Folkeregister

[Jørn Aarsland]

Hei alle

 

Hvordan går jeg frem når jeg vil finne slekten personer som giftet seg og evnt fikk barn etter 1930?

 

Finnes det noe oppslagsverk på nett eller blir det en henvendelse til Folkeregisteret og håpe at de "gidder" å lete i arkiv?

[Magne Østhus]

Hei alle

 

Hvordan går jeg frem når jeg vil finne slekten personer som giftet seg og evnt fikk barn etter 1930?

 

Finnes det noe oppslagsverk på nett eller blir det en henvendelse til Folkeregisteret og håpe at de "gidder" å lete i arkiv?

 

Hei !

 

Og jeg tror at Folkeregisteret i Norge kom i gang ikke så lenge etter siste verdenskrig.

 

Kirkekontorer kan også kontaktes for å få tak i nyere opplysninger.

 

Også Statsarkiv kan kontaktes med spørsmål om den saken.

 

Og Gravminner i Norge er en mulighet, da også skattelister.

 

Men som vi vet så har vi også personvernet med offentlige opplysninger.

 

Lykke til videre.

 

Mvh. Magne.

[Solveig R Håklev]

Når det gjelder folkeregistere ble disse opprettet på forskjellig tid her i landet

F.eks. Tromsø 1919 Hamar 1920 Sandefjord 1917 Bergen 1911 osv.

I "Folkeregistere i Norge" av Thor Andersson finnes det et kart over steder og åsrtall,(tror det var i

"Nordisk statistisk tidsskrift 1927"

[Aase R Sæther - Gloppen]

Folkeregisteret som kjelde i dag kan du berre gløyme.. Du får eit skriftleg avslag som det tek lenger tid å lage enn å slå opp svaret..

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er fullt mogeleg å gjere oppslag i folkeregisteret, men personvern gjer nok at dette ikkje vert tilbydd kven som helst utan at ein har ein god grunn. (Slektsgransking er vel neppe nokon god grunn her). Her er ein wikipediaartikkel om folkeregisteret.

 

Eg trur ein del eldre lokale folkeregister er avleverte til statsarkiva (dette gjeld iallefall Bergen), og det er då mogeleg å be dei slå opp i materialet.

[Anfinn Bernaas]

 

Eg trur ein del eldre lokale folkeregister er avleverte til statsarkiva (dette gjeld iallefall Bergen), og det er då mogeleg å be dei slå opp i materialet.

 

No har eg nettopp lese både lova og i føresegnene (lenkje frå Wikepedia-artikkelen) og ser da at opplysningane i folkeregisteret er "frie" eller offentlege når det er gått 60 år etter at personen er død eller utvandra. Sidan dei eldste folkeregistera våre har runda 100 år (Kristiania 1906, Bergen 1912 osv.) må da store delar av registeret vera offentleg tilgjengeleg. Opplysningar frå folkeregisteret om alle som er døde eller utvandra før 1951/52 skulle såleis vera offentlege. Det må gjelde dei registera som kjem frå avleverte kommunale arkiv til statsarkiva. Er eg heilt på jordet i tolkinga mi? Eller er det den fysiske ordninga/samanstilinga av data på kort eller anna lagringsform som gjer at dette kan synast vanskeleg?

[Magne Østhus]

Hei !

 

Bare for å ta det med.

 

Folkeregisteret.

http://snl.no/folkeregister

 

http://www.lovdata.n...700116-001.html

 

Ha en fin maidag videre til dere alle.

 

Mvh. Magne.

[Ola Teige]

Jeg har brukt både Oslo og Aker folkeregister på Statsarkivet i Oslo. Registerkortene med personopplysninger har som nevnt 60 års klausul. Imidlertid er disse ikke i god nok stand til å lånes ut, man må be personalet lete for deg og ta en kopi av dem (dette kan gjøre med brev/e-post).

 

Kortene ligger arkivert etter henleggelsesdato, det vil si året de er avsluttet. Innen året er de videre på henleggelsesårsak, dvs. døde, gifte kvinner og flyttede. Så ligger de på navn. Man må altså vite ca. år og årsak til henleggelsen.

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er eit eksempel på eit folkeregisterkort frå det gamle folkeregisteret i Bergen:

 

 

Ein legg merke til at opplysningane om gifte kvinner vert ført over på mannen sitt kort, og at dei deretter deler det kortet. Denne kvinna er blitt enkje.