Oluf Pedersen Smelter Røros ... opphav ... Hans Olsen Aasen Herjedalen ???

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Kjære forum

 

Er det noen som har noe informasjon om hvem disse to var : Oluf Pedersen Smelter og Ingeborg Jensdatter , de var nok sannsynligvis fra Røros og Oluf tilknyttet bergverket på Røros . De hadde blant annet datteren Maren Olsdatter , skifte etter henne var i 1738. Maren var gift med Even Biørgum .

 

Jeg skulle så gjerne visst noe om opphav og annen relevant informasjon om Oluf Pedersen Smelter og Ingeborg Jensdatter

 

Med vennlig hilsen Bjørn Løkken

[Astrid Ryen]

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24714/26/

 

Skiftet som åpner 22/4-1691 er etter avdøde Ingeborg Jensdatter Oluf Pedersen Smelters kone som døde 1 1/2 år før skiftet fant sted. Barna nevnt i skiftet: Vincens Olsen på Lusnedalen Kobberverk, Jens Olsen, Peder Olsen, Joen Olsen, Marithe gift med Erich Grytbach og Maren gift med Even Biørgum.

 

Bjørn N. Nyheims notater fra Rørosarkivet plasserer Ole Pedersen som smelter ved Røros Hytte i 1671. Ved matrikkuleringen av 1688 - da ble gruvearbeidersnes setervoller, engsletter mm matrikulert - har Oluf Pedersen en setervoll i Bekkosen. Der bor sønnen Jon Olsen i 1701, han er min ane, trolovet 1691 med Kirsten Michelsdatter (Scot).

 

Den eldste sønnen Vincens Olsen er 51 år i 1701, det kan si litt om alderen til foreldrene. Oluf Pedersen levde fremdeles i 1691, men finnes ikke i 1701.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24714/26/

 

Skiftet som åpner 22/4-1691 er etter avdøde Ingeborg Jensdatter Oluf Pedersen Smelters kone som døde 1 1/2 år før skiftet fant sted. Barna nevnt i skiftet: Vincens Olsen på Lusnedalen Kobberverk, Jens Olsen, Peder Olsen, Joen Olsen, Marithe gift med Erich Grytbach og Maren gift med Even Biørgum.

 

Bjørn N. Nyheims notater fra Rørosarkivet plasserer Ole Pedersen som smelter ved Røros Hytte i 1671. Ved matrikkuleringen av 1688 - da ble gruvearbeidersnes setervoller, engsletter mm matrikulert - har Oluf Pedersen en setervoll i Bekkosen. Der bor sønnen Jon Olsen i 1701, han er min ane, trolovet 1691 med Kirsten Michelsdatter (Scot).

 

Den eldste sønnen Vincens Olsen er 51 år i 1701, det kan si litt om alderen til foreldrene. Oluf Pedersen levde fremdeles i 1691, men finnes ikke i 1701.

 

Hei Astrid , nok en gang tusen hjertelig takk for god og nyttig informasjon , du skulle vel ikke tilfeldigvis ha litt informasjon om denne setervollen i Bekkosen . Litt om lokalitet i forhold til Røros ol.

 

med vennlig hilsen bjørn løkken

[Vidar Elda]

Hei Astrid , nok en gang tusen hjertelig takk for god og nyttig informasjon , du skulle vel ikke tilfeldigvis ha litt informasjon om denne setervollen i Bekkosen . Litt om lokalitet i forhold til Røros ol.

 

med vennlig hilsen bjørn løkken

 

Hei, mulig sted her!

 

Bekkosen

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei, mulig sted her!

 

Bekkosen

 

Etter og ha studert kartet er det egentelig ikke så rart at de slo seg ned her . Aursunden var rik på fisk og området Bekkosen forøvrig var vel også rikt på både fugl , rådyr og elg så de manglet vel ikke mat på bordet . Og forholdsvis kort vei over til gruvene på Røros var det også .

 

Men det jeg undres litt på er : hvis man trekker en strek i luft linje over Aursunden eller rundt den også for den saks skyld da er det ikke langt til Sverige og Funæstraktene .

