Gå til innhold
Arkivverket

Leilendinger, enker og giftermål med yngre menn


May Lis Ruus
 Del

Recommended Posts

Jeg har sett noen eksempler uten kilder på at det på 1700- og 1800-tallet ikke var uvanlig at enker på gårder giftet seg med yngre menn. Et eksempel er i et lite slektshefte "Hopegårdene" i Fana (Bergen), som er basert på et annet hefte, "Slekten Pedersen - Hope". Der står det om Anna Andersdatter, Ytre Hope som hadde vært gift med Salamon Nilsson Steinsvik som eide mange gårder i Fana. Da han døde, giftet Anna giftet seg igjen med han som drev gården fra 1761, Ola Johannesson. Da han døde i 1778, giftet Anna seg igjen i 1780 med Paul Monsson Bahus. Han var 28 år og hun 57. Det står: "Det var nok et fornuftsekteskap, hvor gården var hovedårsaken. Det var ofte vanlig på den tiden."

 

Også i denne artikkelen i Vi over 60 står det at det forekom: http://www.viover60.no/penger-pensjon/offentlig-pensjon/pensjon-i-historisk-lys.html

 

Jeg lurer på om noen her vet hvorfor. De unge mennene fikk vel bygselskontrakt på en gård siden de kanskje ikke kom fra så gode kår? En enke med leilendingskontrakt var kanskje veien inn til sitt "eget" gårdsbruk? Men kvinnene? De hadde vel ikke trengt å gifte seg med de unge mennene, for de kunne arbeidet for dem? Men selvsagt kan det jo ha vært andre, mer åpenbare årsaker i kvinnenes motivasjon.

 

Hvilke som helst svar som belyser noe av dette mottas med takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kanskje det var mer vanlig med fornuftsekteskap på den tiden. Vil tro det er mye av forklaringen; at disse enkene med jord var et godt gifte.

 

Vil si at de holdt seg i skinnet og ikke prøvde hesten før de kjøpte den på den tiden? :blink: :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel hvis du snakker om 1800-tallet så ser det da ut for meg som om mange prøvde

hesten på den tida. Når jeg husker hvor mye mas det var i 1950-1960 årene om

husk du må gifte deg først etc, så må jeg le når jeg driver med genealogy. Det er da

jammen meg mange som har noen kortere svangerskap, men svangerskapet var kanskje

litt kortere på den tiden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sin bok Haram skriver sosiologen og folkelivsgranskeren Eilert Sundt ....

 

Eg tvilar ikkje på at Sundt skreiv dette....

Men vi treng ikkje sluke det rått og utan spørsmål likevel. Slike ting er det enkelt å kontrollere. Sundt skreiv dette i 1859, og med 1838-matrikkelen på Digitalarkivet http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35487/51/ og 1886-matrikkelen på RHD http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx , kan vi sjå etter om det stemmer.

 

Nokre stikkprøver, litt tilfeldig, men alle tidleg i 1938-matrikkelen, viser: Myklebust hadde 7 bruk i 1838 og 14 i 1886; Fjørtoft n./s. med Otterlei 19 og 32; Flem 10 og 15; Farstad 8 og 13; Uren 2 og 5; Rogne 8 og 13. Når talet på bruk nesten er dobla, er det ikkje akkurat eit vitnemål om at det var vanskeleg å få etablert nye brukseiningar i Haram på Eilert Sund si tid.

Rett nok er ikkje dette husmannsplassar, men nokre av dei nye bruka vart etablerte som husmannsplassar og så skyldsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt åpenbart at mange hadde kjønnslig omgang før de var gift - kirkebøkene er jo fulle av "uegte" barn. På den annen side var det mindre av dette f.eks. i Haram på Sunnmøre, som nevnes lenger opp her, og det var ikke fordi de var mer "moralske" der enn andre steder, men fordi det var så dårlig med levebrød der.

