Folketelling 1801.

[Olav Bonesmo]

I folketellingen fra 1801 er en rekke gårder delt opp i forskjellige, ikke navngitte bruk ved at det at forskjellige menn er oppgitt som husbonde, bonde og gårdbruker.

Etter en husbond kan det er oppgis en eller flere husmenn før neste husbonde/bonde/gårdbruker kommer på listen.

Kan en stole på at de husmennene som er oppført etter en husbonde driver husmannsplasser på det spesifikke bruket den enkelte husbonde er oppført på?

[Leif Biberg Kristensen]

Etter min erfaring stemmer det veldig bra med inndelingen i gårdsbruk og underliggende husstander. Men jeg har jobbet såpass mye med gamle kilder at jeg stoler ikke 100 prosent på noen av dem :)

[Iver Mosvold]

Her tror jeg det er store geografiske forskjeller.

 

For det første ser det ut til at selve begrepet ”Husmand” kan være problematisk. Vi finner jo varianter som ”med jord”, ”uten jord”, ”leilending” osv, - som bidrar til presiseringer. Men vi finner også tilfeller av at ”Husmann”, som begrep ikke finnes på enkelte lister og heller ikke erstattet med noe som helst.

 

Man bør ha en rimelig romslig tolkningsnøkkel når man forholder seg til begrepet ”husmand” i ”1801-forstand”. Jeg har sett yngre brødre av odelsgutten (eller bonden sjølv) få på seg denne tittelen, på tross av at bruket han driver, på et senere tidspunkt (ved matrikkuleringen) viser seg å ha blitt større enn hovedbruket.

Jeg har sett tilfeller hvor husmandsbruk (eller underbruk) har befunnet seg titals kilometer fra hovedbruket, og trukket ut fra sin geografiske sammenheng for å havne under rett gårdsbetegnelse (eksempel på dette er Finnskogen).

Jeg har også sett det motsatte, at det hovedbruket, som befinner seg øverst på lista, følges opp med husmannsbruk som egentlig tilhører en andre gårder fordi den geografiske nærheten (som ei grend) gjorde dette naturlig for den som førte lista (eksempel Indre Østfold).

Men 1801-tellinga var jo på ingen måte noe matrikkel-utkast.

IM

 

[Leif Biberg Kristensen]

Iver, du har helt sikkert rett i at det er store geografiske forskjeller. Det jeg har studert av denne tellinga er stort sett fra nedre deler av Telemark hvor bosettingen er relativt konsentrert, og jeg kan egentlig ikke si noe om hvordan det ligger an i resten av landet.

 

Det er også tydelige forskjeller i praksis fra herred til herred, det var jo den lokale presten eller klokkeren som førte tellingslistene uten altfor detaljerte instrukser.

[Iver Mosvold]

Iver, du har helt sikkert rett i at det er store geografiske forskjeller.

Ja, og det jeg egentlig mente er at listene i et avgrenset geografisk område antakelig er rimelig konsekvent ført.

Med andre ord geografiske kunnskap viktig for å tolke 1801-tellinga viktig. Det sier seg selv at listene fra Talvik i Finnmark må leses med andre briller enn listene fra Drangedal i Telemark.

 

Vi er nok enige, Leif.

 

IM

[Olav Bonesmo]

Ut fra resonnementene dere, Leif og Iver har kommet med vil jeg tro at området jeg arbeider med, Grytten prestegjeld i Romsdal, bør ha ganske stødige oppgaver. Landskapet består av en dal og en fjordarm, så det er lite sannsynlig at registreringene går på kryss og tvers i området.

Rekkefølgen av gårder i folketellingen i 1801 følger samme mønster som for skattelister fra 1610 og senere matrikler. Avviket ligger i at manntallene fra 1663/65/1701/1801 følger inndelingen i sogn innad i prestegjeldet, men ellers er det lett å kjenne igjen mønsteret.

Etter mitt skjønn bør det øke sannsynligheten for samsvar mellom hovedbruk/husmannsplasser i 1801 tellingen.

Takk for innspill!

 

Olav Bonesmo.

[Knut Skorpen]

I Vefsn ser det ut til å vere slikt samsvar. Men i dei tilfella at éin husmannsplass sorterer under fleire bruk, ser det ikkje ut til at teljaren har gjort nokon merknad, men plassert husmannen på det bruket han kanskje har trudd husmannen høyrde til.