Gå til innhold
Arkivverket

Fornavnet SILUR i 1801-tellinga fra Vanylven, Møre og Romsdal?


Anett Ytre-Eide
 Del

Recommended Posts

Bladde gjennom 1801-tellinga for Vanylven og støtte på navnet Silur flere ganger. Det ser også ut som om ikke alle er enige i at det er Silur som skal stå i tellinga (flere ganger står det "hammertegn" ved navnet). Er det noen som vet noe om hva slags navn dette kan være? Jeg har aldri sett det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at jeg ikke fikk treff da jeg søkte på det? Trodde du fikk med det gamle forumet når du søkte på "forum"? Ja, det er merkelig hvis det bare forekommer i Vanylven i 1801-tellinga. Imidlertid fant jeg det i Nord-Norge også vhja. googling, men det er vel det samme som er tilfelle der oppe. Jeg la jo merke til at navna i Vanylven var ekstra kreative i denne folketellingen, bla. en som het GJakobsdatter eller noe slikt. Første gang jeg har sett Jakob med G. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så det, men var ikke sikker på om det var feil. Det var jo både merkverdige stavemåter og orignale navn i denne tellingen. Navnet Ahl f.eks. har jeg heller aldri sett før. Det så ikke ut til å være en tolkningsfeil. To av dem i Vannylven:

 

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&filnamn=f1801

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et tema i det gamle Brukerforum antydes det at Silur kan være en feiltolkning av Sieur (Sjur):

 

Dette bildet inneholder en del eksempler på Sieur/Silur. Den omstridte bokstaven har mange steder ei litt stor løkke, som strekker seg "opp på loftet". Men ser man på de bokstavene som åpenbart er l-er (i navn som Ole), ser man at løkkene der er vesentlig større. Jeg støtter derfor oppfatninga om at rett transkripsjon er Sieur.

 

PS: Lenka til FT1801-bildet er ei permanent bildelenke, som fungerer fordi bildene finnes på webserveren. Men fordi disse bildene ennå ikke er indeksert, finnes det ikke noen sidelenke, og følgelig kan man heller ikke bla i bildene (annet enn ved å endre filnavnet i nettleserens adressefelt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett i det Arne, men jeg syns jo Vandelven kommer ekstra "godt ut". Dessverre har jeg døpt barna mine allerede. ;) Har sørget for ikke alt for vanlige navn, men ikke helt på det nivået.

 

Ser nå på Sundal der broren til min ane har navnet Gregorias, og en av tjenerne heter Ani. For meg høres dette litt eksotisk ut. Særlig interessant for meg fordi jeg leter etter noe eksotisk i slekta, og jeg har mistanke om at det er Vanylven som er stedet for det eksotiske. Eller var det bare "telleren" som like å være litt fancy?

 

Når jeg søker i hele landet finner jeg faktisk bare en Gregorias. Feiltolkning det også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein del av namna på SSB-lista er nok openberre skrivefeil. Ououg for eksempel, eg skal vedde mykje på at der står Orloug i originalen. Elles artig å sjå tip-oldefaren min på lista - Apollonius-namnet gjekk vidare til mange av hans etterkomarar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt nysgjerrig og kikket på Vandelven og ser f. eks Bornie, er det Borgny?

 

Oppfører seg ellers litt rart når jeg går inn i 1801 via Beta-versjonen, Idde ( Idd) ved Halden kommer automatisk opp, men oppfører seg normalt ved gammelmåten, vet ikke hva som gjør det?

Kan ikke huske at jeg har vært inn på Idde, men skal eksperimenter litt med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borni eller Baarni vart tidlegare uttalt med tostavings tonelag i Nordfjord, som Kari... Men Borgny vert uttalt med trykket på fyrste stavinga...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borni eller Baarni vart tidlegare uttalt med tostavings tonelag i Nordfjord, som Kari... Men Borgny vert uttalt med trykket på fyrste stavinga...

 

Baar-ni, eller kanskje Baarn-i?

 

Takk til Aase og Gunnar for tolkning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugsar du denne uttalen, Gunnar? Tonelaget på dei gamle nordfjordnamna er eit spennande kapitel - som Kari har du Annje, Guri, Guni, Malna, Klåre, Sise, Tore, Eili, Gjøde...

 

Som dagens Borgny har du Brite, Alet, vel også Barbrå, Dorte, Ester

 

Også dei lenger namna hadde ofte trykket på fyrste staving - Lisebett, Ingjebær, Agnete, Magdeli,

 

men så Ågåte, med trykket i midten, sameleis Ragnilde, Magnilde o.l

 

Spennande - eg vurderte Agnete som namn på mi eldste, men blei nedstemt fordi "folk" var redde eg skulle uttale det på gamlemåten. Det hadde eg vel neppe gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein del av namna på SSB-lista er nok openberre skrivefeil. Ououg for eksempel, eg skal vedde mykje på at der står Orloug i originalen. Elles artig å sjå tip-oldefaren min på lista - Apollonius-namnet gjekk vidare til mange av hans etterkomarar.

 

Kom plutselig på at jeg hadde Vanylvenboka midlertidig i hus. Der sto navnet på vanlig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aase!

 

Klart eg hugsar det, mest fordi bestefaren min hadde ei "stebestemor" som heitte Borni... Rolaget på Stareime fekk bygt seg ein gloppebåt for nokre år sidan som vart døypt Borni, eller Baarni. Dei hadde berre "funne" eit gammalt namn som dei brukte, og dei vart litt overgjevne når eg fortalde dei korleis dette namnet vart uttalt før...

