Jump to content
Arkivverket
PedersenMorten

Hvordan skrive slektsbok

Recommended Posts

PedersenMorten

Hei og god påske til alle brukere av forumet.

 

Jeg har fått noen henvendelser fra slektninger som ønsker "rapporter" på det jeg gjør. Jeg sender da ut autogenererte rapporter via programmet MyHeritage og folk er stort sett fornøyd med det :D , men det er ikke jeg ;) .

 

Jeg har derfor planer om å skrive en bok som kan leses av alle inkludert i boken uten at boken må stiles til den enkelte. Har allerede skrevet noen utkast på hvordan dette skal settes opp men sliter med referering til de forskjellige grenene som dukker opp etterhvert som familiene beskrives.

Er det noen der ute som har noen tips på hvordan man kan strukturere en slik bok? Jeg har lest noen slektsbøker men ikke helt funnet ut av hvordan jeg selv vil gjøre dette, og er ærlig talt moderat fornøyd med det jeg har lest.

Mitt mål er å forsøke og skrive det hele i en fortellende form, også når det foreligger lite info om den enkelte person/familie.

 

Om noen har lyst til og dele sine tanker om dette er alle svar hjertelig velkomne.

 

mvh

 

Morten (en glad amatør med ambisjoner).

Share this post


Link to post
Share on other sites
JanMKeus

Hei Morten

Dette var et interessant innlegg. Jeg er sikker på at mang en slektsforsker sysler iblandt med slike tanker. Jo mer man samler inn av data over slekten, desto oftere oppstår tanker over hva slags nytte dette har. Og hvad som er igjen etter at man selv er borte. Derfor er å sikre sitt arbeide i form av en skriftelig publikasjon en god tanke. For å si det slik: Tilbake til papir.

Men å skrive en bok om hele slekten, og som tilogmed fenger, er ikke enkel. Det blir gjerne en tørr oppsummering av personsnavn, uten videre interesse.

Jeg kom forleden over en bok hvor forfatteren hadde tatt utgangspunkt i min slekts eldste ane (proband) fra midten av 1500-tallet og tatt frem noen personer nedover i rekkene frem til i dag, hvor han beskrev de historiske omstendighetene disse personene levde under. Dermed skapte han et tidsbilde rundt den enkelte person, uten å erkjenne at han ikke visste særlig mye om ham/henne.

Men, det kommer an på hvor flink man er å beskrive historiske fakta i en nærmest roman form, uten å romantisere (=dikte). Selvom slektsboken dermed ikke tar med alle, så kan de berørte slektsmedlemmer få et inntrykk av hvordan deres aner måtte ha levd.

Det er viktig å se din ane's personlige historie mot den samfunnsmessige bakgrunn han/hun levde under.

Hvordan levde f eks din ane i 1814, da Norge ble "fri" eller hvordan var det med ham/henne i 1905? Hvordan preget de hårde trettiårene deres liv? Og under krigen 40-45?

 

En norsk slektsbok som jeg synes hadde en god form, er boken som Finn Holden skrev om sin slekt. Han tok utgangspunkt i stedets (=Røros) historie og startet da med oldeforeldrene sine, som han visste en del om, og beskrev deres liv, hvor etter han fulgte rekkene nedover til i dag. Men så er jo Finn Holden historiker av rang.

 

Viktig også er å få med så mange som mulige illustrasjoner, kart og portretter.

 

Hilsen

JanM

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

Jeg har derfor planer om å skrive en bok som kan leses av alle inkludert i boken uten at boken må stiles til den enkelte. Har allerede skrevet noen utkast på hvordan dette skal settes opp men sliter med referering til de forskjellige grenene som dukker opp etterhvert som familiene beskrives.

Er det noen der ute som har noen tips på hvordan man kan strukturere en slik bok?

 

Jeg jobber med et tilsvarende prosjekt. Jeg følger den tradisjonelle nummereringen 1 = personen boka er for, 2 = far, 3 = mor, 4 = farfar, 5 = farmor osv. med et eget kapittel for hver generasjon (foreldre, besteforeldre, olde ...). For hvert (ekte)par har jeg eget underkapittel med etterkommere. Indeksering gjøres for hver personinnføring.

 

Jeg har lest noen slektsbøker men ikke helt funnet ut av hvordan jeg selv vil gjøre dette, og er ærlig talt moderat fornøyd med det jeg har lest.

Mitt mål er å forsøke og skrive det hele i en fortellende form, også når det foreligger lite info om den enkelte person/familie.

 

Det kan være vrient å forene fakta med prosa. Jeg har kapitler på generasjon, og underkaptiler på person. Der hvor jeg har fortellende opplysninger, fletter jeg det inn.