 

Rent generelt gikk myndighetenes (geistlighetens) moralsyn på tvers av alminnelige menneskers, både fordi folk mente at de hadde rett til å ha kjønnslig omgang etter at de var (privat) forlovet, men også før dette. Folk ville nemlig gjerne sikre seg at jenta viste seg å være fruktbar før de giftet seg, for det var viktig å ha barn som kunne hjelpe til i husholdet,ikke minst på bygdene.

 

Likevel har det nok vært mange fornuftsekteskap, også blant jevnaldrende, for man kunne ikke drive en gård uten å ha en partner, og så tungvint som det aller meste var også i et vanlig hushold like opp mot vår tid, var det vel ikke bare enkelt å leve i et enmannshushold i byene heller. Giftet man seg ikke, var man henvist til å være i tjeneste hele sitt liv, til man evt. endte på fattigkassa eller på legd, eller man måtte leve på slektningers nåde, og det var det nok de færreste bortsett fra de mer bemidlede som kunne gjøre, og det var neppe spesielt attraktivt da heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var sikkert mye fornuftsekteskap det gikk i, men kjødets lyster var nok like sterke den gang som nå?

 

Jeg ble f.eks. ganske overrasket da jeg nylig fant ut at min 3x tippoldemor (f 1759) fra Masfjorden i Nord-Hordaland aldri hadde vært gift. Likefullt hadde hun først 3 barn med én gift mann, og deretter et barn (min tipp-tipp-oldefar) til med en annen gift mann.

Dette var neppe vanlig kost, men jeg undres på hvordan samtiden så på slikt? Var det litt akseptert at eksteskap var noe man hadde av fornuftsgrunner, og så var det litt fram hvem man hoppet til køys med utenom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var sikkert mye fornuftsekteskap det gikk i, men kjødets lyster var nok like sterke den gang som nå?

 

Jeg ble f.eks. ganske overrasket da jeg nylig fant ut at min 3x tippoldemor (f 1759) fra Masfjorden i Nord-Hordaland aldri hadde vært gift. Likefullt hadde hun først 3 barn med én gift mann, og deretter et barn (min tipp-tipp-oldefar) til med en annen gift mann.

Dette var neppe vanlig kost, men jeg undres på hvordan samtiden så på slikt? Var det litt akseptert at eksteskap var noe man hadde av fornuftsgrunner, og så var det litt fram hvem man hoppet til køys med utenom?

 

Dette er såpass tidlig at disse to nok betalte klekkelig bot for hvert barn. Leiermålsbøtene forsvant noe etter 1810. Det kunne vel også vanke tukthusstraff - jeg mener grensen gikk ved 3 barn utenfor ekteskap, men i hvor stor grad (og hvor langt frem i tid) dette har blitt fulgt opp alle steder, vet jeg ikke.

 

Det kan se ut til at mange kvinner som fikk barn utenfor ekteskap, og som ikke giftet seg med barnefaren av en eller annen grunn, forble ugifte. Og fikk kvinnen flere barn utenfor ekteskap, sank vel ekteskapsjansen ned mot null.

 

Å være født utenfor ekteskap var skambelagt langt inn på 1900-tallet, som om barna kunne noe for det! Det er vel lett å glemme i dag, hvor de fleste snart er født utenfor ekteskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt åpenbart at mange hadde kjønnslig omgang før de var gift - kirkebøkene er jo fulle av "uegte" barn. På den annen side var det mindre av dette f.eks. i Haram på Sunnmøre, som nevnes lenger opp her, og det var ikke fordi de var mer "moralske" der enn andre steder, men fordi det var så dårlig med levebrød der.

Er dette (haram/Sunnmøre) noko du veit noko om, eller er det ein påstand du tek ut av lause lufta?

Eg spør fordi akkurat dette er det nokon som har granska - og konkludert annleis enn du gjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det gjaldt vel både fattig og rik at mange giftet seg eller fikk barn med yngre menn.