 

Å uttale namn slik dei gjorde før, skal ein vere forsiktige med. Karoline og Martine, som var heilt vanlege namn på eldre koner i den tida eg vaks opp, vert no uttalt slik dei gjer i Bergen. Før la dei trykket på -line og tine, men det blir teke ille opp og korrigert idag.

 

I Lom, der mor mi kjem frå, sa dei Pær for Per. Seier du Pær til ein yngre kar der idag, blir du korrigert...

 

Elles hadde dei fleste person-namn ei stadbunden uttale før. T.d. Gunnar var Gunnja, Erik var Erke, Valdemar var Valljemor, Marie var Marja, Knut var Knute, Eva var Eve, Rasmus var Rasmes, osv.

 

Eit interessant tema, i og for seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ououg = Oloug = Olaug?

 

Ani = Ane, Anni, Anny, Annie, Anne?

 

 

At (også) båt bærer (og ikke synker) er å foretrekke ;)

 

Det er kanskje også derfor navnet Baar får meg til å tenke på Bør/Børre. Og på Bård.

 

Navnet skjemmer ingen - sies det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende dette med gamle navn, kikket i FT 1801 for Jørringfjord og finner navnene Massi, Jørri og mange Tychone.

 

Hva betyr disse?

 

 

Men kom på at Jørri kanskje er det samme som Guri?

 

Burde kanskje ellers vært et eget tema!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Massi har jeg sett mange av, men ikke de andre. Det virker som det er store lokale variasjoner i alle fall. Navn er veldig gøy!

 

Edit: Når jeg ser på 1801 tellinga ser jeg jo nettopp at navnet Massi har sin hovedtyngde i "mitt distrikt", ikke rart det var kjent for meg og ukjent for Reidar da. For du Reidar har vel lite slekt fra nordvestlandet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Massi har jeg sett mange av, men ikke de andre. Det virker som det er store lokale variasjoner i alle fall. Navn er veldig gøy!

 

Edit: Når jeg ser på 1801 tellinga ser jeg jo nettopp at navnet Massi har sin hovedtyngde i "mitt distrikt", ikke rart det var kjent for meg og ukjent for Reidar da. For du Reidar har vel lite slekt fra nordvestlandet?

 

Det er nok helt riktig at enkelte navn er typisk for ulike regioner, distrikter og lokaliteter, og ser jo navn i "ditt" område som er sjeldne eller helt fraværende i eget distrikt, men ser også at det er mange som er gjenkjennende også her.

Og det er sikkert likedan i motsatt retning?

Men regnes dette aktuelle området (Sunnmøre) som nordvestlandet, trodde en måtte nordover mot Kristiansund før det liksom ble nordvestlandet, men du er lokalkjent og kjenner best terrenget :)

 

Men artig debatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordvestlandet er begrep der tolkinga er forskjellig. Sunnmørsposten "Nordvestlandets største avis" er vel kanskje de som har brukt navnet mest. De snakket om sitt nedslagsfelt som var/er Nordfjord, Sunnmøre og sørsida av Romsdalsfjorden som Nordvestlandet. Folk lenger nord er uenige om de er vestlendinger eller noe annet. Nordmøringen er vel mer trønder enn vestlending. Personlig regner jeg meg ikke som vestlending som oppvokst i Romsdal, selv om det er bare noen få km til Sunnmørsgrensa. vi er vel "nåkkå for åss sjøl". Med sterke innslag "ova landet" ( Gudbrandsdalen), Vestlandet og litt trønderblod. Så vestlandsgrensa går langs språklinja mellom Sunnmøre og Romsdal, "mæne no I". Etter den gamle bispedømmegrensa mellom Bjørgvin og Nidaros som delte Møre og Romsdal fylke frem til 1983.

 

Så får vi unnskylde oss overfor emnestarter for dette sidespranget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordvestlandet er begrep der tolkinga er forskjellig. Sunnmørsposten "Nordvestlandets største avis" er vel kanskje de som har brukt navnet mest. De snakket om sitt nedslagsfelt som var/er Nordfjord, Sunnmøre og sørsida av Romsdalsfjorden som Nordvestlandet. Folk lenger nord er uenige om de er vestlendinger eller noe annet. Nordmøringen er vel mer trønder enn vestlending. Personlig regner jeg meg ikke som vestlending som oppvokst i Romsdal, selv om det er bare noen få km til Sunnmørsgrensa. vi er vel "nåkkå for åss sjøl". Med sterke innslag "ova landet" ( Gudbrandsdalen), Vestlandet og litt trønderblod. Så vestlandsgrensa går langs språklinja mellom Sunnmøre og Romsdal, "mæne no I". Etter den gamle bispedømmegrensa mellom Bjørgvin og Nidaros som delte Møre og Romsdal fylke frem til 1983.

 

Så får vi unnskylde oss overfor emnestarter for dette sidespranget.

 

Greit å få det oppklart, og dette har vel vært debattert "ørten" ganger både i det gamle og nye forumet, men må innrømme at forvirringen rundt nordvestlandet enda sitter i :)

 

Ellers en fyldig debatt i nr. 58641 i det gamle forumet.

 

Håper også at det er god takhøyde hos trådstarter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Helge, det er nok det jeg også definerer som Nordvestlandet, men akkurat når det gjelder Massi er jo det også veldig vanlig i Sunnfjord, så det er vel litt på grensa. Men det er vel Nordvestlandet som er mitt "hovedområde" med 3/4 besteforeldre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Massi / Madsi er kvinneform av Mads, sikkert oppfunne ein gong ein skulle kalle ei jente etter ein nyleg avdød Mads. Finn ein dette namnet kan ein som hovudregel fyrst som sist leite i Sunnfjord..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.