Gå til innhold
Arkivverket

Dåpsvitner ved hjemmedåp


Laila Mjelde
 Del

Recommended Posts

Hei.

Jeg har et generelt spørsmål om dåpsvitner når barnet blir hjemmedøpt. Konkret gjelder dette 1891, bare for å få plassert det i tid. Hvilken rolle hadde disse vitnene? Var de spesielt utvalgte? Gikk de "gode for" mor/far ved f.eks. uekte fødte barn? Spilte de noen rolle senere når barnet ble kirkedøpt?

Mvh

Laila Skau Mjelde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke gi deg noe almengyldig svar på problemstillingen din, men fra egne observasjoner i kirkeboka for Grytten sogn i Romsdal 1725-63, så kommer noen av fadderne fra hjemmedåpen igjen når kirkedåpen skjer.

Det er da også en kommentar i kirkeboka om at den og den var personen som døpte barnet.

På den tiden var det jo som kjent en del skikker om hvem som skulle være fadder, og hvis det var første guttebarn som skulle døpes så var det nok sterkere bånd på hvem som skulle være fadder enn om det var barn fire ller fem, og det ville naturligvis slå ut på hvor mange faddere fra hjemmedåpen som eventuelt kom igjen ved kirkedåpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare litt flisespikking: Et barn som er hjemmedøpt blir ikke døpt om igjen i kirken. Hjemmedåpen er fra et teologisk synspunkt (så langt jeg har forstått) en fullverdig dåp som innlemmer barnet i det kristne fellesskap, og trenger ikke gjentas. Den kirkelige handlingen er i dette tilfellet en bekreftelse av hjemmedåpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar fra begge! Flisespikking er viktig i denne bransjen!

 

Ønsker flere innspill i denne saken.

Mvh

Laila Skau Mjelde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare litt flisespikking: Et barn som er hjemmedøpt blir ikke døpt om igjen i kirken. Hjemmedåpen er fra et teologisk synspunkt (så langt jeg har forstått) en fullverdig dåp som innlemmer barnet i det kristne fellesskap, og trenger ikke gjentas. Den kirkelige handlingen er i dette tilfellet en bekreftelse av hjemmedåpen.

 

Og det var ikke bare unødvendig å "gjenta" dåpshandlingen, det var ulovlig! Se denne:

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr5web/chr5_02_05.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du fant fram denne, Else B.

Det var jammen forskjell på ekte og uekte barn, ja...

 

Og vitnene skulle være "ærlige og uberygtede Folk". Men, hadde de noe ytterligere ansvar hvis for eksempel mor er ugift og far er borte vekk?

 

Laila

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min morfar Emanuel Valand 1869-1937 var lærer og kirkesanger i Menigheten Samfundet opprettet 1890 (og fra 1901 i Det Alm. Samfund) i Helleland. Jeg har arvet bibelen hans, trykket i 1834 i Christiania. Inni bibelen ligger et gammelt hjemme- eller nød-dåpsformular som bestefar selv måtte bruke til lille Theoforus, født 28.10.1897 med vannhode og død samme dag, 6 timer gammel, innført i Samfundets kirkebok. Kommentar: Hjemmedøpt, dåbsvidner foruden barnets foreldre Ingeborg Oliversen, et Samfundsmedlem.

 

Legger ved ritualet som vedlegg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laila: Til det aller første spørsmålet: Vitna ved heimedåp var akkurat det... vitne. Når barnet kom til kyrkja, vart det stadfesta og kunngjort at barnet var døypt - og då hadde dåpsvitna oppfyllt oppgåva si. Faddrane kunne - men trengde ikkje - vere dei same som vitna ved heimedåpen. Faddrane hadde same oppgåve som andre faddrar (dåp i kyrkja) - og det varer i prinsippet på livstid. Den einaste skilnaden er at faddrar ved kyrkjedåp vanlegvis er til stades ved dåpen (det er ikkje eit krav). Faddrar for heimedåp, når dei ikkje sjølve var vitne, må stole på det vitna seier.

 

Faddrane har ikkje hatt noko sivilt ansvar for dåpsbarn, utan om at dei skulle kunne vitne om at det var døypt. Det kunne vere aktuelt når presten hadde gløymt å føre dåpen inn i kyrkjeboka (det hende) og når kyrkjeboka gjekk tapt i brann (det hende også). Men dei skulle (skal) "saman med foreldre/føresette, sjå til at den døypte får opplæring i den kristne tru, og, saman med foreldre/føresette, be for barnet, lære barnet å be, bruke Guds ord og nattverden."

 

Else: Dette var i 1891, og då var nok Kristian Vs lov oppheva på dette punktet (og dei fleste andre punkt). Men det ville vere i strid med ordningane for Den norske kyrkja og dei fleste andre kyrkjesamfunna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.