Erfaring fra egne aner viser at det var flere kvinner som var gift med yngre menn, de fleste var nok enker, men ikke bare det.

Flere som fikk barn utenfor ekteskap viser også at moren var en del eldre enn faren, noe som også har vist seg, er at dersom moren fikk barn utenfor ekteskap med en yngre mann, så fikk datteren det også, og dette skjedde i flere ledd. Nesten som en familietradisjon!!!

 

Mvh

Lise Larsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette (haram/Sunnmøre) noko du veit noko om, eller er det ein påstand du tek ut av lause lufta?

Eg spør fordi akkurat dette er det nokon som har granska - og konkludert annleis enn du gjer.

 

Jeg bygger på Eilert Sundt og det han bl.a. skrev i "Haram" :) Det var pensum på etnologi i sin tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bygger på Eilert Sundt og det han bl.a. skrev i "Haram" :) Det var pensum på etnologi i sin tid.

I innlegget før ditt, påpeika eg at matriklane tyder på at Sundt si forklaring var feil: Det var ikkje spesielt vanskeleg å få levebrød i Haram.

Det stemmer at Sundt samanliknar talet på "uekte" i Haram hovudsokn, og finn at det er langt meir vanleg der enn i annekssoknet Vigra. Men i sistnemnde var det berre eitt einaste uekte barn (av 195 levande fødde) på 15 år; i hovudsoknet var det 55 av 627. "Forholdet i hovedsognet er ifølge disse tal ikke just så slemt i sammenligning med mangfoldige andre bygder i landet..." http://www.rhd.uit.no/sundt/bind3/eilert_sundt_bd3c.html

Seinare granskingar (Fylkeshistoria for Møre og Romsdal, bd.1 1671-1835 v. Døssland og bd.2 1815-1920 v. Tvinnereim, Samlaget 1990/92) har vist at det var uvanleg få "uekte" barn på Sunnmøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seinare granskingar (Fylkeshistoria for Møre og Romsdal, bd.1 1671-1835 v. Døssland og bd.2 1815-1920 v. Tvinnereim, Samlaget 1990/92) har vist at det var uvanleg få "uekte" barn på Sunnmøre.

 

Jeg er ikke uenig med deg i konklusjonen vedr. Sunnmøre når det gjelder få barn født utenfor ekteskap. Haram var bare et nærliggende eksempel, som også rent konkret var brukt i undervisningen i etnologi da jeg tok dette faget i sin tid. Hovedpoenget i undervisningen var sammenligningen mellom Sunnmøre, og mer spesifikt Haram, mot Nordmøre og enkelte andre steder hvor det var veldig mange uekte fødsler på samme tid. Og grunnen til dette, mente man, var ikke mer "usædelighed" der, men adskillig flere levebrød, slik at det ikke var noen katastrofe for de kvinnene som havnet "i uløkka".

 

Som jeg nevnte lenger opp her, var den rådende oppfatningen blant vanlige folk at man prøvde ut jentene før man bandt seg til dem, for å se om de var fruktbare. Det var jo dette "nattefriingen" gikk ut på. Og vanligvis var nok dette forholdsvis risikofritt for kvinnene, siden man ser at de aller fleste giftet seg når jenta var "på vei". Men det var altså likevel en risiko, siden man av og til ser innførsler i tingbøkene på 16- og 1700-tallet om at gutten hadde lovet jenta ekteskap, men så hadde rømt. Denne risikoen var jentene likevel villige til å ta, særlig der det var godt med levebrød. Og tilsvarende var de forsiktige andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Som jeg nevnte lenger opp her, var den rådende oppfatningen blant vanlige folk at man prøvde ut jentene før man bandt seg til dem, for å se om de var fruktbare. Det var jo dette "nattefriingen" gikk ut på. Og vanligvis var nok dette forholdsvis risikofritt for kvinnene, siden man ser at de aller fleste giftet seg når jenta var "på vei". Men det var altså likevel en risiko, siden man av og til ser innførsler i tingbøkene på 16- og 1700-tallet om at gutten hadde lovet jenta ekteskap, men så hadde rømt. Denne risikoen var jentene likevel villige til å ta, særlig der det var godt med levebrød. Og tilsvarende var de forsiktige andre steder.

