Hvordan skrive slektsbok

[Stian Høiset]

Takk for hyggelig kommentar i innlegg 13, Morten!

 

Jeg ser for øvrig av de fleste innleggene i dette emnet at jeg ikke er noen slektsforsker. Jeg bruker ikke noe program, men ønsker bare å skrive slektens fortelling for den øvrige familie, og for mine etterkommere. Mine kilder er likevel de samme som slektsforskernes: Kirkebøker, folketellinger, adressebøker m.m. Foreløpig ønsker jeg heller å gå i dybden (og litt i bredden) på 1800-tallet enn å komme så langt som mulig bakover. Men jeg har forståelse for at dere slektsforskere kan ha et annet ønske.

 

Siden mine fire besteforeldre kom fra tre ulike områder, har jeg kalt de tre første kapitlene for "Vi kommer fra Nordmarka" (mormors slekt), "Med rallarblod i årene" (morfars slekt i Sverige) og "Blant bønder og skomakere i Østfold" (farmors og farfars slekter). I alle de tre kapitlene går jeg to ekstra generasjoner bakover (men ikke nødvendigvis i starten av kapitlet), før vi havner i vår egen tid. Fra kapittel fire vil det handle om mitt eget liv (fra 1950-tallet og hitover). Da skriver jeg kun for mine barn og barnebarn. Men de tre første kapitlene (det tredje er ikke ferdig ennå) kan leses av hvem som helst.

 

Dette kan jeg forstå, men det er vel synd å legge såpass mye arbeid i noe som ikke kan videredyrkes? Det er min tanke: 1) Leselighet for etterkommeer 2) Strukturert oppbygging av samlet informasjon.

[Dag Aage Løkke]

Dette kan jeg forstå, men det er vel synd å legge såpass mye arbeid i noe som ikke kan videredyrkes? Det er min tanke: 1) Leselighet for etterkommeer 2) Strukturert oppbygging av samlet informasjon.

Jeg glemte å si i mitt siste innlegg at jeg vedlegger oversikter over søskenflokker (med foreldre) hvor alle deres data (fødsel, dåp, konfirmasjon etc etc, med bosted og foreldres yrke på de ulike tidspunkt m.m. Dette er kanskje amatørmessig, men jeg synes det fungerer, og de ulike data er lette å finne for hvem som helst i familien. Og de som senere vil forske på en litt mer faglig basert måte, vil ha god nytte av mitt materiale, det mener jeg i alle fall selv.

 

Jeg har også stor glede av å skrive veldig korte historier bygget på det samme materialet, og en av dem kan leses her: http://www.maridalensvenner.no/borgines-gjestebud.5028627-25940.html

 

Fortellingen i seg selv er oppdiktet, men alle personene har levd og alle deres data er korrekte. Alt de snakker om i denne bursdagen har også rot i virkeligheten. Det eneste jeg ikke vet, er om bursdagen i det hele tatt ble feiret, og hvem som eventuelt kom på besøk til Borgine denne dagen.

 

Nederst i denne fortellingen er det en lenke til en pdf-fil med en slik oversikt som jeg nevner ovenfor, men akkurat denne oversikten har fått en overskrift og en ingress som er tilpasset akkurat denne fortellingen. Opprinnelig har denne oversikten følgende overskrift: "Oldefar Olaus Eriksen og hans søsken".

[Ken V. Nordberg]

Jeg deler gjerne hoveddokumentet mitt --- oppsettet, som er uavhenging av detaljinformasjon i tillegg.2-3000 personer går greit. Fadderliste på, vel, jeg har ikke oversikten, men rundt 10000? Det omhandler bruk av pakker og slikt. Utseende, informasjonshåndtering. At en mor er en \mor i LaTeX gir jo mange uante muligheter, informasjonsavhengig -- hva du ser etter. Ikke bare i skrift, men i informasjon,

 

