Gå til innhold
Arkivverket
Charlotte Nabeit Skogsrød

Jordmor utdanning på 1800 tallet....

Recommended Posts

Charlotte Nabeit Skogsrød

Hei

Noen som vet om det finnes oversikter over hvem som gikk på jordmorskolen i christiania? Jeg leter etter en Berte K...... Pikenavn er ukjent, hun er nok gift Amundsen. Født i Brevik 1799. I folketellingen 1865 er hun enke og bor i Skien.

Hilsen Charlotte :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Lenke til telling 1865.

Berte K Amunds. Madame Jordemoder e 67 k Brevig

http://digitalarkive...7&merk=677#ovre

 

Ser ut til at Berthe K var en Hansdatter.

Name: Tobias Fridrik Amundsen Gender: Male Baptism/Christening Date: 19 Nov 1826 Baptism/Christening Place: BREVIK, TELEMARK, NORWAY Birth Date: 14 Sep 1826 Birth Place: Death Date: Name Note: Race: Father's Name: Amund Amundsen Father's Birthplace: Father's Age: Mother's Name: Birthe Kirstine Hansdr

 

https://familysearch...M9.1.1/N456-Q4D

 

Groom's Name: Amund Amundsen Groom's Birth Date: 1801 Groom's Birthplace: Groom's Age: 25 Bride's Name: Birthe Kirstine Hansdr Bride's Birth Date: 1796 Bride's Birthplace: Bride's Age: 30 Marriage Date: 03 Sep 1826 Marriage Place: Brevik, Telemark, Norway

https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NW3Z-Y5X

 

Kirkeboken,høyre side.

Kildeinformasjon: Telemark fylke, Brevik, Klokkerbok nr. 1 (1814-1845), Ekteviede 1824-1826, side 194.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7866&idx_id=7866&uid=ny&idx_side=-142

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061205050409.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kai Løseth

Eg meiner at Riksarkivet har eksamensprotokollane frå jordmorskolen på Rikshospitalet frå den tida.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grethe Flood

Det stemmer, Kai! :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anita Holck

Jeg fikk bare lyst til å skrive litt om hvordan forholdene var før det ble vanlig med jordmødre omkring i landet. Erich Olsen (1761-1834) var sogneprest på Stord 1792-1833, så denne historien er fra omtrent samme tidsperiode som din Berte.

 

Prestegårdsliv: Minner fra norske prestegårder, fjerde samling. Red. av Elisabeth Christie, Forlaget Land og Folk, 1969: Presten som ville lære opp jordmødre, s.177-192.

 

Lenge var Norge dårlig forsynt med leger, særlig utover bygdene. Her ble det gjerne prestene - eller deres koner - som måtte ta seg av de syke... Ikke minst i rasjonalismen tid viste mange prester stor interesse for helsestellet, f.eks. for koppevaksinasjonen...Erik Olsen virket først som prest i København og skaffet seg i denne tid adskillige medisinske kunnskaper, som kom vel med da han i 1792 ble sogneprest på Stord. Her fantes det hverken leger eller jordmødre. I en lengre rapport til sine medisinske veiledere i København ga Erik Olsen et rystende bilde av forholdene. Først og fremst lå det ham på hjertet å bedre kårene for de fødende. Fikk ha myndighetene med på det, ville han pesonlig gå i gang med å lære opp kvinner fra Stord og omliggende prestegjeld til jordmødre. Hans rapport ble trykket i månedstidsskriftet "Iris og Hebe" i 1798. Om aksjonen førte til noe, fremgår ikke av de tilgjengelige kilder.

 