 

Lekte seg litt med varmen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt åpenbart at mange hadde kjønnslig omgang før de var gift - kirkebøkene er jo fulle av "uegte" barn. På den annen side var det mindre av dette f.eks. i Haram på Sunnmøre, som nevnes lenger opp her, og det var ikke fordi de var mer "moralske" der enn andre steder, men fordi det var så dårlig med levebrød der.

 

Som i så mange andre forhold har fenomemer man observerer mange årsaker. Men teorien om at dårlig levebrød skulle være ei forklaring på få utenomekteskapelige barn stusser jeg over. Jeg arbeider med slekt på deler av Austlandet der det var mange fødsler utenom ekteskap. Det skulle da tyde på godt levebrød. Hvordan skal man da forklare at de fleste kvinner som får barn utenfor ekteskap hører til husmannsklassen eller tjenerklassen. Når de stevnes for sine leiermål på tinget, hører man ofte at de er så fattige at de kan ikke betale sine bøter, og det sies at de knapt eier klærne på kroppen. Tyder ikke på godt levebrød. Dessuten - det å få et barn utenfor ekteskap var alt annet enn utsikt til et godt levebrød, uansett om levebrødet var godt for andre rundt en.

 

Noen fyldetsgjørende forklaring er nok vanskelig, men man kommer etter mi meining ikke utenom kristendommens stilling. Der kristendommen står/ har stått sterkest er det mindre utenonomekteskapelige fødsler. Noen vittige tunger har sagt at deler av Austlandet aldri ble kristnet, og her finner man mest av barn utenfor ekteskap. Her var også tradisjonen med nattefriing utbredt. Og hvem fridde man til/besøkte? Jo, tjenestejentene som lå på fjøset eller sætra. Når man ser dette i sammenheng med et mannssamfunn der kvinner ikke ble regnet som myndige aner man noe av forklaringa. Oppi alt dette er samtidig noe som heter kjønnsdrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i så mange andre forhold har fenomemer man observerer mange årsaker. Men teorien om at dårlig levebrød skulle være ei forklaring på få utenomekteskapelige barn stusser jeg over...

 

 

Jeg stusser over det samme. Dette tror jeg rett og slett ikke er riktig. Og skulle jeg skifte mening så må det nok legges frem mer overbevisende vitenskapelige bevis. Faktisk så tror jeg heller ikke at levebrødet var dårlig i Haram. Her ute i havgapet var det godt vekstklima og fisk var det rikelig av både innenfor og utenfor Nordøyene. Godt tilgang på og salg av fisk var nok heller en grunn til mindre gardsbruk enn at det sto skralt til.

 

"Han konstaterte at bøndene, fiskerbøndene, på Haram var leilendinger. De var ikke interessert i å forbedre sine gårder; det kunne føre til øket landskyld. "

 

Nei hvorfor skulle de drive blodslit med å forbedre gardene når de trolig tjente bedre med å drive fiske og omsette denne i andre verdier.

Og at folk innenfra fjordene begynnte å trekke ut til Haram og omliggende kystdistrikt spesielt på 1800-tallet taler vel også mot at det sto dårlig til med levebrødet der ute.

Jeg tror også at religion og praktisering av denne var det som gjorde størst utslag på antall barn født utenfor ekteskap. Uten å ha noe vitenskapelig belegg for det så mener jeg at det helt frem til vår tid har vært en alminnelig oppfatning her (jeg er kanskje inhabil som romsdaling :) )at nordmøringer har vært mer lettslupne og ikke tatt det så tungt om barna kom litt for tidlig. I motsetning til på kysten av Sunnmøre hvor en såg strengere på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke blande meg inn i en eventuell krangel mellom nord- og sunn-møre her ;)

Det er helt tydelig at øvrigheta og kirken så meget strengt på dette med utenomekteskapelige forhold og barn, med strenge bøter og mobbing fra kirken. To av mine slektninger i Nord-Hordaland ble til og med henrettet for det - men de var nå søsken også da..

