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Heilt klart. Men Bergen hadde kontakter videre sørover, og jeg har merka meg at Gregus kalte dattera si Helle (født 1738). Det er vel ei dialektform av Helga, bl.a. brukt i Danmark, men heilt ukjent nordpå.

 

Du finner noen forekomster av navnet Helle i Nordland i 1801, ellers er det nok mest vanlig i Sør-Norge. Det er mest et jentenavn, men jeg ser at det også er noen gutter og menn som heter Helle i 1801.

[Johan I. Borgos]

Du finner noen forekomster av navnet Helle i Nordland i 1801, ellers er det nok mest vanlig i Sør-Norge.

 

I mitt materiale på mellom 110 og 120 tusen navn fra Vesterålen etter 1600 er Helle Gregusdtr eneste forekomst av navnet før 1899 blant de "innfødte".