Etterlyser kjent våpenskjold fra Skjåk (Skiaker)

[Tore Thorsson]

Cecilie Petersdtr Skiåker f. ca. 1432 hadde eget våpenskjold som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Er det noen som har bildet av dette skjoldet?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tror det befinner seg i verket "Norske sigiller fra middelalderen", som i hvert fall finnes på Riksarkivets lesesal.

 

Ellers vet jeg når det gjelder dette seglet, som nevnes av Engebret Hougen, at Tore H. Vigerust stilte seg noe tvilende til at det skulle tilhøre Cecilie på Skiåker, men jeg vet ikke hvem han da ellers mente det skulle tilhøre.

[NNN]

Her er verket: http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=verdsegl

[Tore Thorsson]

Her er verket: http://da2.uib.no/cg...&bokid=verdsegl

 

Takk! Her fant jeg en del andre også, men Cecilie/Secilie etc finner jeg ikke, ei heller navn på Ske Sche og andre alternativer. Har du en permalink eller sidehenvisning?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ser ut til at jeg husker feil.

 

Iflg. Ættesoge for Gudbrandsdalen bd. II, s. 144ff.: (...) "Cecilie Petersdotters segl kjenner ein frå Hertsholms våpenbok, det står der som nr. 33 og berre nevnt med orda "Sidzille Persdotter". Nokon annan enn ho på Bjølstad er ikkje kjent. Det same våpen, men omvendt har Hertsholm tillagt Amund Tørrisson (nr. 14) og eit anna, der berre ei ørneveng og ei halv lilje er med, står som nr. 198 og vert tillagt "Torchild Torgersen fornevnte Amund Thorrisens broder". Hertsholm er ikkje heilt å lite på, t.d. har han som nr. 14 "Hr. Alf paa Vaage, Fader til Hallvard Alfsen" og det viser ein pil med venger, medan det rette er ei pil gjennom (elg?)-lår, før tillagt Gjesling.

 

At det er Cecilie Petersdotter på Bjølstad sitt segl som står i våpenboka, vert fullt ut stadfesta av at Guttorm Tordsson Bratt på Øiestad i Land nytter same seglet i 1633, etter si farmors farmor (se tegning i NST VI s. 57). Ein har to tydinger på at Cecilie har teke dette skjoldmerke: Den eine er at det i svært gamal tid må ha vore samband mellom ætta hennar og Tjøtteætta, og/eller Niculas Olavsson (på Hovins) ætt. Det vil då truleg seie Niculas Andresson på Glømmens. Eller Cecilie har sett saman seglet sit av to andre og eldre. Den halve ørn har ho teke frå Bård Olavsson, som var farfars farmors far, og den halve lilje har ho teke frå morsætta. (...)".

 

Det er nok tegningen fra NST VI jeg husker - men om Hougens hypotese her holder vann, vet jeg altså ikke.

[Torbjørn P. Hagen]

Det finnes ei teikning av Cecilie's segl i NST b XV hefte 2 side 117 i Eyvin Dahl's artikkel:"Niculas Olavsson på Hovin" og hans våpen. Her er og nemnd fleire personar med liknande segl.

 

 

 

 

Mvh

Torbjørn P. Hagen

[Leif Biberg Kristensen]

Det finnes ei teikning av Cecilie's segl i NST b XV hefte 2 side 117 i Eyvin Dahl's artikkel:"Niculas Olavsson på Hovin" og hans våpen. Her er og nemnd fleire personar med liknande segl.

 

Her er den nevnte tegningen av Cecilie Pedersdatters segl, sammen med Aslak Jonssons.

[Tore Thorsson]

Her er den nevnte tegningen av Cecilie Pedersdatters segl, sammen med Aslak Jonssons.

 

Takk!

[Thor Wold]

Dette er særdeles interessant slektshistorisk. Hhordan disse slektene henger sammen er noe difust, men Bratts våpen er vel også på dette skapet på Farmen - eller var det O i Vang. Jeg har ikke tilgang på Vang bygdebok, men det kan her være en forbindelse langt bakover i tid?

[Tore Thorsson]

Jeg trodde ikke det var en forbindelse med O i Vang. Tore H. Vigerust skriver i en artikkel, "Adelsnytt", i Genealogen 1/99 at konstruksjonen av en ukjent datter av Gyrd Ingjaldson O som ektefelle for Peter Gudleikson dy beror på en meget tvilsom tolkning av DN III 797 og DN II 1010. Ifølge Vigerust er Peter Gudleiksons hustru sannsynligvis datter av Østen Godensson på Lier i Veldre. Dermed forsvinner enhver forbindelse mellom Busvold-slekta og den gamle kongsætten.

 

Leif Biberg Kristensen: hvor har du våpenet til Cecilie ifra? Jeg trodde det skulle være en halv rose, men jeg ser en halv lilje?

