Ekteskapbevilling for Tor Pedersen Skjerven og Berte Endresdatter Bråstad i Vardal (Oppland)

[Alf Christian Frogner]

I 1709 fikk Tor Pedersen Skjerven og Berte Endresdatter Bråstad i Vardal som tremenninger kongelig bevilling til ekteskap.

Hvordan lar dette slektskapet seg utrede?

 

 

Simen Berte Tor Ingrid Halvor ? Svend Olaug

Pedersen Amundsen Siversdatter Endresen Alfsen Madsdatter

Skjerven østre, Skjerven østre, Berg, Berg, Bråstad nedre, Odnes store, Odnes store,

-skifte 1658 -1658-1666- ca.1594-skifte 1667 -1667- ca.1603-1666- -skifte 1663 -1663-

 

Peder Simensen Anne Torsdatter Endre Halvorsen Kari Svendsdatter

Skjerven østre, Skjerven østre, Bråstad nedre, Bråstad nedre,

ca.1628/1638-bg.1715 -1715- ca.1647/1650-bg.1727 ca.1658-bg.1741

 

Tor Pedersen Skjerven østre, ca.1673/1681-bg.1736 gift med Berte Endresdatter Skjerven østre, ca.1678.bg.1748.

 

Jeg har kun oppført forfedre som lar seg dokumentere og forsøker å bekrefte slektskapet ved å vurdere de som foreløpig mangler. Håper derfor på forslag fra leserne.

Endret Juni 17, 2012 av Alf Christian Frogner

[Alf Christian Frogner]

Innlegget framstår som totalt uoversiktlig og samsvarer ikke med det oppsettet jeg utarbeidet. Har også forsøkt å redigere uten hell. Skal derfor utarbeide et nytt oppsett ved leilighet. Beklager!

[Alf Christian Frogner]

I 1709 fikk Tor Pedersen Skjerven og Berte Endresdatter Bråstad i Vardal som tremenninger kongelig bevilling til ekteskap.

Hvordan lar dette slektskapet seg utrede?

 

For å sikre en forstålig oversikt, velger jeg derfor et annet oppsett:

 

Tor Pedersen Skjerven østre, ca.1673/1681-bg.1736 og Berte Endresdatter Skjerven østre, ca.1678-bg.1748.

 

Foreldre:

Peder Simensen Skjerven østre, ca.1628/1638-bg.1715.

Anne Torsdatter Skjerven østre, -1715-.

Endre Halvorsen (Haldorsen) Bråstad nedre, ca.1647/1650-bg.1727.

Kari Svendsdatter Bråstad nedre, ca.1658-bg.1741.

 

Besteforeldre:

Simen Pedersen Skjerven østre, -skifte 1658.

Berte ? Skjerven østre, -1658-1666-.

Tor Amundsen Berg, ca.1594-skifte 1667.

Ingrid Siversdatter Berg, -1667-.

Halvor (Haldor) Endresen Bråstad nedre, ca.1603-1666-.

(? Amundsdatter Bråstad nedre)?

Svend Alfsen Odnes store (Land), -skifte 1663.

Olaug Madsdatter Odnes store (Land), -1663-.

 

Jeg har kun oppført forfedre som lar seg dokumentere og forsøker å bekrefte slektskapet ved å vurdere de som foreløpig mangler. Håper derfor på forslag fra leserne.

[Alf Christian Frogner]

Det foreligger ytterligere en ekteskapbevilling i 1735, som sannsynliggjør at Halvor (Haldor) Endresen Bråstad nedre var gift med en datter av Amund Jensen Bråstad nordre: Amund Jonsen Bråstad nordre og Marte Endresdatter Bråstad nedre som tremenninger.

 

Blant besteforeldrene mangler i så fall kun patronymet til Berte Skjerven østre.

 

I 1624 oppgis blant Endre Knutsen Bråstad nedres jordegods 3 fjerdinger salt i gården Eknes (Eiker, Buskerud). I 1648/1649 betaler Simen Skjerven i Vardal og Tollef Smedby på Toten odelsskatt av dette godset med identiske parter 1 fjerding tunge og 1 1/2 lispund salt.