Hvorfor har det aldri slått deg at LaTeX kan være en hovedbase for informasjon? LaTeX gir jo et mulighetsrom for organisert informasjonshåndtering? Jeg kan lage de lenkene som jeg ønsker. "mor" og "barn". "Vitne" for forlovere eller fadderhandlinger? Det ligger der, hvis man er interessert Jeg bruker LaTeX mest for typesetting, men handlingsrommet er jo enormt ... Intelligent. Tolkbart. Og, eksport, det er vel opp til datageniene ...Så. Det bunner vel i datainteressen til den enkelte. Nå skrev jeg avhandlingen min i LaTeX, da, så jeg har jo trolig en bias. Men slektsgransking liker jo å omtale seg selv som seriøs? Hvorfor skrekken for gode, men kanskje potensielt kompliserte verktøy?

Du er nok betydelig mer kunnskapsrik i LaTeX enn meg. Jeg vet hvordan jeg definerer seksjoner, formaterer tekst, setter inn bilder og grafikk, siterer kilder, lager innholdsfortegnelser, kryssreferanser, tabeller og slikt som jeg bruker når jeg skriver til vanlig. Jeg bruker stort sett "templates" som allerede har definert mye av "skjelettet" av dokumenttypen jeg skal jobbe med, slik at jeg kan bruke mer tid på og skrive om mindre tid for oppsett. Kanskje er det noe av grunnen til at jeg aldri har sett potensialet for bruk av LaTeX i slektssammenheng?

 

Men det er som sagt ikke så mye lærekurven som skremmer meg, men heller data synkronisering. Jeg er allerede "solgt" når det gjelder bruk av LaTeX som verktøy for store bokprosjekter; men og bygge den opp fra grunnen av skremmer meg litt! :) Spesielt siden alle de tørre dataene ment for slektsboken allerede ligger i en ekstern slektsdatabase. Derimot skjønner jeg motivasjonen din; det er også svært få (eller ingen) i min slekt som er like interessert som meg. Og kunne gi dem en god slektsbok ville nok vært det beste.

[Ken V. Nordberg]

Jeg snakket visst litt for tidlig angående GRAMPS og LaTeX eksport. Ett søk på websiden og litt testing selv hjemme viser at alle tekstrapporter i GRAMPS kan eksporteres til LaTeX. Om eksporten støtter hendelses-tager slik Stian beskriver det vet jeg ikke, men kanskje likevel ett sted og starte for de som ønsker og prøve seg med LaTeX. Jeg skal selv prøve og importere en GEDCOM senere i kveld bare for og se hvordan resultatet ser ut.

[Bjørn K Nilssen]

Hvorfor ikke lage en ny tråd om LaTex/slekstforskning i stedet? Jeg synes det er en ganske kraftig avsporing av OPs spørsmål. Forøvrig ble jeg litt overrasket over at LaTex fortsatt lever. Man støter fortsatt på det en aog annen gang i akademiske svhandliger og slike sammenhenger. Har ikke brukt det selv på veldig mange år, og syntes ikke det ga meg noen fordeler i det hele tatt. Foretrekker strukturert WYSIWIG.

 

Når det gjelder slektsbøker så er det vel utallige måter å gjøre dette på. Et slektsprogram er unektelig et godt utgangspunkt dersom det kan eksportere i relevante formater som enkelt kan redigeres.

Selv har jeg hatt stor glede av slekstboka min grandonkel skrev i 82, på skrivemaskin. Den er holdt i en veldig fortellende form, og hopper litt fram og tilbake her og der, uten at det blir uoversiktlig synes jeg. Den inneholder også mange personlige historier og fortellinger både fra hans barndom og oppover. Den har blitt litt av en referansebok for slekta. Om du @PedersenMorten er interessert i å ta en kikk på formen i den så bare send meg en PM.

[Stian Høiset]

Hvorfor ikke lage en ny tråd om LaTex/slekstforskning i stedet? Jeg synes det er en ganske kraftig avsporing av OPs spørsmål.

 

Synes du? Jeg mener en slektsbok faktisk burde være mere innhold (hva det er) framfor form (hva det ser ut som). At slektsboka "skjønner" (har informasjon om) hvem som er sønn og datter av et par er viktig for min del. Kanskje også for OP? Og i tillegg kan lage et lesbart pdf-dokument.