[Johan M Setsaas]

Cecilia Petersdtrs segl som Leif gjengir i #7, er hentet fra NST bind 15, side 117 (Eyvin Dahl: Niculas Olavsson på Hovin og hans våpen". Seglet er ellers gjengitt flere steder, bla. i boka til O. Ottesen: Slekten Botner i Høland (1982), side 23. Kildehenvisningen er som Svein viser til i #5, nemlig "Hirtzholms norske våpenbok", som nr 33. Jfr:

http://www.vigerust....ica_ubo597.html

 

Seglet består av en halv lilje / halv ørn (fugl). Segl med dette innhold ble benyttet bla av kretsen rundt Niculas Olavsson på Hovin (-1457-), av en Bjørn Anbjørnsson i 1365, Tjøstolv Dyresson i 1355, Cecilie Petersdtr i 1500, og av den sk. "Tjøtta/ Andenes ætta", som selv hadde røtter til Hedemark. (se NST 15 s.112-118. "Tjøtta/Andenes ætta er forøvrig debattert tidl i det gml forum:

http://forum.arkivve...tjøtta +andenes

[Thor Wold]

Jeg trodde ikke det var en forbindelse med O i Vang. Tore H. Vigerust skriver i en artikkel, "Adelsnytt", i Genealogen 1/99 at konstruksjonen av en ukjent datter av Gyrd Ingjaldson O som ektefelle for Peter Gudleikson dy beror på en meget tvilsom tolkning av DN III 797 og DN II 1010. Ifølge Vigerust er Peter Gudleiksons hustru sannsynligvis datter av Østen Godensson på Lier i Veldre. Dermed forsvinner enhver forbindelse mellom Busvold-slekta og den gamle kongsætten.

 

Leif Biberg Kristensen: hvor har du våpenet til Cecilie ifra? Jeg trodde det skulle være en halv rose, men jeg ser en halv lilje?

 

Hvorfor ei datter på lille gården Lier (i dag ikke bebodd av driverene), skulle bli gift til O og ei stormannsslet kan bli vanskelig å forsvare.

 

Men på - enten O eller Farmen er det malt Bratt-familiens våpenskjold på et skap sammen med mange andre våpenskjold. Jeg skal gå på biblioteket når ferien er over. I Vang bb er dette omtalt.

[Lars Løberg]

Det går ikke noe sted fram at Øystein Godenssønn bodde på Lier. Det som framgår av de to diplomene som Tore viser til, er at Cecilia Petersdatter fram til 1500 eide ødegården Lier i Veldre og at det eneste sikre vi vet om tidligere eiere av den samme ødegården er at den (lenge) før 1448 var blitt solgt fra Gyrd Ingjaldsson i O til Goden Leikssønn og at dennes sønn Øystein Godenssønn eide Lier i 1448.

 

Dette er en helt normal eiendomstransaksjon mellom to jordeiende aristokratslekter. Det står ingensteds at Cecilia stammer fra noen av disse slektene, men i den grad eiendomsretten til Lier kan tillegges vekt her, er det vel så sannsynlig at hun var av den ætta som på lovlig vis hadde kjøpt Lier som at hun skulle være av den ætta som hadde solgt fra seg ødegården.

 

Her er det altså den eventuelle avstamningen fra O som det skal bli vanskelig, for ikke å si umulig, å forsvare.

[Thor Wold]

Det går ikke noe sted fram at Øystein Godenssønn bodde på Lier. Det som framgår av de to diplomene som Tore viser til, er at Cecilia Petersdatter fram til 1500 eide ødegården Lier i Veldre og at det eneste sikre vi vet om tidligere eiere av den samme ødegården er at den (lenge) før 1448 var blitt solgt fra Gyrd Ingjaldsson i O til Goden Leikssønn og at dennes sønn Øystein Godenssønn eide Lier i 1448.

 

Dette er en helt normal eiendomstransaksjon mellom to jordeiende aristokratslekter. Det står ingensteds at Cecilia stammer fra noen av disse slektene, men i den grad eiendomsretten til Lier kan tillegges vekt her, er det vel så sannsynlig at hun var av den ætta som på lovlig vis hadde kjøpt Lier som at hun skulle være av den ætta som hadde solgt fra seg ødegården.

 

Her er det altså den eventuelle avstamningen fra O som det skal bli vanskelig, for ikke å si umulig, å forsvare.

 

 

Jeg er helt enig i det Lars skriver. Ofte er det bare godset vi har som indikasjon på denne tiden. Ikke desto mindre er det malt våpenskjold på dette skapet som skrevet ovenfor og det er vel på O? Jeg kommer tilbake til det når jeg har tid til å gå på biblioteket. Et av våpenskjoldene tilhører Bratt! Det kan jo ikke bare være malt fordi det er pent, men hvorfor er det vanskelig å finne en forklaring på.