 

Er det noe som indikerer at Oluf Pedersen Smelter kan være kommet fra disse traktene i Sverige ?

[Astrid Ryen]

Det bodde ikke mange menneskene rundt Røros før Kobberverket ble etablert i 1644, men etter det kom jo folk fra mange kanter av landet dit, ikke minst fra Sør-Trøndelag og Hedmark, folk fra Nordfjord kom dit, og slektsnavn som f. eks. Romsdal og Opdal, Qvickne vitner om folks opphav. Videre kom det folk fra Jemtland og Herjedalen, slektnavn Herdal, Jamt og Funnisdal vitner om det. Gruvefolket mangler i skattemanntallene for 1660-årene, de var nemlig fritatt for skatt, men gårdene rundt Røros finnes der. Skiftene ved Røros Bergrett begynner på 1691 og kirkebøkene samme år (mangler i årene 1701-19). Lønningslister finnes først etter 1670, andre kilder fra Rørosarkivet, se Bjørn Nyheims nettside. Gårdene rundt Røros hørte under Ålens tinglag og skiftene finnes ved Gauldal Sorenskriveri. Skannede skifter finnes fra 1723, noen skiftekstrakter 1702-14 er avfotografert av Erlend Mælum. Det finnes av og til informasjon i skiftene hvor folk kom fra, det gjelder særlig folk fra Nordfjord.

 

Konklusjon: Det er ikke enkelt å finne ut hvor folk på Røros kom fra opprinnelig!

[Astrid Ryen]

Til Vidar: Kartet stemmer, Bekkosen ligger på sørsiden av Aursundsjøen.

 

Rørosboka 3, side 455: Jon Paulsen og Oluf Smelter bygslet i området rundt Bekkosen i 1669,

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei Astrid tusen takk for svar , jeg har sakset litt fra Svensk Anbytarforum hvor noen har forsket på denne Oluf sitt opphav i lengre tid , siste innlegg er fra inneværende måned .

 

Her er linken : http://aforum.genealogi.se/discus/messages/44/31090.html?1336912223

 

En Odd Magnar Krog skriver blant annet :

 

Ole Pedersen Smelter, f. 1623, d. 1691-1700 , var sikkert sønn av Peder Hanssen Åsen (Tännäs ) , f.ca.1598, d. 1645-1646 . Denne Peder Hanssen må igjen ha vært sønn av Hans (Olsen/Jonsen ?) Åsen (Tännäs) . Peder hadde også en bror Hans Hanssen Åsen , f. ca 1600, d. 1673. Deres mor var Lucia Pedersdtr , Lucia Pedersdatter var Hans Olsens Åsens 2.hustru .

 

Denne Hans Olsen skal ha kommet fra gården Myre/Myren i Tennes, Ljusnedal i Sverige , og erkjennes idag som kobbermalmens oppdager i Rørosfjellene under en jakttur ca 1620.Tror hans sønn Hans Hanssen også deltok . Hans Olsen døde nok ca 1642 ifølge et gammelt sagn.

[Astrid Ryen]

Takk for lenken, interessant diskusjon. Men det som her serveres om Hans Åsen, er vel gammelt og til dels foreldet nytt.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Takk for lenken, interessant diskusjon. Men det som her serveres om Hans Åsen, er vel gammelt og til dels foreldet nytt.

 

Hei Astrid , ja for ringrever med Røros som spesialfelt så er det vel det , for meg var det helt nytt , men jeg så også at Johan Marius Setsaas tidligere prøvde å dra igang en diskusjon om Hans Olsen uten at han fikk den helt store responsen , det skulle vært interesant å fått ham på banen igjen for om han evt. har noget nytt om denne Hans Olsen Aasen fra Herjedalen og evt. opphav .

