Trenger informasjon om dødsdom fra 1695

[Tore Thorsson]

Jeg er på utkikk etter rettsdokumenter etter en dødsstraff som ble eksekvert på Galgehaugen i Sør-Fron 11. februar '94 eller '95. Det var tre dødsdømte, deriblant Marte Østensdtr - dømt for rovmord på Marit Huskelien. Finnes det noen protokoller eller dokumenter på dette? Skarpretter var Nicolai P. Flug fra Christiania. Ellers kjenner jeg til I HINE HÅRDE DAGER, men jeg har dessverre ikke tilgang til denne.

[Tor Weidling]

Hei Tore

 

Jeg har sett etter i navneregistrene til kildeutgaven av Overhoffrettsdommene, uten å finne noe der. Tyder på at saken ikke har gått i flere rettsinstanser enn det lokale tinget og eventuelt til lagmannen.

 

Det hendte jo at det i saker med dødsdom gikk korrespondanse til Danske Kanselli. Men jeg fant heller ikke noe i registrene i Norske kongebrev.

 

Det betyr at det er rettsprotokoller fra lokaltinget og lagmannen som er de opplagte kildene - som du sikkert har sjekket ut. Det er noe krøll på linja, så jeg får ikke her og nå sjekket ut hva som finnes av domsprotokoller fra området. Dessuten hender det jo at avskrifter av dommer etc. ligger som vedlegg til fogderegnskapene. Deler av fogderegnskapene fram til 1695 er nå digitalt på Digitalarkivet, men det gjelder foreløpig Østfold, Akershus og Nord-Norge.

 

 

 

Supplement: kom endelig inn på skannede tingbøker, Nord-Gudbrandsdal I:23, s. 39a ff. november 1694 dom over Anders Lunde, Torger Torgersen og Marit Bøe i saken vedr. Marit Huskelien. Sies avslutningsvis at dødsdommene vises til vår gunstige overdommer for abbrobasjon.

 

 

Jeg ser ikke noen tingbøker for lagmannen over Opplandene/Hamar på Digitalarkivet.

 

Hilsen Tor

[Tore Thorsson]

Hei Tore

 

Jeg har sett etter i navneregistrene til kildeutgaven av Overhoffrettsdommene, uten å finne noe der. Tyder på at saken ikke har gått i flere rettsinstanser enn det lokale tinget og eventuelt til lagmannen.

 

Det hendte jo at det i saker med dødsdom gikk korrespondanse til Danske Kanselli. Men jeg fant heller ikke noe i registrene i Norske kongebrev.

 

Det betyr at det er rettsprotokoller fra lokaltinget og lagmannen som er de opplagte kildene - som du sikkert har sjekket ut. Det er noe krøll på linja, så jeg får ikke her og nå sjekket ut hva som finnes av domsprotokoller fra området. Dessuten hender det jo at avskrifter av dommer etc. ligger som vedlegg til fogderegnskapene. Deler av fogderegnskapene fram til 1695 er nå digitalt på Digitalarkivet, men det gjelder foreløpig Østfold, Akershus og Nord-Norge.

 

 

 

Supplement: kom endelig inn på skannede tingbøker, Nord-Gudbrandsdal I:23, s. 39a ff. november 1694 dom over Anders Lunde, Torger Torgersen og Marit Bøe i saken vedr. Marit Huskelien. Sies avslutningsvis at dødsdommene vises til vår gunstige overdommer for abbrobasjon.

 

 

Jeg ser ikke noen tingbøker for lagmannen over Opplandene/Hamar på Digitalarkivet.

 

Hilsen Tor

 

Hei, jeg kom ikke på å lese i tingbøkene før du nevnte det. Takk for tips! Jeg har dog problemer med å tyde teksten Tingbok I 23. Hvordan var ankemulighetene på denne tiden? Jeg regner med at de fleste med en slik dom ville forsøke den i en høyere innstans?

[Tor Weidling]

Hei igjen Tore

 

Jo, det var jo ankemuligheter. I dette tilfellet tok jo dommeren selv initiativ - ikke til en anke, men en approbasjon fra lagmannen. Den ordinære ankeveien på dette tidspunktet var lokalting, lagmann, Overhoffretten iKkristiania (hvor jeg altså ikke fant noe i kildeutgaven) og Høyesterett i København. Det var først en stund inn på 1700-tallet at det ble bestemt at alle dødsdommer skulle til Kongen for stadfestelse før de ble eksekvert.

 

Nå tar jeg litt på gefylen, men mener å huske å ha sett eksempler helt inn på 1700-tallet på at man kunne hoppe over noen av leddene. Mao ikke helt umulig at saken landet i Høyesterett, men sjansen for dette må nok kunne karakteriseres som liten.

 

Domsprotokoller fra Høyesterett finnes på Digitalarkivet under rettergangsmateriale, Øverste rett. Jeg mener at filmene her ikke omfatter hele protokollene, men kun saker som er registrert som norske. Jeg har en følelse av at de som foretok registrering av materialet har gjort en god jobb, men at de alikevell har mistet noen få saker som burde ha vært definert som norske. Ellers er det selvfølgelig et stort problem at store deler av arkivet etter Høyesterett har brent, slik at det er ganske tynt med både protokoller og saksdokmenter fra mesteparten av 170-tallet.

 

Hilsen Tor