Gå til innhold
Arkivverket

Tore Brokeland i Gjerstads barn. Hva stemmer og ikke?


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Tore Torjussen Brokeland i Gjerstad, nevnt 1581 til 1591.

Han hadde vel følgende barn:

1. Torjus Toresen Brokeland

2. Tyri Toresdatter. Gift med Salve Jakobsen Mørefjær.

3. Inge Toresdatter. Gift med (1) Åsulv Andersen Ljøstad. (2) Kristoffer Osmundsen. På Mæsel i Gjerstad.

4. Ingeborg Toresdatter. Gift med Knut Bråvoll.

 

Selv stammer jeg fra Torjus og Inge. Men veldig mange kilder, diskusjoner o.s.v. vil ha flere barn her.

 

Hører virkelig disse to til her?

 

Bjørn (Toresen) Vatnebu i Flosta

 

Gunnar Toresen Vefall ytre i Drangedal. Død 1652. Det sies at han overtok masse jordegods etter Tore Brokeland. Hvor er oversikten over Tore Brokelands gods. Og hva skal han i så fall ha overtatt.

 

 

Noen som vet noe mer om dette. Kan utdype. Jeg finner få holdepunkter.

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her legger du opp til litt av hvert, Torbjørn ! I utgangspunktet ville det vært fint å vite hvilke kilder du refererer til med de opplysningene du allerede har, f.eks. er det klart at Tore Mesels patronym var Torjussen ? Så langt jeg kjenner til var han gift med en Ommundsdatter, og jeg har notert følgende vedrørende skiftet etter hans svigerforeldre: "Ved fordeling av arven etter Tores svigerforeldre i 1617 ble han og hans svoger Stian Gundersen tildelt 2 huder i Torvold i Fjære, 2 huder i Engesland i Vegusdal, 0,5 hud i ødegården Tveiten under Engesland, 0,5 hud i Aas i Vegusdal, og 0,5 hud i Rosaas i Herefoss". Hvor er sønnen Torjus hentet fra, og hvorfor tror du Bjørn Vatnebu er et av barna ? Interessant tema :-)

 

Mvh

Helge Berntsen

 

Her er litt til etter samme skifte, og det er da antatt at Tore Mesels svigerforeldre var Ommund Gjeruldsen Håbbestad i Fjære, Nevesdal i Øyestad, og Gro Stoffsdatter:

 

"Ommunds og Gros arvinger delte sitt arvegods under et møte på Nevesdal den 12/4-1617, ialt 15 huder jordegods, herunder 4 huder i Nevesdal, som gikk til hans sønner. I tillegg skulle sønnene dele 3 huder i Håbbestad, 2 huder i Tjore i Landvik, 1 hud i Røed i Landvik. I tillegg fikk den som overtok Tjore en økt andel i skogen i Nevesdal, fordi Tjore hadde lavere verdi. Ved fordeling av brorpartene valgte Gjeruld Ommundsens sønn Gjeruld gården Tjore, med underliggende bruk Røed, mens eiendommene i Nevesdal og Håbbestad ble delt likt mellom Nils og Jørgen. Gjeruld forbeholdt seg sin rett til å klage innen 3 år dersom han følte han var underfordelt i forhold til sine medarvinger. Øvrig eiendom gikk til svigersønnene Stian Gundersen og Tore Mesel (kilde Agderbrev).

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvem eller hva tilsier at Tyri Toresdatter var gift med Salve Jakobsen Mørefjær ? Mener du Salve Oluffsen ? Ingen der ute som har kommentarer til Torbjørns spørsmål ?

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant dette en gang (Tingbok/Pantebok).

 

Tyri Toresdatters avsprung, Laurits Salvesen, fikk 1 hud i Rise i Øyestad og 1/2 hud i Mæsel. Ingeborgs avsprung (Tore Knutsen Brårvol) fikk 1 hud i Levatten i Sannidal og 1/2 hud i Mæsel. Inge Toresdatters avsprung (Erik Gryting på sin kvinnes, samt Christoffer Mæsel på sitt barns vegne) fikk 1 hud i Rise 1 hud i Kveim.

 

Sønnen Torjus handler vel om odelen i Brokeland. Fra gammel litteratur har jeg lest Tore Torjussen, men det kan jo være feil. Likeså teorien om de to sønnene Bjørn Vatnebu og Gunnar Vefall. Den siste skal vistnokk ha overtatt mye av Tores gods. Men vi vet jo ikke hva Tores gods er, så hvem har funnet den kilden og hvor.

