Vulkanutbrudd på Island 1783 - 1784

[Per Ole Sollie]

Utbruddet ved Laki er estimert til å ha produsert ca 15 kubikkilometer lava, ca 120 millioner tonn svoveldioksyd (som for en stor del reagerte til svovelsyre ved kontakt med vanndamp), 15 millioner tonn fluor og 7 millioner tonn klor.

 

Konsekvensene for Island var katastrofale. Rundt 21% av befolkningen døde i hungersnøden fra 1783 til 1784 etter at sprekkutbruddene døde ut. Rundt 80% av sauene, 50% av storfeet og 50% av hestene døde.

 

Utbruddet startet 8.juni 1783, og svovelskya nådde Norge sannsynligvis 10.juni. Den spredte seg deretter til Praha i Böhmen 17. juni, Berlin 18. juni, Paris 20. juni, Le Havre 22. juni og Storbritannia 23. juni. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget.

 

Bergensbiskopen Johan Nordahl Brun har beskrevet synlige virkninger:

… Vi lugtede Røgen her allene, og bleve syge, som en Taage utbredde den sig, og endskiønt dens lange Reyse paa de nordlige Vindes Vinger maa have kiendelig formindsket Giften, faldt den dog her paa Blade og Urter, og alting visnede.

Kilde: Johan Nordahl Bruns prædiken paa Nyt-Aars Dag 1786, i Anledning af Collecten for Island. Bergen 1786, side 14.

 

Thorvaldur Thordarson and Stephen Self - "Atmospheric and environmental effects of the 1783–1784 Laki eruption; a review and reassessment" in J. Geophys. Res., 108, D1, 4011, doi:10.1029/2001JD002042, 2003, oppgir i tillegg til beskrivelsen fra Bergen at Presten Wilse i Spydeberg skal også ha gjort en observasjon, og visstnok en observasjon fra Trondheim.

 

Noen som kjenner til andre samtidsbeskrivelser?

[Randi Nesje Myhr]

http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/162393-77051-vulkanutbrudd-paa-island-fimmvoerduhals-heter-vulkanen-paa-google-maps/page__hl__katla

Her er en tidligere debatt om dette. Siste innlegg på side 1 viser til beskrivelse fra Seljord.

[Per Ole Sollie]

Takk for påpekning av Tore S. Falch sin gjengivelse av Hans Jakob Wille: ''Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld''. Det synes å være den ”fjerde” henvisningen:

 

''Efterat det 1783 d.17 Junii og foregaaende Dage havde regnet overmaade, begyndte d. 18 en stærk Heede med Soel-Skin, som i en Hast udtørrede Vandet, derover lagde sig en tyk Røg om Biergene, giorde Solens Skin rødt, og gav en svovlagtig Lugt og Smag. Natten til d. 24 havde visse Græs-Arter og Blade faaet en guulbruun Coleur i den yderste Spidse, og visnede. Sommer-Sædens Blade bleve ligeledes i det Yderste lysegule og saa langt tørre.Denne tykke, dog hverken kolde eller fugtige Taage vedvarede i mer eller mindre Grad indtil d.28, da det trekte op til Regn og Røgen forsvandt. Det var da reen Luft til d.3. Julii, da en stærk Sydost Vind bragte den med sig, og siden blev den mer og mindre fornemmet, indtil d.22, da Regnen atter lagde den øde. D.15 var den om Aftenen saa stærk, at den giorde Maanens Skin rød, som Blod, og Luften saa tyk, at Bøsse-Skud larmede som den veldigste Torden. Fra den 31 Julii, da en stærk Nordosten Vind bragte den atter med sig, saae man den hele Sommeren at tage af og til og førte undertiden en utaalelig Heede med sig, uden man kunde spore nogen deraf flydende farlig Sygdom.''

 

 

Thordarson og Self sitt bidrag henvist til i #1 er tilgjengelig her: lenke

 

Thordarson og Selfs oppsummering av Trondheim, Bergen og Spydeberg:

Trondheim, Norway (63!200 N, 10!300 W!)

