Gå til innhold
Arkivverket

Åndsverkloven, slektsforskning og "Tore på sporet".


Iver Mosvold
 Del

Recommended Posts

Kjendis-journalisten Tore (”på sporet”) Strømøy er politianmeldt.

 

-Det er slektsforsker Oddvar Langmyr som mener Strømøy ulovlig har benyttet hans slektsregister for å finne røttene til den amerikanske countrystjernen Lynn Anderson.

Denne uken leverte Langmyr inn ameldelsen. – (ABC-Nyheter)

http://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2012/06/06/tore-stroemoey-politianmeldt

 

Nettopp Lynn Anderson har blitt behandlet i ”Gamle Brukerforumet”

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=73576&sok=Lynn&nr=2&antinnlegg=10&startnr=&antall=&spraak=n#anker

-uten at det ble behov for å benytte noe av det omfattende arbeidet Oddvar Langmyr har gjort. Det viste seg å være relativt lett å finne hennes norske røtter, både i Aremark og i Sannidal (Sannikdal).

 

Det er sannelig ikke lett å vite når et slektsforskningsarbeid trenger beskyttelse av åndsverk-loven, - særlig etter at den web-baserte kildetilgangen er blitt tilsynelatende grenseløs.

 

Har noen synspunkter på dette?

 

IM

 

Beklager! - Reidar Oddløkken startet akkurat et nesten likt tema, som jeg oppedaget for sent.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan kanskje være greit å fortsette diskusjonen om opphavsrett og åndsverkslov her i denne tråden ettersom denne trådens titel er litt mer dekkende for innholdet?

 

Her er hva jeg skrev i Oddløkkens tråd tidligere idag:

 

Etter hva jeg skjønner, har NRK benyttet seg av et et fem-binds slektsregister for Drangedal som kilde i sin kartlegning av Lynn Andersons norske slekt, og forfatteren mener at NRK dermed har brutt Åndsverksloven.

 

Dersom slektsregisteret er utgitt og fritt tilgjengelig for almenheten OG dersom NRK har oppgitt registeret som kilde i rulleteksten, tilsier min sunne(?) fornuft at NRK ikke kan bebreides eller straffes.

 

Jeg ville heller ha trodd at hvis man har nedlagt 15 års arbeide og brukt 1,8 millioner kroner på et slikt verk, burde man være glad for at verket blir benyttet og innholdet gjort kjent på denne måten. Er ikke det noe av vitsen ved å utgi slike oversikter, da...?

 

Åndsverkslov og opphavsrett er blitt diskutert i dette forumet tidligere. Hva mener ekspertene?

 

 

Se også denne artikkelen på NRKs nettsider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ihvertfall to momenter som spiller inn her i forhold til Åndsverksloven. Det ene sier at offentlige dokumenter (slike som vi vanligvis benytter som primærkilder i slektsforskningen) ikke er beskyttet av lov om opphavsrett. Det andre er at verket må ha såkalt verkshøyde. «Kravet til verkshøyde innebærer at verket må ha preg av noe nytt og originalt, og være uttrykk for en individuelt skapende åndsinnsats.» Etter min mening er det høyst diskutabelt om sammenstilling av opplysninger fra kirkebøker og skifter har en slik verkshøyde.

 

Jusprofessor Olav Torvund har skrevet en introduksjon til opphavsrett som jeg anbefaler for alle som ønsker å sette seg nærmere inn i materialet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her er den selvsamme Olav Torvunds betraktninger om saken, postet tidligere i dag.

 

«Ingen fors­kere har noen ret­tig­he­ter til sine forsk­nings­re­sul­ta­ter, om vi hol­der paten­ter­bare opp­fin­nel­ser uten­for. Fakta er fri. At Lang­myr i følge eget utsagn har brukt 15 år og 1,8 mill på dette arbei­det er helt uten betyd­ning. Lang­myr har sik­kert brukt mange kil­der som grunn­lag for sitt arbeid uten å spørre noen om lov og uten å betale for bru­ken. På samme måte kan andre, også Tore Strømøy og NRK, bruke Lang­myrs arbei­der som kilde i sitt arbeid.»