[Johan M Setsaas]

Bjørn: Hans Aasen er en hard nøtt å knekke, og jeg har i grunnen "lagt han litt på is"...Diskuterte dette litt med Tore Vigerust i sin tid, den gang han var i gang med sitt "Herjedal prosjekt", og diskuterte muligheten for at den Hans Jonssønn som nevnes i Herjedalen (..åpenbart i området Hede-Tennes..) i 1598 kunne være lik Hans Aasen. At Hans Aasen var en "Jonssønn" og ikke en "Olssønn" er godtgjort, dels gjennom Finn Holden sin art i Genealogen, dels etter at Roger de Robelin kunne avsløre at Hans Aasens segl merke hadde init HJS. Muligens kunne bumerket i Hans Aasens segl være til hjelp, men vi fikk aldri vite hvorledes det så ut, desverre. Hans Aasens angivelige kobling til slekten på Orregården i Hede (etter muntlig tradisjon i Herjedalen) kunne muligens oppklares ved en gjennomgang av skriftlige redegjørelser fra Hede som skal forefinnes om dette tema ved SOFI i Uppsala

http://www.sofi.se/

(Fikk i sin tid tips om dette fra forfatteren Erik Bergstrøm i Herjedalen)

 

Mulighetene for å noen gang "oppklare" Hans Aasens slektsforhold, er nok minimale, men det kan ligge opplysninger som belyser dette ved SOFI i Uppsala. Men at han var en "Jonssønn", er sikkert. Vi må vel også holde tradisjonen om at han kom fra Myren i Tennes for å være riktig. Vil nok ta opp Hans Aasen igjen, men jeg vet bare ikke når....

 

Forøvrig: Gjeldende forskningsstaus når det gjelder Hans Aasen og dennes etterkommere, er stadig Finn Holdens art i Genealogen. Sønnen "Hans Hanssønn" som nevnes over, tar jeg med en stor klype salt.....

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Bjørn: Hans Aasen er en hard nøtt å knekke, og jeg har i grunnen "lagt han litt på is"...Diskuterte dette litt med Tore Vigerust i sin tid, den gang han var i gang med sitt "Herjedal prosjekt", og diskuterte muligheten for at den Hans Jonssønn som nevnes i Herjedalen (..åpenbart i området Hede-Tennes..) i 1598 kunne være lik Hans Aasen. At Hans Aasen var en "Jonssønn" og ikke en "Olssønn" er godtgjort, dels gjennom Finn Holden sin art i Genealogen, dels etter at Roger de Robelin kunne avsløre at Hans Aasens segl merke hadde init HJS. Muligens kunne bumerket i Hans Aasens segl være til hjelp, men vi fikk aldri vite hvorledes det så ut, desverre. Hans Aasens angivelige kobling til slekten på Orregården i Hede (etter muntlig tradisjon i Herjedalen) kunne muligens oppklares ved en gjennomgang av skriftlige redegjørelser fra Hede som skal forefinnes om dette tema ved SOFI i Uppsala

http://www.sofi.se/

(Fikk i sin tid tips om dette fra forfatteren Erik Bergstrøm i Herjedalen)

 

Mulighetene for å noen gang "oppklare" Hans Aasens slektsforhold, er nok minimale, men det kan ligge opplysninger som belyser dette ved SOFI i Uppsala. Men at han var en "Jonssønn", er sikkert. Vi må vel også holde tradisjonen om at han kom fra Myren i Tennes for å være riktig. Vil nok ta opp Hans Aasen igjen, men jeg vet bare ikke når....

 

Forøvrig: Gjeldende forskningsstaus når det gjelder Hans Aasen og dennes etterkommere, er stadig Finn Holdens art i Genealogen. Sønnen "Hans Hanssønn" som nevnes over, tar jeg med en stor klype salt.....

 

Hei Johan , tusen takk for svar og for at du " våker " over oss . Jeg må innrømme at jeg er i fremmede farvann her nå når det gjelder denne Hans Jonsønn Aasen , men det jeg funderer på er om jeg skal forsøke et aldri så lite fremstøt ovenfor SOFI i Uddevalla , med en forespørsel om fjernhjelp til å lete i disse skriftlige redegjørelser fra Hede for om mulig å kunne finne noe som kunne indikere en kobling til slekten fra Orregården i Hede , men har ikke anelse om hvilken avdeling dette eventuelt sorterer under så har du tips her tar jeg gjerne imot dette .