 

Hvordan vet du at Tore Mesel er den samme. Vet vi at det er Mesel i Gjerstad. Kilden fant jeg, og i den står det at Tore Mesell er her sammesteds boende, det vil altså si i Øyestad, der alle de andre bor.

 

Hvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datoen på det jeg fant var 24. februar 1635.

 

Det var ikke tingbok/Pantebok. Det var i Agderdokumenter fra Aust-Agder i oversettelse AA5 1626-1635, side 252. Her står det at Tyris avsprung er Laurits Salvesen på Mørefjær. Han skal være bror til en STian Salvesen Gryting. Er faren Salve Jakobsen, Salve Olsen eller Salve Ljødesen.

 

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dypvågsbøkene side 2347

 

Salve Olluffsen eller Ljødesen.

 

Vi vet ikke videre om ham, men han skal ha vært gift med Tyri Toresdtr.,

søster til Ingeborg Toresdtr., g. m. Knud på Brårvoll og Inge Toresdtr.,

g.m. Salve Jakobsen Mørefjer. De arvet gods i Mesel i Gjerstad, i Riise i

Øyestad, Kveim i Gjerstad og i Levatn i Sannidal. Barn:

a 3 Stian Salvesen som flyttet til Gryting. — b 3 Laurits Salvesen Mørefjer.

Itt feil om Inge her, for vi veit jo at hun var mor til barna på Ljøstad.

 

Så da finner vi dette på side 2295

 

a 4 Åsulv Andersen Lj.

 

Han var g. m. Inge Torsdtr., (uvisst hvor hun var fra, kanskje fra Riise i

Øyestad og bodde på Lj. men var d. i 1623 da skiftet var. Barn:

a 5 Tor Åsulvsen, bodde på Mesel i Gjerstad i 1624. — b 5 Ingerid, g. m.

Erik Olsen Gryting, Ljøstad.

Som enke ble Inge Torsdtr., g. m.
Christoffer Åmundsen Mesel
i Gjerstad.

Hun levde i 1624.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Tyri var gift med Salve Jakobsen har jeg konkludert med ut fra følgende:

 

I dokumentet fra 1634 får Laurit Salvesen følgende gods:Tyri Toresdatters avsprung, Laurits Salvesen, fikk 1 hud i Rise i Øyestad og 1/2 hud i Mæsel.

 

Så ser i på odelamanntalet 1624: Salve Jakobsen Vestre Mørefjør på hans kvinnes vegne: Rise i Øyestad 1 hud Mæsel i Gjerstad 1/2 hud. Akkurat samme godset. I tillegg står hun med 1 hud i Eskeland Øvre i Gjerstad.

 

Derfor mener jeg at Tyri er gift med Salve Jakobsen. De har sønnen Laurits Salvesen som igjen bl.a. har datteren Tyri.

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mange hypoteser, Torbjørn - og det mangler mange svar, så det er en prisverdig problemstilling å ta opp. Den berører flere uløste gåter fra denne tiden, herunder patronymene til Oluff Gryting og Jakob Ramlet, som antas å være Syversen, og ikke minst uløste forbindelser som skal ha eksistert mellom Gryting og Mørefjær. Som en kommentar til dokumentet fra 1635 så står det vel at overdragelsen gjelder Mesel i Vissedal. Gjerstad historielag definerer dette slik:

 

Gjerstad i Gjerstad kommune, Aust-Agder. Gården ligger i øvre enden av Gjerstadvannet, den har alltid vært den helt sentrale gården i bygda. Fra ca 1400 har den vært hovedgården i Gjerstad prestegjeld, den må også ha hatt en sentral posisjon i middelalderens Vissedal som omfattet det som nå er Gjerstad og Risør kommuner. Rundt Gjerstad kan en i bildet skimte litt av Ulltveit, Kveim, Melås og Landsverk.