• 10 June Acid precipitation and ashfall (?). Grass and tree leaves scorched [unpublished notes by S.Thorarinsson].

Bergen, Norway (60!300 N, 5!200W!)

• 10 June Acid precipitation and ashfall (?). Grass and tree leaves withered [brun, 1786].

Spydberg, Norway (59!300N, 26!005000E)

• 22 June Haze noted in the morning of 14 June; this may have been the first true occurrence of the Laki haze at Spydberg [Wilse, 1783]

 

Kilde for Spydeberg er oppgitt å være:

- Wilse, J. N., Weather observations from Spydberg, Norway, in Emphemerides Societatis Meteorologicae Palatinae, Observationes Anni 1783, edited by J. Hemmer and C. Ko¨nig, pp. 73 – 93, Fr. Scwan, Mannheim, Germany, 1783.

 

Originalteksten til Spydeberg (Wilse) er sannsynligvis på latin, kilden for Trondheim synes ikke å være notert. Originaltekstene ville ha vært et verdifyllt bidrag.

[Randi Nesje Myhr]

Utdrag fra artikkel om Wilse sin rolle som meteorologisk observatør i et Europeisk nettverk. Utvillet også nye metoder. http://www.hum.uit.no/nordlit/11/06federhofer.html

 

Alt før dette hadde også andre tyske lærde institusjoner uttrykt sin anerkjennelse overfor Wilse. I løpet av et møte 14. januar 1779 framla Nikolaus von Beguelin (1714-1789), medlem av det kongelige vitenskapelige akademi i Berlin, "en fordelaktig rapport" om et manuskript Wilse hadde sendt inn, hvor han gjør rede for de meteorologiske tegnene og bruken av dem.[32] Dette manuskriptet er en noe forkortet fransk versjon av Meteorographia, som året før var kommet ut på dansk.[33] På dette møtet ble sannsynligvis Formey oppmerksom på den norske presten med vitenskapelige ambisjoner og tok opp kontakt med han per brev.[34] I løpet av årene 1779-1798 ble Wilses brev flere ganger lest opp på møter akademiet hadde.[35] Hans meteorologiske observasjoner fra Spydberg ble meddelt forsamlingen og arbeider av ham ble presentert. Åpenbart var det ikke bare den eksotiske kulden hans østnorske data avslørte som gjorde han interessant for det tyske akademiske samfunn, men den innovative framgangsmåten som han framstilte dataene på.

[Ivar S. Ertesvåg]

Rasmus Jakobsen Vasbotn (1749-1821) i Volda skreiv "Tidsregister" (utg. Volda bygdeboknemnd 1980). Her skriv han om året 1783:

 

"Samme Aar var og en uSædvanlig Taage og Niste ia var ofte saa Tyk at see lige som Røg. Samme begyndtes i Maij og Holdte ved alt til September Maane og Samme Taage foraarsagedes der af der udi Island op skiød sig af Jorden Svovel strømme med ild udi Som brændte der Heele sommeren over og fortærede een stor deel af landet, og folckene der Samme steds boende, maatte flye og forlade baade Huus og gaard ja Kirker og andre Huuse saa det var bedrøvelig at høre.

 

Samme Aar var et medelst godt Korn aar ligeledes Høe aflen var og medelst og kom vel i Huuse baade Høe og Korn."

 

Om 1784 skriv han m.a.

"Same aar var en meget stræng vinter som vedvarede alt til Korsmes, Hvilket foraarsagede stor nød paa foer for Creaturene med Plovnings tiden drig saa længe, at mand ey fik begynde at Pløye førend Halvorsoche den 15 Maij og der over, og for ont veir som ind falt i Plovnings Tiiden, blev ey af Pløyed førend den 23de Maij og der over, siden blev et Vaadt og koldt Sommer, som foraarsagede et gaske Slet og Ringe korn aar, This ved Xrs-mes [Korsmes] tider om Høsten indfalt Saadan ugemen stræng Kulde for den aarsens Tid, at Kornet bort frøs gandske videstæds, og mand fik ey at skiære førend efter St. Michels tider, kom der for ey i Huuse førend den 14 October og derover. Ja videstæds besynderlig hos Hav kanten, kom ey i Huuse førend efter alehelgens dags Tider:"