 

Følgelig ser jeg ingen annen konklusjon, enn at Berte Skjerven østre må være datter av Endre Knutsen Bråstad nedre.

[Geir Thorud]

Konklusjonen virker fornuftig på meg.

 

Andre løsninger ville kun være mulig hvis Svend Alfsens ukjente mor hadde vært gift to ganger, men godset i Eknes sier vel sitt.

Det har tidligere vært foreslått at Tollef Smedbys kone var fra Braastad, skal se om jeg kan finne ut hvem som har skrevet om dette.

[Geir Thorud]

Tollef Smedbys kone som muligens også var datter av Endre er omtalt i Vestoppland SHLT 2-2004 og 4-2005, men det står ikke noe der som vedrører Skjerven.

 

Jeg ser at Per Braastad i sin bok har et spørsmålstegn etter Pedersen for Simen Skjerven, det er kanskje noe som bør undersøkes.

 

Simens eldste sønn het Ole, og den neste Peder, så det er vel rimelig om Simen var en Olsen eller Pedersen, og i så fall endres ikke konklusjonen.

[Alf Christian Frogner]

Takk for svar!

 

Når det gjelder patronymet til Simen, foreligger begrensede alternativer: Sønnen Peder Simensen Skjerven østre var søskenbarn av Peder Nilsen Gjevle i Land, som var sønn av Nils Pedersen og ? Clemetsdatter Hørstad i Vardal.

 

Jeg har funnet kun én kilde som gir svaret: Hans segl på fullmakten fra Biri og Vardal prestegjeld av 19.juni 1656 til hyllingen av prins Kristian, som tydelig viser initialene S P.

[Alf Christian Frogner]

PS: De begrensede alternativer, forutsetter (og som følgelig dokumenteres) selvfølgelig at de var søskenbarn på fedrene side.

[Geir Thorud]

Selv takk for interessant informasjon.

 

Søskenbarn forholdet kunne i teorien ha gått via Berte hvis hun hadde vært en Pedersdatter eller Clemetsdatter, så søskenbarn forholdet blir ikke et argument for at Simen var en Pedersen, for så å vise at Berte var fra Braastad. Men med alt det andre som er nevnt over skal det vel mye til om Simen og Nils ikke var brødre.

 

Kanskje verd en artikkel i Vestoppland SHLT?

[Alf Christian Frogner]

Takk for nytt innspill; det er nettopp hva jeg ønsker!

 

Forutsatt at de anførte ekteskapbevillingene ikke tilsier alternative konklusjoner og jordegodset i Eknes er søsterlodd som arv, har ikke jeg fantasi til å forestille meg andre løsninger i kombinasjon med initialene S P.

 

Hva angår VSHL's Tidsskrift, er dette absolutt relevant stoff. Jeg hadde i begynnelsen av 1990-årene en artikkel-serie i Tidsskriftet om gården Mustad i Vardal, og nettopp Mustad og to av Bråstad-gårdene har slektsforbindelser som den gang ikke var relevant å omtale. Jeg skal absolutt vurdere forslaget ditt!

[Geir Thorud]

Fredrik Dyhren slutter seg til - se etterlysninger på www.slektshistorielaget.no

 

Jeg har også krysspostet tråden om Billerud der.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Dette var meget relevant for meg også, så takk for opplysningene som har fremkommet, også om Simen Skjervens patronym, som jeg ikke kjente.

[Alf Christian Frogner]

Takk for alle svar; både her og på www.slektshistorielaget.no! Det inspirerer til videre undersøkelser.

 

Gården Eknes på Eiker har her fått en sentral rolle for å dokumentere forbindelsen Bråstad nedre og Skjerven østre/Smedby.

 

Som tidligere nevnt, eide Endre Bråstad 3 fjerdinger salt i Eknes i 1624. Hvorvidt det dreier seg om arv, kjøp eller pant opplyses ikke. I arkivet "Danske Kanselli, Skapsaker" i Riksarkivet befinner det seg en fortegnelse av 1615 over jordeiende bønder og deres jordegods i Vardal. Denne har jeg for øyeblikket ikke tilgjengelig, men det vil være av interesse å undersøke om gården Eknes kan være nevnt der.