 

Mitt notat fra dette dokumentet ser slik ut: På et lagting satt på Meistad den 24/2-1635 kunngjorde Laurits Salvesen Mørefjær, Tore Knudsen Brårvoll, Erik Gryting på sin hustrus vegne, og Christoffer Mesel på sitt barns vegne, et forlik om fordeling av arv seg imellom. Laurits skulle ha 1 hud i Rise i Øyestad og en halv hud i Mesel i Vissedal, etter sin mor Tyri Toresdatter. Arvingene etter Ingeborg Toresdatter skulle ha 1 hud i Levatn i Sannidal, og 0,5 hud i Mesel, mens Inge Toresdatters arvinger skulle ha 1 hud i Rise, og 1 hud i Kveim.

 

Det synes derfor utelukket at vi snakker om f.eks. Mesel i Froland. Det må være Mesel i Gjerstad.

 

Den Salve Jakobsen fra Mørefjær du refererer til er ukjent for meg, og det spørs vel om patrionymet hans er innført i odelsmanntallet 1624 ? Det er interessant i relasjon til Jakob Ramlet, men jeg har ikke sett det satt i relasjon til Tyri Toresdatter tidligere ? Laurits hadde vel imidlerid barn kalt både Jakob og Tyri, som styrker din hypotese, og der var også en Magnhild ?

 

Ellers fører Vegårsheiboka opp en Oluff Salvesen som sønn til Salve og Tyri, i tillegg til Stian og Laurits, noe som styrker hypotesen om at det er Salve Oluffsen vi snakker om:

 

Oluff var sønn av Salve Ramlet, bosatt i Songedalen i 1635, hvor familien hadde en eierpart etter Oluffs farmor, som skal ha kommet fra Gliddi. Oluff var medlem av matrikkelkommisjonen i 1661, og han var da eier av 1 hud i Songedalen, mens han bygslet den gjenværende 0,5 huden fra Uberg-folket. I 1664 var Oluff enkemann.

 

Nå er jo Halvard Tveiten velkjent for å "trekke inn" navnebrødre fra omliggende distrikter, om det mot formodning skulle mangle Vegårsheifolk, og det er vel heller ikke noe dokumentasjon på at Salve Oluffsen skal ha bodd på Ramlet noen gang, men det er alltids verdt å nevne..

 

Og så må vi nok ha med Ljøde Oluffsen i bildet, et av de 5 søskenene til Salve, som alle isåfall skulle være barn av Oluff Gryting:

 

Ljøde bodde på Nes i Tromøy sogn fra 1613 til 1637, trolig også tidligere. Han eide jordegods sammen med sine 5 søsken, som farsarv. Eier av Nes på den tiden var Oluff Nielsen av Songeætt, og Ljøde var muligens inngiftet i denne slekten, men hans kones navn er ukjent. I 1624 heter det at Ljøde "eiger till Oedell med sine 5 Sødschinde i wester Mørrefierd (Vestre Mørefjær) 7,5 geiteskinn, i Oudtzlannd i Sønderleff (Ausland i Søndeled) 7 geiteskinn, I Grødinng i Gierestad (Gryting i Gjerstad) 0,5 hud".

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At min Mæsel i 1635 er i Gjerstad er helt greit, men jeg får det ikke til å stemme at den Tore Mesel du nevner i svigerforeldrenes skifte er fra Gjerstad.

 

At Salve Jakobsen er ført inn med farsnavn i 1624 er uten tvil, for det står følgende: Salffue Jacobsenn wester Mørrefierd eiger till oedell med sinn broder Siffuer Jacobsenn Ramblidt i forne. gaard (vestre Mørefjær) 3 1/2 gsk. I Grøedimb i Bierkenes sogen 1/2 h.

 

 

Den 11. oktober 1624 stevnet Ola Grytings arvinger Salve Jakobsen Vestre Mørefjær og Syvert Jakobsen Ramlet for noe jordegods i Mørefjær.

 

Så de to brødrene er helt reelle de.Så kan vi sette Jakob som deres far, men hvilken Jakob?

 

 

Vestre Mørefjær er kluet her, for ved odelsmanntalet 1624 står at: Ola Grytings barn hadde odel til 7 1/2 geiteskinn i Vestre Mørefjær ved Tromøya

 

Men mitt spørsmål var om det var to brødre her og hvorfor disse er tatt med i enkelte kilder.

 

Mvh. Torbjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortsetter litt til. Du kaller Tore Brokeland for Tore Mæsel. Jeg har gått gjennom lensregnskapene fra 1610 og utover og Ingen Tore Mæsel finnes. Amund Mæsel er ødegårdsmann på gården fra 1610-1620 og i 1621 vet vi at Kristoffer Osmundsen og Inge Toresdatter, samt hennes bror Åsulv Toresen i 1624 er bosatt på gården.

