Gå til innhold
Arkivverket

Finsk innvandring til Hemnes/Mo-området, Nordland?


Anett Ytre-Eide
 Del

Recommended Posts

Vites det noe om dette? I følge det jeg har funnet på FamilytreeDNA ser det ut til at noen av mine finske treff må komme derfra. Jeg har ikke funnet noe slikt, men det kan jo være langt tilbake i tid.

 

Blant mine aner er folka fra Jamtli. De skulle jo stamme fra Jämtland, og det er visst en historie om at de langt tilbake hadde bånd til Vestlandet. Men jeg tenker at de kan jo ha kommet fra Finland og stoppet i Jämtland på veien. Folka fra Jamtli er de eneste "utlendingen" jeg vet jeg har der oppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vites det noe om dette? I følge det jeg har funnet på FamilytreeDNA ser det ut til at noen av mine finske treff må komme derfra. Jeg har ikke funnet noe slikt, men det kan jo være langt tilbake i tid.

 

Blant mine aner er folka fra Jamtli. De skulle jo stamme fra Jämtland, og det er visst en historie om at de langt tilbake hadde bånd til Vestlandet. Men jeg tenker at de kan jo ha kommet fra Finland og stoppet i Jämtland på veien. Folka fra Jamtli er de eneste "utlendingen" jeg vet jeg har der oppe.

 

Her er litt om folkene på Jamtlia

 

Etter freden i Brømsebro i 1645 som bestemte av Jämtland skulle tilhøre Sverige, utvandret Ørjan sammen med sin bror Gregorius fra Jämtland til Norge. Han bosatte seg på en gård i Rana som senere ble kalt Jamtlien etter ham.

I følge manntallet for 1663-66 var Ørjan en av tre oppsittere på bruket Aaengen i Rana. Han var da 41 år gammel. I følge Rana Bygdebok var han oppsitter på Austergården/ Øvre-Lia til 1695.

I følge overleveringer i generasjoner i slekten nedstammer Ørjan fra Gregorius og Cecilia, datter til kong Haakon Magnussen som flyttet fra Nordfjord i Norge til Jämtland ca. 1310-20. Dette ble bekreftet av den norske historikeren professor P.A.Munch.

Andre etterkommere av Ørjan har funnet mulige forfedre på Näkstad i Jämtland, bl.a. Per Grerson (Gregoriussen) på Näkstad i 1565. Et brev fra Kong Hans stadfester at Erkebiskop Gaute i Nidaros har meglet forlik mellom Gregorius Josefsson og Peder Andersson om halve gården Näkstad i Jämtland i 1499.

 

Litt om denne slekten i Rana finner du her

http://larsenslekt.relatedfamilies.com/individual.php?pid=I10567&ged=Larsen.GED

 

Gunnar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har sett det der, men jeg visste ikke at Munch hadde bekreftet historien. Var det ikke slik at han døde før han fikk sett på det? Men det du sier er vel at dette kanskje er feil sted å lete? Det kunne muligens vært noen av de navnløse konene som var finske?

 

Jeg og personen som jeg er i slekt med har bare felles aner (3 stk har jeg funnet) i Hemnes/Mo, og vi har masse felles finske treff. Den ene personen vi har treff med har bare oppgitt aner fra nord i Finland, hovedsakelig Rovaniemi. Det er mange finske treff, men mange av dem er "små", dvs. kanskje utenfor genealogisk tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver med på lenke til debatt på Gammelforumet angående Ørjan Gregussen i Jamtlia, som også er min forfar:

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=82745&sok=%D8rjan+Greg&nr=1&antinnlegg=41&startnr=&antall=&spraak=n#anker. Hvis lenken ikke virker, så er det webdebatt 82745

 

Andre debatter på gammelforumet erWebdebatt nummer 20 832 og Webdebatt nummer 77 929

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant Anne Lise! Tror jeg foreløpig slår meg til ro med Ørjan Gregussen som første forfar i den linja der! Det som kommer før virker ganske usikkert. Hvis noen av teoriene som blir presentert her er riktig er vel dette uansett feil sted å lete etter finske forfedre.