 

Men først så kommer det da et , kall det gjerne et naivt spørsmål : Kan man anta at det er " hald " i dette at : Oluf Pedersen Smelter sin far var denne Peder Hansen Aasen Tannæs som igjen var sønn av Hans Jonsønn Aasen ? ( siterer Odd Magnar Krog )

 

Når det gjelder artikkelen til Finn Holden i Genealogen som er forskningsstatus pr. dags dato ad. Hans Jonsønn etterkommere så lurer jeg på om det er mulig å få tak på denne idag ?

 

På forhånd takk for svar , vennlig hilsen Bjørn Løkken .

[Astrid Ryen]

Finn Holdens artikkel står i Genealogen nr 1 2001.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Finn Holdens artikkel står i Genealogen nr 1 2001.

 

Takk Astrid , glemte forøvrig å legge ut link til tidligere debatt fra gammelforumet om Hans Jonsønn Aasen sitt opphav

 

http://da2.uib.no/cg...ntall=&spraak=n

 

Ser at denne Robelin glimrer med sitt fravær til tross for gjentatte oppfordringer og dette er jo synd da han tydelig sitter på kopier av endel dokumenter og også dette seglet med hans initialer som man så gjerne skulle ha sammenlignet med det som ætta på garden Orre benyttet seg av . Mon tro hvor han har fått tak på dette ?

[Johan M Setsaas]

Bjørn: Som Astrid nevner, så finnes art til Holden i Genealogen 1/2001. Tipper du stadig får kjøpt den hos NSF. www.genealogi.no

Når det gjelder SOFI i Uppsala, så er det brevsamlingen til Erik Modin som er aktuell. Erik Modin skrev boken "Herjedalens ortnamn och bygdesegner (1903), og fikk opplysninger om Hede og slektene der av hembygdsforskeren Jøns Hallvardson i Hede og fra Erik Jonason i Hedeviken. Erik Modins enorme brevsamling finnes altså ved SOFI i Uppsala, og blandt denne skal det være en mengde brev fra Jøns Halvardson i Hede. Det er denne Jøns Halvardson som nok har kommet med de opplysningene om Hede (..om Orregården og Baggegården) som Erik Modin benytter i sin bok, og som Erik Tanner la til grunn for sin roman "Inger Grannes och brudkronan" (1939). Jøns Halvardson ættet selv fra den gamle slekten på Orregården.

 

Som sagt, så er det forfatteren Erik J. Bergstørm (fra Herjedalen), bosatt i Østersund, som tipset meg om dette for noen år siden.

( Som en kuriositet, kan det nevnes at tradisjonen om slektsskapet mellom slekten på Orregården og Hans Jonssønn Aasen på Røros, også nevnes i Tanners bok om Inger Grannes, men da dette som sagt er en roman, så kan det ikke brukes til noen ting.

 

Fra Bergstørm har jeg også mottatt en del opplysninger om denne slekten på Orregården i Hede. (I denne forekommer også navnet Hans, bla overlot enken etter en Hans Jonssønn, Dordi Clemetsdtr en part av Orregården til Hans sin bror, Jon Jonssønn i 1666.

 

Jeg kunne ha skrevet mye om denne slekten i Hede,men det foreligger stadig så mange løse tråder, at det neppe har noe for seg med en lengre utredning om denne slekten ennå. Dessuten er det mulige slektskapet med Hans Aasen som sagt ennå ikke bekreftet noe sted.

 

Finn holden sin art konsentrerer seg i hovedsak om Hans Aasens patronym, samt etterkommere i 2-3 generasjoner ( med fokus på Ryen). Holden konkluderer med at Hans Aasen hadde (sikkert) en sønn, Peder Hanssønn.