"...Da jeg i de fire sidste år, som jeg opholdt mig i Kiøbenhavn freqventerede hr. professorens (Saxtorph) forelæsninger over menneskets anatomie, sygdomme, medicinen, den theoretiske og practiske accoucheur-vedenskap (fødselshjelp) m.v., og min ven hr. Jacobsen så ofte veiledede mig på det almindelige hospitals sygestuer, hvor der ikke manglede på subjecter, eller leilighed til at lære at kiende de mangfoldige sygdomme, criteria, og indicationer, og ved ufortrøden samtale, såvel over forefaldende operationer, som andre anatomiske og medicinske materier bidrog til min ringe kundskab...På Storøen...haves ingen ordentlig beskikkede districts-læger eller chirurgi; endskiønt folket her er av samme natur, som annensteds; sygdomme og uhældige tilfælde rammer disse ligeså vel som hine, uden at de derfor kan søge lægens hielp, og hente medicin fra apotheket; af den årsag bliver mange sygdomme, som hastig kunde helbredes langvarige; og andre som kunde hæves, ofte dødelige. Istæden for medici og chirurgi ved bonden ikke af andre end præst, en klokker, og gamle kiellinger til hvilke de pleier at ty hen, når nøden bliver for stor; istæden for et apothek med simplicia & composita (enkle og sammensatte medisiner), pulver, krydder, dråber, plaster og salver, ved han ikke af andet end husråd, og stundom noget underligt mikmakerie, som man ofte råder ham istæden for en ordentlig kur-methode, og passende medicin.Da jeg i Kiøbenhavn havde lagt mig efter lægevidenskaben ved at anhøre berømte proffesorers collegia, og ved læsning af medicinske skrifter for at kunde nytte min almue, haver jeg ikke taget i betænkning at practisere, skiønt jeg hverken er examinatus, eller forundt licentiam practicam (tillatelse til å praktisere som lege) i håb om, at forordningen af 5te septdr. 1794 angående straf for qvaksalvere ikke skulle være mig hinderlig endog jeg ikke efter 6 art. haver godtgiort med stiftamtmandens og physici vidnespyrd, at besidde nogen udmerket kundskap og fortrinlig duelighet i en eller anden enkelt del af lægekunsten, eller i at helbrede en eller anden sykdom. Jeg har ikke tænkt at ville falde nogen ind i deres lovlige næring, men kun at kunde give den syge bonde et godt og uskyldigt råd, et nyttigt medicament, da her ingen læge var, som kunde hielpe ham; og pasienten derfor enten måtte dø, om naturen ikke kunde hielpe sig selv, eller han og søgteandres råd, der forstod det mindre enn jeg, som kunde være ham til mere skade end gavn. Min kur methode inneholder intet overordentlig eller overnaturligt; thi min ringe kundskap haver jeg erholdt ved lægernes forelæsninger i Kiøbenhavn; og medicamenterne henter jeg fra apotheket i Bergen. Ingen overordentlige begivenheder har oplyst min forstand, ingen Belsebub haver givet mig magt til at binde og løse små-diævle, ingen syner og åbenbarelser har giort mig bekiendt i åndernes rige, og lært mig at kiende deres indflydelse på mennesket; hvorfor jeg heller ikke kan vente mig sådan agt og tillid, som de, der haver erhvervet deres kundskab på en overordentlig måde, eller af svarte-bogen...Jeg begiver mig nu til en anden endnu vigtigere del, nemlig til at tale om barsel-qvinderne heromkring på grændserne... Men hine ulykkelige, der mangler noget af dette naturens beneficium (gode, fordel) og i deres fødslesnød må vånde underheftige smerter, og forgiæves anråber medmennesket om hielp, når de ser døden for øine; vil jeg handle om, med det inderligste ønske, at jeg herved kunde bidrage noget til deres frelse for ettertiden...