Gå til innhold
Arkivverket

Slaget ved Kringen i 1612


Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

I august 2012 er det vel 400 år siden slaget ved Kringen sto, og i anledning denne 400-års markeringen er det for tiden en del omtale i aviser og tidsskrifter.

Men så var det ho Guri da, noen steder skriver de Pillarguri, mens det andre steder skrives Prillarguri?

 

Hva er det korrekte, er det pillar- eller prillar- ?

 

Vet at det er lokalkjente debattanter i forumet som sikkert kjenner det riktige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv de lokale krefter strides visst om dette navnet Reidar :rolleyes: Og det går visst mange historier om Guri.

 

http://www.hegnar.no...ticle103502.ece

 

Merket meg spesielt dette:

<< Og ingen innfødte på Sel, Otta og i omegn er i tvil om hva begrepet "pille" står for lokalt. Det har i hvert fall ikke mye med prilling å gjøre.>>

 

Kanskje noen lokalkjente også vil forklare betydningen "pille" :)

 

Forøvrig et interessant tema som startet i min hjemkommune Vestnes da den lokale helten Ivar Helland i følge lokalhistorien skal ha klart å forsinke skottetoget såpass at det ble mulig å få sendt budstikke og tent vardene slik at en fikk mobilisert i Gudbrandsdalen. Peder Klungnes var den andre lokale helten som forsinket skottene.

 

http://www.kringen16...x.htm#Landingen

 

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daværende formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Lars Løberg, holdt på foreningens årsmøte i 2003 et interessant foredrag med den pirrende titel "Prillarguri og slektskretsen hennes".

 

Det var nok mange med Gudbrandsdals-slekt som møtte frem med håp om å kunne føye damen til sitt slektstre - og de av dette forumets lesere som kanskje nærer det samme håpet, kan jo lese foredraget hans på foreningens nettsider - http://www.genealogi.no/content/prillarguri-og-slektskretsen-hennes .

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill i debatten :)

 

Og da er det vel slik å forstå at det er prillar som er det mest riktige, og at navnet kommer fra instrumentet

som "kanskje" ble brukt?

Men ser at avisene bruker ubønnhørlig pillar så.

 

 

http://snl.no/prillarhorn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det kommet en bok basert på en masteroppgave om slaget ved Kringen, skrevet av Sjur Lonbakken fra Otta. Han har forsøkt å "renske opp i" myter og sagn omkring denne hendelsen. Han sier bl.a. at P®illarguri aldri har eksistert. Debatten er altså unødvendig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sier bl.a. at P®illarguri aldri har eksistert. Debatten er altså unødvendig!

 

Les foredraget som jeg lenket til i innlegg nr.3 over - konklusjonen i 2003 var vel den samme, så dette er ikke noe nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det kommet en bok basert på en masteroppgave om slaget ved Kringen, skrevet av Sjur Lonbakken fra Otta. Han har forsøkt å "renske opp i" myter og sagn omkring denne hendelsen. Han sier bl.a. at P®illarguri aldri har eksistert. Debatten er altså unødvendig! :wub:

 

Selvsagt har sagnfiguren Pillar-/Prillarguri eksistert og eksisterer fortsatt. Og navnet må jo ha en opprinnelse, og den opprinnelsen går de jo an å diskutere selv om det neppe er noen viktig debatt.

Synes P®illarguri er en såpass betydelig symbolsk figur at den fortjener å bli debattert jeg ;) Ikke fordi Guri er en historisk person, men utifra den vinklingen at en vil ha svar på hvorfor og når slike sagnfigurer oppsto og hvordan de kan bli en del av folketrua vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får bare si meg helt enig med Helge her. Sjølsagt har sagnfiguren eksistert, og hun er en viktig del av norsk folkeminnetradisjon. Riktignok har jeg ikke lest verken den boka eller den masteroppgaven Harry her viser til, men hvordan hLonbakken kan påstå at Prillarguri aldri har eksistert, er for meg uforståelig. En helt annen ting er at sagnfiguren ikke kan belegges før 200 år etter slaget ved Kringen og at det er komplett umulig å identifisere henne med noen som helst kjent levende person i samtida. Men alt det er gammelt nytt. Hva nytt har egentlig Lonbakken å bringe til torgs for å begrunne påstanden sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får bare si meg helt enig med Helge her. Sjølsagt har sagnfiguren eksistert, og hun er en viktig del av norsk folkeminnetradisjon. Riktignok har jeg ikke lest verken den boka eller den masteroppgaven Harry her viser til, men hvordan hLonbakken kan påstå at Prillarguri aldri har eksistert, er for meg uforståelig. En helt annen ting er at sagnfiguren ikke kan belegges før 200 år etter slaget ved Kringen og at det er komplett umulig å identifisere henne med noen som helst kjent levende person i samtida. Men alt det er gammelt nytt. Hva nytt har egentlig Lonbakken å bringe til torgs for å begrunne påstanden sin?

