En Brun-dåp på Hornnes - litt tolkehjelp?

[Bjørn K Nilssen]

På jakt etter noe helt annet dumpet jeg borti min 4x tippoldefars dåp her:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9444&idx_id=9444&uid=ny&idx_side=-10

 

På høyre side, 5 søndag etter påske (13 mai 1708?)

"

Døbt Leut(?) Peter Bruns søn. N. Lauritz.

fad. Serg. Jacob, Serg. Jørgen, Apelone H. Toreu

Nielss. Mette Mortensdtr (?) Magrete Serad...rs Com 22.

"

Litt lenger ned står det:

"

14 Mar(? må være noe annet, da denne dato er før dåpen?)

Int. Mad(ame?): Isabelle Lent(?) Brun og Karen Kalhofd

"

 

Kan man ikke ut fra dette anta at denne Isabelle er kona til Peter Brun?

Jeg hadde ikke kona hans fra før, så det passer meg utmerket om hun dukker opp her :)

 

Het hun i tilfelle muligens Lent som pikenavn? Eller er dette bare yrkestittelen til mannen, løytnant Peter Brun?

 

Ang. dato for denne introduksjonen så er det vel ihvertfall i mai/juni en gang, da neste oppføring i kirkeboka etter denne er 4. søndag etter Trinitatis (1. juli)?

Kanskje på St.Hans?

[Svein O. Tislevoll]

Døbt Leut Peter Bruns sön N Lauritz fad. Serg. Isach, Serg: Jorgen. Apolone H Coren (?) .............. : Mette M ........... Margrete Scroders.

 

Litt lenger nede : Mad Isabelle Leut Bruns (altså kona til Brun) og Karen Kal ..............

 

Det er det jeg får til å lese.

 

Mad Isabelle kan vel være kona til Peter Brun (om det er løytnant Peter Brun som er nevnt bak hennes navn og ikke tilfeldigvis en annen løytnant Brun (men det siste er vel ikke så sannsynlig kanskje).

[Bjørn K Nilssen]

Takk skal du ha :)

 

Så 'Laut' kan bety "kona til" ?

Eller bare at 'Madame Isabelle Leut Brun' betyr "kona til løytnant Brun"?

[Svein O. Tislevoll]

Leut er vel løytnant, men når det står leut Bruns med s som siste bokstav i Bruns rett etter Madame Isabelle, så tyder det på at det er Bruns kone. Er vanlig at det står på den måten i kirkebøkene.

 

Leut skal det nok være, ikke laut som jeg skrev over.

[Berit Knudsen]

Ovenstad militærbiografier bd. 1, s.164 nederst: http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html

 

Peter Brun ble gift ca.1700 med Isabelle Warberg. Peter død 25/3 1726 Oddernes.

[Berit Knudsen]

Skiftet etter Peter Brun finner du under Mandal sorenskriveri, protokoll 6, side 649.

[Bjørn K Nilssen]

Fabelaktig :)

Skal sjekke så snart jeg er hjemme hos bredbåndet igjen!

GPRS er ikke tingen for skifter etc...

[Berit Knudsen]

Foruten Lauritz dpt- 13/5 1708 Evje så finnes brødrene VIncentz Hendrich dpt. 12/10 1710 Evje, ltn. Peter Brun og Sibille Brun og Jens 30/6 1714 Evje Ltn. Peter Brun og Isabelle Larsdt.

 

Om du klarer å tyde skiftet ville det være fint om du kunne skrive om det her, f.eks. fam. eller lign. Jeg undres på om Peter kan tilhøre militærslekta Brun pga navnet hans og på sønnene ?

[Bjørn K Nilssen]

Takker :)

Jeg har problemer med å lese alt i skiftet, men skjønner enkelte ord/setninger.

 

Det er militærslekten Brun det er snakk om her.

Denne Peter Brun skal være sønn av Oberstøytnant Jens Petersen Brun (1636-1679) - skifte: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=sk08061666&gardpostnr=514&personpostnr=3187#nedre

og Anna Pedersdtr Lund (begravet 22 feb 1724 i Skien).

