Sølvskatten 1816 skanna

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Riksarkivet har i samarbeid med Norges Bank skanna sølvskatten 1816. Se nyhetsmelding på arkivverket.no og de siste utlagte på Digitalarkivets forside!

[Gunnar Sigdestad]

Tusen takk for dette arbeidet! Mykje kjentfolk å finne der... :)

[Ken V. Nordberg]

Tusen takk! Dette var gode nyheter!

[Olav Bonesmo]

Det er jo litt ferske saker, men lell`a gutt! Kjempefint stoff!

 

Olav Bonesmo.

[Arnfinn Kjelland]

Og litt meir om bakgrunnen for denne "skatten" finn ein her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/S%C3%B8lvskatt_og_formuesskatt_1816

[Eivind Kinck]

Jeg har med spenning forsøkt å gå løs på Sølvskatten, jeg får opp menyvalgene for steder, men på neste nivå får jeg ikke opp et eneste bilde - kun tomme sideangivelser. Er det bare jeg som har dette problemet?

[Anne Gro Ek]

Jeg får ikke opp tomme sideangivelser engang, det bare søkes og søkes... Jeg kom inn for ca 10 min siden, men så ble det stopp.

 

Kommer forøvrig ikke inn på kirkebøkene heller..

[Eivind Kinck]

Da høres det ut som overbelastning.

[Frank H. Johansen]

Nettavisen har en sak om dette ("Se hvordan Stortingen flådde slekta di"), så det er sikkert veeeldig mange flere enn vanlig som tar en kikk i dag.

[Johannes S. Havstad]

Eit spørsmål, etter å ha kikka på Nedenes amt:

Under 'Anmærkninger' står det ved noen postar 'Kiøbt J No' og ein brøk, t.d. 1391/25.

Kva betyr det?

[Johannes S. Havstad]

Nå fann eg svaret på http://www.norges-bank.no/no/om/om-tidslinjen/solvskattprotokollene-digitalisert/?id=79189

 

I feltet

Anmærkninger

er det for hvert innskudd angitt om innskuddet inngår i et nummerert aksjebrev, om innskuddet er omsatt lokalt, eller om det er kjøpt tilbake av banken. I medhold av loven om Norges Bank av 13. august 1818 fikk banken anledning til å kjøpe tilbake alle innskudd på fem speciedaler eller mindre. I årene frem til 1826 kjøpte banken tilbake slike småinnskudd pålydende tilsammen vel 130000 speciedaler. Dette førte til en betydelig forenkling i bankens oppfølging av innskytere og aksjonærer.

[Egil Russøy]

Det er kjekt når sånne "skattar" dukkar opp.

 

Er det nokon som veit korleis skatten/innskuddet til den einskilde blei berekna? (Det ser ut til at det var formua som vart lagt til grunn)

 

mvh Egil

[Bjørn K Nilssen]

Når det står bare et tall, er dette spesidaler, ort eller skilling?

For 3 av "mine" på en gård står det f.eks. 10, 8 og 17, noe som er en del mer enn på nabogårdene.

For å vite omtrent hvor mye formue de hadde hadde det vært nyttig å vite hvilken prosentsats som ble benyttet.

 

Forøvrig hadde det vært veldig nyttig om prestene hadde skrevet like pent og sirlig som bokholderne i Norge Bank :)

[Håvard Moe]

Slutter meg til ønsket om litt informasjon om korleis dei kom fram til desse summane. Er det utlikna mot formue basert på faste satser, som ein slags formuesskatt, eller er det andre vurderingar inne i bildet?

 

For øvrig eit flott tiltak, og ei nyttig kjelde for mange i "gapet" mellom folketeljingane 1801 og 1865

[Olav Bonesmo]

Har sjekket to ottinger i Romsdal, det var ulik føring i disse, så jeg kan ikke garantere at det jeg har funnet der stemmer med andre steder.

 

Talloppgaven var oppgitt i speciedaler, i en otting hadde de rundet av til hele daler, i den andre var skillingene med. Såvidt jeg kunne se var orten borte, og det var 120 skilling i daleren.

 

Grunnlaget for å beregne tallet er jeg blank på.

 

Olav Bonesmo.