 

Jeg har heller ikke lest boken, bare referert fra intervju med forfatteren i dagens Gudbrandsdølen/Dagningen. Så jeg innestår ikke for påstanden hans, som er at historien om Prillarguri er rent eventyr. Men igjen - dette er fra artikkelen i GD, så for å gå i dybden med hva Lonbakken skriver, må man lese boken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ettersom jeg forstår så er det vel intet bevis på hverken det ene eller det andre ang. Guri`s eksistens?

Foredraget det vises til i innlegg 3 var bra lesning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg har heller ikke lest boken, bare referert fra intervju med forfatteren i dagens Gudbrandsdølen/Dagningen. Så jeg innestår ikke for påstanden hans, som er at historien om Prillarguri er rent eventyr. Men igjen - dette er fra artikkelen i GD, så for å gå i dybden med hva Lonbakken skriver, må man lese boken.

 

Må vel vedgå at det var GD`en på morran i dag som "tente" dette temaet, hvor Guri ble omtalt som "pillar", mens hun i går i et annet tidsskrift ble omtalt som "prillar", så slik var nå det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pillar-Guri er noe stort tøv. Varianten Prillar-Guri ble funnet på av Landstad.

 

Du har nok rett Helge, og det har i hvertfall samlet seg opp mye litteratur opp gjennom historien om begivenhetene i 1612.

Legger også merke til at det skrives Kringlen og ikke Kringen i noe av litteraturen!

 

http://www.kringen1612.no/Litteratur.htm

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har lese dette temaet med interesse. Dette med sagnfigurar er jo alltid spennande, og sjølv vart eg i si tid anklaga for å hga teke livet av ei onnor, "Jostedalsrjupa", som etter segni skal ha vore einaste overlevande i Jostedalen etter svartedauden, og som sidan vart "innsett" som stammor for Heiberg-ætti i Sogn!

 

Kva me skal leggja i denne segni, kan sikkert drøftast i det vide og det breie, men faktum er at det levde folk i Jostedalen i alle fall 30 år ETTER svartedauden, men dalen var so utan fast bustnad i om lag 200 år til det kom eit følgje over Jostedalsbreen frå Nordfjord sist på 1500-talet for å ta opp att bruken av dalen.

 

Me har vel ymse parallellar her. Segni om Jostedalsrjupa oppstod kanskje i den tidlege nasjonalromantiske perioden på 1800-talet, og nokon rekna det vel som særleg gjævt å ætta ned frå ho....

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trivelig at du likte temaet Lars, og du har rett i at det er knyttet spenning til dette med sagnfigurer, og på en eller annen merkelig måte så er de liksom levendegjort også.

 

Hørte og leste jo om både Prillar-Guri og Jostedalsrypa i historietimene på skolen på 50-tallet, men det viser seg vel i høyeste grad senere at dette var vranglære :-)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helge om ordet pille. Nei, det er oppfunnet i Kristiania. På dialekt ville det ha hett pela. Det betyr å berøre med fingertupper. (Samme betydning alle 3). Jeg er født 500 meter fra hennes angivelieg fødested, Kruke i Heidal. Skriftlig ble hun født ca 1830 inn i nyromantikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Helge om ordet pille. Nei, det er oppfunnet i Kristiania. På dialekt ville det ha hett pela. Det betyr å berøre med fingertupper. (Samme betydning alle 3). Jeg er født 500 meter fra hennes angivelieg fødested, Kruke i Heidal. Skriftlig ble hun født ca 1830 inn i nyromantikken.

 

Flott innlegg du hadde i GD`n om disse begivenhetene i 1612 Helge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Reidar. Der glemte i GD jeg myten om Berton Segalstad som tok brystknappen (sølv), formet den med tennene til en geværkule og skjøt kaptein Sinclair til døde.

Jeg gjentar : Noe stort tøv påfunnet i Nyromantikken om Pillar-Guri. (Prosjektilet av sølv tatt med i dagens Norddalen.). Helge H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor dette er tøv? Fordi om historiene ikke er "sanne" har de andre verdier. Selv elsker jeg alt slikt. Men klart, det er greit å opplyse folk som sluker alt de får servert som fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men min 8xTipp Laurits Madssøn Gram, fogd i Gudbrandsdalen i 1612, er vel ikke oppdiktet også? ;)

Han skrøt kanskje på seg noe mer delaktighet enn han egentlig hadde?

 

Noen som har en god link til historien om Prillar-Guri, Sinclair og de andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor dette er tøv? Fordi om historiene ikke er "sanne" har de andre verdier. Selv elsker jeg alt slikt. Men klart, det er greit å opplyse folk som sluker alt de får servert som fakta.

 

Du har et poeng!