 

Mye avhenger nok av tilgjengelig verktøy, her. Jeg bruker LaTeX, som tillater "intelligente" interne symbolske lenker som \far og \mor, \datter, \sonn og \partner, og også hyperreferanser (\href) til folketellinger, kirkebøker og internettkilder (\url) og til slutt genererer en pdf. Det åpner også for en form for eksport med egendefinerte filtre. LaTeX har høy inngangsterskel, men har svært stor frihet til å skille fakta og representasjon (data og hvordan det ser ut på "papiret".). Ulempen er at inngangsdata må tilpasses den enkelte person. Nå skriver jeg for datteren min, så for meg er det enkelt. Men andre som kan tenkes å ønske å bruke samme råformat må redigere filen(e).

 

I vedlagte fil er grønne opplysninger interne lenker i dokumentet, mens blå opplysninger er eksterne lenker.

 

Det er min måte å løse slektsbok på. Det indekseres på personers fornavn, etternavn, fødselsår, fødselssted og fadderes fornavn og etternavn. Bilder inkluderes relativt enkelt. Pr. dato sitter jeg med en 700-siders skreven "bok" (det er sjelden jeg tar utskrift). Jeg har ingen tiltro å legge ned såpass mye arbeid i f.eks. Word.

Share this post


Link to post
Share on other sites
PedersenMorten

Hei igjen og takk for innspill.

 

Det jeg ser ut til og gå for er ett oppsett hvor innledningen blir et fullstendig navneregister med en unik ID for hver person samt ref til hvilke sider vedkommende er beskrevet på. Deretter vil jeg ta for meg hvert enkelt par og beskrive deres historie. Dette inne bærer at hver person blir beskrevet i sin helhet sammen med ektefelle. I tilegg blir alle personene nevnt på tilsvarende side for sine foreldre og barn men da i kortform.

Med et slikt oppsett vil det være lett for enhver leser og finne seg selv i boka og følge slekten i alle retninger.

 

Jeg vil også flette inn korte historiske fakta for å gjøre det hele mer levende.

 

Videre vil jeg legge inn en egen indeks med henvisning til sider hvor hvert sted/gard er ytterligere beskrevet. Herunder også kirker og annet av interesse. for eksempel amerikabåt brukt av personer i boken.

 

Enkelt illustrert blir det på følgende vis:

 

Navnregister:

 

Per, ID 1, Side 1, 2, 3

Kari, ID 2, Side 1, 3, 4

 

Side 1 vil beskrive Per og Karis historie i sin helhet inkludert navngivelse av deres foreldre og barn og deres ID nr.

Side 2 vil beskrive foreldrene til Per og deres historie.

Side 3 vil beskrive et av barna til Per og Kari.

Side 4 vil beskrive foreldrene til Kari.

 

Stedsregister:

Stedsnavn nevnt i boken og beskrivelse av stedet, bygningen osv.

 

 

Dette oppsette vil ikke inneha en direkte historisk kronologi ettersom leser må bla seg rundt i boken for å følge historien. Til gjengjeld kan vedkommende selv velge hvilken retning i slekten en vil lese om.

Hver enkelt person/par kan beskrives i fortellende form uten å ta hensyn til om leseren er i direkte eller indirekte slekt.

 

Som nevnt tror jeg dette er ett oppsett som setter leser i stand til og følge historien som vedkommende selv ønsker å lese. Samtidig gir det et oppsett som gjør det mulig å legge inn flere personer som dukker opp underveis. Vedkommende legges til i navneregisteret og eget ark føres opp uten at andre sider må endres annet enn tilføyelse av navnet på det arket som beskriver foreldrene.

 

noen som synes dette virker helt på jordet.....? eller har innspill?

 

mvh

 

Morten

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

LaTeX fikser dette, hvis du har ønske om å ta opplæringsbryet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag Aage Løkke

Mitt mål er å forsøke og skrive det hele i en fortellende form, også når det foreligger lite info om den enkelte person/familie.

Jeg har gjort det på denne måten, og dette er første kapittel som egentlig er skrevet til mine søsken, fettere og kusiner - og til mine barn:

 

http://www.maridalensvenner.no/fra-hakadal-til-maridalen-1847.5006455-25940.html

 

Som vedlegg har jeg også her en oversikt med en del data om min oldefar og hans søsken. Tilsvarende oversikter har jeg utarbeidet for min mor og hennes søsken, far og hans søsken, mine besteforeldre og deres søsken etc etc (men de er ikke vedlagt dette kapitlet). Dette er selvsagt bare én av mange måter å gjøre det på, og jeg har valgt denne fortellende formen.

 

Men jeg bruker ikke noe slektsprogram. Så da er kanskje mitt innlegg litt på siden av det du spør om.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ken V. Nordberg

LaTeX fikser dette, hvis du har ønske om å ta opplæringsbryet.

