Søren Schive sølvskje

[Anne Steine]

Jeg har en veldig spesiell og fin, litt stor sølvskje som jeg ikke aner hvor kommer fra. Kanskje den kan være en ledetråd til en ukjent gren i familien.

 

Det er en såkalt kompott skje. Skaftet har midt på en kraftig innrisset kristusfigur -under er tallet 1690 preget inn. På baksiden er det inngravert Herrens Velsignelse være her inde baade for Mand og Kvinde». Skaftet ender først med en innsnevret firekantet side hvor det står Sørren Schive prest i Bjelland. Skjeskaftet ender med en krone med et barnehode inni.

Følgende har jeg klippet fra internett etter et skifte i Ødegården Andebu:

 

Antikviteter: 2 gl. rosemalte kister, en fra 1704 og en fra 1846. Bogtrær fra 1769, høvre fra samme tid. En utskåret spaserstokk med jaktbilder. 3 gl. kaketiner (en fra 1803 og en fra 1864), 1 gl. rosemalt grøttine, 1 glt. «flygel», 1 gl. gyngestol. 7 sølvskjeer fra 1690; bak på skjeene står inngravert «Søren Schive, prest i Bjelland», videre: «Herrens Velsignelse være her inde baade for Mand og Kvinde». 1 salmebok med sølvbeslag fra 1801.

 

http://andebu.info/t...k/odegarden.htm

 

Så tenker jeg at før skulle alt være 12 av alt, og jeg har èn. Kanskje den kan ha vært en fin dåpspresang her i Bergen i 1907?

 

MVH

Anne Steine

[Grete Singstad]

Se her: nermo.org og Wikipedia

[Anne Steine]

Tusen takk for svar. Ja jeg har søkt og lest mye om Søren Schive også wikipedia og i "nermo" sin database. Fantastisk database forresten! All ære til ham. Jeg har funnet mye der.

 

MVH

Anne Steine

[Bjørn K Nilssen]

Det pussige er at det var tre prester etter hverandre i Bjelland, som alle het Søren Schive - far, sønn og sønnesønn. Tror det varte i over 100 år.

Det var den første Hr Søren som var den mest kjente, og som fikk tilnavnet 'Den vise'.

Iflg mine data så hadde han 7 barn, hvorav den yngste, Karen, var min 6x tippoldemor (dobbelt). Såvidt jeg vet var det to av hans døtre som giftet seg inn i bondestanden i indre Agder, Karen og Rachel - og de fikk mange barn.

Når det gjelder den sølvskjeen så ville jeg ikke automatisk regne med at den tilhørte presten selv. Han skal ha vært en kjendis, og jeg har lest at det ble laget "souvenirer" - uten at dette er noe som kan bekreftes med noen kilder.

 

PS. Hvis du går inn på Geni kan du finne hans kones aner fra den danske aselsslekten Thrane, helt tilbake til år 130(!!) via det meste av europeiske kongehus ;)

[Anne Steine]

Tusen takk for svar.

Ja skjeen er sikkert laget senere enn 1690. Schive - far, sønn og sønnesønn var sikkert en institusjon i bygda etter totalt 100 års virke i selve presteyrket den gang. Og beæret med souvenirer er ikke alle forunt.

Siden skjeene ble behørig talt med i antikviteter, så vil jeg også tro at det ikke var hvermannsen som hadde anledning til å kjøpe seg en slik skje?

 

Vært inne på Geni. Har lagret siden på favoritter :)

MVH

Anne Steine

[Bjørn K Nilssen]

Her er en litt mer edruelig side om Schive & Co :

http://mypage.direct.ca/r/rseland/html/index_sel.html

Det var Søren Seland, far til han som har de sidene, som skrev boka: 'Søren Schive den vise Bjelland presten og slekter før og etter'

Har ikke lest den, men den står på lista ove bibliotek-bøker som skal lånes..

[Anita Holck]

Det må da være mulig å få vurdert denne skjeen hos en gullsmed eller på Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen om den er original eller en souvernir laget senere. Det hadde jo vært veldig morsomt om det virkelig var Søren Schives skje og at den var fra 1690.