 

For å være konkret er de felles anene amerikaneren og jeg har: Karen Israelsdatter og Christopher Christophersen på Stor-Altern (-1760) og Kirsten Evensdatter Fagermoen, av samme generasjon. Hun var gift to ganger og amerikaneren og jeg stammer fra forskjellige ekteskap. Jeg har Rana bygdebok, og bruker Hemnes bygdebok som ligger på nett. Har ikke sett at det står noe om finner, men jeg har ikke lest om alle gårdene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Christopher Christophersen Storalteren har jeg som bror av en av mine formødre Karen Christophersdatter. De var fra

Hauknes i Rana. Christopher ble født ca 1683-86, og jeg har han som gravlagt 17.mai 1760. Det var skifte etter han

17.10.1760(har kikket litt i originalen på skiftene på Digitalarkivet, men ellers brukt Svein Edvardsens skifter mye)

Christopher og Karen Israelsdatter ble trolovet 01.01.1709, og gift i Hemnes kirke Dom.9.p.trinit(28.07)1709. Som

foreldre til Christopher har jeg bare Christopher, og NN Eliasdatter. Jeg har notert at det kan være den Gunhild

Eliasdatter som var 91 år da hun ble gravlagt 25.post trinit. 1730(altså født ca 1639). Jeg har registrert at 2 av

barna til Christoper og NN Eliasdatter døper ett av sine barn Gunhild(min formor Karen og din forfar Christopher).

Far til NN Eliasdatter skal ha vært Elias Larsen Hauknes som var født ca 1601, og 65 år ved manntallet 1666. Har

noe fra bygdeboka for Rana her, men det med Gunhild Eliasdatter er kun min teori. Hvor disse kom fra vet jeg jo ikke.

Det kan jo være finsk på Karen Israelsdatters side også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også Christophers og NN Eliasdatter sin datter Kjersten kaller en datter Gunille. NN ELiasdatter og Christopher hadde

barna: Karen som var gift med Hans Eriksen Øygarden(mine aner). Hun var også gift Peder Evensen Fagermoen og Anders Jonsen Øygarden. Videre hadde Christopher og NN Eliasdatter barna Anders født ca 1684-1691, Christopher født ca 1683-86, Marit, Elias født ca 1683 og Kjersten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi i slekt Anne Lise. :) Ja, det finske er som sagt ganske små mengder DNA, så det kan hende vi aldri finner ut av det. Men tydeligvis har det vært noen finner der oppe i alle fall.

 

Da har du ført opp flere aner enn det jeg har. Jeg er litt redd for skifter og slikt, men har blitt flinkere. Sist jeg leste et skifte skjønte jeg nesten alt, men syns fremdeles at det er skummelt. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å lese skifter er det bare trening som skal til, men jeg har lest mange flere skifter for "Stjør-og Verdal" enn Rana og andre steder på Helgeland. Har benyttet meg mye av det Svein Edvardsen har gjort, og forsøker å gjøre mye av det samme som han med avskrifter for steder i Trøndelag(Frosta, Åsen, Skogn, Levanger, Ekne og holder på med Stjørdal og Skatval). Hvis det blir for uleselig, er det jo bare å legge ut lenke til det du ikke forstår og enten spørre her på Digitalarkivet eller Slektsforumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for opplysninger i denne tråden. Tror jeg gir meg her foreløpig, da det ser ut til at jeg ikke kommer noen vei med finnene. Akkurat nå holder jeg på med en annen spennende etterforskning. Fant felles aner til meg og en amerikaner som også har felles matcher med en amerikaner som er adoptert. Nå vet vi i alle fall hvilken gren av min familien jeg må granske. Veldgi spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg spør, men hvordan ser finsk DNA ut? Eller mer presist, hvordan veit du at DNA'et stammer fra en finnlender?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treff med en finne som oppgir at samtlige aner er fra nord-Finland. Og med flere andre som har hovedsakelig finske aner. Ved DNA analyse som jeg har fått ved å bruke forskjellige programmer (Dodecad osv) får jeg opp at jeg har finsk DNA.