Jeg synes også LaTeX er ett kjempebra verktøy, og jeg bruker det selv i andre sammenhenger, men jeg har enda ikke sett ett slektsprogram som eksporterer rapporter i tex format og har heller ikke selv brukt verktøyet i slektssammenheng. Gjør programmet ditt det, eller skriver du alt for hånd fra bunnen av? Jeg hadde selv tenkt og ta utgangspunktet i rapporter generert av slektsprogrammet mitt (mest for og unngå feil med datoer og kildehenvisninger), og deretter utdype utplukkede ledd.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

Jeg synes også LaTeX er ett kjempebra verktøy, og jeg bruker det selv i andre sammenhenger, men jeg har enda ikke sett ett slektsprogram som eksporterer rapporter i tex format og har heller ikke selv brukt verktøyet i slektssammenheng. Gjør programmet ditt det, eller skriver du alt for hånd fra bunnen av? Jeg hadde selv tenkt og ta utgangspunktet i rapporter generert av slektsprogrammet mitt (mest for og unngå feil med datoer og kildehenvisninger), og deretter utdype utplukkede ledd.

 

Eksport i tex-format er det nok et svært begrenset marked for.

 

Jeg skriver bok fra bunnen av. Jeg har innsett at datteren min trolig aldri vil få bruk for en TMG-database. Derfor "papir" (pdf). Kildene representeres ved fotnoter. Ulempen min er manglende fleksibilitet.

 

Men det går jo an å legge opp til utvidet bruk, da. Man kan lage hendelsestagger som \fodt, \dopt, \konf, \gift, \dod, og \begr. \dato, \vitne, \far, \mor osv. Hva man måtte trenge. Uten at jeg har forsøkt, burde det programmeringsmessig være mulighet å generere f.eks. en GEDCOM fra LaTeX.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jaba

Om noen har lyst til og dele sine tanker om dette er alle svar hjertelig velkomne.

Hei

Jeg laget en slektsbok for to år siden om min farsslekt fra Kvinnherad. Jeg tonet ned alle tabeller om hvem som var far og datter til hvem, men baserte hele boken på bilder og knyttet alle opplysningene opp mot dem. På den måten fikk jeg sagt veldig mye, samtidig som boken ble veldig lesverdig. Egentlig laget jeg boken for å sikre gamle bilder for nye generasjoner, slektstavlene er i stor grad tilgjengelige i bygdebøker. Gjennom arbeidet fikk jeg tilgang på mange nye bilder, og sammen med bilder av nyere generasjoner, ble boken plutselig på 298 sider.

Den er laget på egen PC i det amerikanske bokprogrammet Blurb. Det ble ingen billig bok, men betydelig flere enn jeg hadde tenkt meg har vært villig til å betale prisen. Jeg bestiller bøker etter behov, så slipper jeg å brenne inne med et opplag. Dessuten kan jeg jo på denne måten fortløpende rette opp feil som oppdages, eller supplere med nye bilder som jeg får tilgang til.

 

Jeg ble så inspirert av dette at jeg gikk i gang med en ny bok om min morslekt med utgangspunkt i Tysnes, og er godt i gang med å hente inn gamle bilder fra skoesker og loft hos slektninger jeg aldri har visst om....

Share this post


Link to post
Share on other sites
Helge Berntsen

Hei Morten, når du skal lage en slektsbok som er relevant for et større antall personer, er min erfaring at det eneste fornuftige er å finne en sentral felles nøkkelperson - f.eks. en bestefar eller oldefar, og så dele materialet i etterkommere og forfedre til denne personen. Da vil alle kunne finne "sin plass", og du kan lage relevante anetrær ut fra nøkkelpersonen. Jeg bruker selv programmet Brothers Keeper, og det gir en grei og oversiktlig layout ut fra basen, som senere kan redigeres og endres som du vil. Lykke til !

 

Mvh

Helge Berntsen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Erik Døving

For lesaren er hovedutfordringa å halde oversikt over stoff som går over fleire generasjoner. Ei slektsbok som går "bakover" (anetavle) er lettast fordi systematikken er grei, men ei bok som går framover (slektstre med alle etterkommarar) blir fort uoversiktleg.

 

Lykke til

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

For lesaren er hovedutfordringa å halde oversikt over stoff som går over fleire generasjoner. Ei slektsbok som går "bakover" (anetavle) er lettast fordi systematikken er grei, men ei bok som går framover (slektstre med alle etterkommarar) blir fort uoversiktleg.

 

Den kan bli. Jeg forsøker en kombinasjon. Det er ikke viktig for meg å komme lengst mulig tilbake (men det er jo fint, hvis det er mulig), men også holde å styr på dagens etterkommere. Derfor er det i mitt arbeid viktig å vite hvilken ane (\label) som har hvilken ektefelle (\partner) og barn (\sonn, \datter) i råteksten. Og deres nestede etterkommere (\item + (\sonn, \datter), i LaTeX). Det kreves nok en del programmeringserfaring, dog.