 

I 1637 er Endre Bråstad den eneste i Vardal som betaler individuell landskatt av samlet jordegods:

 

Wardall.

Jordeigende Bônder

Endre Braastad, ehr Eigennde.

Wdj samme Gaard - - iiij huder,

Wdj Engennes - - - j pund Salt.

Wdj Field - - - - j hud.

Wdj Froegstad - - j (:1/2) hud.

 

Påfølgende år oppgis derimot 15 lispund salt i Eknes og i 1644 er det hans enke Ragnild Bråstad som blant annet skatter av 1/2 skippund salt i Eknes og 3 lispund tunge i Brurberg. Det må derfor være partene i Eknes og Brurberg som samlet tilfaller Simen Skjerven og Tollef Smedby.

 

Det er også relevant å nevne, at 1/2 daler årlig landskyld uten bygsel i "Bruberg paa Egger" er blant jordegodset etter avdøde Berte Knutsdatter Mustad i 1664.

 

En nitid gjennomgang av kilder for Vardal og Eiker, vil kanskje gi utfyllende opplysninger. Imidlertid oppretter jeg et nytt emne " Gården Eknes i Eiker (Buskerud) med eiere i Vardal (Oppland)" for å bringe Eiker-kjennere på banen.

[Svein Arnolf Bjørndal]

At også Berthe Knutsdatter Mustad, Endres søster, eide gods i Brurberg, er interessant. Hun kan selvfølgelig ha fått det via Ragnhild Bråstad, men at hun da tydeligvis har interessert seg for så vidt fjerntliggende jordegods, og for så vidt også at Endre Bråstad har sittet med gods i Eknes i hvert fall fra senest 1624 og fremover, og det senere også eies av hans arvinger, synes jeg kan peke i retning av arv, selv om vi på nåværende tidspunkt ikke kan vite det sikkert.

 

Det kan jo være at Endres ukjente mor var fra Eiker?

 

Jeg ser riktignok at Knut Bråstad i 1612 og 1616 bare skatter av 4 huder i Bråstad og 1/2 hud i Staff øde, Ringsaker, men den evt. arven fra Eiker kan jo ha falt senere.

[Jan Engedahl]

Har egentlig ikke så mye og bidra med her, men har vært inne på tanken om at den Endre som nevnes som bruker på en av Eknesgårdene på (Nedre) Eiker 1626-1631 kan være identisk med Endre Bråstad. Har foreløpig ikke kommet så langt at jeg har fått sjekket et eventuelt overlapp som bruker på Bråstad og Eknes.

[Jan Engedahl]

1661

Eggenisz, Gurj paaboer. schylder – j schippund - 3 Lispd, Der aff følger tholleff Smedbye paa Totten – ij fring med halff bøxell offuer gaarden, Och Simen Scherffuen j wardal – ij fring med bøxell, Offuer dend Anden ha?? uegaard. Gurj Eggenis Sielff, j fring, och til det Canonnj Fredrich Bremmer forwaldter – 3 lispund huedemeel, Schouff til nogen Ringe Smae Last. Jordebok NRA Rk. B 16.

 

Bruerberig, Som Rasmus Michelsen och thoerd paa Engen[Engen?] bruger, Er it lidet Engstøche, schylder till Christoffer Steenßhorn – j fring korn, thil Arnne Hobbelstad her ibm:, -3 Lispund Saldt, Och til Michel Mustad i wardall Penge – j dlr. huer Sin anpart med bøxell. Jordebok NRA Rk. B 16.

 

Dette er ikke nødvendigvis helt bokstavrett.

[Alf Christian Frogner]

Takk for nye opplysninger! Bidraget fra en Eiker-kjenner er absolutt interessant!