 

Vidare skriv han om "meget Dyrt kornkiøb i Kiøbstæderne",

 

 

Om 1785 skriv han også om kald vår, med snøfall mellom korsmess (3.mai) og halvarsok (15.mai) og så hard frost at den frosne molda bar ein hest - "som var usædvanlig paa den tiid". Sommaren var kald og frosten kom 30. august.

 

 

Det er uklart kor lenge etterpå Rasmus skreiv dette. Framstillinga inneheld såpass mange detaljar at han må ha notert ting undervegs (men det kan tenkjast at "Tidsregister" er skrive i ettertid basert på notat).

[Per Ole Sollie]

#4

 

Jeg er enig i vurderingen om at noe av dette kan være skrevet ned i ettertid. Setningen:

 

"Samme Aar var og en uSædvanlig Taage og Niste ia var ofte saa Tyk at see lige som Røg. Samme begyndtes i Maij og Holdte ved alt til September Maane (...)

virker som en troverdig samtidsobservasjon, men om det var den samme "uSedvanlig Taage" som varte hele sommeren kan den neppe ha startet i mai, men en gang etter utbruddsdatoen 8.juni. Det er vanskelig å fastslå når det var alminnelig kjent i Norge antakelsen om sammeheng mellom værfenomenet og vulkanutbrudd på Island. Vitenskapsmenn i Europa dro slutningen ikke lenge etter utbruddet, og en av de tidlige (det var flere før han) og som nok er mest kjent i ettertid (ut fra andre forhold) var Benjamin Franklin, på den tid den nye nasjonalstaten USA sin ambassadør i Paris. Han mistenkte generelt vulkanutbrudd på Island, og spesielt Hekla, som hadde rørt på seg i 1766.

 

Beskrivelsen ellers rimer meget godt med beskrivelser fra Trøndelag: Utbruddet ble etterfulgt av streng vinter, dårlig sommer med liten avling, høge priser på korn, ..., og det ser ut til å være alminnelig akseptert at klimaforholdene er en ettervirkning av vulkanutbruddet.

 

Ordene "Niste ia" må jeg spørre opp så jeg er sikker at jeg henger med?

[Ivar S. Ertesvåg]

For oss som har levd med skodde på Sunnmøre er det lett forståeleg om det var vanskeleg for Rasmus å hugse nøyaktig kva tid den vanlege skodda gjekk over i den "uSædvanlige"...

 

Det var god kontakt mellom Sunnmøre og Bergen, og det tok neppe mange veker før nyhende nådde fram til Volda. Dersom han skreiv dette på slutten av året, ville det som var kjent i Bergen om vulkanen også vere kjent i Volda. "Tiidsregister" vitnar om god kjennskap til ting som skjer ute i verda.

Island var heller ikkje ukjent land; i 1771-74 vart det sendt ei gruppe sunnmøringar over til Island for å lære islendingane båtbygging og garnfiske.

 

"Niste" må vere anten nistr (kald vind) eller nister (varmedis, solrøyk); "ia" reknar eg med skal lesast "ja" (skiljet mellom i og j var uklart midt på 1700-t); og så ville vi sikkert lagt inn eit komma før dette "ja".

[Per Ole Sollie]

Ordet nister var et nytt, og godt bekjentskap som ikke finnes i mitt talemål. Jeg tror mest på den siste tydingen. I Europa ellers er den beskrevet som tørr, og med beskrivelsen ”uSædvanlig” kan en fristes til å gjette på at den verken var fuktig som vanlig skodde, eller rå og kald som havskodde.

 

Jeg ser ved søk i Norsk ordbok (lenke) at ordet ”nister” er stedfestet til området fra Nordfjord til Nordmøre.