 

Men hvordan så naboene på det? I og med at det var såpass vanlig kan det vel ikke ha vært den helt store fordømmelsen der?

I min slekt i Åseral vet jeg at de i flere generasjoner etterpå mobbet etterkommere etter en inngiftet avlegger fra militærslekta Brun, hvor stamfaren Peter Brun hadde et uklart opphav. Selv om ryktene gikk om han var frille-sønn med Chrsitian IV ble det altså mobbet - men jeg tror ikke det var helt på alvor

 

At dette med barn utenom ekteskap skulle henge sammen med levebrødsmulighetene har jeg også vanskelig for å svelge.

 

Har forresten finsjekket på en rekke aner, og blant de med datoer for både bryllup og første fødsel finner jeg faktisk ingen som har "prøvekjørt". Så at det var så vanlig å "prøve fruktbarheten" først synes jeg også høres ut som en litt løst fundert påstand?

Det var faktisk én kvinne der som var blitt gravid med forloveden, som uheldigvis døde like før bryllupet. Den nyfødte fikk likevel fulle rettigheter på alle måter, så det virker som om det var ganske akseptert at forlovelse var jevngodt med bryllup?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forresten finsjekket på en rekke aner, og blant de med datoer for både bryllup og første fødsel finner jeg faktisk ingen som har "prøvekjørt". Så at det var så vanlig å "prøve fruktbarheten" først synes jeg også høres ut som en litt løst fundert påstand?

 

Har for min del truffet på mye prøvekjøring blant mine egne aner og sidegrener, både rundt omkring på Østlandet og Nord-Vestlandet. Oftest ble det giftermål ut av det, men slett ikke alltid.

 

Godt mulig at "levebrødsteorien" er tvilsom, men så vidt jeg vet har ingen tatt ordentlig tak i dette siden Sundt. Her ligger det åpenbart "mat" til flere masteroppgaver!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er eit tema som er blitt diskutert fleire gonger i fleire samanhengar, og eg tillet meg å bere fram det argumentet som eg tykkjer manglar altfor ofte.

 

Kvifor gifter ei 57 år gammal kvinne seg med ein 28-åring, som nemnt i det fyrste innlegget? Eit openlyst svar som altfor sjeldan blir nemnt er at ho ynskjer ein partner å ha lovleg sex med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man dette i perspektiv, så var jo livet langt tøffere enn det vi har erfart. Fenomenet eldre damer og yngre menn er ikke noe spesifikt landbruksfenomen.

 

Et godt eksempel er presteenker på bort i mot 80 år som ble gift med nypresten. Det var vel tilfellet for Maren (Karen?) Skaktavl i Ringsaker. Hun var rundt 80 år da hun gikk inn i sitt siste ekteskap med en yngre kapelan, men han fant en veg ut av problemet. Han ble marineprest og forliste utenfor Island. (historien er tatt på hukommelsen og kan dermed være unøyaktig).

 

Det var nødvendig for gårdbruker og leilendingsenker å gifte seg igjen skulle de klare å bli sittende med garden. De måtte da skaffe en drivandes kar. Og for karen så var det viktigere med et levebrød enn et godt ekteskap?? Vi finner mange eksempler på at det nye ekteskapet kunne være meget vanskelig med fyll og koneplageri etc. Disse vanskelige ektemennene kunne bli trukket frem på tinget, men lovet de bedring så var det greit.

