Langstøvler av gummi

[Ola Ljødal]

Jeg har tidligere hatt spørsmål i forumet om når det ble vanlig å bruke langstøvler av gummi i Norge, uten at jeg har fått noe klart svar. Jeg har sett på en rekke bilder fra 1920-årene for å finne ut om noen brukte slike støvler. Svaret har vært NEI. På et par fotografier fra 1938 har jeg imidlertid sett dem i bruk av multeplukkere i Ringsakerfjellet (en person på hvert bilde). Kan vi si at gummistøvlene begynte å bli alminnelige på den tiden - like før krigen? Noen som vet mere?

[Alf Thore Skinstad]

Jeg har ikke noe godt svar, men her er et par lenker.

http://www.ableksikon.no/Viking_Gummivarefabrikk

 

http://snl.no/Askim_Gummivarefabrik

 

Alf.

[Gunnar Sigdestad]

Eg hadde ein lærar eingong, f. ca. 1915, som fortalde at han tente så mykje pengar på landnot rundt 1930 at han kunne kjøpe sitt fyrste par gummistøvlar... :rolleyes:

[Ola Ljødal]

Eg hadde ein lærar eingong, f. ca. 1915, som fortalde at han tente så mykje pengar på landnot rundt 1930 at han kunne kjøpe sitt fyrste par gummistøvlar... :rolleyes:

 

Jeg har sett etter ordet "rolleyes" i diverse ordbøker, men kan ikke finne det - ikke engang i Webster's. Mon ikke dette er det som ble kalt sjøstøvler, og som rakk helt opp til skrittet. Disse kan ha kommet før de støvlene som rakk til knærne, og som jeg spør etter. Eller....?

[Gunnar Sigdestad]

Rolleyes er "smilefjeset", Ola... :)

 

Gummistøvlar som nådde midt opp på leggen, kalte dei for "halvkannarar"...

[Ketil Harbek]

Anbefaler et søk på "Wellington boots" på engelsk Wikipedia. Etter at vulkaniseringsprosessen var funnet opp like etter 1850, ble det tatt patent på gummifottøy i 1853. Ser ut til å ha vært en militær artikkel først - kanskje også det i Norge?

 

"Pælær", eventuelt "lampælær" ("lang-"), er betegnelsen på dialekter rundt Oslofjorden.

[Tore S. Falch]

"Pælær", eventuelt "lampælær" ("lang-"), er betegnelsen på dialekter rundt Oslofjorden.

 

I Onsøy-/Fredrikstad-området sier man "pålær" eller "sjøpålær". Men samtidig blir jo Fredrikstad-mannen Drillos nesten ikoniske fottøy omtalt som "pælær". Kanskje noen østfoldinger her kan opplyse oss?

[Ketil Harbek]

I Onsøy-/Fredrikstad-området sier man "pålær" eller "sjøpålær". Men samtidig blir jo Fredrikstad-mannen Drillos nesten ikoniske fottøy omtalt som "pælær". Kanskje noen østfoldinger her kan opplyse oss?

 

Da får jeg presisere: Min henvisning til "pælær" gjelder Horten-området, selv om jeg nå bor i Østfold. Og med referanse til fotballmiljøet: Nils Johan Semb er en god eksponent for Horten/Borre-dialekten.

[Svein O. Tislevoll]

Har en katalog fra kring 1931 eller etter, første siden mangler dessverre, men den er fra 1931 eller like etter(den er med sikkerhet fra 1930 - åra). Det er katalog frå Pelly`s Engroslager A/S, Postboks 645 Oslo. På side 52 der står dette : Solid Gummistøvler. Garanteres vanntette. De kan ikke undvere en sådan ! Det er ikke for ingen ting at disse støvler har hatt et rekordsalg. Prisen er utrolig billig og støvlene helt gjennom solide. De er fremstillet av en kjempesterk gummi. Absolutt vanntett, behagelig i bruk og med svære riflede såler av gummi. Til alt utearbeide er de ideelle, til havearbeide til jakt i sne og til pløyning om våren. Føres i størrelse 40- 46. Kr.12.95. Støvlene (som er avbilda, tegnet)er brune og ser ut til å være ca. 60 cm høye fremme og 4-5 cm lavere bak (skråner nedover der). Langstøvler altså.