 

Det kan ikke ha vært enkelt verken for Vasbotn eller Franklin å navngi noe nytt, helst brukte de ord fra tilnærmede tilstander. Trønderen Brun karakteriserte beskrev den metaforisk som gift på vindens vinger, telemarkingen Wille beskrev fenomenet mest utdypende uten bruk av lokale ord, og jyden Wilse skrev sannsynligvis på latin.

 

Ordet islendingene sjøl brukte var ”moða“ (i min norrøne ordbok gjengitt med delbetydning støv, solrøyk og flere andre), og som i engelsk faglitteratur oftest er oversatt til „haze“ På tysk er det brukt „Höhenrauch“, "trockener Nebel", Sonnenrauch og svensk har blant annet ordet „solrök“

[Reidar Oddløkken]

Denne disen er vel muligens beslektet med det som blir kalt "ølrøyk, eller som blir kalt "landvær" på min dialekt, vet ikke hva andre bruker?

Og det var et liknende fenomèn da utbruddet fra Eyjafjellajøkull sto på for et par år siden også, i tillegg til at det luktet jord, kan kanskje sammenlignes med når ei gravemaskin graver i fuktig jord, eller nærmest som ei slags møkklukt.

Vindretningen sto på tidspunktet slik at en kjente godt denne lukta!

 

http://snl.no/%C3%B8lr%C3%B8yk

[Per Ole Sollie]

#9

Ja, det er også brukt ordet ølrøyk om fenomenet i nåtid. Jeg ser at en ikke uvanlig forståelse av ordet er varmrøyk, varmdis.

 

Interessant å høre om lukten i utbruddet fra Eyjafjellajøkull. Beste gjetning må være at lukta ikke var så ulik, over 200 år seinere. Grunnstoffene har vel neppe forandret seg.

 

I Skottland ble det beskrevet som: .. and the fog sometimes emits a strong odour ...

 

Kilde: Aberdeen Journal 18.august 1783, gjengitt i; Brayshay, M and Grattan, J. - "Environmental and social responses in Europe to the 1783 eruption of the Laki fissure volcano in Iceland: a consideration of contemporary documentary evidence" in Firth, C. R. and McGuire, W. J. (eds) Volcanoes in the Quaternary. Geological Society, London, Special Publication 161, 173-187, 1999

 

Forfatterne bruker som overskrift ordet“ malodorous“ (i ordbok oversatt med illeluktende), og det er vel ikke motsetninger til Willes: (,...)en svovlagtig Lugt og Smag.

[Per Ole Sollie]

Beskrivelsen fra Trondheim (#3), med stor antagelse oversatt fra et annet språk til engelsk; “Acid precipitation and ashfall (?). Grass and tree leaves scorched” har oppgitt kilde: [unpublished notes by S.Thorarinsson]

 

En gjetning er at S.Thorarinsson har funnet dette i en trykt kilde.

 

En tenkelig kilde kunne ha vært et skrift fra Johan Daniel Berlin, men dette er dog lite sannsynlig. Biografien av Berlin har karakteristisk fått undertittel: Universalgeniet i Trondheim. Blant hans mange aktiviteter var også værmåling, og han opprettet en privat værstasjon i Trondheim i 1761. Hans observasjoner er for årene 1762-1766 og 1768.1771 er trykt i Videnskabsselskabets skrifter. Birkeland mente (også henvist til av Tregde) at Berlin hadde gjort observasjoner fram til sin død i 1787, men at disse hadde gått tapt.

 

Kilder:

Birkeland, B.J. 1949: Old meteorological observations at Trondheim. Atmospheric Pressure and Temperature. Geofysiske Publikasjoner, XV, 38 pp.

K. Michelsen:(red.): Johan Daniel Berlin 1714–1787 – universalgeniet i Trondheim, Trondheim 1987, spesielt bidrag fra Kristian Tregde s. 65-66: Meteorologen

Johan Daniel Berlin – utdypning (Norsk biografisk leksikon). () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/Johan Daniel Berlin

[Per Ole Sollie]

Takk for alle innspill til temaet!