 

Jeg vet at det må komme fra dette området da amerikaneren og jeg kun har felles aner der oppe. Og amerikaneren og jeg har felles treff ( + 5 forskjellige finske) på samme sted på kromosom 22. Etter det jeg forstår tyder dette på at genene stammer fra ett og samme individ, i dette tilfelle da en finne. Sannsynligvis skulle dette da være en finne som kommer inn i slektene til Karen Israelsdatter eller hennes mann, evt. Kirsten Evensdatter som er de felles anene jeg har funnet. Det kan jo være en annen der oppe også, men det er disse tre jeg satser på. Jeg har jo ellers en del importerte mennesker der oppe som ikke er aktuelle - Hind-familien er mine aner (danske). De antar jeg er utelukket i denne sammenhengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minst en såkalt birkarl med røtter i N-Norge er stamfar for ei stor slekt i N-Finland - så vidt jeg husker. Men ellers så er det selvfølgelig svært mange etterkommere av finner i N-Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle finnene som kommer fra samme sted, så da er det vel mest sannsynlig at det er finner som har reist til Norge? At anene til vedkommende var spredd litt utover mener jeg. Forresten så har jeg faktisk "større biter" med DNA til felles men noen av finnene enn med denne amerikaneren, derfor ville jeg kanskje går ut fra at det burde være innen for genealogisk tid. Det er bla. en med navnet Groop som har felles plassering med meg og amerikaneren på 4 kromosomer. Navnet Groop er vel fra Österbotten, men jeg vet jo ikke hvor anene hans kom fra. Han har selvsagt ikke oppgitt noen forfedre...

 

Heldigvis er det slik at noen somler seg til å legge inn mer info om anene sine etter hvert. Jeg gjorde en spennende oppdagelse i dag fordi en amerikaner gadd å opplyse om navnet på oldemora si.Jeg har håpet om at jeg kommer til å finne ut av det en eller annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til Anett og NNN. Jeg tolker svarene slik at lokaliseringa til Finland er utleda fra annen slektsforskning og står eller faller med den. Det er ingenting i DNA'et som gir slik geografisk lokalisering.

Neste problem blir da begrepet "finn". Tidligere betydde jo det same (derav landsdelsnavnet Finnmark og begrepet finneskatt). Men enten man meiner samer, kvener, karelere eller. andre grupper, så har de ikke vært stasjonære i historisk tid - og deres DNA har sjølsagt blitt med på flyttingene.

Det siste problemet er tolkninga av DNA-analysen. Hvorvidt "treff" er lik slektskap dreier seg vel mest om sannsynlighetsregning, men jeg har aldri sett oppgitt hvilke signifikansterskler man bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan, selvfølgelig er lokaliseringen utleda av slektsforskningen. Men saken er at jeg har sikkert ti finske treff, ingen av dem ser samiske ut. Jeg regner uansett med at jeg har noen dråper sameblod, men DNA-testingen har ikke vist noe slikt slektskap (men jeg har en formor med U5b1b, en typisk samisk mtDNA). Når det gjelder slektskap ser man hovedsakelig på "lengste blokk". Hos denne amerikaneren som jeg har felles aner med i Hemnes var vår lengste felles blokk 7,7 cM. Det indikerer ikke spesielt nært slektskap. Men vi hadde ganske mye felles DNA likevel, noe som nok kom av at vi har i alle fall tre felles aner.