 

I Utstyrsmagasinet for 1934 vår og sommerkatalog finner jeg ikke støvler (det er samme firma som hadde den andre katalogen). I Utstyrsmagasinet vår og sommer katalog 1938, er det støvler i salg, Skaftestøvler i alle størrelser (de moderne kosakk- eller sjøstøvler), barn - voksne. Støvlene er av blank sort gummi med tykk såle og hæl. Skaftenes høyde varierer etter størrelsen. Damestøvler kosakkstøvler i størrelse 38- 41 koster kr.9.45. Skaftenes høyde 35 - 40 cm. (halvstøvler er det vel). I Utstyrsmagasinet sin sommerkatalog fra 1939 er det i salg nett same typer støvler som i katalogen i 1938.

 

Utifra priser ved sammenligning mellom den førstnevnte katalog og den i 1934 (sammenligning av div. varer), ser jeg at den første katalogen kanskje er ett par år eldre enn den i 1934, altså fra ca. 1931/32. Gummistøvlene fra denne katalogen fra ca.1931/32 ser ut omlag som støvlene vi bruker til vanlig bruk nå for tiden. Dette skulle da passe omlag med det læreren til Gunnar Sigdestad fortalde.

[Ola Ljødal]

Rolleyes er "smilefjeset", Ola... :)

 

Gummistøvlar som nådde midt opp på leggen, kalte dei for "halvkannarar"...

 

Jeg var nok ute på jordet der, Gunnar - jeg var ikke kjent med at "rolleyes" var betegnelse for smilmerker. Jeg trodde de ble kalt "smileyes" eller "emoticons" (skal uttrykke følelser) over there.

Gummistøvler som rakk midt opp på leggen kalte vi "halvpotter" i Habbastagreina.

[Ola Ljødal]

Har en katalog fra kring 1931 eller etter, første siden mangler dessverre, men den er fra 1931 eller like etter(den er med sikkerhet fra 1930 - åra). Det er katalog frå Pelly`s Engroslager A/S, Postboks 645 Oslo. På side 52 der står dette : Solid Gummistøvler. Garanteres vanntette. De kan ikke undvere en sådan ! Det er ikke for ingen ting at disse støvler har hatt et rekordsalg. Prisen er utrolig billig og støvlene helt gjennom solide. De er fremstillet av en kjempesterk gummi. Absolutt vanntett, behagelig i bruk og med svære riflede såler av gummi. Til alt utearbeide er de ideelle, til havearbeide til jakt i sne og til pløyning om våren. Føres i størrelse 40- 46. Kr.12.95. Støvlene (som er avbilda, tegnet)er brune og ser ut til å være ca. 60 cm høye fremme og 4-5 cm lavere bak (skråner nedover der). Langstøvler altså.

 

I Utstyrsmagasinet for 1934 vår og sommerkatalog finner jeg ikke støvler (det er samme firma som hadde den andre katalogen). I Utstyrsmagasinet vår og sommer katalog 1938, er det støvler i salg, Skaftestøvler i alle størrelser (de moderne kosakk- eller sjøstøvler), barn - voksne. Støvlene er av blank sort gummi med tykk såle og hæl. Skaftenes høyde varierer etter størrelsen. Damestøvler kosakkstøvler i størrelse 38- 41 koster kr.9.45. Skaftenes høyde 35 - 40 cm. (halvstøvler er det vel). I Utstyrsmagasinet sin sommerkatalog fra 1939 er det i salg nett same typer støvler som i katalogen i 1938.

 

Utifra priser ved sammenligning mellom den førstnevnte katalog og den i 1934 (sammenligning av div. varer), ser jeg at den første katalogen kanskje er ett par år eldre enn den i 1934, altså fra ca. 1931/32. Gummistøvlene fra denne katalogen fra ca.1931/32 ser ut omlag som støvlene vi bruker til vanlig bruk nå for tiden. Dette skulle da passe omlag med det læreren til Gunnar Sigdestad fortalde.

Ettersom prisen på langstøvler i 1931-1932 var høyere enn prisen i katalogen fra 1938, kan ikke det tyde på at Pellys-katalogen er av nyere dato enn 1931-1932? Selv om det antagelig er herrestøvler i det første tilfelle og damestøvler i det andre.

På Skoppum, ikke langt fra Horten, kaller de langstøvlene for "langpælær".