 

Dette ble til en artikkel, der sjølsagt bidragytere er kreditert. Artikkelen er trykt i Årbok for Fosen 2012, (side 21-34), som utkom nå før jul, og med tittel: ”Fosen og vulkanutbruddet på Island 1783-1784”

Oppsummert tar artikkelen tak i studier fra England, som påviser en signifikant merdødelighet sommeren 1783. Dødeligheten skyldes skya fra Lakiutbruddet. Tilsvarende undersøkelse ble så gjennomført med Fosen fogderi som område, og sommerdødsfall i perioden 1770 – 1795 kvantifisert.

 

Fosen-studien kan ikke påvise merdødelighet sommeren 1783. Derimot er det en signifikant merdødelighet sommeren 1785. Min forklaring på dette er massiv avlingssvikt høsten 1784; en samtidsobservasjon påstår at alt eller nesten alt kornet fraus bort. Kulden skyldes igjen skya fra Lakiutbruddet, som populært sagt stengte sola ute og senka temperaturen.

[Lars E. Øyane]

Eg såg nyleg eit program på tysk fjernsyn om desse vulkanutbròti på Island, og eg kom i hug naudsåri i øvre Gudbrandsdalen på den tidi. Heile lag reiste mistvinters til Luster i Sogn for å henta salt og andre matvarer, og minst eitt slikt følgje sette livet til på vegen over Sognefjellet. Eg hugsar ikkje året, men det var på den tidi!

 

Elles hadde me nokre svært so kalde somrar i Jostedalen på 1730-talet. Jostedalsbréen voks seg heilt ned til Mjølværsgrendi, og det var stor naud i dalen. Kanskje denne hendingi òg hadde "makro"-verknader?

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

[Torleif Odland]

Jeg har skrevet en artikkel om dette i "Genealogen" nr.2-2012. Jeg tok utgangspunkt i kirkebøkene på Agder disse årene.

Årsaken var en innførsel i kirkeboken for Laudal i Vest Agder, den 9 jan 1785 har presten notert at husets far.

Torgius Jonsen Fjellestad ble jordfestet 49 år., samtidig ble 8 av hans barn mellom 4 og 20 år jordfestet samme dag.På Agder var det flere harde vintere på 1780 tallet. Sommeren 1781 var både varm og tørr sier Amptmann i Lister og Mandal Amt Petter Holm i et brev av 27 juli 1781, alle jorder var svidd brun av sol og varme. Krøtera måtte drives opp til en mils vei for å slukke tørsten. I 1784 får en vite av rådmannen i Christiansand Otto Nidaros, styrte også kornmagasinet på festningen.

Nidaros skriver bl.a. 6-7 og 8 desember innfalt en overmåte stærk storm med megen drivsne, det samme gjentok seg 17-20 desember, mange steder var indvåneres hus oversnedde. Laki var den direkte årsak i følge historikerne på den franske revulusjonen. I 1783 mener en at 23000 briter døde som en direkte årsak av utbruddet. Europa opplevde en ekstrem vinter i 1784, i flere år var de meteorologiske ettervirkningene store i Europa. Hungersnøden herjet,, I Frankrike gjorde dette utslag i at store avlinger gikk tapt, folket sultet, og når byborgerne ville ha brød i 1789 av Marie Antoinette, sa hun: Gi dem kaker. Historikerne har med sikkerhet kunne fastlå, at en vulkan sitt utbrudd i 1783 på Island, førte til revulusjonen i Frankrike 6 år senere.

[Geir Thorud]

Gjorde for moroskyld en rask opptelling av begravde i Toten prestegjeld i den aktuelle tiden. Toten var såpass stort at tilfeldige variasjoner får redusert betydning. Tallene er per KIRKEÅR - dvs fra 1'ste advent til 1'ste advent. Tallene er

 

1782: 144

83: 109

84: 141

85: 267

86: 158

87: 128

88: 199

89: 130

90: 118

 

Toppen i 1785 ses klart, med virkning i året både før og etter, men det er også en topp i 1788.