 

Jeg prøver ikke å revolusjonere slektsrapporter, her, bare å vise hvordan det kan gjøres i et formalspråk med en form for database som også gjør seg bra i trykket utgave. Hvis folk hadde visst om og forstått hvordan å bruke LaTeX riktig, mener jeg det hadde vært mange fordeler. På en måte database og bok med prosa i ett. Men hvis folk liker og bruker autogenerere rapporter fra slekstsprogrammer, så er jo det fint for dem.

Share this post


Link to post
Share on other sites
PedersenMorten

Jeg har gjort det på denne måten, og dette er første kapittel som egentlig er skrevet til mine søsken, fettere og kusiner - og til mine barn:

 

http://www.maridalensvenner.no/fra-hakadal-til-maridalen-1847.5006455-25940.html

 

Som vedlegg har jeg også her en oversikt med en del data om min oldefar og hans søsken. Tilsvarende oversikter har jeg utarbeidet for min mor og hennes søsken, far og hans søsken, mine besteforeldre og deres søsken etc etc (men de er ikke vedlagt dette kapitlet). Dette er selvsagt bare én av mange måter å gjøre det på, og jeg har valgt denne fortellende formen.

 

Men jeg bruker ikke noe slektsprogram. Så da er kanskje mitt innlegg litt på siden av det du spør om.

 

 

dette blir noe i den stilen det jeg tenker å lage.

 

morten

 

Jeg synes også LaTeX er ett kjempebra verktøy, og jeg bruker det selv i andre sammenhenger, men jeg har enda ikke sett ett slektsprogram som eksporterer rapporter i tex format og har heller ikke selv brukt verktøyet i slektssammenheng. Gjør programmet ditt det, eller skriver du alt for hånd fra bunnen av? Jeg hadde selv tenkt og ta utgangspunktet i rapporter generert av slektsprogrammet mitt (mest for og unngå feil med datoer og kildehenvisninger), og deretter utdype utplukkede ledd.

 

 

Det programmet jeg bruker lager en rapport i pdf format.

Den boka/hefte som jeg tenker å lage vil bli skrevet av undertegnede egenhendig uten bruk av autogenererte rapporter.

Det er fullt mulig å kopiere fra pdf og legge det inn i et word dokument men man må da justere diverse tabulatorer og avsnitt.

 

 

morten

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

Det programmet jeg bruker lager en rapport i pdf format.

 

LaTeX klarer det. Lett og uanstrengt. Med interne og eksterne hyperlenker.

 

Den boka/hefte som jeg tenker å lage vil bli skrevet av undertegnede egenhendig uten bruk av autogenererte rapporter.

 

LaTeX klarer dette, også. Så mye prosa du vil.

 

Men nå har jeg vel maksimert mine anbefalinger om et intelligent typesettingsspråk til bruk i slektsrapporter :) Så jeg skal la det ligge fra nå av. Mitt valg er dog klart.

Share this post


Link to post
Share on other sites
PedersenMorten

Takk for alle tips og tanker om emnet.

Jeg tror jeg har bestemt meg for formen på prosjektet og vil starte å lage et utkast som utvalgte i slekten kan vurdere.

 

 

Takk igjen for bidrag, og ja, jeg skal vurdere LaTex.....laster det ned i dette øyeblikk :)

 

 

 

mvh

 

Morten P

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anne Lene Hagen

LaTeX fikser dette, hvis du har ønske om å ta opplæringsbryet.

 

Hvor kan man finne det programmet ?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

Takk igjen for bidrag, og ja, jeg skal vurdere LaTex.....laster det ned i dette øyeblikk :)

 

MiKTeX er Windows-utgaven av LaTeX. http://miktex.org/ Bibelen for å forstå LaTeX er Leslie Lamports "LaTeX - a document preparation system". http://www.amazon.co...33294993&sr=8-1 Men LaTeX krever en del programmeringsforståelse. Så, det er ikke for alle. Men hjelpfull for min innfallsvinkel til slektsbok.

 

Gratis -- og masse akademisk hjelp å finne. LaTeX/MiKTeX tilllater intelligente symbolske koplinger sammen med prosatekst. Det er mye støtte der ute i internettet. Jeg deler gjerne hovedfilen til min datters slektsbok med flere. Den inneholder kun oppsett, ingen personopplysninger,

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anne Lene Hagen

Takk for lenke. Interessant. Dette skal jeg nok se på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ken V. Nordberg

Eksport i tex-format er det nok et svært begrenset marked for.