 

I den trykte "SKATTEMATRIKKELEN 1647 V BUSKERUD FYLKE" oppføres to Eknes-gårder i Eiker. Begge hadde da identisk landskyld, men skattlagt som henholdsvis helgård og halvgård. Det må være helgården av skyld 1 skippund 3 lispund bondegods som er aktuell i denne sammenheng. I halvgården var det blant annet 3 lispund hvetemel kanonigods. Dette samsvarer imidlertid ikke med jordeboken av 1661.

 

I skiftebrevet av 29. oktober 1717 på Eknes etter Peder Børgesens avdøde hustru Boel Pedersdatter, oppgis to interessante hjemmelsbrev: Skjøte av 29. mai 1694 fra Hågen Paulsen Smedby på 15 lispund tunge med bygsel i Eknes og skjøte av 19. juli 1695 fra Berte Enersdatter på 7 lispund 2 remål 3 lispund salt tunge med bygsel i Eknes søndre. (Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, skifteprotokoll 3b, folio 591b-595a).

 

Kan det være Berte Endresdatter Skjerven som fremdeles lever i 1695?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Kan skjøtet av 1695 være å finne i en tingbok fra 1695 eller i en pantebok? Det vil i hvert fall kunne klargjøre om hun kalles "Enersdatter" eller "Endresdatter" på det aktuelle tidspunktet.

[Alf Christian Frogner]

Dessverre foreligger hverken pantebok eller panteregister for aktuell periode. Derimot foreligger tingbok, men uten eventuell tinglysningsdato vil det være tidkrevende. Riktignok benyttes Endre, Ener og Einer ofte som samme navn. Men uansett er det ønskelig med ytterligere opplysninger fra skjøtet.

 

Når det gjelder Eknes-gårdene, viser det seg at begge hadde 3 lispund hvetemel kanonigods. Følgelig er det feil i kilden til Skattematrikkelen.

[Jan Engedahl]

Litt på siden

Jeg ser at Thorre Mellumb i Vardal i 1648/49 også eier i en gård Brurberg 3 lispund salt. Om dette er samme gården da, er det noen som har kjennskap til om han også har relasjon til de samme folka?

 

Det er ikke utenkelig at jeg kommer innpå noe av dette selv om jeg får bekreftet min eventuelle forbindelse til Rosenvold - Eik rundt 1800. I den sammenheng lurer jeg på om deres erfaring med Per Braastads Slekter på garder i Vardal og Redalen, hvor etterettelig er den?

[Jan Engedahl]

Ops! glemte og skrive at i 1644/45 har Tore det samme skyldstørrelse Enngenees. Eknes?

[Geir Thorud]

Som "redaktør" av den siste utgaven (2008) av "Slekter på garder i Vardal og Redalen" skal jeg være forsiktig med å si noe om kvaliteten på boka. Arbeidet med siste utgave pågikk i 10 hektiske måneder, og mange feil ble rettet, men det var ikke mulig å gå gjennom all informasjonen i boka på disse månedene. Det finnes sikkert feil i boka, og de som er oppdaget så langt (og mange tillegg) er publisert på nett, senest 10 aug i år - se framsida på www.slektshistorielaget.no

 

Utover dette vet jeg ikke hvor nyttig det er å diskutere kvaliteten på boka som helhet, man må nok vurdere de enkelte fakta. Boka, med tillegg, er vel "forskningsstatus" inntil noen publiserer noe annet. Det som er ulempen med en slik bok med bare slektstavler er at det som regel ikke er dokumentert hva opplysningene er basert på, men det har ikke latt seg gjøre med de ressursene som har vært tilgjengelige.

[Jan Engedahl]

Takk for svar.

Det ser ut til å være en kontinuerlig prosess med tillegg til boka, og det er bra.

Uansett hvilke skussmål boka får, så er det opptimale og finne bekreftende kilder på det som står der.

[Rune Nedrud]

Jeg har også bidratt til bokens tavler til en viss grad, og den største utfordringen med boka "Slekter på garder i Vardal og Redalen" var at det ikke var plass til kildehenvisninger i særlig grad. Jeg vil likevel si at boken etter min mening er temmelig etterrettelig og at rettelser kommer, er en naturlig og en god måte å jobbe videre med boken på.