 

Leste tidligere i år deler av en forholdsvis stor norsk vitenskapelig artikkel/avhandling et sted på nettet, som tok for seg pest og uår og sammenheng med dødelighet helt tilbake til svartedauen eller deromkring, men klarer ikke å finne den igjen.

[Torleif Odland]

Geir.

Bildet er stort sett likt over hele landet, det kan se ut som om byene ved kysten har unsluppet, da har jeg dokumentert Kristiansand og Arendal, Ofte blir slike sammenligninger noe svake, da disse byene også hadde stor tilsig av sjøfolk bl.a.Da jeg holdt på med denne artikkelen fra Agder, sjekket jeg endel kirkebøker på Vestlandet, samt Telemark og Vestfold, her i landet ble sykdommen gitt navnet "Blodsgang". Biskop Bang som var kirkens overhode i Nidaros, har bl.a dokumentert endel om denne elendigheten, mange steder bare kallet"Guds Straffedom" eller "Mannen med ljåen. Der finnes flere slike pester på 1700 tallet, som kunne ha vært morro å kikke på, spørsmålet er egentlig om en klarer å finne grundig nok dokumentasjon, bl.a i kirkebøker.

[Jon Erik Berg-Hansen]

Her er talla fra Borre i Vestfold:

 

1782: 47

1783: 40

1784: 33

1785: 75

1786: 25

1787: 52

1788: 45

1789: 64

1790: 31

Dødsårsak er ikke oppgitt.

En markert topp i 1785, men "bunnår" i 1786.

 

En nærmere undersøkelse av alder og kjønnsfordeling kunne kanskje være interessant?

[Torleif Odland]

Det forteller et greit budskap, men der kom noen etterdønninger etter 1785 også, årsaken var vell i første rekke sykdom og matmangel.

En skal også huske på at dette tok mange tjenestefolk sine liv også, som regel var der mange steder lite folk til å drive gårdene.

Hvorfor deler av kyststripen på Agder kan ha gått delvis klar denne ulykken, er nemmelig ikke gått å svare på. Enkelte kyststeder har omtrent

bukket under, andre ikke. Innlandsbygdene har blitt slått hardt ned av "mannen med ljåen".

[Reidar Oddløkken]

Geir.

Bildet er stort sett likt over hele landet, det kan se ut som om byene ved kysten har unsluppet, da har jeg dokumentert Kristiansand og Arendal, Ofte blir slike sammenligninger noe svake, da disse byene også hadde stor tilsig av sjøfolk bl.a.Da jeg holdt på med denne artikkelen fra Agder, sjekket jeg endel kirkebøker på Vestlandet, samt Telemark og Vestfold, her i landet ble sykdommen gitt navnet "Blodsgang". Biskop Bang som var kirkens overhode i Nidaros, har bl.a dokumentert endel om denne elendigheten, mange steder bare kallet"Guds Straffedom" eller "Mannen med ljåen. Der finnes flere slike pester på 1700 tallet, som kunne ha vært morro å kikke på, spørsmålet er egentlig om en klarer å finne grundig nok dokumentasjon, bl.a i kirkebøker.

 

 

Ei kirkebokside fra 1773 her, med en epidemi-situasjon i 1773 ( Blodsott/Dysenteri) fra egen bygd Folldal, men slik var vel situasjonen mange andre steder også?

Tok det med bare for å vise en av pest`ene i 1700-sekelet.

 

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 2 (1732-1776), Kronologisk liste 1773, side 660-661.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9236&idx_id=9236&uid=ny&idx_side=-326

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603470435.jpg

[Torleif Odland]

Ja Reidar, der fantes uår både før og etter 1783-85, årsaken vet jeg ikke. Men disse uårene kan en gi Laki sitt utbrudd på Island skylden for.