Foreldrene til Jens var kommandant Peter Brun (1605-1679) og Inger Dorthea Lauritzdtr Gram (ca 1615-1655).

Opphavet til denne første Peter Brun er ukjent, men det ryktes at han kan ha vært "uægte" barn av Christian IV, noe de visstnok brukte for å terge etterkommere langt opp på 1800-tallet ;)

 

Denne Lauritz/Lars Brun som ble døpt i 1708 var også soldat, men han hoppet av og ble i stedet bonde i Åseral.

Han var min 4x tippoldefar, og giftet seg etterhvert med Elisabeth Olavsdtr Ljosland, flyttet til Ljosland og kuttet ut hele Brun-navnet.

[Berit Knudsen]

Hvordan vet du at Peter var sønn av Jens P. Brun?

[Bjørn K Nilssen]

Det har jeg fra min grandonkel Andreas Telhaug (prest - og vel bevandret i lesing av gotisk håndskrift) o Gudrun Johnson Høiby.

Dette er noe av det han skrev i 1983, i Slektsrøter - en stensilert slektsbok:

Beklager lengden..

 

 

Peter Brun var gift 2. gonger.
I første ekteskap med Inger Dorthea Gram, hadde han desse
barna:
1) Jens, f. 1636 - oberstløytnant - gravlagt 13. november
1679 - 43 år gamal. Gift med Anna Lund - gravlagt i
Skien 22. februar 1724. Far hennar heitte truleg Peter
Nilsen Stumberg. Korleis dottera har fått namnet Lund,
er ukjent.
2) Ole eller Oluf
3) Lars eller Lauritz,
4) Peter
5) Andreas,
I alt fem barn.
Kva tid Inger Dorthea, f. Gram, døydde er ukjent.
I andre ekteskapet med Leone eller Lisbeth Nicolaisdtr. Worm
(død i juli 1713 og gravlagt i Oddernes kyrkje) hadde han så
desse barna:

1) Inger Dorthea, f. 1656 - død 1752. Ho er nok oppkalla
etter første kona - som skikken var. Ho var gift med
Ernst Fridrich von Zernichow, død 1711.
2) Hans Jacob Brun, dt. på Agershus 21/6 1661.
1714 gift m. Mette Sophie von Pultz. Kommandant på
Fredriksten 1709-17. Slo Karl 12. i 1716. Generalmajor
1733. Døde 1739.
3) Nikolai Brun, dt. 25/5 1662, slutta i 1690 i det militære.
4) Ei dotter. Namnet ukjent.
5) Anne Elisabet. Dt. på Hovedtangen 21/7 1665.
6) Christian Brun, f. c. 1669. Kapteinløytnat.
Gift m. Ellen Rasbech, dotter til major Seier Rasbech.
Christian Brun avskil med pensjon 30/1 1727.

Kven i denne store barneflokken fører vår grein av ætta
vidare?
Det har vore gissa på at det var Andreas av første ekteskap
og son hans, Peter Severin, som var korporal i Trondheim.
Men Statsarkivet i Trondheim seier at det kan ikkje sjå at
Peter Severin er blitt flytt frå Trondheim eller at han har
stige i gradene. Ein må då sjå seg om etter ein annan.

Gudrun Johnson Høibo mener at det er: Jens Brun og Anna Lund
som er neste led.

Dei hadde mange barn. Den eldste guten deira heitte Peder,
(Peder skriv Gudrun Johnson Høibo). Det fjerde barnet deira
er ein gut som ber namnet Peter. Han er fødd 1679 eller noko
seinare og heiter truleg etter morfaren. Om denne skriv
Gudrun Johnson Høibo:

"Han kvitterte for sin fedrene arv 10/10 1695. Det er
muligens hans som ble sec. Int. ved Vesterlen 23/12 1704
og satt ved oberstløitnantens komp., N. Telmarken Komp.,
men stod 1709 ved Råbygdelag kp., pr. leut., den
26/4 1710, Kpt. ltnt. ved reg. tets livkomp., Nedenes Kp.
15/1 1717. Ved den nye hærordningen fra 15/8 1718 ble
han utnevnt til Kapt. ved 1. Vesterl. n. i r. og satt som
sjef for 1. Mandalske Kp. Død 25/3 1726 i Oddernes. Gift
ca 1700 med Isabella Larsdtr. Warberg. " Sitat slutt.