 

Jeg skriver bok fra bunnen av. Jeg har innsett at datteren min trolig aldri vil få bruk for en TMG-database. Derfor "papir" (pdf). Kildene representeres ved fotnoter. Ulempen min er manglende fleksibilitet.

Nå vet ikke jeg størrelsen på slektsdatabasen din, men det står likevel respekt i skrive slektsbok fra bunnen av -- og 700 sider ikke akkurat småtteri. :) Det jeg er mest redd for er transkriberingsfeil i overføringen av data fra slektsprogrammet til LaTeX prosjektet. Utdypende prosa vil jeg gjerne skrive selv; da blir jo resultatet akkurat slik jeg vil ha det og boka får ikke ett utbredet preg av og være automatisk generert av ett slektsprogram. Men "tørre" data som personnavn, datoer, stedsnavn, og kildereferanser kan neppe være noe gøy og skrive opp fra bunnen av; særlig i større prosjekter.

 

Men etter og selv ha brukt LaTeX for artikler og rapporter jeg selv har skrevet i andre sammenhenger så jeg lært meg og sette pris på LaTeX. Ett kraftig og allsidig verktøy er det.

 

Du har nok rett i at det er ett begrenset marked for eksport i tex-format, men det er vel mest på grunn av typesettingen. Tanken bak LaTeX er vel og bruke mindre tid på typesetting (slik mange gjør i bl.a. Word) og mere tid på og faktisk skrive teksten. Med en slik filosofi i bakhodet så kan det kanskje tenkes at det kunne utvikles en slags mal der slektsprogrammet står for mesteparten av typesettingen og levner etterarbeidet med renskriving og utdypende tekst til slektsforskeren.

 

Jeg synes faktisk ideen din med slektsbok skrevet i LaTeX er kjempegod; men hovedproblemet for meg er, som sagt, dobbeltarbeidet (og faren for feil) med føring av "tørre" data.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

Nå vet ikke jeg størrelsen på slektsdatabasen din, men det står likevel respekt i skrive slektsbok fra bunnen av -- og 700 sider ikke akkurat småtteri. :)

 

Den er vel ikke så stor, på 2-3000 personer. Aner og aners etterkommere. De 700 er vel 350 sider prosa og 350 sider register. Det er registerinnføringene som tar tid. Og sideantallet kommer vel av fontvalg. 12 pt for oss gammelsynte. 10 pt burde vel holdt, men ...

 

Det jeg er mest redd for er transkriberingsfeil i overføringen av data fra slektsprogrammet til LaTeX prosjektet.

 

Hvorfor det? Kildeopplysningsmaterialet i LaTeX-dokumentet er helt på linje med det jeg ville ha lagt inn i et kommersielt slektsprogram. Og, i tillegg, med hyperlenke.

 

Men "tørre" data som personnavn, datoer, stedsnavn, og kildereferanser kan neppe være noe gøy og skrive opp fra bunnen av; særlig i større prosjekter.

 

Nei, tørre data er selvfølgelig mye jobb. Men er jobben enklere i noe slektsprogram? Jeg bruker copy-and.paste ...Sånn er internett :-) Finner siden, kopierer lenken og limer den inn i dokumentet?

 

Du har nok rett i at det er ett begrenset marked for eksport i tex-format, men det er vel mest på grunn av typesettingen. Tanken bak LaTeX er vel og bruke mindre tid på typesetting (slik mange gjør i bl.a. Word) og mere tid på og faktisk skrive teksten.

 

Tanken bak LaTeX er vel å skille fakta og form. Hva ting er, og hva de ser ut som på trykk. En mor er en mor i Word, men i LaTeX er hun en \mor, som i tillegg til den trykte versjonen gir en ekstra opplysning og kan viderebehandles. Ikke bare i skrift, men i meningsbetydning. Og LaTeX beholder metafakta - slektsforhold.

 

Øvelse til leseren: Lag et 700 siders dokument med bilder, interne og eksterne hyperlenker og 5 registre i Word :-) Lag fungerende pdf ut i fra råteksten. Vanskelig? Hvis så: LaTeX er din venn ... Nå repeterer jeg meg selv, men dette er min siste markedsføring av et *gratis* program.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

Og for dem som lurer. LaTeX skrives slik det gjøres fordi det er det eneste programmet som klarer å typesette det korrekt. Så. Digitalarkivet har ingen muligheter for å gjengi makrotittelen korrekt. Men du kan gjøre hva du vil. Typesetting og i tillegg symbolsk innhold.

 

http://www.tug.dk/FontCatalogue/typewriterfonts.html Forekomsten av "Rev" reprenteres lett på norsk med \animal, \mammal, eller hva man måtte ønske.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ken V. Nordberg

Den er vel ikke så stor, på 2-3000 personer. Aner og aners etterkommere. De 700 er vel 350 sider prosa og 350 sider register. Det er registerinnføringene som tar tid. Og sideantallet kommer vel av fontvalg. 12 pt for oss gammelsynte. 10 pt burde vel holdt, men ...

