Gå til innhold
Arkivverket

Forskjellen på Monsieur, Hr og Sr.


Anne Gro Ek
 Del

Recommended Posts

Ser spesielt i skifter fra 1700-tallet at noen ble titulert Monsieur, andre med Hr. og andre igjen med Sr.

Har det med rang å gjøre, med yrke eller hva?

Mvh Anne Gro Ek

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Store Norske http://snl.no/monsieur

kunne det altså være en ugift sønn i en "kondisjonert" familie.

 

Jeg har noen monsieur-er som faddere ved aners dåp, men har ikke sjekket om disse var ugift ved dåpshandlingene (1700-tallet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hr. var ofte brukt om prester. Mons. har jeg ofte sett på "kondisjonerte", dvs. de høyere plasserte i lokalsamfunnet, f.eks. på tollere, fogder osv og de kunne godt være gift. Sr. er brukt omtrent på samme måten og var vel en slags uformell tittel som "plasserte personen" i det høyere skikt i samfunnet, kanskje litt lavere enn Mons.

 

Disse tittelene har jeg sett ofte brukt utover hele 1700-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk til begge to! Det var oppklarende!

 

Mvh Anne

 

 

Mulig jeg har vanskelig for det, men jeg synes svarene var litt forvirrende?

 

Mons: har på 1700-tallet sier ikke at vedkommende var ugift, tvert imot.

 

Herr, Fru og Frøken er tiltaleformer brukt om rangspersoner (den første rangordningen fikk vi i 1671), såvidt jeg vet er "Frue"-formen bare en gang brukt til en person som strengt tatt ikke kvalifiserte til dette, Anna Elisabeth Cold - kanskje bedre kjent som Peder Ankers kone på Bogstad gård.

 

Mons: er tilsvarende Madam(e) og Demoiselle var såpass runde begrep at de ble brukt om ikke-rangspersoner som ble ansett som respektable - Jomfru er en parallell til Demoiselle (vanligst skrevet slik i Christiania). De øvre sjikt borgerkoner er et utgangspunkt godt nok til "Madame", deres menn til "Mons:" osv.

 

Det er også inndeling av ytterligere tiltaleformer innenfor rangspersoner, eksempelvis er "høyedel" brukt om rangspersoner plassert over de med tiltale "veledel". Det er mange andre nyanser rangpersoner imellom som klesdrakt, kjøretøy og dessuten hvordan man arrangerte begravelser, bryllup osv.

 

Mer forvirrende eller...??

For n'te gang, takk for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg ble ikke forvirret. Helge tok høyde for at mons. ikke nødvendigvis var ugift, Leif mener at de kan være gift. Hr blir brukt om prester og Sr ble brukt omtrent i samme gate som mons. - kanskje et hakk lavere. Det holder fint for meg nå.smile.gif

 

Mvh Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hr. var ofte brukt om prester. Mons. har jeg ofte sett på "kondisjonerte", dvs. de høyere plasserte i lokalsamfunnet, f.eks. på tollere, fogder osv og de kunne godt være gift. Sr. er brukt omtrent på samme måten og var vel en slags uformell tittel som "plasserte personen" i det høyere skikt i samfunnet, kanskje litt lavere enn Mons.

 

Disse tittelene har jeg sett ofte brukt utover hele 1700-tallet.

 

 

Dette får jeg ikke helt til å stemme, i første rangordning var f.eks. første geistlige Superintendenten (dvs. biskop) over Siællands Stift første og eneste rangert som nr.38. I den reviderte i 1693 med syv hovedklasser, lå samme biskop i 4. klasse, lavere i samme klasse lå øvrige biskoper og det var alle.

 

Jeg var ikke helt presis selv, Jomfru var på slutten av 1600-tallet (like etter 1671) en rang-tittale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nej, det holder ikke helt endnu. :-)

 

Sr. - Seigneur - er en finere tiltaleform end Monsieur. Typisk brugt om f.eks. byfogder, rådmænd og andre bedsteborgere, som ikke "var i rangen".

 

Vh,

Berit Pagh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nej, det holder ikke helt endnu. :-)

 

Sr. - Seigneur - er en finere tiltaleform end Monsieur. Typisk brugt om f.eks. byfogder, rådmænd og andre bedsteborgere, som ikke "var i rangen".

 

Vh,

Berit Pagh.

 

 

Det nevnte Leif nesten korrekt, han skulle bare utelatt "kanskje" - jeg kommenterte det ikke. Vi kunne skrive sikkert 50 sider om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nevnte Leif nesten korrekt, han skulle bare utelatt "kanskje" - jeg kommenterte det ikke. Vi kunne skrive sikkert 50 sider om dette.

 

Her må jeg igjen korrigere meg selv og spørre hva Berit mener med at at kortformen "Seigneur" stod over "Monseigneur", var "Demoiselle" bedre enn Mademoiselle??

 

Geistlige med rang hadde titulaturer som best høyærverdige og dernest velbårne, mens prester (uten rang) var gjerne velærverdige.

Men det heter, ingen regel uten unntak - jeg viste til en mht. bruken av "Frue", ønsker gjerne at uenige konkretiserer med henvisninger om de er uenige. Rangordningene og tiltalene er jeg sikker ligger på nettet et eller annet sted (jeg har dem i trykt form), dessuten finnes det jo ikke så få eksempler i kildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å gjøre det litt mer forvirrende.. ;)

 

Jeg tror det har noe med det som følger etter å gjøre også.

Har f.eks. sett flere steder at prester tituleres med Herr Jacob o.l., men aldri som Herr Jacobsen.

Mens f.eks. Madam vel ofte brukes sammen med etternavnet - som Madam Pedersen o.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.