Gå til innhold
Arkivverket

Skolelærer Martin Johan Mathiesen og Anne Mathea Olsdatter


Inger Lise Larsen
 Del

Recommended Posts

Leter etter ungkarl og skolelærer Martin Johan Mathiesen, Gudmestad av Haa, Rogaland og pike Anne Mathea Olsdatter, Sjæveland, Rogaland, hun skal være født 14.12.1850

 

De fikk datteren Nille Jørgine Mathisen f. 13.3.1872, dpt. 31.3.1872, Høyland, Rogaland

Høyland i Høyland 1857-1877, 1877 s. 95 nr. 51

 

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Ministerialbok nr. A 9.1 (1857-1877), Fødte og døpte 1872, side 95.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-117

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...51209021010.jpg

 

Nille Jørgine ble konfirmert i Risør, Aust-Agder 2.5.1886,da med etternavnet Mathiesen og med Thorbjørnsen i parentes

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Risør i Risør, Ministerialbok nr. A 5 (1883-1895), Konfirmerte 1886, side 164.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-160

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60509100618.jpg

 

Da hun gifter seg med August Theodor Johansen i Risør,, 25.5.1892 har hun etternavnet Thorbjørnsen

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Risør i Risør, Ministerialbok nr. A 5 (1883-1895), Ekteviede 1892, side 276.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-232

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60509100690.jpg

 

Har lett etter foreldrene, men ikke funnet dem noen sted. Kan moren ha giftet seg, og at det er derfor Nille Jørgine heter Thorbjørnsen, eller kan hun ha bodd hos en fosterfamilie som het Thorbjørnsen!!! Uansett, det er foreldrene jeg leter etter, men har ikke funnet dem i noen kirkebøker og ikke i folketellinger, er det noen der ute som kan hjelpe?

 

Mvh

Lise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

Dette er Martin Johan Mathiesen Skau:

 

http://www.digitaltf...x?art_id=110354

http://snl.no/.nbl_b..._Skou/utdypning

 

Her er Martin Johan nr. 1 på kirkegulvet ved konfirmasjonen i Varhaug kirke 2. oktober 1864:

 

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Nærbø i Hå, Ministerialbok nr. A 7 (1853-1878), Konfirmerte 1864, side 149.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-153

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70103320305.jpg

 

Her har vi foreldrene og to søsken på Gudmestad i 1865:

 

http://www.rhd.uit.n...nr=0026&lnr=000

 

Gift 1. gang 23. april 1875 i Hetland med Olava Elsine Tollefsdtr. Vig f. 4. januar 1855 i Stavanger. Nr. 21:

 

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Hetland, Ministerialbok nr. A 5 (1869-1884), Ekteviede 1875, side 35.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-35

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70102370212.jpg

 

Gift 2. gang 3. oktober 1913 i Skudeneshavn med Martha Sørensdatter, f. 1. mai 1842 på Bokn og d. i Skudeneshavn 18. august 1916:

 

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Skudeneshavn i Skudenes, Klokkerbok nr. B 10 (1908-1936), Ekteviede 1911-1913, side 143.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-140

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...50920011205.jpg

 

Dødsfallprotokoll for Martin Johan Skau. Her er noen barn nevnt:

 

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Skudenes lensmann, Dødsfallsprotokoll (SAST/A-100444/Gga/L0004), 1912-1921, oppb: Statsarkivet i Stavanger.

Merknader: "Protokol over anmeldte dødsfald"

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/51949/119/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...11202221119.jpg

 

Anne Mathea Olsdatter Skjæveland er nok Anne Malene Olsdatter Skjæveland, som bor på Skjæveland i 1865.

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1123&kenr=004&bnr=0061&lnr=000

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Martin Johan Mathiassen Schou

 

Martin Johan (1849-1919) kan ikkje plasserast i bås. Barndomsvenen Arne Garborg har nytta han som modell for guten Carolus Magnus i "Fred", og seier det slik: "Sjølv hev han livt eitt underlegt, skiftande liv, paa Fantestien, i Gjætlebakken paa Kvia og i Skulen, paa Lærareskulen og Lærar, Daglønar,...., Lægpreikar, Tjuv, og paa Bodsfengselet, sidan vinglande ustøtt mellom Fante- og eitt mangeleis skiftande borgarleg Liv, stundom jamvel Foredragshaldar og eitgran Forfattar, og no som fyrr, Lægpredikant inni mellom,.. (Dagboka 1818.).