 

For egen del vil jeg legge til at å saksøke sine brukere må være en særdeles dårlig forretningsmodell. Jeg vil ihvertfall holde meg langt unna dette slektsregistret. Derimot har jeg tenkt å skrive av noen kirkebøker selv for Drangedal etterhvert og legge dem ut på Solumslekt. Skal tro hva den godeste Langmyr kommer til å mene om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her er den selvsamme Olav Torvunds betraktninger om saken, postet tidligere i dag.

 

«Ingen fors­kere har noen ret­tig­he­ter til sine forsk­nings­re­sul­ta­ter, om vi hol­der paten­ter­bare opp­fin­nel­ser uten­for. Fakta er fri. At Lang­myr i følge eget utsagn har brukt 15 år og 1,8 mill på dette arbei­det er helt uten betyd­ning. Lang­myr har sik­kert brukt mange kil­der som grunn­lag for sitt arbeid uten å spørre noen om lov og uten å betale for bru­ken. På samme måte kan andre, også Tore Strømøy og NRK, bruke Lang­myrs arbei­der som kilde i sitt arbeid.»

 

For egen del vil jeg legge til at å saksøke sine brukere må være en særdeles dårlig forretningsmodell. Jeg vil ihvertfall holde meg langt unna dette slektsregistret. Derimot har jeg tenkt å skrive av noen kirkebøker selv for Drangedal etterhvert og legge dem ut på Solumslekt. Skal tro hva den godeste Langmyr kommer til å mene om det.

 

Kan ikke skjønne annet enn at denne slektsforskeren har en dårlig sak. Alle kilder er tilgjengelig for enhver slektsforsker og burde ikke by på så store utfordringer vil jeg tro :mellow:

 

*Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

«Ingen fors­kere har noen ret­tig­he­ter til sine forsk­nings­re­sul­ta­ter, om vi hol­der paten­ter­bare opp­fin­nel­ser uten­for. Fakta er fri.

 

Det er jo helt greit, - og i tilfellet ”Lynn Anderson” belyses dette nå på en slik måte at saken synes opplagt.

Men det er vel ikke dermed sagt at hvem som helst kan tjene penger på andres arbeid.

Det skulle tatt seg ut om noen i vårt miljø opprettet et nettsted med betalingsbasert innlogging som solgte ”NST” og ”Genealogen” i digitalisert form straks tidsskriftene kom ut. – Selvsagt til en lavere pris enn hva ordinære abonnenter betaler.

Her bør det vel være andre bestemmelser vedr. opphavsrett, enn selve åndsverkproblematikken, som må gjøre seg gjeldende.

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle tatt seg ut om noen i vårt miljø opprettet et nettsted med betalingsbasert innlogging som solgte ”NST” og ”Genealogen” i digitalisert form straks tidsskriftene kom ut. – Selvsagt til en lavere pris enn hva ordinære abonnenter betaler.

 

Her bør det vel være andre bestemmelser vedr. opphavsrett, enn selve åndsverkproblematikken, som må gjøre seg gjeldende.

 

Jeg burde kanskje ha sitert mer av Olav Torvunds bloggpost, men jeg regnet med at de fleste ville åpne lenken og lese selv hva han skriver. I neste avsnitt står det:

 

«Opp­havs­ret­ten ver­ner form, ikke inn­hold. Om noen skri­ver en slekts­krø­nike, så kan ikke andre kopiere for­tel­lin­gen. Men fakta­inn­hol­det kan enhver fritt bruke som man vil. At det ikke er i for­fat­te­rens “ånd” er uten betydning.»

 

Det betyr at du fritt kan benytte faktuelle opplysninger du finner f. eks. i NST og Genealogen, men selvsagt ikke kopiere og videreformidle hele artikler derfra.