350 sider prosa for 2-3000 personer er ikke mye, men når du først har oppsettet bygd opp så er det vel ingen problemer og fylle inn detaljer siden. Jeg har lenge hatt lyst til og gjøre noe slikt selv, men jeg tror ikke datagrunnlaget mitt er modent nok enda; det er enda mye ettersjekking av kilder og slikt jeg vil gjøre først.

 

Hvorfor det? Kildeopplysningsmaterialet i LaTeX-dokumentet er helt på linje med det jeg ville ha lagt inn i et kommersielt slektsprogram. Og, i tillegg, med hyperlenke.

LaTeX har riktignok ett veldig robust system for kildereferanser, og jeg har brukt eksterne programmer som JabRef for administrasjon av kilder i andre prosjekter; men med mindre man har eksport så vil jeg tro referansene må være ett mareritt (jeg har for eksempel over 70,000 kildereferanser i en database på noe over 5,000 personer)? Mange slektsbøker løser dette problemet rett og slett ved og ikke ta med kildereferanser i det hele tatt, eller ved og lage en kort grov kildeliste bakerst i boken. Og med mindre boken er ens eneste datagrunnlag, så er ikke dette så dumt. Det er vel ikke mange som vil lese en bok hvor halvparten av boken er kildereferanser.

 

Nei, tørre data er selvfølgelig mye jobb. Men er jobben enklere i noe slektsprogram? Jeg bruker copy-and.paste ...Sånn er internett :-) Finner siden, kopierer lenken og limer den inn i dokumentet?

Grunnen til at jeg snakket om transkriberingsfeil og dobbeltarbeid er at de aller fleste av oss bruker ett eller annen slektsprogram som vår hoveddatabase. Det er denne som kontinuerlig oppdateres og hvorfra data eksporteres til andre presentasjonsformater. For disse så er spørsmålet; hvordan overføre disse data til ett LaTeX dokument. Hvis svaret er og håndskrive data fra bunnen av; så har vi med en gang ett problem - nemlig hvordan transkribere data fra slektsprogrammet til ett LaTeX dokument med minst mulig feil. Helst skal det jo ikke være noen forskjell på "tørre" data mellom slektsprogrammet og LaTeX dokumentet.

 

Øvelse til leseren: Lag et 700 siders dokument med bilder, interne og eksterne hyperlenker og 5 registre i Word :-) Lag fungerende pdf ut i fra råteksten. Vanskelig? Hvis så: LaTeX er din venn ... Nå repeterer jeg meg selv, men dette er min siste markedsføring av et *gratis* program.

Jeg er helt enig; og prøve og gjøre noe liknende i Word er latterlig -- men det er mange slektsprogrammer som eksporterer til Word; og det letteregjør jo jobben betydelig. En liknende eksport for LaTeX kunne tatt bort jobben med føring av navn, datoer, stedsnavn og marerittet forbundet med kildereferanser.

 

Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon og relevant for temaet. Jeg er mest nyskjerrig fordi til tross for at jeg har brukt LaTeX mange ganger, så har det i grunnen aldri slått meg og bruke det i slektssammenheng. Siden LaTeX dokumentet sannsynligvis må bygges opp fra grunnen av kan jeg ikke se for meg en bok omhandlende flere tusen personer med mindre ett slektsprogram med eksportingsfunksjonalitet til LaTeX kommer på markeded (GRAMPS slår meg som en mulig kandidat via Gramplets). Derimot så kan jeg se for meg ett slektshefte som omtaler en utplukket gren med kanskje 100-200 personer bygd opp fra bunnen av i LaTeX. Det skulle derfor vært veldig interessant og se hvordan du rent praktisk bygger opp ett slikt dokument i LaTeX.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

350 sider prosa for 2-3000 personer er ikke mye, men når du først har oppsettet bygd opp så er det vel ingen problemer og fylle inn detaljer siden. Jeg har lenge hatt lyst til og gjøre noe slikt selv, men jeg tror ikke datagrunnlaget mitt er modent nok enda; det er enda mye ettersjekking av kilder og slikt jeg vil gjøre først.

 

 

LaTeX har riktignok ett veldig robust system for kildereferanser, og jeg har brukt eksterne programmer som JabRef for administrasjon av kilder i andre prosjekter; men med mindre man har eksport så vil jeg tro referansene må være ett mareritt (jeg har for eksempel over 70,000 kildereferanser i en database på noe over 5,000 personer)? Mange slektsbøker løser dette problemet rett og slett ved og ikke ta med kildereferanser i det hele tatt, eller ved og lage en kort grov kildeliste bakerst i boken. Og med mindre boken er ens eneste datagrunnlag, så er ikke dette så dumt. Det er vel ikke mange som vil lese en bok hvor halvparten av boken er kildereferanser.

