Christopher Smed, Østre Aker, skifte 1729. Verdier på den tid

[Inger Karin Haarbye]

Christopher Olsen Smed fra Smedstuen i Østre Aker døde ca. 1729, og det finnes et skifte etter ham. Han etterlater seg enken, en gift datter - og sønner på 14 hhv 11 år. Det er ikke kontanter, sølv eller gull i boet, men endel utestående verdier (utlånte penger), ialt ca. 285 riksdaler. Det var forøvrig husholdningsredskaper, tinn, kobber, klær mv. samt smed-utstyr, 1 hest og 3 kuer. Samlet verdi av boet 387 riksdaler. 41 riksdaler ble så trukket fra pga. gjeld, hvorav 16 for begravelsen. Boet verdi blir da på 346 riksdaler. Enken får verdier tilsvarende halvparten, mens sønnene deler resten. De får oppnevnt verger.

 

Datteren hadde allerede fått 60 riksdaler i medgift, dessuten en hest verd 6 riksdaler, og svigersønnen forlangte ikke noe mer fra boet.

 

Smedstuen er en ganske liten gård som tidligere har ligget under Stovner. Christopher eier ikke gården selv, men etter skiftet kjøper enken den. Hun er gift igjen.

 

Jeg har ikke så mye erfaring med skifter eller pengeverdier i 1729, men synes Christopher etterlot seg endel. Spesielt undrer jeg meg over utestående verdier. Vet noen om dette er "passende" verdier for en smed på denne tiden?

 

Jeg vet ikke noe om Christophers alder eller bakgrunn forøvrig, det er vel nettopp det jeg forsøker å finne ut mer om.

 

(Skiftet ligger forøvrig her)

[Karin Moen Oslo]

Vet ikke om du har sett at Groruddalen historielag har mange bilder fra Smedstua i sin bildebase, legger en link her

http://www.grohi.no/Bildebase.html

Kjenner ikke til verdiene på tiden du er ute etter, men det får du sikkert svar på.

 

Forøvrig Gratulerer med dagen!

[Inger Karin Haarbye]

Takk, Karin, de hadde jeg ikke sett! :) Men jeg husker Stovner-området fra 60-tallet, sett fra Trondheimsveien, og det var fortsatt virkelig helt på landet.

 

Gratulerer med dagen! :D

[Rune Nedrud]

Det går an på bakgrunn av verdiene på de tingene som blir skiftet å se til dels hva verdiene var på den tiden i forhold til i dag. Som du selv har skrevet var det 6 riksdaler for en hest, det kostet 16 riksdaler for en begravelse osv... :rolleyes: Jeg tror dermed ikke det var så unaturlig at han hadde såpass til gode for jobber han hadde gjort. Det var nok ofte folk ikke kunne betale kontakt med en gang og dermed hadde utestående hos forskjellige håndverkere inntil de selv fikk penger inn. Hele betalingssystemet var lagt opp på en litt annen måte den gangen.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er vel ikke så enkelt å slutte noe om smedens opphav ut fra skiftet, men på tross av at enken kalte innboet for "ringe", er dette i hvert fall ikke noe husmannsskifte, etter det jeg kan lese av innbo og løsøre. Og det var også mange bønder på denne tiden som ikke hadde sølv. Jeg tolker skiftet som en håndverker som har gjort det bra, og som til og med etterlot seg klær av en viss verdi. I flere skifter er det oppgitt at klærne var utslitt eller av "ringe verdi", så det kan jo også si litt om denne smedens sosiale status.

 

Til sammenligning kan jeg lime inn opplysninger fra et skifte i Christiania fra 1702, etter Baltzer Dirichsen Wulf murmester, altså en annen håndverker:

 

Boets formue:

Hus og gård, med all nagelfast innredning og 4 jernkakkelovner, og tilliggende en kornløkke på byens mark av 2 td. sæd, taksert for 240 rdl.