 

I forhold til spm ditt Bjørn om hvorvidt Oluf Pederssønn var sønn av Hans Aasens sønn Peder Hanssønn, så er dette problematisk ut fra to forhold: 1. Kronologien: Peder Hanssønn omtales som 41 år gammel i mantallene 1664-1666, 2. Gården Åsen: Oluf Pederssønn burde ha arvet i gården Åsen, men denne gården er det Peder Hanssøns datter, Lucia Pedersdtr som arver. Det virker da umiddelbart ikke å kunne være plass for noen sønn Oluf Pederssønn..

[Johan M Setsaas]

Bjørn: Kan ellers legge til at de mange ubesvarte spørsmålene rundt Hans Aasen, har resultert i en del mer eller mindre ubegrunnede spekulasjoner ( ..eller, i det minste IKKE kildebelagte påstander...). Med dette i bakhodet, er det ikke nødvendigvis slik at alt som er publisert i diverse sekundære kilder "tåler dagens lys", rett og slett fordi påstandene ikke kan kildebelegges...

 

En ting er Hans Aasen oppgitte høye alder: Han skal ha dødd i en alder av 116 år..(!) Skjønt mantallene 1664-1666 oppgir hans alder til å være 97 år, så er vel alderen 116 år noe ekstrem...At han ble svært gammel, må vi holde for å være riktig, men 116 år, er vel i "meste laget". Når den høye alderen så kobles med tradisjonen om at det var i året 1645 han skal ha funnet kobbermalmen, så har enkelte forfattere funnet det usannsynlig at "gamlingen" på 77/78 år (...for å følge alderen fra mantallet 1664/66..) eller på vel 90 år (..om han var født omlag 1557..), var den som på en jakttur fant malmen. Derfor har enkelte "Konstruert" en yngre Hans Hanssønn, og hevder at det var denne som var den som virkelig fant malmen i 1645.

 

Med hensyn til Hans Aasens alder, tror jeg vi kan være ganske sikker på at han ble en svært gammel mann. Opplysningen om at han var 97 år i mantallene 1664-66, er nok ikke langt unna sannheten. (Finn Holden påpeker i sin art. at han tror presten/fogden har tatt i litt ekstra ved disse mantallene, og plusset på litt. Holden mener således at Hans Aasen snarere var født rundt 1590)

Sønnen Peder Hanssøns oppgitte alder i 1664-66, 41 år, tyder ihvertfall på at Hans Aasen hadde fler en ett ekteskap bak seg,

 

En annen opplysning, og som har vært opphavet til mange spekulasjoner, er at Henrik Jonssønn Ryen i et brev fra 1715 skriver at han ættet fra Hans Åsen, verkets første finner.

 

Tror det beste er å starte på "scratch" når det gjelder Hans Aasen, dvs starte med "blanke ark", bearbeide alle primærkildene på nytt, og da uten å la seg "farge" av tidligere teorier og "løsninger".

 

Men igjen: Hans Aasen er en "hard nøtt".....

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei Johan , beklager litt sent svar . Vil få takke deg så meget for et meget oppklarende og konkrete svar på mine spørsmål og funderinger .

 

Da kan det antagelig se ut som at jeg ikke kommer noen videre vei med opphavet til Oluf Pedersen Smelter , men en får nøye seg med det man har og heller føye til litt god gammel historikk fra Røros , gruvedriften og den tidlige bosettingen der .

 

Hvis jeg gjør noe fremstøt ovenfor SOFI i Uppsala , og brevsamlingen til Erik Modin og evt. hvilket svar jeg får tilbake på dette så sender jeg deg en PM på dette .

 

Nok en gang tusen takk for profesjonelt svar fra deg .

 

Med vennlig hilsen Bjørn Løkken

[Johan M Setsaas]

Ellers så vil jeg bare føye til at når det gjelder etterkommere etter Henrik Ryen og Lucie Pedersdtr, og Røros generellt, tror jeg kanskje Astrid Ryen er en av de her inne som har best oversikt...

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Ellers så vil jeg bare føye til at når det gjelder etterkommere etter Henrik Ryen og Lucie Pedersdtr, og Røros generellt, tror jeg kanskje Astrid Ryen er en av de her inne som har best oversikt...

 

Ja Astrid har stor kompetanse på Røros så hun har hjulpet meg godt på veg her