 

 

 

Biografi

I samband med ein biografi om Martin Johan, er det no ynskjeleg å få eit så nyansert bilete av denne mannen og livet hans som råd er. Med alle dei ulike rollene han hadde, slik Garborg skriv, finnest det mange fotavtrykk etter han som ikkje innbundne bøker har fanga opp. Han var ein skrivande og talande mann, og alle som sit med eldre aviser, gamle Biblar eller andaktsbøker, blir med dette oppmoda om å sjekka om dei har ein signatur frå hans hand.

Stadig på reise

Martin Johan heldt seg mykje på Jæren, men kunne treffast i heile området frå Ålesund til Kragerø. Då han for omkring i ulike ærend, skreiv han gjerne inn namnet til den som eigde ein Bibel med gotisk skrift. Han kunne også gje eit dikt som gåve til nokon, slik han gjorde då han var hjå Marta Bue i Bjerkheim:

 

Lever du ungdommens friske uskyldiige vaar?

Har værden ei givet dig drømme og saar?

Er glæderne rene - er øiet dit klart,

Lad foden ei glide, thi snart -

Blegner mindernes livsfriske dag,

Og værden og livet gir sorger og slag.

Et hastværksrim J.M Schou

 

Fylgjande opplysningar kan vera til hjelp når ein går i fotefara etter Martin Johan:

1866-1872 - lærar, Gjesdal, Herefoss, Stjernarøy

1872-1873 - legpredikant

1875-1884 - reiste med fam., evt med større fantefylgje, til og med Ålesund

1890-1897 - gav ut boka "Paa fantestien" i 1893, holdt ca 100 foredrag om "Fantesaken" i hel Sør-Noreg.

1895-1897 - søker staten om støtte til å arbeide for folket sitt, debatt om saken på Stortinget.

1898 - 1899 - han er busett på Gåseidnes i Borgund, er truleg "omsreisande"

1910-1919 - Legpredikant, kramkar

1917 Andre utgåve av boka med føreord av A. Garborg

 

På leit etter Martin Johan, kan det vera greitt å vite at han stundom nytta begge førenamna, andre gonger berre eitt av dei. Han kunne også gå under namnet Johan-fant, eller Fante-Johan. Av slektsnamn hadde han nesten alltid med Mathiassen, men det hende han berre blei kalla "Skauen", Schou, Skau eller Skou. Kona hadde fleire namn, men vart mest kalla Sina.

Historia om Martin Johan

Å skriva om Martin Johan, kjennest som å vera i ureint farvatn. Mange har sterke kjensler knytta til historia til det reisande folket i landet vårt. Sjølv tar eg ikkje mål av meg til å skriva historia til dette folket. Martin Johan var ein av dei, og det er livet hans det handlar om, slik det blei i møte med sine eigne, og ikkje minst i møte med dei ulike menneska han til ei kvar tid kunne rekna som sine eigne. I dette arbeidet er trua på at alle menneske er likeverdige eit absolutt fundament, noko historia til Martin Johan så brutalt avdekkjer at det ikkje er lett å ta konsekvensens av i kvardagen.

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CCQQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.digitaltfortalt.no%2Fshow_single.aspx%3Fart_id%3D110354&ei=0s5FUInNJIbY4QTWg4HgCQ&usg=AFQjCNEd5elfBrHCbwSn7N4DF3E-jvBu_Q

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store norske leksikon:

Johan Skou

 

Romani (reisende) lærer og forfatter. Foreldre: Husmann og vevskjebinder Mathias Halvorsen (1826(?)–?) og Johanne Marie Andreasdatter (1822(?)–?). Gift 18? med ?.

Johan Skou var den første nordmann av romanislekt som skrev en bok om sitt eget folk. Han var tateren som ble folkeskolelærer, forfatter og folketaler, men som endte på fantestien der han kom fra.