 

Forøvrig ble jeg litt overrasket over at LaTex fortsatt lever. Man støter fortsatt på det en aog annen gang i akademiske svhandliger og slike sammenhenger.

 

Åh, joda. Det lever fremdeles godt i kommersiell form som "Scientific Workplace".

 

Har ikke brukt det selv på veldig mange år, og syntes ikke det ga meg noen fordeler i det hele tatt. Foretrekker strukturert WYSIWIG.

 

Vel, behovene er forskjellige. Mitt innspill var til hvordan jeg mener slektsinformasjon bør struktureres for input til en skreven bok.WYSIWIG gir meg lite.

[Dag Aage Løkke]

Hvorfor ikke lage en ny tråd om LaTex/slekstforskning i stedet? ...

 

Når det gjelder slektsbøker så er det vel utallige måter å gjøre dette på. Et slektsprogram er unektelig et godt utgangspunkt dersom det kan eksportere i relevante formater som enkelt kan redigeres.

Selv har jeg hatt stor glede av slekstboka min grandonkel skrev i 82, på skrivemaskin. Den er holdt i en veldig fortellende form, og hopper litt fram og tilbake her og der, uten at det blir uoversiktlig synes jeg. Den inneholder også mange personlige historier og fortellinger både fra hans barndom og oppover. Den har blitt litt av en referansebok for slekta. Om du @PedersenMorten er interessert i å ta en kikk på formen i den så bare send meg en PM.

Jeg oppfatter også dette som to tråder i én tråd, og at dette kunne vært delt i to ulike emner. Bjørn har antakelig truffet Mortens behov med å peke på sin grandonkels bok. Men for all del: De mer profesjonelle slektsprogrammer er bra å ha som fundament! Så alt som har kommet fram her er sikkert veldig nyttig, men jeg har ikke satt meg inn i det (og kan derfor lite om det). Jeg velger derfor essaystilen for min framstilling (uten at det behøver å være noen motsetning her).

[Bjørg Marit Baustad Grastveit]

Jeg skrev en slektsbok i 2002. Jeg startet med et av mine oldeforeldrepar. Skrev historie om hver av de stedene de kom fra, + foreldre og søsken. Laget en anetavle så langt tilbake jeg kom. Så hadde jeg et kapittel om dem etter at de giftet seg. De hadde 11 barn, og det ble 11 nye kapittel om hver av dem. Jeg bruker Brothers Keeper, så programmet laget et nummerert oppsett av alle etterkommerne helt ned til i dag, der hver av disse 11 søsknene var eldst i hvert sitt kapittel. For at det ikke skulle bli mange tørre tall brukte jeg brukte mange bilder innimellom oppsettet. Brudebilder, familiebilder og flyfoto av gårdene.

Nå lager jeg en bok om min bestefar som var seilskuteskipper, og bruker så noenlunde samme oppbyggingen. Denne greina er mye mindre, men det er mer og skrive om fordi bestefar var mye nærmere så jeg vet mye mer. Håper du får mange ideer her i forumet slik at du kan få laget din bk akkurat slik du vil ha den.

 

Det er kjempekjekt og skrive slike bøker så kom i gang. Lykke til

 

Bjørg Marit Baustad Grastveit

[Svein O. Tislevoll]

Til Dag Aage Løkke (27), det er en grei måte å skrive opp historie på, med en slik flott og sammenhengende fortelling, men husk å skrive at det er en rekonstruksjon basert på sanne og rette kilder, ellers vil andre lese det og tro at selskapet var akkurat ordrett slik du skrev, og gjerne bruke det videre i andre skrivestykker og sammenhenger. Men god ide å skrive slike små rekonstruerte historier, der det mangler slikt stoff.

Til Stian Høiset, en måte å skrive på er å lage ett rekonstruert intervju med for eksempel en tippoldefar, om du har veldig mange kilder om ham, helst private og alle faktaopplysninger i tillegg (pluss ting som skjedde i byen/bygda der han vokste opp osv., slikt som personen må ha visst om). Har skrevet ett slikt engang, men må skrive mer senere, da det har dukket opp mer opplysninger og kilder i ettertid.