Hvor årstallet 1690 kommer fra eller hvorfor dette skulle være et spesielt merkeår, er vanskelig å si. Han er antatt å være f. ca. 1623 - men han kan vel like gjerne være født i 1625 så da kan det ha vært en gave til hans 65-års dag. Hans og Anna Godtzens vielsesår er satt til ca. 1666, men hvis de giftet seg i 1665 ville de i 1690 ha vært gift i 25 år. I 1690 hadde han dessuten vært sogneprest i Bjelland i 20 år.

Anita

[Bjørn K Nilssen]

Jeg ordla meg nok litt sleivete da jeg brukte ordet "souvenir". Et riktigere ord ville kanskje vært "minne-gjenstander"?

Akkurat hva som skjedde i 1690 er ikke godt å si. Hans yngste datter, Karen, giftet seg i ca 1689, så det kan jo ha vært en bryllupspresang også?

[Anne Steine]

Takk for svar.

Enda en side er lagt til favoritter om presten. Ja jeg har vært med hos en antikvitets handler her Bergen. Hun kunne fastslå at den ikke kunne vært laget i 1690 fordi det ikke ble laget sølvskjeer i så tidlige tider. Hun hadde ikke hørt om presten heller. Skjeen er spesiell den.

Hvordan den er kommet til Bergen og når, hvordan og med hvem er meg en stor gåte.

Men som Anita Holck skriver kunne Vestlandske kunstindustrimuseum vært en god idè.

 

Mvh

Anne Steine

[Bjørn K Nilssen]

Det kan ikke stemme. Såvidt jeg vet var skje og kniv i bruk før 1500-tallet, og også gaffelen var kommet i bruk lenge før 1690.

http://runeberg.org/dagligt/5/0164.html

Jeg laget forøvrig for UiB bilder for en nettutstilling om arvesølv for 15 år siden http://www.uib.no/elin/elpub/ph/18-97/7_1.html

Der var det mye sølv fra lenge før 1690. Kikket gjennom noe av det jeg fortsatt har på harddisken, men fant dog ikke en eneste skje. Men veldig mye av det var laget i Bergen.

 

Ta deg en tur på kunstindustrimuseet du !

Det hadde vært moro om du postet et bilde av den også :)

Og dersom det er "Schive" som skjuler seg bak din hemmelighetsfulle S i "AnneS" så er det sikkert et arvestykke. ;)

[Anita Holck]

Her er en tilfeldig skje fra 1704, det var det nærmeste jeg fant i tid

http://www.kunstmuseene.no/default.asp?enhet=solvskatten&side=gjenstander&gjenstand=55&sp=1&tema=4&nextItemId=59&posKontekst=3

[Linda Wathne]

Om jeg ikke er helt på viddene ang. tyding av skriften, så står det da nevnt sølvskjeer i skiftet etter Rachel Sørensdatter Schive..med årstall 1700, 1678 og en liten ditto med årstall 1655? Leser jeg rett, så hadde de sølvskjeer tidlig i den familien. Høyre side, venstre kolonne: http://arkivverket.n...read/24457/435/

 

mvh

Linda

[Helge Bjerkevoll]

Skal vel ikke drive med reklame her, men noen har sikkert god greie på dette.

http://bokelskere.no/folk/jorunn-fossberg/443671/ og

<<100 norske sølvskjeer

1580-1780. Type, dekor, symbolikk Forfatter: Hans Johan Storesund>>

 

Har altså liten tro på at det ikke ble laget sølvskeer på 1600-talet.

[Rune Nedrud]

.........PS. Hvis du går inn på Geni kan du finne hans kones aner fra den danske aselsslekten Thrane, helt tilbake til år 130(!!) via det meste av europeiske kongehus ;)

........

 

Det er absolutt ikke så genialt med Geni :angry: Slekten Thrane kan aldeles ikke følges bakover gjennom middelalderen og nesten like til Jesu fødsel. Men det er nok av dem som liker eventyr og fabler, og gjerne legger ut slike ting på nett.