 

Tinn:

2 dype fat veier 9 skålpund à 16 s. pundet 1-2-"

2 flate d.o. veier 8 1/2 skålpund à 16 s. 1-1-16

5 gml. d.o. veier 13 1/2 skålpund à 14 s. 1-3-23

7 tinntallerkner veier 8 skålpund à 14 s. 1-"-16

1 saltsirken og 2 begre, tils. "-"-12

 

Kobber:

1 kobber fyrfat "-3-"

 

Messing:

1 gml. messing dørslag "-1-8

2 bordringer à 16 s. "-1-8

1 gml. fyrfat "-"-16

1 par messingstaker "-2-"

1 gml. panne "-"-16

1 gml. morter med jernstøter "-1-16

1 gml. lykt "-2-"

 

Jern- og kjøkkentøy:

1 bred jerngryte "-2-16

1 gml. ditto mindre "-1-"

1 liten d.o. sprukken på bredden "-1-"

1 gml. d.o. med jerngjord rundt "-1-"

1 liten d.o. "-"-20

1 rist "-1-"

1 panne "-"-20

1 d.o. "-"-18

2 gryteskjerdinger, tils. "-1-12

1 ildtang "-"-8

1 steggjern "-1-8

1 stekespett "-"-20

 

Blikktøy:

1 pælmål "-"-5

1 liten trakt "-"-5

 

Treboskap:

1 stort skap med 2 rom "-3-"

1 sengested "-3-"

1 kiste 1-1-"

1 kistebenk "-1-"

1 slagbenk "-"-16

1 bord "-1-8

1 roskap med 3 rom "-2-16

3 gml. lærstoler à 16 s. "-2-"

2 nye trestoler à 10 s. "-"-20

6 nye skilderier à 2 ort 3-"-"

De Fem Sind og 4re Aarsens Tider, tils. "-3-18

1 stor tavle "-"-16

9 papirtavler à 6 s. "-2-16

3 gamle kar à 16 s. "-2-9

3 øltønner à 12 s. "-1-12

2 såer à 6 s. "-"-12

1 speil "-1-8

 

Linklær:

1 par lerretslaken 8 alen lange 2-"-"

1 par gamle strielaken "-3-"

1 par ditto "-3-"

1 par ditto "-2-16

1 par ditto "-2-12

1 par putevar à 1 ort 8 s. "-2-16

 

Senge-, bord- og benkeklær:

1 gml. underdyne "-3-"

1 randet bolster overdyne 2-2-"

1 gml. overdyne "-2-"

1 gml. hovedlaug "-1-8

1 par olmerduksputer 1-"-"

3 stk. og en kappe sorte lerrets sparlaken "-1-"

1 sengeteppe av lerret "-"-16

1 bordklede "-1-12

4 gml. hynder à 6 s. "-1-"

1 benkedyne 3 alen lang "-1-"

 

Den sal. manns gangklær berettet enken at hun hadde solgt til den sal. manns begravelse.

 

Levende kreatur:

2 kyr à 3 rdl. 1 ort 6-2-"

2 ungsvin à 1 ort 8 s. "-2-16

3 gjess à 20 s. "-2-12

 

Sum inntekt: 283 rdl. 23 s.

Sum utgift: 120 rdl. 3 ort 23 s.

 

Til deling 162 rdl. 1 ort, hvorav moren 1/2 parten, som var 81 rdl. 12 s. og barna hver en søsterlodd, som var 40 rdl. 2 ort 6 s. som ble under morens vergemål med forsikring i hennes iboende hus og gård. Og som enken ønsket å beholde boet urørt, hadde hun påtatt seg, uten videre utlegg av boet, "med allerforderligste" å betale enhver av kreditorene, altså ble det slik, og ingen utlegg fant sted.

[Inger Karin Haarbye]

Takk til dere begge, dette var jo interessant! Jeg har ikke tydet/lest skifter før, slik at jeg er ukjent med verdiene. Det var jo en helt annen fordeling av utgifter/kostnader da enn nå.

 

Jeg kommer ikke lenger hva angår bakgrunnen til Christopher Olsen og Rønnoug Larsdatter her, men kanskjet skifte og andre opplysninger samlet kan bidra noe på et senere tidspunkt. Kirkebøkene for Aker er jo nokså mangelfulle på den tiden, og jeg vet ikke om han/de kommer fra Aker eller f.eks. Skedsmo.

 

Eldste sønnen Ole gifter seg noen år senere med datteren på Fossum gård (datter til Julius Fossum), og de overtar som oppsittere på Nordre Ammerud gård.

 

(Forøvrig hadde jeg en tråd om innføring i panteboken for Smedstuen her, den berører noe av det samme)