[PedersenMorten]

Jeg skrev en slektsbok i 2002. Jeg startet med et av mine oldeforeldrepar. Skrev historie om hver av de stedene de kom fra, + foreldre og søsken. Laget en anetavle så langt tilbake jeg kom. Så hadde jeg et kapittel om dem etter at de giftet seg. De hadde 11 barn, og det ble 11 nye kapittel om hver av dem. Jeg bruker Brothers Keeper, så programmet laget et nummerert oppsett av alle etterkommerne helt ned til i dag, der hver av disse 11 søsknene var eldst i hvert sitt kapittel. For at det ikke skulle bli mange tørre tall brukte jeg brukte mange bilder innimellom oppsettet. Brudebilder, familiebilder og flyfoto av gårdene.

Nå lager jeg en bok om min bestefar som var seilskuteskipper, og bruker så noenlunde samme oppbyggingen. Denne greina er mye mindre, men det er mer og skrive om fordi bestefar var mye nærmere så jeg vet mye mer. Håper du får mange ideer her i forumet slik at du kan få laget din bk akkurat slik du vil ha den.

 

Det er kjempekjekt og skrive slike bøker så kom i gang. Lykke til

 

Bjørg Marit Baustad Grastveit

 

 

ligner veldig på den formen jeg hadde tenkt meg ;)

 

Morten

[Veronika Heimsbakk]

Eksport i tex-format er det nok et svært begrenset marked for.

 

Jeg skriver bok fra bunnen av. Jeg har innsett at datteren min trolig aldri vil få bruk for en TMG-database. Derfor "papir" (pdf). Kildene representeres ved fotnoter. Ulempen min er manglende fleksibilitet.

 

Men det går jo an å legge opp til utvidet bruk, da. Man kan lage hendelsestagger som \fodt, \dopt, \konf, \gift, \dod, og \begr. \dato, \vitne, \far, \mor osv. Hva man måtte trenge. Uten at jeg har forsøkt, burde det programmeringsmessig være mulighet å generere f.eks. en GEDCOM fra LaTeX.

Tenkt at jeg skulle finne mitt neste programmeringsprosjekt i et søk på «Hvordan skrive slektsbok». Jeg jobber med historien til min samboers farfar (som han forøvrig ikke kjenner selv) som farfar skal få i boktrykk på sin 99 årsdag. Å konvertere GEDCOM til LaTeX burde være en smal sak (bank-i-bordet). Boken kommer uansett til å være skrevet i tex med TikZ for grafrepresentasjon av anetrær. Gjerne send meg en pm om noen er interessert i et konverteringsskript, jeg deler gjerne når jeg får det ferdigstilt.

[Stian Høiset]

På 6.1.2016 den 14.50, Veronika Heimsbakk skrev:

Tenkt at jeg skulle finne mitt neste programmeringsprosjekt i et søk på «Hvordan skrive slektsbok». Jeg jobber med historien til min samboers farfar (som han forøvrig ikke kjenner selv) som farfar skal få i boktrykk på sin 99 årsdag. Å konvertere GEDCOM til LaTeX burde være en smal sak (bank-i-bordet). Boken kommer uansett til å være skrevet i tex med TikZ for grafrepresentasjon av anetrær. Gjerne send meg en pm om noen er interessert i et konverteringsskript, jeg deler gjerne når jeg får det ferdigstilt.

 

Heisann, en kommentar på et 4 år gammelt innlegg! LaTeX som slektsprogram lever hos andre, også, duverden! GEDCOM til LaTeX burde være et greit programmeringsprosjekt, ja. Lykke til! Men skal du gå fra LaTeX til GEDCOM bør du være veldig strukturert fra bunnen av.

 

Uansett, jeg holder fremdeles ved LaTeX som det beste slektsbokformatet hvis man jobber på egenhånd og ens etterkommere ikke har interesse av slektsprogrammer.