Dei hadde 5 barn:
1) Peter
2) Lauritz, dt. 1708 i Hornes.
3) Vincentz Henrik, dt. i Evje
4) Jens, dt. 1714 i Evje og
5) Sara Kristine.

Alle desse barna var umyndige då skiftet etter Peter Brun
tok til 27. mai 1726 og måtte ha verge.

Peter Brun blir nemnd som sers velståande offiser og ein
slektning av oberstløytnant Peter Brun. Det var han - truleg
sonesonen etter det Gudrun Johnson Høibo har funne ut.

Men kva blei det av desse barna? Me veit lite om det. Den
eldste, Peter, var eller blei gift med ei som heitte Anna
Larsdtr. Odensee. Det skal vere slekt etter dei i Oddernes.
Sara blei gift med Torje Anderson - som ho var trulova med
under skiftet. Han blei dekne til Øvrebø, Vennesla og Hæge­
land. Torje døydde 1777 - 74 år g. Sara døydde 1778 - 75
år gamal. Dei hadde fleire døtre, og ei heitte Sibilla. Det
er same namnet som Isabella og blir brukt om einannan. Såleis
er det også med Lauritz og Lars. Det blir ein gong skreve
Lauritz, ein annan gong Lars.

Vincentz Henrik (Hendrik), Jens og mor deira har eg ikkje
funne noko om etter skiftet 1726.

Derimot så mykje meir om Lauritz eller Lars, som namnet vanleg
blir skreve. - Han blir nemnt som sersjant under skiftet og
får borgarmeister Schrøder til verge.

Lars finn ein i dei "militære roller" - frå han er 12 år
gamal. Det har nok vore meininga at han skulle bli offiser.
I dei "militære roller" for 1722 står det: "Corporal Lars
Brun, 14 år, tj. 1½ år, ugift. "Det syner at han er fødd
1708, og er komen inn i militærtenesta ca 12½ år gamal.
I 1725 er han ført: "Sergiant Lauritz Brun, 17 år, tjent 4 år
- ugift. "I 1727 kjem han att som Lars, 18 år og med 5 års
teneste og ugift.

I 1729 er det anten feilskreve namn og alder, eller det er ein
annan som har vore i staden for Lars Brun. Han er ikkje
nemnd i 1730 til 1733. Det er truleg at han har gift seg i
denne tida. I 1734 kjem han att som 27 år gamal. Han var
26 år g. Nå er han gift og har 2 barn. Sidan er han ført i
1735-1737, og sist i 1745. Han er då ført som 37 år gamal,
og det seier at han er fødd 1708, og det er rett. Det er ført
berre 2 barn heile tida - endå han nok hadde fleire dei siste
åra i militærtenesta.

Etter at faren var død i 1726, måtte han nok syte for seg
sjøl økonomisk, og det blei gjerne vanskeleg å føre den
militære utdanning vidare. Og så har han sett seg om etter
ein annan leveveg.

På Odde i Evje - der han er fødd og truleg budde til han
gjekk inn i det militære, måtte han kome i nært tilhøve til
bønder og deira livsyrke. Det er rimeleg at han har fanga
interesse for dette og fått hug til å bli bonde.
Det er ikkje langt millom Odde i Evje og Åmland i Åseral, og
det var samkvem millom desse bygdene, og så spurdest det at
det var gard på Åmland som skulle paktast bort. Lars slo til
og blei paktar. Ja, slik har eg tenkt meg det.

Kva årstal dette var, veit me ikkje. Men etter Åseral bygde­
bok side 316 var det "12 år, før han kom til Ljosland. " Det
er rimeleg at det var i det bilet han gifte seg og trong fast
bustad til huslyden.