[Ketil Harbek]

På Skoppum, ikke langt fra Horten, kaller de langstøvlene for "langpælær".

 

Ja, det er det jeg sier i innlegget ovenfor, men det ble lett til at uttalen ble "lampælær" - lettere å si. Har bodd både på Skoppum og Horten (på Horten - jf. flere tidligere tema om disse preposisjonene), og det er samme dialekten, i hovedsak i hvert fall.

[Svein O. Tislevoll]

Ettersom prisen på langstøvler i 1931-1932 var høyere enn prisen i katalogen fra 1938, kan ikke det tyde på at Pellys-katalogen er av nyere dato enn 1931-1932? Selv om det antagelig er herrestøvler i det første tilfelle og damestøvler i det andre.

På Skoppum, ikke langt fra Horten, kaller de langstøvlene for "langpælær".

 

Hei Ola Ljødal, ja en kunne tro at den er av nyere dato da, men den er nok ikke det. I vår og sommerkatalogen fra Utstyrsmagasinet i 1934 står dette på side 6 : Utstyrsmagasinet overtok først Norsk Indkjøbs Magasin i 1932 og den 1. jan. 1934 blev Pellys Engroslager overtatt av Utstyrsmagasinet. Denne sammenslutning av disse tre store landskjente firmaer har bevirket at hele ekspedisjonssystemet er lagt om, for at alle bestillinger som kommer inn øieblikkelig kan ekspederes. Med det nuværende system blir som regel alle bestillinger ekspedert samme dag de kommer.

Så når man samlet de tre firmaene i ett, så sank vel prisene litt på noen varer. I den katalogen fra ca. 1931- 32 (senest fra 1933, men kan ikke være fra før 1931, da det er avbildet noen penger i katalogen fra det året) står det ikke noe om Utstyrsmagasinet(jeg skrev feil i det tidligere innlegget, da jeg mente at katalogen fra ca.1931/32 var fra det samme firmaet som Utstyrsmagasinet på den tiden. Det står ikke noe om Utstyrsmagasinet i hele katalogen, men adressen da var til Pellys Engroslager A/S Postboks 645 Oslo. Ved varer for 25 kr. og over ble varene levert fraktfritt. Så katalogen må være eldre enn den fra 1934, ser også eldre ut og har også litt mindre format. Utstyrsmagasinet hadde i 1934 denne adressen : Rådhusgaten 24 Post Boks 418 - OSLO.

 

V.h. Svein

[Ola Ljødal]

Hei Ola Ljødal, ja en kunne tro at den er av nyere dato da, men den er nok ikke det. I vår og sommerkatalogen fra Utstyrsmagasinet i 1934 står dette på side 6 : Utstyrsmagasinet overtok først Norsk Indkjøbs Magasin i 1932 og den 1. jan. 1934 blev Pellys Engroslager overtatt av Utstyrsmagasinet. Denne sammenslutning av disse tre store landskjente firmaer har bevirket at hele ekspedisjonssystemet er lagt om, for at alle bestillinger som kommer inn øieblikkelig kan ekspederes. Med det nuværende system blir som regel alle bestillinger ekspedert samme dag de kommer.

Så når man samlet de tre firmaene i ett, så sank vel prisene litt på noen varer. I den katalogen fra ca. 1931- 32 (senest fra 1933, men kan ikke være fra før 1931, da det er avbildet noen penger i katalogen fra det året) står det ikke noe om Utstyrsmagasinet(jeg skrev feil i det tidligere innlegget, da jeg mente at katalogen fra ca.1931/32 var fra det samme firmaet som Utstyrsmagasinet på den tiden. Det står ikke noe om Utstyrsmagasinet i hele katalogen, men adressen da var til Pellys Engroslager A/S Postboks 645 Oslo. Ved varer for 25 kr. og over ble varene levert fraktfritt. Så katalogen må være eldre enn den fra 1934, ser også eldre ut og har også litt mindre format. Utstyrsmagasinet hadde i 1934 denne adressen : Rådhusgaten 24 Post Boks 418 - OSLO.

 

V.h. Svein

 

Kanskje var prisene rett og slett lavere i 1938 enn i 1930 ogå.

Vi kan da kanskje fastslå at gummi-langstøvler ble mer og mer vanlig fra ca. 1930 her i landet?

Takk for gode innspill!