(Under forelesningene) blev jeg underrettet om mange og skadelige behandlinger, som de ukyndige, af fordomme og sædvaner betagne fødselshielpere ofte foretog sig til liden hielp, men mere til plage og ufornøden smerte for de fødende....vil jeg derfor anføre nogle af de varnge måder, som jeg er kommen i erfaring om, at man her bruger...Når naturen enten ikke kan befordre fødselen, eller ikke giør det i den tid, man venter det; griber man gemenligen først til fransk brændevin; det store universalmiddel både for syge og sunde; både for mennesker og kreaturer; ligesom også sterkt og varmt øl til at oplive åndskræfterne, styrke dem og giøre barselqvinderne modige i kampen. Kommer nu hertil den forsmædelige kakkelovns varme, med hvilken man tænker at qvæge den stridende, så er der ikke så meget at undre over, om den fødende i kampen mot indvortes og udvortes fiender, kunde komme til at blive overvunden...da min kone lå i barselseng; jeg kom hiem fra min kirkereise, og befandt stuevarmen utålelig; min kone bad mig åpne en dør i det andet værelse,da hun ikke kunne formå opvartersken dertil; og da jeg troede, at kunde giøre det med en uskadt samvittighed; sagde denne: Gud bevare os, kiære Far! der ligger et uchristnet barn inde; man mener nemlig hermed, at underjordiske og trolde haver magt til at forbytte barnet i denne tid, førend det er døbt. Men såvidt jeg kan skiønne er det min egen søn jeg endnu haver, og det verste, som jeg ved om disse trolde er dette, at de kommer oppasserne til at plage barselqvinderne med formegen varme og indklemt luft.Til at opvække veerne pleier man også at give barselqvinderne bævergæl (?) til at hode i munden, krille dem i næsen, stikke fingrene i halsen, og deslige hådgreb, og når sådant ikke haver den forøskede virkning, bliver konen sat på hovedet; man løfter hende med benene i veiret, og dumper hende 3 ganger med hovedet mod gulvet for at støde fosteret løst; eller og man veier salt med hende, d.e. en stærk karl sætter sin ryg mod konens ryg, tager hændes arme baklængs over sine skuldre, hvorpå han krummer sig således fremad, at konen kommer til at ligge på hans ryg, og i denne stilling ryster hende brav; eller og bliver hun lagt i et sengetæppen, som her kaldes et åklæde; fire mænd holder hver i sit hiørne, og således lade konen rulle fra den ene side til den anden; hvorunder den arme qvinde der hårdelig er bespendt med fødselssmerter meget må lide; og efter slig forgiæves gaoppering og kiørsel stundom dog må vandre ad kiødets vei.Jeg har mer end engang seet slige ynkværdige mødre, der for at sætte et menneske ind i verden måtte selv vandre ud; men jeg har seet dem da, når det var forsilde at hielpe dem...thi når alt andet håb er ude, og dødsens angst omspender den lidende, da først vil man have en hielper, om han så skulde hentes mange mile fra og da bliver han modtaget som en Guds engel, når han ikke andet kan forkynde end hendes dødsdom.......jeg hørte at den ene spurgte den anden, om truget var qvasset; jeg erkyndigede mig om, hvad dette skulde betyde, og fik til svar, at man alltid måtte lægge noget qvast, enten en kniv, en sax eller synål hos barnet tilligemed en bog; hvorfor det stundom kan hænde, at når en der endnu ikke kan læse, skal forsyne den ubevæbnede med disse våben, kan barnet komme til at få en roman ligesåsnart som en gudelig bog hos sig til beskyttelse mod de onde ånder...Mon ikke mange mødre har sat livet til, fordi de manglede den føde, der passede sig til deres svaghed; salt fisk, spegesild, og røget kiød, sur melk og ærter, varmt øl og fransk brennevin er lidet passende for en kone, der er svag efter fødselen, og lider af hede og melkefeber... Den nyankomne, spæde giæst finder sig vist heller ikke alltid vel ved de tørre kringler og sure melk, eller den fede smør- og rømme-grød; kager og anden melmad, der lidet er syret, og igiennembagt: ofte har jeg som otiosus spectator (uvirksom tilskuer) måtte se på, hvor de har vriet sig af mavekneb og forstoppelse, blege, gustne og mavre, udslagne med rev og bylder. Den kiærlige moder tror ofte, at dette kommer af, at barnet ikke vil æde, og derfor propper det med denne fede og seige melmad; sætter end naturen sig mod denne pånøden og barnet kaster op, anser moderen dette, som om barnet betakkede sig af blot complicence (høflighet), og derfor og eller ikke sparer hendescomplimenter med at nøde det på ny..."