 

Vi skal på ingen måte "avlive" hverken Prillar/Pillar-Guri eller Jostedalsrypa eller andre slike personer, de er bl. a. viktige personer for kommuners og distrikter`s identitet, og har ganske stor betydning i reiselivs-sammenheng f. eks.!

 

Så begge disse personene og andre tilsvarende skikkelser lever eller har levd i beste velgående, og historiene har som du sier andre verdier og har spenning og mystikk i seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar, hvis du vil så, har du tillatelse til å gengi avisinnlegget. (Fra nåav blir jeg mye opptatt noen dager)

Ja, det er da lov til å tro på eventyr. Født 600 meter fra Kruke, burde jeg dog være en av de største tilhengerene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reidar, hvis du vil så, har du tillatelse til å gengi avisinnlegget. (Fra nåav blir jeg mye opptatt noen dager)

Ja, det er da lov til å tro på eventyr. Født 600 meter fra Kruke, burde jeg dog være en av de største tilhengerene...

 

Takk for det, det var ikke uoverkommelig langt så hvis du gir din tillatelse til gjengivelse så kan jeg prøve det, for du hadde flere interessante poenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mytene og historien om Slaget ved Kringen har hatt tradisjon i Gudbrandsdalen helt til nå. Av samtidige kilder finnes vel Enevold Kruses innberetning. Evt også rapport fra Fogden Laurits Gram. Mitt spørsmål: Kjenner noen til skildring eller beretning om begivenheten fra samtidige geistlige kilder? .Hr. Jens Mortenssøn var samtidig sogneprest i Fron, og jeg har også lest et sted at han var prost i dalen i 1612, og dette burde vel angå ham i høy grad?.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gjorde jeg som Helge ga tillatelse til i innlegg 22, å gjengi avisinnlegget fra 26.5.2012!

 

____________________________________________________________________________

 

Innlegg:

 

1612-eventyr

 

 

Knyttet til slaget i Kringom er det knyttet flere eventyr

 

 

Det skulle ha vært etablert ei tømmervelte. I så fall måtte det ha vært mobilisert med tømmersager og økser. Til å dra tømmerstokker i oppoverbakke, måtte de hatt drag ( slede og skjæker). Det er og var ingen hester som var i stand til det. Sledene måtte forøvrig ha blitt dratt dit i galoppfart.

Det er fortalt om en mann som red sittende baklengs. I så fall ville skottene med god grunn ha blitt nysgjerrige. Godt gjort av rytteren.

En sagnskikkelse var hun som mest har blitt kalt Pillar-Guri. Historikere og genealoger har forgjeves prøvd å finne ut hvem hun var.

Det er ikke rart, da hun første gang opptrådte skriftlig først i 1833 og spunnet videre av Kragh 1838.

Fra ca. 1868, Landstad, har hun av og til blitt kalt Prillar-Guri. Dette siste fordi verbet pille ble oppfattet odiøst. Hvis hun imidlertid hadde vært navngitt av noen fra Nord-Gudbrandsdalen, skulle det jo hett Pelar-Guri, som det til og med heter på nynorsk.

Pille, prille og pela har samme betydningen i ulik språkdrakt: Å berøre med fingrene.

Hun ble altså angivelig mobilisert med luren fra nabobygden Heidal, sammen med flere hundre menn fra norddalsbygdene.

For over 50 år siden ble det gjennomført prøver fra fjellet Pillar-Guri. Ikke kunne de sjelne folk i Kringen derfra, ei heller kunne de høre lurblåst der oppe fra.

I Sjur Anders Furset Lonbakkens masteroppgave i historie fra 2007, omhandles flere forhold, bl.a. Pillar-Guri som oppspinn. I Ivar Teigum Bygdebok for Vågå og Sel omtaler han henne i èn setning, bind 2, side 298.

Etterpå skulle hun fått garden Pillarviken. Pelar var et gammelt dialektord for småfisk.

Lokalhistorikeren fra Vågå, Ivar Kleiven skrev og spurte vennen Kristian Prestgard om navnet Prillar-Guri. Prestgard som hadde levd i Amerika i flere tiår upåvirket av Riksmål, svarte i 1929 at «Hun het aldri det.»

 

 

Helge Hålåsæter

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Har en liten bemerkning til avsnittet ang. lurblåsingen for 50 år siden fra denne fjelltoppen, og ang. dette så ser jeg at du har fått svar på innlegget ditt Helge, men jeg vil ikke oppgi navn her.

 

Men det står at det har vært en ny test i 2005 med bukkehorn og lur fra Pillar-Guri-toppen, og det står at bukkehornet hørtes ikke ned til Sinclairdokka ( vet ikke hvor den ligger? ), men at luren hørtes godt selv med biltrafikk på E-6, så inte vet jag? :)

Endret av Reidar Oddløkken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.