[Anne Gro Ek]

Ikke akkurat en formel, men formuen syntes å spille inn:

http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/gamle_skatter.html

 

"I 1816 ble det ved lov pålagt en stor ekstraskatt på formue til dannelsen av et grunnfond på 2 millioner spd. sølv til Norges Bank (sølvskatten). Etter Jarlsberg grevskaps amtskommisjons ligning falt det 3240 spd. sølv på Sem tinglag (Bytangen unntatt), hvorav 1429 spd. på Sem sogn. Ligningen på de enkelte skatteytere i bygda ble foretatt av 9 ligningsmenn, 3 for Sem sogn, 3 for Slagen og 3 for Vallø saltverk. Sognepresten bestyrte ligningen. Skatten skulle betales i tre terminer innen utgangen av august 1817. I Sem ble skatten lignet ut etter fire satser. De som hadde minst formue betalte 5 spd., 2 ort og 4 sk. De neste betalte dobbelt så meget. Tredje sats var tre ganger så stor og fjerde sats fire ganger så stor som første sats. (I tillegg til den første utligningen på 3240 spd. ble det i 1824 lignet ut en rest på 140 spd., fordelt med 70 spd. på hvert sogn.)

Fra samme tid ble det i flere år krevd inn en stor ekstraskatt til å inndra en sum av 2 millioner riksbankdaler navneverdi i riksbanksedler, og til å dekke det lån, som det var pålagt den nye bank å gjøre til riksbanksedlenes innløsning innen utgangen av året 1817."

[Bjørn K Nilssen]

At pengene står oppført som "indskudd" - betyr det at de kunne "ta ut" skatten igjen på et senere tidspunkt?

Eller var det bare en penere måte å si det på?

[Arnfinn Kjelland]

Sjå lenka til informasjonen frå Noregs Bank i nr 11 over.

[Bjørn K Nilssen]

Sjå lenka til informasjonen frå Noregs Bank i nr 11 over.

Basert på denne infoen så ser det ut som om banken "kjøpte" tilbake noe av "skatten"?

Er det ikke litt underlig å kalle det skatt da?

[Arnfinn Kjelland]

Forklaringa på det finn du i lenka i innlegg 5.

[Håvard Moe]

Basert på denne infoen så ser det ut som om banken "kjøpte" tilbake noe av "skatten"?

Er det ikke litt underlig å kalle det skatt da?

Som det går fram av den nemnte lenka: "Frå fyrst av var håpet at det skulle greie seg med frivillig teikning, men det måtte raskt gjevast opp. Inndrivinga var heimla i lov av 14. juni 1816 (stortingsvedtak 20. mai). På same dag (14. juni, stortingsvedtak 14. mai) kom også ei lov om ein ekstraordinær formues- og næringsskatt med same utlikningsgrunnlaget som bankinnskota. Nemninga «sølvskatt» som festa seg ved det tvungne grunnfondinndrivinga, har truleg bakgrunn i at ein ikkje har skilt klårt mellom dei to nært sambundne pålegga"

[Bjørn K Nilssen]

Og på aksjebrevet på lokalhistoriewiki-siden så står det at det skal utbetales årlig utbytte?

Ble dette gjort også?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Det er en del spørsmål om hvordan sølvskatten ble beregnet for hver enkelt, samt spørsmål om annen bakgrunnsinformasjon. På startsida for sølvskatten 1816 er det en del lenker på høyre side med nyttig informasjon som besvarer de fleste slike spørsmål.

[Are S. Gustavsen]

Godtfolk,

 

Er det ingen som har tenkt på at det spesielle med denne skatten var at den "måtte" betales i sølv, herav navnet. Ergo kunne man ikke komme trekkende med naturalia og annet forefinnende.

 

Dermed var den nok mangt et brudebelte, enn si brudekrone®, sølvkanner og annen stas som kan ha gått fløyten her. Skal se denne kapitalinndrivingen av edelt metall kom til å ødelegge endel kulturhistorie. I grunn flott at endel overlevde fra før 1816, men måtte man grave ned godsakene i frykt for myndighetenes pågang eller hvordan var det med den saken? At noe tidligere jagde svina på skogen idet fogden var på vei er nå en ting, men mon tro om det finnes ymse sølvskatter nedgrav på gårdene rundt omkring fortsatt.

 

Noen andre som har ínnspill på dette?

 

Mvh Are

[Håvard Moe]

Det går vel fram av lenka posta over (#5) at denen etter kvart kunne betalast på annan måte enn i sølv. Men det var nok mykje historisk arvegods som gjekk med like vel...