 

Den personen jeg har mest felles DNA med i mengde, 75 cM tror jeg det er, er jeg bare fjernt i slekt med. Men vi har MANGE felles aner, vet ikke om vi har funnet alle ennå. Han er nordfjording, og mesteparten av anene mine kommer også derfra. Det som er spennende med DNA-testing er at man ofte får vite ting man ikke trodde på forhånd. Det at jeg og amerikanern begge ser ut til å stamme fra Karen Israelsdatter & co, tyder jo også på at slektsgranskningen er riktig.

 

Lengste felles blokk har jeg med en som er adoptert, vi er "predicted 4th cousins". Vi har ikke ekstremt mye felles DNA, men vi har en lengste blokk på 27 cm, som er ganske mye. At vi ikke har mye felles DNA antar jeg kommer av at vi bare har en/et par felles aner. Jeg vet nå på bakgrunn av de siste resultatene som har kommet inn at våre felles aner mest sannsynlig kommer fra min farmors side, og en spesiell gren. DNA-testing er rett og slett veldig spennende og anbafales på det sterkeste!

 

Hvis noe er uklart eller feil i forklaringene mine må mer erfarne DNA-mennesker gjerne si fra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anett

 

Dette ser jo svært så spennende ut. Men legger du ikke altfor stor vekt på DNA-treffene? Jeg trodde ikke man kunne utlede slektskap på individnivå med denne type DNA-testing, kun sannsynlighetsberegne slektskap langt bakover i generasjonene. Bare ved autosomaltesting, type Family Finder, kan man vel få treff med personer i genealogisk forstand - altså felles forfedre få generasjoner tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anett: "Men saken er at jeg har sikkert ti finske treff, ingen av dem ser samiske ut." Hvordan ser da samisk DNA ut? Opererer du ikke med finner og samer som "lukkede" grupper som er stabile og stedfaste over lange tidsrom? Det kolliderer med det meste jeg har lært om gammel bosetningshistorie i Skandinavia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan, dette er jo snakk om å ha felles aner innen for genalogisk tid. Hvis vi snakker om 1700-tallet kan man vel potensielt karakterisere en person som enten finne eller same? Vi snakker ikke om 1000 år tilbake her. Hvis jeg har 9 cM longest block med noen antar jeg at felles ane er ganske "nylig". Når jeg snakker om at de ser finske ut mener jeg at de har finske navn (flere fra Österbotten), og oppgir forfedre med finske navn. Hadde jeg sett samiske navn (f.eks. på den nålevende testpersonen) hadde jeg ganske enkelt kalt det samisk DNA. Ting er selvsagt ikke så enkelt, fullstendig klar over det, men noen faste størrelser kan det vel være greit å ha som utgangspunkt? Selvsagt kan det være slik at alle finnene og jeg har en felles samisk ane. Etter det jeg har lest er det imidlertid slik at finner som gruppe har visse karakteristika genetisk og samer andre karekteristika. Nordmenn og svensker er også ulike som gruppe. Vanligvis er det slik etter det jeg har lest at Nordmenn vil falle sammen med engelskmenn heller enn svensker. Så er selvsagt alle grenseområdene en historie for seg. Når jeg snakker om finske aner er det bare en måte å holde orden i sakene på. De jeg har felles treff med definerer seg selv som finske/delvis finske nå.

 

Johan: Jeg er ikke i tvil om at du har rett i din beskrivelse, jeg har lest en del om disse bevegelsene, leser faktisk om de første amerikanerne akkurat nå. Men det som kommer fram på Familyfinder er ikke så langt tilbake i tid. Som et eksempel fant jeg et par felles aner (som i ektepar) i går. Longest block jeg og matchen hadde var 9 cM og felles gener til sammen 40 cM. De felles anene var født tidlig på 1700-tallet. Tror det er ganske vanlig mht. størrelse på cM.

