Slaget ved Kringen i 1612

[Gunnar Sigdestad]

^{Kor mykje av det som hende vedrørande skottetoget og slaget ved Kringen kan dokumenterast, og som er nemnt i samtidige kjelder? Eg meiner eg las eingong det som den dåverande sorenskrivaren i Gudbrandsdalen hadde skrive...}

[Ola Morken]

^{Kor mykje av det som hende vedrørande skottetoget og slaget ved Kringen kan dokumenterast, og som er nemnt i samtidige kjelder? Eg meiner eg las eingong det som den dåverande sorenskrivaren i Gudbrandsdalen hadde skrive...}

Lars Løberg lister opp en del kilder i de artikkelen.http://old.genealogi.no/kilder/prillarguri.htm

Men geistlige innberetninger glimrer med sitt fravær. Dette ville vært interessant, spesielt fordi jeg leter etter biografiske opplysninger om sognepresten i Fron, som tillike var prost i området, Hr. Jens Mortenssøn

[Vidar Stavem]

Da gjorde jeg som Helge ga tillatelse til i innlegg 22, å gjengi avisinnlegget fra 26.5.2012!

 

____________________________________________________________________________

 

Innlegg:

 

1612-eventyr

 

 

Knyttet til slaget i Kringom er det knyttet flere eventyr

 

 

Det skulle ha vært etablert ei tømmervelte. I så fall måtte det ha vært mobilisert med tømmersager og økser. Til å dra tømmerstokker i oppoverbakke, måtte de hatt drag ( slede og skjæker). Det er og var ingen hester som var i stand til det. Sledene måtte forøvrig ha blitt dratt dit i galoppfart.

Det er fortalt om en mann som red sittende baklengs. I så fall ville skottene med god grunn ha blitt nysgjerrige. Godt gjort av rytteren.

En sagnskikkelse var hun som mest har blitt kalt Pillar-Guri. Historikere og genealoger har forgjeves prøvd å finne ut hvem hun var.

Det er ikke rart, da hun første gang opptrådte skriftlig først i 1833 og spunnet videre av Kragh 1838.

Fra ca. 1868, Landstad, har hun av og til blitt kalt Prillar-Guri. Dette siste fordi verbet pille ble oppfattet odiøst. Hvis hun imidlertid hadde vært navngitt av noen fra Nord-Gudbrandsdalen, skulle det jo hett Pelar-Guri, som det til og med heter på nynorsk.

Pille, prille og pela har samme betydningen i ulik språkdrakt: Å berøre med fingrene.

Hun ble altså angivelig mobilisert med luren fra nabobygden Heidal, sammen med flere hundre menn fra norddalsbygdene.

For over 50 år siden ble det gjennomført prøver fra fjellet Pillar-Guri. Ikke kunne de sjelne folk i Kringen derfra, ei heller kunne de høre lurblåst der oppe fra.

I Sjur Anders Furset Lonbakkens masteroppgave i historie fra 2007, omhandles flere forhold, bl.a. Pillar-Guri som oppspinn. I Ivar Teigum Bygdebok for Vågå og Sel omtaler han henne i èn setning, bind 2, side 298.

Etterpå skulle hun fått garden Pillarviken. Pelar var et gammelt dialektord for småfisk.

Lokalhistorikeren fra Vågå, Ivar Kleiven skrev og spurte vennen Kristian Prestgard om navnet Prillar-Guri. Prestgard som hadde levd i Amerika i flere tiår upåvirket av Riksmål, svarte i 1929 at «Hun het aldri det.»

 

 

Helge Hålåsæter

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Har en liten bemerkning til avsnittet ang. lurblåsingen for 50 år siden fra denne fjelltoppen, og ang. dette så ser jeg at du har fått svar på innlegget ditt Helge, men jeg vil ikke oppgi navn her.

 

Men det står at det har vært en ny test i 2005 med bukkehorn og lur fra Pillar-Guri-toppen, og det står at bukkehornet hørtes ikke ned til Sinclairdokka ( vet ikke hvor den ligger? ), men at luren hørtes godt selv med biltrafikk på E-6, så inte vet jag? :)

 

 

Tømmerstokkene kunne jo være frakta nedover lia istedet for oppover, hvis da trærne var felt høyere opp. En annen mulighet kan være at det allerede låg en stabel med tømmer der, tiltenkt ett eller annet formål.

Angående Pillar-Guri så går det neppe an hverken å bevise eller motbevise henne. Vi må nok finne oss i at det ikke er stort vi vet sikkert om dette slaget.

[Helge Hålåsæter]

Jeg for min del har ikke satt noe spørsmålstegn ved dokumenterte personer (I kilder)

[Vidar Stavem]

Jeg for min del har ikke satt noe spørsmålstegn ved dokumenterte personer (I kilder)

 

Noen stiller spørsmål om skottene var særlig bra bevæpnet, og om hvor mange de var. Hva skal vi tro om det?

Jeg har også lest ett eller annet sted at skottene hadde med noen kvinner og barn som også ble drept.(ihvertfall en kvinne og ett barn)

[Vidar Stavem]

Noen stiller spørsmål om skottene var særlig bra bevæpnet, og om hvor mange de var. Hva skal vi tro om det?