 

Når det gjelder sitatretten, vil jeg henvise til Olav Torvunds kommentarer til Åndsverkslovens § 22 hvor selve lovteksten lyder: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»

 

Torvund kommenterer bl. a. slik:

 

«For at noe i opphavsrettslig forstand skal regnes som et sitat må det som siteres settes inn i en sammenheng hvor sitatet er relevant. Man kan ikke i medhold av denne bestemmelsen ha løsrevne sitater som står alene.

 

Man kan ikke sitere mer enn det som er i samsvar med formålet. Videre har man det generelle forbeholdet at sitatet må være i samsvar med god skikk. Det følger av § 11 at man må oppgi kilde.»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

«Opp­havs­ret­ten ver­ner form, ikke inn­hold.

Vi er nok veldig enige.

 

Men det er særlig med tanke på de ”nye” medier, at opphavrettighets-spørsmål i mange tilfeller bør få en mer tydelig oppdatert innretning.

 

At Oddvar Langmyr går til anmeldelse, må jo skyldes en forestilling om at har et legitimt kompensasjonskrav.

At opp­havs­ret­ten kun ver­ner om form, og ikke inn­hold, er tydeligvis ikke lett å godta når man selv mener å har gjort et arbeid, tilsvarende et syv-sifret beløp kronebeløp

 

Vi kan jo også minnes den relativt ferske debatten vedr. ”Wangensteen.net” her på forumet (det gamle). – Og så vidt jeg forsto denne debatten, så endte det hele med rimelig god sam-forståelse aktørene imellom, - på tross av et noe ”hissig” utgangspunkt, med nettopp fokus på opphavsrettighets-spørsmål.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening har Oddvar Langmyr opptrådt utrolig dumt i denne saken. I stedet for å anmelde NRK, burde han heller ha utnyttet det reklamepotensialet som ligger i å få sine data brukt av et populært program i NRK for hva det er verdt.

 

Jeg vet ikke hva slags utregning han baserer sine 1,8 mill på, men hvis jeg skulle ha regnet vanlig timelønn for det arbeidet jeg har nedlagt i Solumslekt, ville nok jeg også kommet opp i et syvsifret beløp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

Leif Biberg Kristensen: " I stedet for å anmelde NRK, burde han heller ha utnyttet det reklamepotensialet som ligger i å få sine data brukt av et populært program i NRK for hva det er verdt", skriver du. Han var kanskje heller redd for at navnet hans ikke skulle komme frem i denne forbindelsen - og velger heller å anmelde NRK: Jfr. "negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet"... skjønt hva vet vel jeg. Man skal være forsiktig med å uttale seg om andres intensjoner (og iblant vet de det jo ikke selv, heller... hva som er/var den/de egentlige intensjonen(e), altså ;) ).

 

Jeg har så langt ikke brukt annet enn veldig mye tid, en del blekk, noe porto og litt til på denne hobbyen min, altså slektsforskning. Og tiden man selv velger å legge ned/investere i interessen(e) sin(e), vel - det hele er eget valg og bygget på frivillighet.

 

Og velger man å dele/offentliggjøre, til blant annet glede, nytte, opplysning - vel, da gjør man nettopp dèt. All ære til slektsforskere som DELER. Mange sitter tungt på godt materiale... og forblir sittende der.

 

En annen ting er at slektene våre, forfedrene våre, de var der allerede lenge før vi selv kom til verden. Ingen kan "endre" på ættene (annet enn nye og mer troverdige opplysninger og kilder). Ingen av tippoldeforeldrene mine er underlagt lov om åndsverk, og jeg "eier"/har ikke enerett på oldemoren min. Man eier ikke engang sine barn; de er til låns :)

 

PS: Jeg har lagt merke til at mot slutten av hvert program så pleier Tore Strømøy å si TAKK også til bidragsyterne (under ett... og på vegne av impliserte familier, redaksjonen, osv.). Hvilket bare skulle mangle. Programlederen er proff (tross all bruk av klisjèer og "kliss"... Min personlige mening!!) Men selvsagt kan han ikke takke hver enkelt personlig, nevne hver eneste kilde, osv. Alternativt kunne jo NRK lagt ut en side med slike opplysninger, etter hvert program. For de som er interesserte. Også for å rekruttere flere slektsforskere. Noe å tenke på, NRK? (Og litt fornuftig bruk av lisenspengene, takk ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva slags utregning han baserer sine 1,8 mill på, men hvis jeg skulle ha regnet vanlig timelønn for det arbeidet jeg har nedlagt i Solumslekt, ville nok jeg også kommet opp i et syvsifret beløp.