Født på fantestien den 26. august 1849 i Håland eller Sole Prestegjeld i Stavanger. Døpt åtte dager gammel i Hole kirke. Tateren som ble folkeskolelærer, forfatter og taler, men endte på fantestien – som ble Arne Garborgs seminar-kamerat. Boken ble utgitt av B. T. Mallings Bokhandels forlag i 1893 med tittelen ”Paa Fantestien”. Boka gir svært verdifull innsikt i taternes liv i forrige århundre, men den er også sterkt preget av forfatterens skam over å tilhøre det foraktede folket. Boka er derfor preget av forfatterens trang til å distansere seg fra sin fortid i et forsøk på å leve opp til storsamfunnets forventninger. Forfatteren Arne Garborg gikk på lærerskolen sammen med han. J.M. Mathiassen Schou som ble den første norske tateren som skrev en bok om sitt eget folk. (Skal det ikke være M.J. Mathiassen Schou? – Margo) Arne Garborg skrev forordet til denne boka, og etterhvert hadde de et godt forhold til hverandre. Det vakre diktet som Garborg skrev ”Mot soleglad” skildrer han taterguttens drømmer og lengsler. De skulle vist nok sendt hemmelig brev til hverandre og Garborg hevdet også det var tateren Schou som åpnet øyene hans for Jærlandskapets særegne skjønnhet. I sin bok beskriver han om sitt opphav av tater slekt. Hans foreldre korgbinder Mathias Halvorsen og Johanne Marie Andersdatter. Hans far ble konfirmert i 16-års alderen på Kristiania Tukthus. Hvor mange av fantene ble tatt inn for å lære seg å lese. Etter han ble løslatt fra tukthuset ble han en flittig bibelleser. Farens slekt kalles ”Skoufamilien” og hans moder ”Holmfamilien”. De var ikke gifte, men levde i samboerskap. Også hans bestefar, Halvor Skouen, reiste omkirng i landet med Anne Marie Rasmusdatter fra Bardal hun kom fra ”Bardalsfamilien”. Med hun fikk han tre sønner: Rasmus, Mathias (forfatterens far) og Andreas. Hans mormor, Birthe Marie Holm, var også av taterslekt og innvandret fra Sverige. Hun hadde to døtre fra første forhold. I hans bok skriver han om opplevelser og erindringer fra livet på landeveien, og til og med tar han med en skildring av Taterfolket liv, seder og skikker de måtte leve etter. Han ta også med i boka en beskrivelse om taterkvinnens liv: Der drømmer de om livet, Et liv med der det finnes solfin og kjærlighet på omstreiferkvinnens vei, og får de fleste liv er et uavbrutt slit fra vugge til graven. Martin J. Mathiassen Schou som tilhørte en av familiene som ble tilbudt å prøve Sundts program for bofasthet, og hvorfor det var så vanskelig å tilpasse seg dette livet. De trengte et større marked enn hjembygdens for å kunne overleve med sin tradisjonelle handels- og håndverksvirksomhet, og som gårds- og jordarbeidere sank de fleste ned i vantrivsel og depresjon. Det ikke bare ”et urolig blod” som drev taterene på veien, men behovet for å overleve i pakt med deres gamle yrkestradisjoner, hvor reisingen var nødvendig. Videre i sin bok var han opptatt av å ta vare på språket som de brukte (og som fremdeles er i bruk i dag) som heter romani. Der oversetter Troens artikler og Fadervår på romani. Sitat av den første troens artikler: Om Helkoes Kjeripa. Om alle tings Efadeife Miro pakjar pre Jomlia Dadd, Holmas og Jeg tror paa Gude Fade, Himmelens og Puens helkoe Tjerrar. Jorens hele skaper.

 

 

http://www.google.no...OemcCIX8Bd2FQlQ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi noen barn til Martin Johan og Olava Elsine:

 

Johan Adolf f. 19. juni 1877 i Landvik:

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Landvik, Ministerialbok nr. A 5 (1861-1877), Fødte og døpte 1877, side 62.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-71

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60131020672.jpg

 

Televine Martine f. 15. november 1879 i Suldal:

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Suldal i Suldal, Ministerialbok nr. A 11 (1878-1900), Fødte og døpte 1879, side 5.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...=ny&idx_side=-8

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70219640201.jpg

 

Thorsten Korneliius f. 18. september 1883 i Landvik:

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Landvik i Hommedal, Ministerialbok nr. A 6 (1878-1897), Fødte og døpte 1883, side 25.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-29

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60509090029.jpg

 

Anders Mathias Annanias f. 2. mars 1888 i Høyland:

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Høyland, Sandnes i Høyland, Ministerialbok nr. A 10 (1878-1888), Fødte og døpte 1888, side 92.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-99

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70103310099.jpg

 

Fredrik Olaus f. 7. november 1890 i Stavanger:

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 29 (1889-1902), Fødte og døpte 1890, side 29.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-32

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60801010032.jpg

 

Johanne Marie f. 26. februar 1893 i Høyland:

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Ministerialbok nr. A 13.1 (1889-1898), Fødte og døpte 1893, side 49.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-51

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60801070051.jpg

 

Olava Elsine f. 13. mars 1895 i Landvik: Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Landvik, Klokkerbok nr. B 7 (1885-1904), Fødte og døpte 1895, side 37.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-43

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60131020904.jpg

 

 

print.gif PDF-1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.