Erik Olsen tilbyr seg deretter å utdanne jordmødre uten noen godtgjørelse, men ønsker å utstyres med det nødvendige, et hus, diverse bekken, barnehoder, "en gammel phantom" ( en slags dukke som brukes til undervisning i fødselshjelp), en fødselstang og endel skrifter. Disse jordmødre kunne ved "undervisning, øvelse og erfarenhed blive istand til at curere mangen svaghet... hugne og stukne sår, behandle svuller og bylder".

 

Anita

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Charlotte Nabeit Skogsrød

Takk :D Jeg lærer hele tiden om nye steder og søke !! Mye info der ute... bare og finne det!!

Gøy med en liten historie om forholdene på denne tiden..... skal være glad for at en bor i Norge i vår tid, selv om ikke alt er bedre nå en før :mellow:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thor Wold

Det er interessant dette med jordmødre, utdanning arbeidsforhold etc. Min tipp, Anna Enersdatter født i Gausdal, på hennes vielsesattest står det examen jodermoder. Hun ble nok uteksaminert ca 1828 på "seminaret" i Oslo. Tilsatt i nordre Ringsaker med distrikt fra Gaupen til Lillehammers grense. Det var et stort distrikt da transportmidlet i hovedsak var hest (og båt). I de travleste periodene kunne hun være hjemmefra i en måned. Ser i kirkeboka at hun utførte mange hjemmedåper. Noe som var nødvendig da barnedødligheten ved fødsler var stor. Svigerinnen, oldemor til forfatteren Rolf Jakobsen var jormor i Gausdal, senere på Nes. Jeg vil tro de var inspirert av mor/svigermor, Karoline, som var fødselshjelper uten utdanning. Vet ikke når seminaret kom i gang, men tipper på perioden 1820-1825? Før det måtte de vel til København?

 

Det sies av folk i bygda at Anna var en del av det offentliges forlengede arm og når det var tvil om farskapet skal hun har sagt "Detti bånet kjæm itte ut før e har namne på faren". I den situasjonen kom selvfølgelig navnet og det ble sirlig ført inn i notisheftet.

 

Da Anna tiltrådde stillingen hadde hun ingen hjelpemidler og hun søkte amtslegen om penger til hjelpemidler. Annas datter, Karoline, ble neste jormor i nordre Ringsaker. Hun var en så viktig person i bygda at hun fikk første telefon på Brøttum med abonentnummer 1.

 

Håper flere fyller på i dette temaet. Det er viktig samfunnshistorie, kvinnehistorie og helsehistorie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thor Wold

Unionsoppløsningen i 1814 åpnet veien for egen jordmorutdannelse i Christiania. Det norske Universitetet i Christiania hadde utnevnt Magnus Andreas Thulstrup til den første professor i kirurgi og fødelshjelp. Han startet undervisningen høsten 1816, og sommeren 1817 kunne de første 14 "læredøtrene" avlegge jordmoreksamen. I tiåret som fulgte, begynte jordmødrene å gjøre sitt inntog i Norge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Det var svært interessant å lese Anitas lange innlegg om presten på Stord. Det har ofte blitt snakket foraktfullt om "potetprestene", men fra 1780-årene og utover gjorde prestestanden faktisk en enorm innsats i folkeopplysningens tjeneste. Dette var i sin tur en vesentlig årsak til at barnedødeligheten sank dramatisk på 1800-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Niels Hegge

Min bestemor hadde også flere jordmødre i slekta. Hun dikterte en familiehistorie om livet på Elstad i Ullensaker (Dalen=Elstaddalen). Det som kanskje er mest interessant her er historien om min tippoldefars søster på 1850 tallet:

 

Nå skal vi se litt på hvordan det var i Dalen til å begynne med. I 1850 ble det født tvillinger – Karen og Maria. Jeg kan så vidt huske en staselig kvinne som ble kalt for faster Bergen. Det var Andreas’ søster som var jordmor. Det var sjeldent den gang at noen hadde utdannelse. Hun praktiserte i Førde, tror jeg. Det var hun som tok i mot tvillingene og jeg husker hun fortalte at Karen ble født med 6 fingre på en hånd, en liten ekstra. Jeg sa til min bror, fortalte hun; ”den tar vi med det samme” og det gjorde hun. Slik gikk det til den gang.

 

Så husker jeg vi sto stumme og så på når hun stelte med noe hun hadde med seg i en stor glasskrukke. Det var igler. Hun tok dem opp og la dem utover bordet på et stort håndkle, og hadde nytt vann i krukka. Hun hadde også et apparat med mange små kniver på som var til årelating. Iglene ble vel også brukt til slikt. Hun var nå en gammel kone. Jeg var antakelig 4-5 år.

 

Bestemor var født 1893 og Andreas (Eriksen Elstad) var hennes bestefar. I familien var det også en kvinne som var en de første diakonissene i Norge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Charlotte Nabeit Skogsrød

Dette er mye artig lesing :) jeg leste for noen år siden en bok som heter "Jordmor i nord" den handler om en jordmor på første halvdel av 1900 tallet om jeg ikke husker helt feil. Den anbefales å lese altså :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.