Det ville du ganske sikkert!

 

6000 timer (3 årsverk inkl.overtid) med timelønn på kr.300. – blir nettopp kr.1.800 000-.

(Men det blir jo aldeles håpløst å suge på disse tallene, når det ikke forlegger noen deal om salg av arbeidskraft og/eller kompedanse)

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6000 timer (3 årsverk inkl.overtid) med timelønn på kr.300. – blir nettopp kr.1.800 000-.

 

Jeg har nok nedlagt betydelig mer enn 6000 timer. Mye har blitt gjort på dagtid om vinteren når jeg på grunn av sykdom har vært ute av stand til å bevege meg utenfor huset, og da har jeg selvsagt mottatt sykepenger. Nå er jeg uførepensjonist og har rett og slett ikke lov til å tjene stort.

 

(Men det blir jo aldeles håpløst å suge på disse tallene, når det ikke forlegger noen deal om salg av arbeidskraft og/eller kompedanse)

 

Nemlig. Dessuten er åndsarbeid generelt dårlig betalt. Det er noe enkelte av oss gjør uansett fordi det klør i hjernebarken og i fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til NilsenA sine refleksjoner.

Stort sett deler jeg hans synspunkter, men samtidig ser jeg nødvendigheten av at samfunnet vårt satser på kvalitetssikret, gasjert forskning, - også innenfor historievitenskap (herunder genealogi).

 

Hva dette måtte medføre av særlige rettighets-behov (-både med tanke på forskeren selv, og den institusjonen som sørger for gasjen), utover Åndsverklovens bestemmelser etc… er en annen skål enn hva dette temaet legger opp til.

 

En stor takk til Leif Biberg Kristensen, som var så forbilledlig klar om hvordan Åndsverkloven fungerer m.t.p. slektsforsking, at videre debatt synes unødvendig.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor takk til Leif Biberg Kristensen, som var så forbilledlig klar om hvordan Åndsverkloven fungerer m.t.p. slektsforsking, at videre debatt synes unødvendig.

 

Tusen takk. Det er nok større grunn til å takke Olav Torvund, som skriver utrolig klart og greit om et vanskelig emne. Hans kommentarer til Åndsverkloven burde være et eksempel til etterfølgelse for jurister og byråkrater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk. Det er nok større grunn til å takke Olav Torvund, som skriver utrolig klart og greit om et vanskelig emne. Hans kommentarer til Åndsverkloven burde være et eksempel til etterfølgelse for jurister og byråkrater.

 

Jeg må faktisk dra på smilebåndet (i forbindelse med det å sette sammen tilgjelige kilder).

 

Leif:

Olav Torvund har gått til rettskildene. Du har gått til Olav Torvund (som kilde), og gjengitt denne kilden her på forumet, og jeg feiladresserte takken for dette(?).

 

I den grad man i dette tilfelle skal snakke om noe åndsverk, så må det være den FORMEN som først og fremst Olav Torvund (- vel også Leif Biberg Kristensen) har skapt i formidlingen av en gørr kjedelig og til dels vanskelig tilgjengelig lovtekst som har noen meget vesentlige poenger som kan vedrøre slektsforskning.

 

(Vi kan jo la dette være konklusjonen.)

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid lært at oppskrift på mat og slektsopplysninger er det umulig å kreve opphavsrett på. Derimot ei oppskriftsbok eller ei slektsbok, da blir det noe helt annet.

 

Kildene er allmeneie og det må nok fler spesialkomisjoner til for å bevise plagiat. Vanskeligere enn psykiatri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.