[Svein O. Tislevoll]

Kanskje var prisene rett og slett lavere i 1938 enn i 1930 ogå.

Vi kan da kanskje fastslå at gummi-langstøvler ble mer og mer vanlig fra ca. 1930 her i landet?

Takk for gode innspill!

 

Ja, det ser slik ut, og om det stemmer det som står i katalogen om at støvlene hadde hatt et rekordsalg. Men om noen har kataloger fra før 1930, så kunne du fått greie på om man begynte enda tidligere. Men så langt kan vel ca. 1930 holde. Ja, prisene har vel variert endel i alle år, opp og ned.

[Hanne Line Osberg Eide]

http://www.vikingfootwear.com/no/default.aspx?aid=9168953

[Ola Ljødal]

Dette var opplysende! Det ser da ut til at vi må tilbake til 1920-årene.

Hilsen Ola.

[Anne-Lise Hansen]

Her står det om mannen som tok patent på framstilling av gummifottøy i 1853, som Ketil Harbak skriver i innlegg #6,

Hiram Hutchinson og fabrikken AIGLE grunnlagt samme år: http://www.aigleboots.com/about-us

 

Fra Aigles historie:

'1903: Aigle's collection of rubber footwear and accessories now totals several hundred different items sold internationally.'

 

Kanskje disse gummistøvlene også ble eksportert til Norge, slik at de var i bruk også før det ble norsk produksjon?

[Erik Døving]

Rask blading i ei rad bilder frå før krigen (1910-1935): Det er ingen gummistøvlar å sjå, heller ikke hos folk som driv vått eller møkkete arbeid. Det dominerande ser ut til å vere lærstøvlar med lang snøring, ikkje så ulikt forsvarets klassiske marsjstøvlar "M77".

[Ola Ljødal]

Rask blading i ei rad bilder frå før krigen (1910-1935): Det er ingen gummistøvlar å sjå, heller ikke hos folk som driv vått eller møkkete arbeid. Det dominerande ser ut til å vere lærstøvlar med lang snøring, ikkje så ulikt forsvarets klassiske marsjstøvlar "M77".

 

Det samme har jeg lagt merke til etter å ha sett på en hel del fotografier. Støvlene var vel også i dyreste laget til å begynne med. F.eks. var 12.50 (1932-prisen) hele 12 dagslønner for en gårdskar på tredvetallet.

Sånn stort sett kan vi vel fastslå at støvlene kom i bruk i Norge etter 1920 og ble alminnelige først oppunder krigen.

Igjen takk for alle innspill.

 

Ola.

[Terje Sæterli]

En artig sak her: Holder på med boken "Nordmenn i det koloniale Kenya" av Kirsten Kjerland (Scandinavian Academic Press). Der omtales en Joachim Bull Andersen fra Ålesund: "Han var levende opptatt av alt som var teknisk nytt i tiden, og da han i 1876 drog til USA for å bli der i et halvt år som en av de mange dommerne ved Verdensutstillilngen i Philadelphia, sendte han kasser med nyinnkjøpt utstyr hjem. Leddede årer, linefiskeutstyr til havfiskebruk, dory, posenot (eller snurpenot)og moderne gummistøvler. Mer for morro skyld skaffet han seg to telefonapparater, kjøpt direkte av en utstiller ved navn Alesander Graham Bell. Apparatene var en gave til hans svært teknisk interesserte eldste sønn, Jens Jørgen. Han installerte det ene hjemme, det andre på farens kontor i Grimmergården. I følge installatøren var forbindelsen dårlig."

 

Det med innkjøpene i USA (av gummistøvler) er belagt med følgende referanser: H.J. Runde 2004 "Næringsliv og kommunikasjon Vestenfjels" og B. Alme 1976 "Lang safari på Herrens vegar".

 

Det fremgår videre at den gode sønn Jens Jørgen avla telegrafieksamen i 1877 og ble en av telegrafpionerene i Norge, og at han før han reiste til Kenya som ingeniør for misjonen, arbeidet med å etablere de første større langlinjeanleggene, blant annet linjen mellom Kongsvinger og Solør. Kanskje gummistøvlene kom godt med i installatørarbeidet??

[Erik Døving]

Apropos: Telefonsamtalen i Ålesund var i følge soga den første her i landet, kanskje gummistøvlane likeså?