Gå til innhold
Arkivverket

Jørgen Brockenhuus, lensmann i Stavanger len 1634-35


Per Otto Asak
 Del

Recommended Posts

I Cappelens norske historieverk (15 bind) er det i bind 6 side 231 avbildet en person på en "praktfull østjysk kiste fra 1630-årene". Etter opplysninger i boken er det Jørgen Brockenhuus. Denne kisten befinner seg på Historisk museum i Bergen. Hvordan har den kommet ditt?

 

Til de som veit en del om portretter. Er dette en portrettlik avbildning av Jørgen Brockenhuus?

 

Iflg. Trap: Danske adelsseter, ble Jørgen Brockenhuus gravlagt i Sebber kirke 1634. Hvordan stemmer det med at Jørgen Brockenhuus var lensmann i Stavanger len 1634-35.?

 

Har Jørgen Brockenhuus noen betydning for slektsforskere? Svaret mitt er et foreløbig ja. Han kan være den eldste portreterte person for mange etterkommere i Norge bl.a gjennom slektene Ramm og Flemming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Otto, kan tilknytningen du nevner dreie seg om de "yngre" Flemmingene i Norge?

 

De jeg har registrert med dette navn er jo stort sett av adskillig enklere kår enn Brockenhuusene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iflg. Trap: Danske adelsseter, ble Jørgen Brockenhuus gravlagt i Sebber kirke 1634. Hvordan stemmer det med at Jørgen Brockenhuus var lensmann i Stavanger len 1634-35.?

 

Jørgen Brockenhuus var lensherre i Stavanger kun i 1634, hvis Wikipedia har rett her. En annen overtok i 1635: http://no.wikipedia....i/Stavanger_len

Kanskje det ble så kort tid som lensherre i Stavanger fordi han reiste en tur til Danmark det samme året og døde mens han var på besøk der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per Otto, kan tilknytningen du nevner dreie seg om de "yngre" Flemmingene i Norge?

 

De jeg har registrert med dette navn er jo stort sett av adskillig enklere kår enn Brockenhuusene..

Per Otto, kan tilknytningen du nevner dreie seg om de "yngre" Flemmingene i Norge?

 

Det jeg vet om Fremmen-slekten og Fremmingslekten står Romerike historielags tidskrift 1982 side 286. skrevet av Ola Ljødal, og. de som er nevnt der g.m von Hadelns døtre stammer fra Brockenhuus.

 

De jeg har registrert med dette navn er jo stort sett av adskillig enklere kår enn Brockenhuusene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for avklaring. Knytning fra Brockenhuus til Fremmen/ Fremming nevnes også i Stekten Heyerdal av Henning Sollied, via Margrethe Johansdatter Brockenhuus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Petter Vennemoe:

Det jeg vet om Fremmen-slekten og Fremmingslekten står Romerike historielags tidskrift 1982 side 286. skrevet av Ola Ljødal, og. de som er nevnt der g.m von Hadelns døtre stammer fra Brockenhuus.

Sikter man her til etterkommere av sønnen oberst Johan Brockenhuus 1619-1673 via datteren Lisbeth Rosenkrantz Brockenhuus 1654-1726 gift med kaptein Johan Reinhold von Hadeln 1651-1725 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jørgen Brockenhuus d. 1634 er far til Johan Brockenhuus, som kanskje er den samme som du nevner. Det er flere som heter Johan Brockenhuus. Men jeg vet at Jørgens sønn Johan var g.m. Anne Rantzau. Det er imidlertid dokumentert slektskap til von Hadelen som er nevnt i flere generasjoner på Toten. Ved nærmere studier kan nok dette klargjøres.

 

Litt på siden av mitt spørsmål har jeg hørt at statsministeren vår skal være en etterkommer av slekten von Hadeln. men det er kanskje bare et rykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bror av Johan Reinhold von Hadeln, kaptein Eilert Jørgen Christoff von Hadeln c1650-1714 var også gift med en Brockenhuus, nemlig søteren til Lisbeth, Margrethe. Deres datter Anne var gift med katein Johan Henrik Ramm og søsteren Catnrine Hedvig med Hans Olsen Fremmng (ob.lnt.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle innspill. Men det som står igjen er om portrettet på den jyske kiste virkelig er Jørgen Brockenhuus? Det er vel bare Bergens historiske museum som kan svare på dette. Er det noen i dette forum som har vært der og sett dette?

Hvis ikke må jeg vel ta en tur dit på egenhånd.

 

Et annet poeng er at de jeg snakket med i Danmark som kjente til Brockenhuusene på Sebber Kloster ikke visste noe om at Jørgen Brockenhus`s portrett var på Historisk museum i Bergen. Kanskje jeg heller burde holdt kjeft, for ellers vil vel danskene krevd å få denne kisten til Danmark, men det er jo ikke synd på dem for de har mye som vi skulle hatt tilbake til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portrettet som er på kista ser jo ganske bra ut, omtrent som på maleri frå ca. samme tid. Men vi ser kun portrettet og ikke om det står noe tekst rundt som beviser at det er han, men som vi ser, så står det klart at det er han som er avbildet (uten at noen kilder eller bevis er nevnt). Om jeg husker rett skal han ha vært lensmann på Halsnøy i Sunnhordland også ei tid (skal stå noe om han i "Sunnhordland Årbøker", men tror ikke kista var nevnt der. Står noe om tida hans på Halsnøy kloster.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det finnes sikre kilder som kan bekrefte denne anerekkefølgen, se http://værnesplass.no/joomla/index.php?option=com_humo-gen&task=family&database=humo1_&id=F1143&main_person=I2276&descendant_report=1 - familieside Brockenhuus.