 

Når det gjelder Brokeland, så har vi Oluf Brokeland der som krone- og leilendingsbonde 1610-1617 og i 1618 er det Torjus Brokeland. Men han må imidlertid være den samme Torjus Brokeland som nevnes som husmann under gården i 1612 og 1613. I tillegg har du en Iver Brokeland der i 1610 som ødegårdsmann.

 

I sakefall 1622-23 finner vi: Peder Amondsen for 2 hugg han hugg i lensmannen Torjus Brokeland

Blandt knekter i 1612-1613 finner vi en Oluf Jonsen Brokeland.

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, Torbjørn. Jeg har utvilsomt blandet sammen Tore på Brokeland og Tore i Øyestad g.m. Ommundsdatter, og det er vel all grunn til å tro at brødrene Jakobsen er sønner av Jakob Ramlet, som også eide 1 hud i Grødum, inntil eventuelle andre hypoteser måtte fremkomme. Det antas jo ellers at Jakob Ramlet og Oluff Gryting kan ha vært brødre, og at Aslak Mørefjær eventuelt kunne være en bror av disse 2, uten at det er behørig dokumentert så langt jeg kjenner til. Og vi må konkludere at det er Ljøde Oluffsen som har 5 søsken, og Salve Mørefjær og Syver Ramlet er ikke blant disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke kludre til bildet ytterligere, men jeg har notert Inges andre ektemann som Kristoffer Aamundsen, og ikke Osmundsen, og at han var sønn av en Aamund Saltrød, men der er jeg tydeligvis på jordet også ? Du kaller imidlertid Peder som hugget lensmannen for Amondsen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der forholder jeg meg kun til hva som står i 1624. Kan godt hende at Osmundsen egentlig skal være Åmundsen. Det har jeg ikke sjekka siden jeg ikke stammer fra han. :-))). Peder Amondsen er bare rein avskrift fra lensregnskapet og ingen naturalisering av navne(e)

 

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle innlegg. Hva vet du/dere videre om denne saken.

 

Jeg ser jo at brukeren Beruld Mæsel i 1647 leier 1/2 hud i Mæsel av Stein Gryting i Gjerstad og 1/2 hud av Gunnar Toresen Vefal i Drangedal.

 

Jørgen Torjussen Brokeland i Gjerstad eide 1/2 hud i Mæsel fra 1648-1657. Så 3/4 hud fram til 1675. Hans datter Inge Jørgensdatter overtar denne delen får vi vite i et skifte etter hennes mann Bent Olsen Mæsel 13. november 1709. Mæsel var arv etter hennes foreldre.

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ligge noe hjelp i forbindelsen til Ausland i Søndeled, hvor det antas at Oluff Grytings kone kom fra ? Sønnen Ljøde eide 7 geiteskinn i Ausland i 1624, sammen med sine 5 søsken. Ellers er vel heller ikke disse søskenene kjent ? En bror Erik, Stein og Gunnar, kanskje også en Salve og Syver ?

 

PS Oddbjørn Johannessen: Kjenner du hypotesen om at Bjørn på Vatnebu skulle ha noen tilknytning her ? Virker ganske usannsynlig når en ser på navnene til barna, og annen informasjon..