I ft. 1801 er Sibylle Larsdtr. førd å vere 72 år gamal. Etter
dette må ho vere fødd i 1729. Ein skulle tru ho visste kor
gamal ho var endå i den alder. Ein kan mindre lita på dei
som har meldt dødsfallet hennar og fått henne til å vere 80 år
i 1815. Men både namn og årstal er ofte feil førde i slike
gamle dokument. Noko ein ikkje skal undrast på. Det var ei
tid då folk lite kunne lese og endå mindre skrive. - Har dei
militære roller rett i at Lars Brun hadde to barn i 1734, må
eldste sonen, Peter, vere fødd seinast i 1734. Og denne Peter
var då ikkje berre 88 år då han døydde - slik det står i Kb.
og bygdebok for Åseral - men 92 år.

[Berit Knudsen]

Takk for et interessant svar Bjørn.

 

Jeg har bare lest raskt igjennom det, men så langt har jeg ikke sett noe bevis. Det står "Det er muligens hans som ble ...."

 

Jeg vil lese det nøyere senere. Jeg har i lang tid holdt på med militærslekten Brun, men har hatt en lengere pause for å gjøre andre ting, og har nå så smått starta opp igjen. Det er mye enklere nå med alt som ligger på nett.

 

Jeg kan vel også legge til at Christian Brun som du har oppført som sønn av gamle Peter, muligens er sønn av Jens P. Brun.

[Bjørn K Nilssen]

Iflg mine data så hadde både Peter d.e. og Jens hver sin Christian-sønn. Mener du at det kanskje bare var en av dem?

 

Jeg har forøvrig også vært innom http://www.nermo.org...021.html#I66780 for å finne/sjekke data.

Han har også "min" Peter som sønn av Jens.

 

Min eks-kone er forøvrig i slekta etter Peter d.e. også, via broren til Jens, Ole/Oluf (som var gift med søsteren til kona til Jens), Lorentz, Johan Christopher, Johan Mangelsen osv.

 

Når et gjelder bevis så er det nok ikke noen entydig bekreftelse på at det var slik det hang sammen. Jeg vet ikke om Andreas koblet Gudrun Johnson Høibo inn, og om de hadde noe korrespondanse spesifikt om denne saken, eller om han fant ting hun hadde skrevet annetsteds. Uansett så skal hun jo ha vært en betydelig kapasitet innen genealogien, bl.a. med flere slektsbøker på merittlisten? Så jeg har ilagt hennes ord ganske tung vekt, og lagt disse opplysningene inn i basen min.

 

Siden du er tungt inne på militærslekten Brun vil du sikkert ha interesse av hva min grandonkel skriver om Peter d.e. også, før den siterte teksten jeg postet sist. For ordens skyld så har jeg ikke lagt inn Christian IV som far til Peter i basen ;) :

 

 

Mads Nielsen Gram - kom som sokneprest til Fron i 1587 og
var der truleg til han døydde i 1601.
Me kjenner ikkje namnet på kona hans, men dei hadde ein son
som heitte:

Lauritz Madssøn Gram. - Han var fut og var med i Sinclair-
feiden i 1612. Han er fødd 1570 - død 1645. — Namnet på
kona hans er også ukjend. Men dei hadde ei dotter, som truleg
heitte Inger Dorthea. Ho blei gift med ein offiser som
heitte Peter Brun.

Det første forfedreparet som me kjenner namna på var då:
Peter Brun, gift med Inger Dorthea Lauritzdtr. Gram.
Kven var så Peter Brun? 1/5 1646 møter me han som kaptein
ved Bahus nasjonal inf. reg. Ved freden i Roskilde 1658
måtte Danmark-Noreg gi frå seg Bohus län, Halland og Blekinge
til Sverige, og med det sjølsagt også festningen Bahus.
Brun kunne ha fått halde fram som offiser ved festningen,
men ville ikkje gå i svensk teneste.

1/3 1658 blei han tilsett som major og vollmeister på
Agershus festning. Frå 3/1 1671 fekk han 500 rd. i pensjon
attåt løna.