 

 

Grunnen til at jeg snakket om transkriberingsfeil og dobbeltarbeid er at de aller fleste av oss bruker ett eller annen slektsprogram som vår hoveddatabase. Det er denne som kontinuerlig oppdateres og hvorfra data eksporteres til andre presentasjonsformater. For disse så er spørsmålet; hvordan overføre disse data til ett LaTeX dokument. Hvis svaret er og håndskrive data fra bunnen av; så har vi med en gang ett problem - nemlig hvordan transkribere data fra slektsprogrammet til ett LaTeX dokument med minst mulig feil. Helst skal det jo ikke være noen forskjell på "tørre" data mellom slektsprogrammet og LaTeX dokumentet.

 

 

Jeg er helt enig; og prøve og gjøre noe liknende i Word er latterlig -- men det er mange slektsprogrammer som eksporterer til Word; og det letteregjør jo jobben betydelig. En liknende eksport for LaTeX kunne tatt bort jobben med føring av navn, datoer, stedsnavn og marerittet forbundet med kildereferanser.

 

Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon og relevant for temaet. Jeg er mest nyskjerrig fordi til tross for at jeg har brukt LaTeX mange ganger, så har det i grunnen aldri slått meg og bruke det i slektssammenheng. Siden LaTeX dokumentet sannsynligvis må bygges opp fra grunnen av kan jeg ikke se for meg en bok omhandlende flere tusen personer med mindre ett slektsprogram med eksportingsfunksjonalitet til LaTeX kommer på markeded (GRAMPS slår meg som en mulig kandidat via Gramplets). Derimot så kan jeg se for meg ett slektshefte som omtaler en utplukket gren med kanskje 100-200 personer bygd opp fra bunnen av i LaTeX. Det skulle derfor vært veldig interessant og se hvordan du rent praktisk bygger opp ett slikt dokument i LaTeX.

 

350 sider prosa for 2-3000 personer er ikke mye, men når du først har oppsettet bygd opp så er det vel ingen problemer og fylle inn detaljer siden. Jeg har lenge hatt lyst til og gjøre noe slikt selv, men jeg tror ikke datagrunnlaget mitt er modent nok enda; det er enda mye ettersjekking av kilder og slikt jeg vil gjøre først.

 

 

LaTeX har riktignok ett veldig robust system for kildereferanser, og jeg har brukt eksterne programmer som JabRef for administrasjon av kilder i andre prosjekter; men med mindre man har eksport så vil jeg tro referansene må være ett mareritt (jeg har for eksempel over 70,000 kildereferanser i en database på noe over 5,000 personer)? Mange slektsbøker løser dette problemet rett og slett ved og ikke ta med kildereferanser i det hele tatt, eller ved og lage en kort grov kildeliste bakerst i boken. Og med mindre boken er ens eneste datagrunnlag, så er ikke dette så dumt. Det er vel ikke mange som vil lese en bok hvor halvparten av boken er kildereferanser.

 

 

Grunnen til at jeg snakket om transkriberingsfeil og dobbeltarbeid er at de aller fleste av oss bruker ett eller annen slektsprogram som vår hoveddatabase. Det er denne som kontinuerlig oppdateres og hvorfra data eksporteres til andre presentasjonsformater. For disse så er spørsmålet; hvordan overføre disse data til ett LaTeX dokument. Hvis svaret er og håndskrive data fra bunnen av; så har vi med en gang ett problem - nemlig hvordan transkribere data fra slektsprogrammet til ett LaTeX dokument med minst mulig feil. Helst skal det jo ikke være noen forskjell på "tørre" data mellom slektsprogrammet og LaTeX dokumentet.

 

 

Jeg er helt enig; og prøve og gjøre noe liknende i Word er latterlig -- men det er mange slektsprogrammer som eksporterer til Word; og det letteregjør jo jobben betydelig. En liknende eksport for LaTeX kunne tatt bort jobben med føring av navn, datoer, stedsnavn og marerittet forbundet med kildereferanser.

 

Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon og relevant for temaet. Jeg er mest nyskjerrig fordi til tross for at jeg har brukt LaTeX mange ganger, så har det i grunnen aldri slått meg og bruke det i slektssammenheng. Siden LaTeX dokumentet sannsynligvis må bygges opp fra grunnen av kan jeg ikke se for meg en bok omhandlende flere tusen personer med mindre ett slektsprogram med eksportingsfunksjonalitet til LaTeX kommer på markeded (GRAMPS slår meg som en mulig kandidat via Gramplets). Derimot så kan jeg se for meg ett slektshefte som omtaler en utplukket gren med kanskje 100-200 personer bygd opp fra bunnen av i LaTeX. Det skulle derfor vært veldig interessant og se hvordan du rent praktisk bygger opp ett slikt dokument i LaTeX.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag Aage Løkke

Takk for hyggelig kommentar i innlegg 13, Morten!