 

Det er selvsagt at folk har flyttet på seg, og det er jo det man kan finne ut ved slike tester. At jeg har felles treff med folk som er født og oppvokst i Finland antar jeg betyr at vår felles ane må ha flyttet på seg en eller annen gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anett

 

Dette ser jo svært så spennende ut. Men legger du ikke altfor stor vekt på DNA-treffene? Jeg trodde ikke man kunne utlede slektskap på individnivå med denne type DNA-testing, kun sannsynlighetsberegne slektskap langt bakover i generasjonene. Bare ved autosomaltesting, type Family Finder, kan man vel få treff med personer i genealogisk forstand - altså felles forfedre få generasjoner tilbake.

 

Det er selvsagt autosomale tester jeg snakker om (Family finder), mtDNA nevnte jeg bare fordi jeg er fullstendig åpen for å ha "sameblod". Det kunne virke som noen trodde jeg var redd for det. ;) Jeg regner med at denne formoren jeg nevnte kan ha hatt samiske forfedre, noe som er spennende i.o.m. at hun bodde i Sogn og Fjordane. Men jeg har ingen treff med folk med samiske navn, men som sagt mange med finske. Er dog klar over at finner er overrepresentert innen DNA-testing. Jeg har ellers funnet ganske mange forfedre med dette verktøyet. De første gangene ved hjelp av to kunnskepsrike menn med store databaser (mange felles aner), men de to siste gangene har jeg klart meg helt selv. Som nevnt har jeg funnet tre felles aner med amerikaneren på Mo/Hemnes. Utgangspunktet var en liten jente født uten for ekteskap i Namdalen på midten av 1800-tallet, og som mistet sin mor en uke etter fødselen. Hun ble med (hittil)ukjente mennsker over atlanteren til USA. Ingen av slektningene der borte visste noe om hvor forfedrene hennes kom fra, så jeg er ganske fornøyd med det jeg fant. Etter min erfaring vil jeg si at Familyfinder er ganske treffsikkert. Jeg regner med å finne mange flere felles aner med matchene mine framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anett: "Johan, dette er jo snakk om å ha felles aner innen for genalogisk tid. Hvis vi snakker om 1700-tallet kan man vel potensielt karakterisere en person som enten finne eller same." Meiner du at kultur og genetikk er to sider av samme sak? Å være same eller finnlender er jo kulturelle tilpasninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være same eller finnlender er jo kulturelle tilpasninger.

 

Enig i det, samtidig er det ikke tvil om at forskjellige befolkningsgrupper også kan beskrives genetisk. Jeg stilte spørsmålet i åpningsinnlegget for å gjøre det lettere for meg å lete. Vil ikke kverulere. De jeg har treff med definerer seg som finner og har finske navn. Hva slags DNA vi har treff på aner jeg ikke, bortsett fra at treffet er midt på kromosom 22 (hoveddelen av treffa), noe som gjør at det sannsynligvis er snakk om samme ane. Denne anen kan godt ha vært både kulturelt og genetisk samisk, men etterkommerne har som sagt finske navn...

 

Ellers kan kultur og gener være deler av det samme. Den amerikanske urbefolkningen har i alle fall en felles genetisk arv. Det samme kan sies om australiere. Selvsagt er det mer komplisert i Europa og Asia.

 

Igjen: Jeg ville egentlig bare ha litt letehjelp. Tror ikke vi er så uenig Johan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anett: "Den amerikanske urbefolkningen har i alle fall en felles genetisk arv." Den har vel tre ulike genetiske opphav, og omfatter svært mange ulike kulturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, hvis vi skal gå ned på detaljnivå får jeg finne fram noen sitater i den boka jeg leser nå, men det gidder jeg ikke nå i kveld. Er klar over at ikke alle kom samtidig. De har i alle fall mye midre genetisk diversitet enn vi har i Europa, og de fleste språkene er nært beslektet med hverandre. Dette er jeg ikke ekspert på, holder som sagt på å sette meg inn i det nå. Ellers er det vel like greit å avslutte siden tråden har beveget seg et godt stykke fra utgangspunktet om hva slags befolkning det kunne være i Mo/Hemnesområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.