3/1 1674 steig han til oberstløytnat ved Vesterlen inf. regi­
ment. "Da han på gr. av alder og skrøpelighet ikke lenger
kunne følge regimentet, gjorde stathalderen ham til kommandant
over Kristiansands befestninger fra 2/9 1675. " - Han levde
ennå i ca fire år, og døydde 2. august 1679. Kva tid han er
fødd, er uvisst. Det er gissa på 1605, men det kan likesåvel
vere 1600.

Kven som var far til Peter Brun, veit me heller ikkje noko
visst om. - Det har vore nemndt ein generalintendant i
Stralsund. Han skulle heite Nicolai Brun. Men historikarane
seier at det har ikkje vore nokon general i Stralsund med dett
namnet. - Andre held fram at det var ein fransk adelsmann,
som høyrde til hugenottane, og difor måtte røme frå Frankrike
for skuld trua. Men historikarane meiner at dette også er
galt.

Attåt dette gjekk det ei segn om at Peter Brun skulle vere
kongeson, ein som kongen hadde med ei frille.
Mormor mi - Mari Ljosland - fortalde om ei av konene - som
var gift inn i Brunslekta på Ljosland - at det hende at ho
kom i trætte med ein eller annan på Brun-sida. Når då
bylgjene gjekk høgt og temperaturen var komen på kokepunktet -
ropte ho: "Peter Brun - Peter Brun - Brun - Brun - Brun! "
- Då rekna ho med at dei hadde ikkje noko dei skulla ha sagt.
Dei "visste" kva som var åt med Peter Brun. Han var ein
lausunge. At den lausungen var kongeleg, hjelpte ikkje. Det
var ei skam.

Korleis ei slik segn kunne bli til, får ein ei aning om når
ein les: - I Oddernes gardshistorie side 625 står det:

"Kong Kristian V solgte 1te oktober 1668 Oddernes
kongsgård til oberstløytnant Peter Brun, komandant på
Fredriksholm. Gårdens skyld var 16 huder. Inventaret
fulgte med i handelen og Brun fikk også intektene av
husmenn og strandsittere. Prisen var 150 rd (kan gjerne
vere at det var 1 500 rd. ), og det var Ulrik Fredrik
Gyldenløve, som formidlet salget. - Grunnen til salget
var nok at kongen trengte penger etter alle krigene som
var førte. Brun hadde kanskje lånt kongen penger og så
fått gården som vederlag. " Sitat slutt.

Ulrik Fredrik Gyldenløve var son til Fredrik III med
Margrete Papen, altså kongsson. Han var også statholder i
Noreg frå 1664 til 1699. - Det var såleis høve til å bruke
fantasien.

Det var også kontakt millom Peter Brun og kongehuset på
annan måte. Son til Peter Brun i andre ekteskapet hans -
Hans Jacob Brun - skreiv også reisejournalen for general­
løytnant Chr. Gyldenløve på hans inspeksjonsreise i Noreg
1695.

Rett eller galt, røyndom eller folkedikting, segn eller soge
- la segna leve.

Peter Brun blei veikhelsa og kunne ikkje greide å styre
garden attåt offiserstenesta, så han måtte selje den til
futen Jacob Paulsen Riis; som fekk "skjøte" på han 8.
august 1674. - Riis fekk pengevanskar og måtte selje garden,
som då kom attende til styremaktene.

[Berit Knudsen]

Takk igjen for fin informasjon.

 

Hvem som var hva i 1600-1700 er veldig vanskelig så lenge man ikke finner kirkebøker eller skifter.

Jeg er hele tiden ute etter bevis, noe som er vanskelig. Men uten det blir det bare antagelser og gjetniger.

[Berit Frank Pagh]

I Frederikshalds tingbok A3, side 1b: d. 6 marts 1684

 

er der indført en sag om arveafkald efter skiftet efter rådmand Søren Jensen Klyne,

som var gift 1. g. med Berthe Pedersdatter, datter af Peder Nielsen Stumberg.

 

Arvingerne var hans 2. kone Catharine Olufsdatter og Søren Jensen Klynes børn af første ægteskab.

 

Afkald blev givet af Løjtnant Andreas Brun og Gunder Olufsen på deres koners vegne.

 

Se også tingbok A2, side 17b.