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ser litt nærmere på Ausland, så er tilknytningen den at det antas at Oluff Gryting var gift med en Eriksdatter fra denne gården i Søndeled. Erik Oluffsen var leilending på gården, der han og broren Syver overtok 3 kalveskinn i 1625, fra deres mors søstre Kari og Marit Eriksdøtre, for en kjøpesum av 12 riksdaler. Erik var senere lensmann på Vegårshei fra 1646, bosatt på Vestre Ljøstad, etter å ha inngått et forlik med Viking Andersen i 1632 om fordelingen av gården. Viking var farbror til Eriks hustru Ingerid Aasulsdatter. Ved et lagting satt på Sunde i Vissedal den 1/2-1626 kunngjorde Poul Torsen og hans svoger Anders Pedersen, at de med deres hustruer Marit og Kari Eriksdøtres velsignelse, hadde solgt 3 kalveskinn i Ausland til Erik og Syver Oluffsen Gryting, for 12 riksdaler. Marit og Kari hadde odelsretten til denne eiendommen. Da skiftet ble holdt etter Erik og Ingerids datter Anne den 28/8-1683 inngikk 0,5 hud i Ausland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en person til i dette galleriet som i alle fall jeg vet ganske lite om, nemlig Knud Brårvoll, som var gift med Ingeborg Toresdatter. I 1617-18 eide Ambjørn Pålsen på Vestre Sandøya 0,5 hud i Brårvoll, som økte til 1 hud i 1620-21. I 1624 satt Oluff Pålsen Borøya med 1 hud i Brårvoll, trolig overtatt etter broren Ambjørn. Ambjørns hustru Ingerid Jonsdatter kom fra Gjervoll på Tromøy, men hadde også en eierdel på 8 kalveskinn i Songe på Tromøy. Ved et ting på Skare i Tromøy sogn den 8/2-1655 fremkommer det at Gunder Bråvolls barn hadde solgt 0,5 hud i Brårvoll til Eivind Christensen Lille Mørland. Ambjørn og Oluffs brorsønn Christen Jensen på Sandnes eide 1 geiteskinn i Brårvoll i 1624. I 1655 eide Aanon (Pedersen ?) Størdal 1 kalveskinn i Brårvoll. Han var gift med Guri Gundersdatter, som var datter av den nevnte Gunder Brårvoll. Den 12/6-1635 var Jon Pedersen Kvastad part i en forliksforhandling på vegne av sin andre hustru Else Madsdatter, vedrørende fordeling av arv etter hennes far. Her var Tore Knudsen Brårvoll blant arvingene, på vegne av sine barn. Den samme Tore var som nevnt tidligere blant arvingene ved fordelingen av arv på Meistad den 24/2-1635. Hvor hører så Knud Brårvoll til i dette bildet, og hva var hans patronym tro ?

 

Mvh

Helge Berntsen

 

For ikke å snakke om, hva var Gunder Brårvolls patronym tro ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De 2 avsnittene nedenfor er sakset fra Dypvågbøkene, og bør være relevante i forhold til Vestre Mørefjær. En stor gåte er førstnevnte Oluff Ljødesen, som ifølge Dypvågbøkene eide 42 huder jordegods, noe som utvilsomt må være en skrivefeil. Den virkelige eiendomsmassen er trolig beskrevet i skiftet fra 1682, men er det noen som har kjennskap til dette skiftet ??

 

Ellers eide Helga Amundsen 0,5 hud i Vestre Mørefjær på 1600-tallet, datter av Amund Persson Lia.

 

Oluff Ljødesen Mørefjer. Om denne Oluff er d. e. eller d. y. vet vi ikke. Han var meget rik. I Ft. 1664 eide han 42 huder jordegods. Vi vet ikke hvem han var gift med, men av barna kjenner vi: a-4 Christen Oluffsen, f. ca. 1658. - b-4 Nils Oluffsen, f. ca. 1660. - c-4 Aslak Oluffsen, Øv. Flosta. - d-4 Ljøde Oluffsen som hadde 1 sønn, Oluff, og to døtre. Skiftet etter Oluff Mørefjer ble holdt 16/2 1682.

 

I Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt finner vi følgende dokument, datert 22/9 1677:

Ouffuen Halffuorsen, boende paa Sandøen i dyb Wog Sogn, gjør vitterlig at min hustru Hellie Aslaksdatter, som er barnefød paa Flougsterøe, har tilligemed sine sydschinde nogle aar forleden bl. a. arvet efter deres moder Gundvor, Aslak Oluffsens ibm. halfanden ksk. fri og frelst odelsgods i V. Mørefier, hvilket gods avg. Oluff Mørefier samt hans efterleverske og søn Ljøde Oluffsen en lang tid brugt haffuer for aarlig afgift, og som forn. min hustru nu er siden igjen Alene ved Arv efter bemeldte hendes sydschinde worder berørte 1 1/2 ksk. odelsgods berettiget, saa haffuer jeg med hendes fri villie og samtycke soldt og afhændet, som jeg ogsaa nu herved fra os og waares arffuinger aldeles selger och afstaaer til ærlig og Welfornemme mand Christopher Sørensen udj Arendal min hustrus odelsgods i Mørefier.... (6 segl med bomerker).