 

Det er min side, men bare en eksperimentell side jeg kommer til å fjerne etterhvert. Denne er mer permanent:

http://xn--vrnesplas...endant_report=1

 

Her er det mildt sagt dårlig med kildehenvisninger, men opplysningene stammer vel trolig fra Per Nermos sider. Jeg ville ikke betraktet anerekken som sikker på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg var mest interessert i var den eldste portretterte person i denne stamtavla. Mange nordmenn kan med en viss sikkerhet føre slekta si tilbake til Jørgen Brockenhuus gravlagt 1634 i Sebber kirke, nå i Ålborg kommune. det har jeg fra Danmark. Han er portretert på en kiste som befinner seg i Historisk museum, Bergen.

 

En viss mulighet er at det går an å komme lenger tilbake via Johan Jørgensen Brockenhuus hustru Anne Johansdatter Rantzau, hvis hennes tipoldefar var feltherren Johann Rantzau 1492-1565. Det skal finnes et portrett av feltherren hvis dere søker på wikipedia: Schloss Breitenburg. Hvis denne forbindelsen er korrekt finnes det et eldre portrett som fører fram til denne slekten på Toten på 1700-tallet og har mange etterkommere (Slektene Flemming, Ramm, Hertzenberg m. fl )

 

Jeg vet at jeg sjøl fikk mitt pass påskrevet av avdøde Tore Vigerust om feilaktige påstander i min artikkel Romerike Hist årbok. XIV 1986, og jeg ble siden langt på vei enig med han. Likevel, alt som står min artikkel etter side 185 kan jeg gå god for, og på det punktet var Tore enig med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg vet at jeg sjøl fikk mitt pass påskrevet av avdøde Tore Vigerust om feilaktige påstander i min artikkel Romerike Hist årbok. XIV 1986, og jeg ble siden langt på vei enig med han. Likevel, alt som står min artikkel etter side 185 kan jeg gå god for, og på det punktet var Tore enig med meg.

 

Årboken på nettet går bare til side 170??

http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/romerike/romerike%20arkivalia%20pdf/Romerike%20aarboker/%C3%85rbok%201986.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jørgen Brockenhuus d. 1634 er far til Johan Brockenhuus, som kanskje er den samme som du nevner. Det er flere som heter Johan Brockenhuus. Men jeg vet at Jørgens sønn Johan var g.m. Anne Rantzau. Det er imidlertid dokumentert slektskap til von Hadelen som er nevnt i flere generasjoner på Toten. Ved nærmere studier kan nok dette klargjøres.

 

Litt på siden av mitt spørsmål har jeg hørt at statsministeren vår skal være en etterkommer av slekten von Hadeln. men det er kanskje bare et rykte.

 

Det stemmer at vår statsminister på morssiden er en etterkommer etter Knud von Hadeln og Anna Zeitlose Schenck zu Schweinsberg :rolleyes:

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Men min årbok 1986 går helt til side 340.

Dette får Romerike historielag ordne opp i.

Ikke mitt bord desverre.

Per Otto

 

Hei, det er doble sider, så den går til 340.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Jørgen Brockenhuus var lensherre i Halsnøy og Hardanger len fra 1606 til 1.5.1634, da han fikk Stavanger len (han står her i akkurat et år, til 1.5.1635, men om han virkelig lever til da har jeg ikke sjekket). Her finner dere dokumentene fra perioden i Halsnøy og Hardanger Han er også nevnt i to digitale diplomer i Hardanger fra 1620 og 1632. Kanskje det kan finnes noe i lensregnskapene for Stavanger len som kan avklare hvor og når han døde.

 

Ellers er jeg interessert i å få verifisert om Johan Brockenhuus sin hustru, Anna Rantzau, f ca 1620, var datter av Johan Rantzau (Estvadgaard) og Dorthe von Gersdorf? Er det noen som har funnet dokumentasjon for dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tore Vigerust opplyste meg at det finnes en gravtale etter Anne Rantzau. Jeg har ikke søkt så bra etter denne Gravtalen. Slike gravtaler gir mange slektsopplysnger. Opplysningen i Danmark Adels Aarbok 1897 sier at hun ble gm. Johan Brockenhuus i 1642. Danmark Adels Aarbok gjentar det samme i 1930. Det blei sagt at alle opplysninger fra denne årboken ikke er til å stole på, mens opplysningene fra Gravtalene skal være relativt sikre kilder for slektsfoskningen.

De av Johan og Annes? barn som bosatte seg i Norge var Caspar Christoffer, Margrete og Elisabeth, henholdsvis Hedemarken, Toten og Land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.