 

Jeg ser for øvrig av de fleste innleggene i dette emnet at jeg ikke er noen slektsforsker. Jeg bruker ikke noe program, men ønsker bare å skrive slektens fortelling for den øvrige familie, og for mine etterkommere. Mine kilder er likevel de samme som slektsforskernes: Kirkebøker, folketellinger, adressebøker m.m. Foreløpig ønsker jeg heller å gå i dybden (og litt i bredden) på 1800-tallet enn å komme så langt som mulig bakover. Men jeg har forståelse for at dere slektsforskere kan ha et annet ønske.

 

Siden mine fire besteforeldre kom fra tre ulike områder, har jeg kalt de tre første kapitlene for "Vi kommer fra Nordmarka" (mormors slekt), "Med rallarblod i årene" (morfars slekt i Sverige) og "Blant bønder og skomakere i Østfold" (farmors og farfars slekter). I alle de tre kapitlene går jeg to ekstra generasjoner bakover, altså til mine tippoldeforeldre (men ikke nødvendigvis i starten av kapitlet), før vi havner i vår egen tid. Fra kapittel fire vil det handle om mitt eget liv (fra slutten av 1940-tallet og hitover). Da skriver jeg kun for mine barn og barnebarn. Men de tre første kapitlene (det tredje er ikke ferdig ennå) kan leses av hvem som helst.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stian Høiset

Ah, funksjonalitetene til det Digitsalarkivet. Kan være forvirrende.

 

Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon og relevant for temaet. Jeg er mest nyskjerrig fordi til tross for at jeg har brukt LaTeX mange ganger, så har det i grunnen aldri slått meg og bruke det i slektssammenheng. Siden LaTeX dokumentet sannsynligvis må bygges opp fra grunnen av kan jeg ikke se for meg en bok omhandlende flere tusen personer med mindre ett slektsprogram med eksportingsfunksjonalitet til LaTeX kommer på markeded (GRAMPS slår meg som en mulig kandidat via Gramplets). Derimot så kan jeg se for meg ett slektshefte som omtaler en utplukket gren med kanskje 100-200 personer bygd opp fra bunnen av i LaTeX. Det skulle derfor vært veldig interessant og se hvordan du rent praktisk bygger opp ett slikt dokument i LaTeX.

 

Jeg deler gjerne hoveddokumentet mitt --- oppsettet, som er uavhenging av detaljinformasjon i tillegg.2-3000 personer går greit. Fadderliste på, vel, jeg har ikke oversikten, men rundt 10000? Det omhandler bruk av pakker og slikt. Utseende, informasjonshåndtering. At en mor er en \mor i LaTeX gir jo mange uante muligheter, informasjonsavhengig -- hva du ser etter. Ikke bare i skrift, men i informasjon,

 

Hvorfor har det aldri slått deg at LaTeX kan være en hovedbase for informasjon? LaTeX gir jo et mulighetsrom for organisert informasjonshåndtering? Jeg kan lage de lenkene som jeg ønsker. "mor" og "barn". "Vitne" for forlovere eller fadderhandlinger? Det ligger der, hvis man er interessert Jeg bruker LaTeX mest for typesetting, men handlingsrommet er jo enormt ... Intelligent. Tolkbart. Og, eksport, det er vel opp til datageniene ...Så. Det bunner vel i datainteressen til den enkelte. Nå skrev jeg avhandlingen min i LaTeX, da, så jeg har jo trolig en bias. Men slektsgransking liker jo å omtale seg selv som seriøs? Hvorfor skrekken for gode, men kanskje potensielt kompliserte verktøy?

 

LaTeX har riktignok ett veldig robust system for kildereferanser, og jeg har brukt eksterne programmer som JabRef for administrasjon av kilder i andre prosjekter; men med mindre man har eksport så vil jeg tro referansene må være ett mareritt (jeg har for eksempel over 70,000 kildereferanser i en database på noe over 5,000 personer)?

Så langt er jeg ikke kommet ...Det vet jeg ikke. Som sagt, mitt nåværende prosjekt innebærer vel rundt 10 000 faddere. Det fungerrer som det skal.

 

Grunnen til at jeg snakket om transkriberingsfeil og dobbeltarbeid er at de aller fleste av oss bruker ett eller annen slektsprogram som vår hoveddatabase.

 

Ja, jeg forstår det. og jeg er smertelig klar over at datteren min ikke vil ha snøring på hvordan å bruke TMG. Derfor papir (pdf)-utgavren ... Mitt valg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.