 

Fra Hedemarken kan jeg plukke mange slike fornuftsekteskap. Ingen sensasjon med slike ekteskap. Giftet enka seg ikke raskt etter mannens bortgang, så sto familien på og fikk henne skviset ut fra garden ved at en svoger el lignende tok over. Sett med familiens øyne kunne et slik nytt ekteskap være en trussel. Ble det barn i det nye forholdet, så gikk ofte garden over til dette barnet og dermed ut av slekta. Et eksempel på det var på Tokstad i Veldre hvor de nettopp har feiret 650 års jubileum for at garden har vært i samme slekta. Der døde brukeren og enka giftet seg oppatt med en som var åtte år yngre. De fikk barn og garden gikk over i den nye slekta. Dermed ville det omtalte 650 års jubileet mere være en feiring av at garden har vært i samme familie og ikke i samme slekt. Altså ikke på salg på 650 år.

 

Med riktig ekteskap fikk man et yrke. Uttrykket skomaker bli ved din lest er jo kjent, men døde skomakeeren og enka giftet seg oppatt, så ble nykaren skomaker.

 

I dag er det mange som ikke gifter seg. De blir samboere. I gamledager var det sikkert uhørt å være samboer. fikk presten høre om slike forhold, så måtte han prøve å få paret gift. Et par gift i Furnes i 1850, hadde 4 barn før de giftet seg. Regn med at de var uglesett!

 

 

Så har vi fenomenet husholder, som i mange tilfeller var et rent tjenesteforhold, men det kunne også ofte være et "skjult" samboerforhold.

 

En ser jo også fra tid til annen at den kulørte presse er interssert i slike forhold i dag. Sist så jeg en lengre reportasje i "Vi over 60" om slike forhold som fungerte meget bra. Og hvorfor er det umulig for en yngre mann å bli forelsket i en eldre dame? Det omvendte er jo vanlig (og nydama ender vel da helst da opp (før eller senere) som pleierske?

 

Dette er bare noen tanker og jeg har mange slike eksempler som sier mye om folks livsforhold i overskuelig historisk tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Eg vil vise til hovudoppgåva "Heve nordmannen fenge sin heim", Bergen 1994. Grunnen til at yngre menn gifta seg med enkjer var å få seg eit levebrød. På Vigra i Haram var det nesten ikkje deling av gardsbruk første halvdel av 1800-talet.

(53 gardsbruk i over 100 år før dei byrja å dele dei på 1870-talet). Ei enkje på Vigra sat med eit gardsbruk og var eit attraktivt gifte fordi økonomien var basert på kombinasjonen jordbruk og fiske. "Du får få deg ei enkje - då får du både bord og benkje" vart det sagt i Haram. Gifta du deg med ei enkje kunne du etablere deg, og kanskje håpe på at ho døydde såpass tidleg at du kunne gifte deg opp att med ei yngre kone. I reine fiskeridistrikt hadde ei enkje stort sett ikkje anna å tilby enn seg sjølv og ein farlaus ungeflokk.

 

Eilert Sundt hadde heilt rett i sine observasjonar av enkene sin verdi på ekteskapsmarknaden. Les boka "Harham - et eksempel fra fiskeridistriktene". Om du les kommentarutgåva - hopp over moderne sosiologar sine vurderingar.

 

Ein kommentar til å "prøve" brura før ekteskapet. Trolovinga (forlovelsen) vart gjerne rekna som inngåinga av partnarskapet, og paret flytta gjerne saman. Når så vigselen kom, var gjerne første barnet på veg. Eg kom over eit par i Karlsøy i Troms - dei vigde seg same dag som den førstefødde vart gravlagd. Vi skal vere svært forsiktige med å overføre dagens tenkjemåte til 1800-talet. Striden for å overleve var langt hardare då.