Uår og sykdommer førte til at folkemengden gikk ned på 1700-tallet. Det var flere som døde enn som ble født både i 1725, 1738 og 1766. I 1742 døde 300 mennesker mens det ble født kun 117. Folketallet gikk altså ned med ca 200 på ett år. Det fikk store følger. Men verst var likevel 1773. Etter froståret 1772 førte sulten til at folk generelt ble svakere, og da ”smittsom blodgang” (dysenteri) kom året derpå medførte det at hele 442 døde, mens det ble født 121. I overkant av 10 % av befolkningen i bygdene i Stjørdalen døde på ett år. Det fortelles at fra gården Gravold ble det samme dag kjørt 8 lik til Værnes kirke. Gjennom flere såkalte 10-årsbolker steg ikke folketallet. Dette for det meste som et resultat av smittsomme sykdommer som fikk godt vekstgrunnlag gjennom sult og uår. Når vi så vet at første del av århundret, gjennom krig og Armfeldts innfall, resulterte i at 392 døde i Stjørdalsbygdene i 1719, mens kun 52 ble født, - sier det seg selv at århundret som helhet satte på nytt trønderbygdene tilbake. Tradisjonen vet å fortelle om folk som sultet i hjel, og om folk som spiste seg i hjel når de helt utsultet fikk tak i mat.

1772-73, ble vell gjerne nevnt som det store mannefallet, eller den lille svartedauden. Men trolig var uår og hungersnød årsaken.

 

Ja Reidar, der fantes uår både før og etter 1783-85, årsaken vet jeg ikke. Men disse uårene kan en gi Laki sitt utbrudd på Island skylden for.

Uår og sykdommer førte til at folkemengden gikk ned på 1700-tallet. Det var flere som døde enn som ble født både i 1725, 1738 og 1766. I 1742 døde 300 mennesker mens det ble født kun 117. Folketallet gikk altså ned med ca 200 på ett år. Det fikk store følger. Men verst var likevel 1773. Etter froståret 1772 førte sulten til at folk generelt ble svakere, og da ”smittsom blodgang” (dysenteri) kom året derpå medførte det at hele 442 døde, mens det ble født 121. I overkant av 10 % av befolkningen i bygdene i Stjørdalen døde på ett år. Det fortelles at fra gården Gravold ble det samme dag kjørt 8 lik til Værnes kirke. Gjennom flere såkalte 10-årsbolker steg ikke folketallet. Dette for det meste som et resultat av smittsomme sykdommer som fikk godt vekstgrunnlag gjennom sult og uår. Når vi så vet at første del av århundret, gjennom krig og Armfeldts innfall, resulterte i at 392 døde i Stjørdalsbygdene i 1719, mens kun 52 ble født, - sier det seg selv at århundret som helhet satte på nytt trønderbygdene tilbake. Tradisjonen vet å fortelle om folk som sultet i hjel, og om folk som spiste seg i hjel når de helt utsultet fikk tak i mat.

1772-73, ble vell gjerne nevnt som det store mannefallet, eller den lille svartedauden. Men trolig var uår og hungersnød årsaken.

 

 

Jeg burde nevnt, at dette var noe jeg plukket opp fra Stjørdalen, da jeg holdt på med dette, men trolig er dette likt over store deler av riket.

[Anfinn Bernaas]

Leste tidligere i år deler av en forholdsvis stor norsk vitenskapelig artikkel/avhandling et sted på nettet, som tok for seg pest og uår og sammenheng med dødelighet helt tilbake til svartedauen eller deromkring, men klarer ikke å finne den igjen.

 

idunn.no - tidsskrifter på nett / Historisk tidsskrift / 2010 / Nr 02 / Klima og demografiske kriser i Norge i middelalder og tidlig nytid

 

Klima og demografiske kriser i Norge i middelalder og tidlig nytid

 

av Audun Dybdahl

[Geir Thorud]

Anfinn, ut fra sammendraget jeg er rimelig sikker på at du har funnet riktig artikkel. Takk skal du ha. Det jeg ikke skjønner er hvordan jeg har fått tak i den og hvor jeg har gjort av den, jeg har ikke betalt for den .... men det er mitt problem.

 

Det var i alle fall interessant lesning.