[Bjørn K Nilssen]

Det er absolutt ikke så genialt med Geni :angry: Slekten Thrane kan aldeles ikke følges bakover gjennom middelalderen og nesten like til Jesu fødsel. Men det er nok av dem som liker eventyr og fabler, og gjerne legger ut slike ting på nett.

Derfor var det også nevnt som en kuriositet, med en ;) på slutten.

 

Når det gjelder sølvskjeer i 1690 så burde vel nå den antikvitetshandlerens påstand være grundig tilbake vist?

Og om det var noen i Bjelland på den tiden som hadde sølvskjeer så måtte det ha vært Schive/Godtzen-familien, som selv om de ikke kunne vise til stamtavler a la Geni, uomtvistelig besto av mange rikfolk/kakser, borgermestere, futer, prester osv..

[Rune Nedrud]

Det er helt klart at sølvskjeer er laget i lang tid før 1690. I de fleste skifter hvor det nevnes gjenstander av sølv, er det spesielt skjeer som går igjen. Og familiene Schive og Godtzen var velstående nok til å ha et utvalg sølvgjenstander i sin husstand som ganske sikkert gikk i arv til neste generasjon.

[Rune Nedrud]

Her er sammendrag fra et brev skrevet på Odlo i Ringebu i 1460:

3 svorne lagrettemenn kunngjør at de etter oppfordring av Åsmund

Ogmundsson foretok ettersyn og taksering av det godset som han overlot

sin måg Tord Toresson og sin søster Margret til oppbevaring den tiden han

red i tjeneste, og som var 75 kyrlag i penger, 9 kyrlag i levende fe og 1

sølvskje. Av dette hadde han selv tatt med seg ca. 31/2 lodd, en hest og

sadel verd ca. 5 kyrlag og en grønn kledeskjortel.

Hentet fra Dipl. Norv. bind XXI, side 386.

[Anne Steine]

Jeg prøver å laste ned et bilde

[Anne Steine]

Jeg prøver å laste ned et bilde. Det var tydligvis ikke bare klipp og lim.

[Leif Salicath]

file:///C: er nok dessverre din egen C-disk. Bruk "Full editor" og der finner du hvordan du skal legge til vedlegg.

[Anne Steine]

Jeg håper at jeg har klart å sende et bilde nå. Dersom ikke må jeg tilkalle hjelp i morgen :)

[Anne Steine]

Tusen Takk til alle som svarte meg, og kom med innspill. Følgende svar fra kunstmusène:

 

Hei Anne Steine,

 

Jeg har konsultert en venn av meg som er sølvsamler, og han kjenner denne skjetypen. Det er en ”souvenir” som er laget rundt 1900, en slags parafrase, satt sammen av elementer fra forskjellige 1600-talls skjeer. Han kjente til flere eksemplarer av samme typen. I ”Sølvskatten” hos oss har vi også noen store serveringsskjeer fra rundt 1900, skjeer som er kopier eller parafraser over 1600-talls skjeer. På 1600-tallet laget en ikke serier av samme type skje, begrepet ”12 av alt” er vel oppstått på 1800-tallet. Har den sølvstempel, dvs. 830? Hvis du ikke finner det, er den nok laget i et annet, sølvfarget metall.

 

 

Vennlig hilsen

 

 

Kunstmuseene i Bergen

[Bjørn K Nilssen]

Det var jo bra å få det klarlagt :)

Skjeen er jo uansett fin den..

Et annet "spor" er også at da presten Schive levde så skrev man navnet hans enten som Søfren eller Søffren Schive, og ikke Søren.

 

Har du funnet ut noe mer om du kan være i slekt med ham da (og i tilfelle med meg og mange andre også) ?

[Dansker]

hej! jeg har fundet samme ske ! jeg bor i danmark og har fundet den her i danmark

 

[Bente Grønvold]

Hei, jeg har funnet ut at jeg har to skjeer m samme skaft, men ennerledes skjeform.  Her skrives han som Sørren. Ellers er det et merke midt bak på skaftet - som jeg ikke har klart å tyde ennå.