 

Arne Solli har i si storfagsoppgåve (Bergen 1994) sett på aldersskilnad mellom ektefellene der begge er gift første gong i 1801:

Tabell 5.2 Alderskilnad mellom ektemakane - yrkesfordelt

 

Yrkesgrupper Snitt Kona Like Mannen N=

eldst gamle eldst Ektepar

Bønder 3,10 27% 7% 66% 51591

Husmenn med 1,38 37% 7% 57% 29863

jord

Husmenn utan 1,27 39% 6% 55% 6273

jord

Andre 1,61 36% 7% 57% 70989

Totalt 2,29 32% 7% 61% 116307

 

Kjelde: Tabell 13 s. 148-149, NOS B104 Folketeljinga1801 Ny Bearbeiding

 

 

Det er ikkje så uvanleg at kona er eldst.

 

I mi undersøking av alderen til ektepar i 1801 fann eg at konene sin alder var oppgitt lavare enn den faktisk var. Det var husbonden som gav opplysningane til presten, og det kan vere at yngre ektemenn sette ned alderen på kona si om ho var mykje eldre enn han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikkje så uvanleg at kona er eldst.

 

Nei, det er ikke så uvanlig. I ett av mine besteforeldrepar og to av mine oldeforeldrepar er kvinnene mellom 3 og 5 år eldre enn mannen, og det er også flere eksempler lenger bakover i tid. Så har jeg et par ekstremtilfeller (fra hhv. 1840 og 1868) der kvinnen i begge tilfeller var 14 år eldre enn mannen (eller gutten, tror jeg det er riktigere å si) da de fikk barn sammen, men der ble det da heller intet ekteskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 juni 1808 gifter et par seg i Talvik i Finnmark. Margrethe Maria Kold f 1 nov 1772 er 35 år og Even Christian Rambeck f 5 sept 1790 er 17 år., altså er hun mer enn dobbelt så gammel. 19 august 1808 døper de datteren Anna Nicolina i Talvik.

 

Det som er spesielt er at begge nylig er flyttet til Finnmark fra Strinda i Sør Trøndelag og at Evens foreldre flytter også. Evens far arbeider i 1801 på tollboden i Trondheim og arbeider som arrestforvarer i Alta. Margbrethe Marias bror arbeider også på Tollboden.

Anna Nicolina vokser opp hos sin tante, mors søster på Bensjorden ved Tromsø.

 

Margrethe Maria fikk sannsnligvis også et barn, Simon, i 1807 med 6 år yngre Johannes Moe ( døpt i Leinstrand i Sør Trøndelag). Dette barnet vokser opp hos faren.

 

Margrethe Maria var av finere familie, mor Susanna Arentz, så det er tydeligvis ikke for å få seg en leilendingskontrakt el lignede, men man kan jo lurer på om man forsøker å skjule en skandale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegg 1. Når det gjelder inngifting av eldre mot yngre i slekta på Ytre Hope i Fana, så ligger nok grunnen enkelt og greit i ei gjennomsyra inngifting i samme slekt. Langt fra alt blir synliggjort i bygdeboka for Fana

 

Oddvar S.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Har lest denne debatten med stor interesse da den gikk, men kunne ikke svar da siden jeg enda ikke hadde fått logget meg på. En av mine

forfedre var Jon Olsen fra Soknedal født 1753, og i ca 1765 kom han med foreldre til Åsen i "Frostens prestegjeld". Den 25.03.1775

ble han gift med husmannsenken Ingeborg Andersdatter. Hun fikk ifølge bygdebok sitt første barn i ca 1748 og sitt siste i ca 1765

ifølge bygdebok, og må altså være født i perioden 1715-1730. Det skrives i bygdeboka at hun skal være født ca 1703, men det går jo

ikke an hvis hun fikk barn i ca 1765. Uansett så var hun minst 23 år eldre enn sin andre ektemann. Har lenge lurt på hva som var årsaken

til at min forfar giftet seg med en husmannsenke som var såpass mye eldre enn han selv. Jon ble senere trolovet 25.08.1776 med Marit

Larsdatter Skjesol, og disse er mine aner gjennom yngste datter Ingeborg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.