Jeg har også lest ett eller annet sted at skottene hadde med noen kvinner og barn som også ble drept.(ihvertfall en kvinne og ett barn)

 

http://www.laird.org.uk/Norway/Pastor_Krag.htm Det var visst Krag som skrev dette siste.

[Helge Hålåsæter]

I tillegg til noen, så er det en til som tviler.

[Vidar Stavem]

http://www.scottishmilitarydisasters.com/index.php?option=com_content&view=article&id=46:extract&catid=1:smd&Itemid=2

 

Dette er bla.a litt om rekrutteringen av de skotske soldatene, og hendelsene sett fra skotsk side.

[Torø Anita Ringebo-Roen]

Da gjorde jeg som Helge ga tillatelse til i innlegg 22, å gjengi avisinnlegget fra 26.5.2012!

 

____________________________________________________________________________

 

Innlegg:

 

1612-eventyr

 

 

Knyttet til slaget i Kringom er det knyttet flere eventyr

 

 

Det skulle ha vært etablert ei tømmervelte. I så fall måtte det ha vært mobilisert med tømmersager og økser. Til å dra tømmerstokker i oppoverbakke, måtte de hatt drag ( slede og skjæker). Det er og var ingen hester som var i stand til det. Sledene måtte forøvrig ha blitt dratt dit i galoppfart.

Det er fortalt om en mann som red sittende baklengs. I så fall ville skottene med god grunn ha blitt nysgjerrige. Godt gjort av rytteren.

En sagnskikkelse var hun som mest har blitt kalt Pillar-Guri. Historikere og genealoger har forgjeves prøvd å finne ut hvem hun var.

Det er ikke rart, da hun første gang opptrådte skriftlig først i 1833 og spunnet videre av Kragh 1838.

Fra ca. 1868, Landstad, har hun av og til blitt kalt Prillar-Guri. Dette siste fordi verbet pille ble oppfattet odiøst. Hvis hun imidlertid hadde vært navngitt av noen fra Nord-Gudbrandsdalen, skulle det jo hett Pelar-Guri, som det til og med heter på nynorsk.

Pille, prille og pela har samme betydningen i ulik språkdrakt: Å berøre med fingrene.

Hun ble altså angivelig mobilisert med luren fra nabobygden Heidal, sammen med flere hundre menn fra norddalsbygdene.

For over 50 år siden ble det gjennomført prøver fra fjellet Pillar-Guri. Ikke kunne de sjelne folk i Kringen derfra, ei heller kunne de høre lurblåst der oppe fra.

I Sjur Anders Furset Lonbakkens masteroppgave i historie fra 2007, omhandles flere forhold, bl.a. Pillar-Guri som oppspinn. I Ivar Teigum Bygdebok for Vågå og Sel omtaler han henne i èn setning, bind 2, side 298.

Etterpå skulle hun fått garden Pillarviken. Pelar var et gammelt dialektord for småfisk.

Lokalhistorikeren fra Vågå, Ivar Kleiven skrev og spurte vennen Kristian Prestgard om navnet Prillar-Guri. Prestgard som hadde levd i Amerika i flere tiår upåvirket av Riksmål, svarte i 1929 at «Hun het aldri det.»

 

 

Helge Hålåsæter

ett meget godt innlegg

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Har en liten bemerkning til avsnittet ang. lurblåsingen for 50 år siden fra denne fjelltoppen, og ang. dette så ser jeg at du har fått svar på innlegget ditt Helge, men jeg vil ikke oppgi navn her.

 

Men det står at det har vært en ny test i 2005 med bukkehorn og lur fra Pillar-Guri-toppen, og det står at bukkehornet hørtes ikke ned til Sinclairdokka ( vet ikke hvor den ligger? ), men at luren hørtes godt selv med biltrafikk på E-6, så inte vet jag? :)

[Reidar Oddløkken]

 

Da har jeg lest det gode innlegget ditt i dagens (27.08.2012) GD Helge :-)!

 

Han måtte bl.a. ha en sterk tanngard han som formet denne brystknappen av sølv til en geværkule med tennene på 1600-tallet, for sølv kan da ikke være det mjukeste metallet en kan bearbeide med tanngarden;-)?

[Helge Hålåsæter]

I dag blir min artikkel om Skottetoget publisert i avisen GD.

Jeg setter frem ordet massakre.

Når det gjelder Pelar-Guri så er hun en eventyrskikkelse som det er fritt fram å tro på.

Trolla på Heidalskogen er fra samme bygden.

Hilsen

Helge H.

[Reidar Oddløkken]

Da er det vel på denne dag 101 år siden denne tildragelsen skjedde på andre sida av Rondane da, og litt morsomt med denne "tryntyrken",

( støveren) som kunne lukte kristent blod -_- Visste ikke fra før hvor dette uttrykket kom fra, (mor brukte gang i blant uttrykket "trynturk" om nysgjerrige personer, men har aldri forstått hvor hun hadde uttrykket fra?

 

http://www.kringen16...ringom_1612.htm