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salffue Jacobsenn wester Mørrefierd eiger till oedell med sinn broder Siffuer Jacobsenn Ramblidt i forne. gaard (vestre Mørefjær) 3 1/2 gsk. I Grøedimb i Bierkenes sogen 1/2 h.

 

Er det noen som har en bygdebok som dekker Grødum i Birkenes som kanskje kan kaste litt lys over eierforholdene i gammel tid ?

 

Mvh

Helge Berntsen

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oluff Ljødesen Mørefjer. Om denne Oluff er d. e. eller d. y. vet vi ikke. Han var meget rik. I Ft. 1664 eide han 42 huder jordegods. Vi vet ikke hvem han var gift med, men av barna kjenner vi: a-4 Christen Oluffsen, f. ca. 1658. - b-4 Nils Oluffsen, f. ca. 1660. - c-4 Aslak Oluffsen, Øv. Flosta. - d-4 Ljøde Oluffsen som hadde 1 sønn, Oluff, og to døtre. Skiftet etter Oluff Mørefjer ble holdt 16/2 1682.

 

Som tidligere nevnt må det være en skrivefeil at denne Oluff eide 42 huder jordegods. Han er imidlertid en sentral person i dette puslespillet, og hva han egentlig eide kan kanskje gi noen nye spor. Er det noen som har tilgang til den nevnte folketellingen fra 1664, eller kjenner til skiftet fra 1682 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med henvisning til tidligere kommentarer omkring Rise i Øyestad, var det et makeskifte som fant sted på Rise den 20/2-1592, der Oluff Syversen (Gryting) skiftet bort 1 hud arvegods i Rise til Marthe Svendsdatter, i bytte mot 1 hud i Songe under Tromøy (Agderbrev). Et spørsmål blir da om dette har noen sammenheng med den huden i Rise som senere dukker opp ved arvefordelingen på Meistad i 1635 - og hvem var Marthe Svendsdatter tro ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedrørende Oluff Ljødesen d.e. og d.y., så var begge oppsittere på Øvre Ottersland under Tromøy i 1666, som trolig er samme folketelling som det refereres til i Dypvågbøkene. De eide da henholdsvis 1 hud og 0,5 hud i gården. I 1647 var eierstrukturen i Vestre Mørefjær følgende: Oluff Ljødesen Mørefjær eide og brukte 1 hud og 3,5 kalveskinn, han leide 1 geiteskinn av Arne Hafstad, og 3,5 kalveskinn av Even Flosta, kirken eide 1 geiteskinn, og presten eide 1 geiteskinn. Den andre brukeren var Oluff Gunnesen som eide og brukte 0,5 hud, han leide 11 kalveskin av Stian Gryting, mens Tord Syversen eide 1 geiteskinn. Om det nå måtte være noen der ute som fremdeles grubler på disse tingene..

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torbjørn, du nevner i innlegg #15 Stein (Steen) Gryting, som i 1647 leier ut 0,5 hud jord i Mesel til Beruld Mesel. Det er jo blitt spekulert mye på hvorfor og hvordan Oluff fra den lille ødegården Gryting, av skyld 1 hud, kunne bli en såvidt sentral person i lokalhistorien, hva hans eiendomsbesittelser egentlig besto av, og hvor de stammet fra. Er Stein identisk med Stian Gryting, som eide halve Gryting i 1647, og leide den andre halvdelen av broren Erik, og som også eide 11 kalveskinn i Vestre Mørefjær, 0,5 hud i Grundesund, og 2 kalveskinn i Fidje ? Den samme Stian som var husmann på Vestre Mørefjær i 1624, sønn av Tyri Toresdatter og Salve Jakobsen ?

 

Ellers så har vi jo Thorbør Brokeland som eide 7 kalveskinn i Ausland i 1647, og 2 huder og 1 geiteskinn i Rommundstad i Holt, sammen med Beruld Helldal og andre medeiere. Kjenner du til hvor hun hører hjemme i bildet ? Og Steen Brokeland, som eide 1 hud i Aasbøe, 40 kalveskinn i Melaas, 11 kalveskinn i Holte, 1 hud i Nedre Eskeland, og 7 kalveskinn i Vik i Gjerstad ? Og til slutt, Jørgen Brokeland, som eide 2 huder i Simonstad, og var "bøxel raadig" til den gården ?

 

Som vanlig bare spørsmål og ingen svar, dessverre...

 

Mvh

Helge Berntsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.