Gå til innhold
Arkivverket

Konens etternavn etter ingåelse av ekteskap.


Trond Strandhaug
 Del

Recommended Posts

I dag er det ikke bestandig at konen skifter etternavn etter at de gifter seg. noen ganger bruker hun både sitt og mannens etternavn, i noen tilfeller bruker ekteparet etternavnet til kona som sitt felles etternavn.

 

Før i tiden skiftet "vel" nesten bestandig konen til mannes etternavn etter at de giftet seg.

 

Hvor gammel er denne skikken ?

 

Var det en lov som lå til grunn for dette etternavns bytte ?

 

Hadde dette noe med navneloven fra 1923 ?

 

Om jeg tar et ektepar, begge født på slutten av 1600, Kristoffer Ottersen Garvik og Jøran Tostensdatter Nordset, Skiftet Jøran navn til Ottersen etter at de giftet seg. ?

 

De av dere som har drevet i gamle skifter, hva blir skrevet der ? Heter eksempelvis enken etter Kristoffer Ottersen Garvik, Jøran Tostensdatter Nordset i slike skifter, eller står det Jøran Ottersen ?

 

Jeg driver litt med slekt, der jeg benytter MyHeritage. Vi får da treff fra andre som driver i samme slekter, der noen endres etternavnet på kona uansett i hvilket århundre de driver. Jeg endrer konens etternavn til mannes etternavn om de lever omkring 1923, men ikke sikker på om det er riktig.

 

Om vi tar utgangspunktet i gravstøtter. Når ble det "normalt" at alle fikk gravstøtter på gravene ? Fikk konen mannes etternavn der ?

 

Ser at i 1850 skifter konen til mannes etternavn, (gravstøtter) gjelder dette alle ? Eller bare de av høyere klasse ?

 

http://www.disnorge....vis.php?mode=fy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekteparet ditt på 1600-talet hadde nok ikkje (i dette dømet) etternamn slik vi kjenner dei i dag. Dei var Kristoffer, son av Otte, buande på Garvik og Jøran, dotter av Tosten, buande på Nordset. Om dei to over heimgarden hans eller hennar tok dei namnet der. Eller dei flytta til ein tredje gard og tok namnet. Det var ikkje mange på bygdene som hadde etternamn ut over at dei brukte gardsnamnet på den tida.

 

I enkelte slekter var det namn som gjekk i arv, men faste etternamn vart ikkje vanleg før med den nemnte namnelova.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det jeg har sett, er det sjeldent at kona får mannens slektsnavn før kanskje 1850 i Norge, men dette skjer da stort sett i de finere kretser. Skikken skal være kommet fra Danmark (Der skikken begynte tidligere). Når jeg skriver slektsnavn mener jeg "faste etternavn" altså etternavn som ikke betegner hvem man er sønn av eller hvor man bor/er født. Hverken gårdsnavn (Nordset og Garvik) eller patronym (Ottesen og Tostensdatter) ville jeg da kalt slektsnavn, men disse ble ved navneloven fryst (I noen kretser lenge før) og gjort til faste etternavn (slektsnavn). En manns Patronym blir svært misvisende å bruke på kona før navneloven, da navnet jo betyr sønn av Otte. I kilder kan du finne konene omtalt med mannens navn og slektsnavn men da er det viktig å lese nøye! Kona kan da bli omtalt som Jøran Kristoffer Ottesons kone. Eller rett og slett Jøran Ottes sønns kone eller noe lignende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok ikke vanlig med familienavn før langt inn i moderne tid, og Navneloven av 1923 brakte dette endelig inn i faste former. Men det fantes unntak hvor det var påkrevd med familienavn tidligere, for eksempel hvor familiefaren tok borgerskap. I min familie tok Isach Abrahamsen (1784-1816) borgerskap som skipper ca. 1814. Han var sønn av en Abraham Jonsen, men tok ved borgerbrevet navnet Abrahamsen som familienavn. Hans kone er før dette omtalt som Pernille Pedersdatter i kirkebøkene, men da hun gifter seg på nytt i 1820 er hun omtalt som «Enke Pernille Abrahamsen af Borgerstanden». Siden var Abrahamsen et fast familienavn i denne slekta, også fram til min mor som i 1916 ble døpt Elsa Johanne Abrahamsen. Et kjent medlem av denne slekta er Christian P. Abrahamsen som var min morfars tremenning.

 

Min mor ble for øvrig innskrevet på folkeskolen som Elsa Johanne Biberg, det var like før den nye navneloven ble vedtatt. Det var hennes farmor Elna Wilhelmina Biberg (født i Sundsvall i Sverige) som fulgte henne til skolen og fikk henne innskrevet. Alle hennes fars søsken hadde byttet etternavn til Biberg, men min morfar Wilhelm (Abrahamsen) døde i 1922 og hadde vel andre tanker enn å endre familienavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant innspill Leif ;) Min Tipp-4-oldefar Aslach Christiansen Grimsgaard flyttet fra gården Grimsgård. Og tok borgerskap i Christiania den 18 Oktober 1765. Han ble stamfar for slekten Grimsgaard, hans etterkommere brukte Grimsgaard som slektsnavn (ganske tidlig) Min gren byttet slektsnavn til Widerberg (Min tippoldefar) Ellers tror jeg den beste kilden til navn er dåp, både hva foreldrene kalte seg, og hva barnet het.

 

Et eksempel fra 1780 har jeg her: (Min Tipp-3-oldefar)

 

13de: Dito Claus Endresen Staphnæs og Anne Guria Larsdatter B.Nom: Laers.

Ole Omundsen Puntervold, David Larssen Schaara, Michael Bærentsen Staphnæs, Kirsten Jacob Staphnæs`s og Siri Michelsdatter ibid:

 

Her kan det legges merke til at moren bærer sitt eget navn, det er også nevnt en fadder Kirsten, men hun er nevnt kun ved fornavn og hvem hennes mann er. (Kirsten, Jacob Staphnæs kone)

post-581-0-60789100-1349350933_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger en lenke til Ivar S. Ertesvågs svar i dobbeltposting her:

http://forum.arkivverket.no/topic/179940-konens-etternavn-etter-ingaaelse-av-ekteskap/

 

Jeg tok en liten statistikk over mine egne formødre:

 

Av 8 tippoldemødre døde mellom 1872 og 1914:

Begravet med eget slektsnavn - 2

Begravet med mannens slektsnavn - 2

Begravet med gårdsnavn - 1

Begravet med mannens patronymikon som familienavn - 3

 

Av 13 (av 16) tipp-tippoldemødre døde mellom 1825 og 1883:

Begravet med eget slektsnavn - 2

Begravet med eget patronymikon - 4

Begravet med mannens slektsnavn - 4

Begravet med mannens patronymikon som familienavn - 2

Begravet med gårdsnavn - 1

 

Av 24 (av 32) tipp-tipp-tippoldemødre døde mellom 1785 og 1856:

Begravet med eget slektsnavn - 7

Begravet med eget patronymikon - 7

Begravet med mannens slektsnavn - 5

Begravet med mannens patronymikon som familienavn - ingen

Begravet med gårdsnavn - 4

Begravet bare med fornavn og mannens yrke (lensmann) - 1

 

Jeg klarte ikke å trekke noe særlig annet ut av dette enn at det ser ut til at det var mere vanlig blant de eldste generasjonene å beholde sitt eget patronymikon eller slektsnavn, dvs. pikenavnet.

 

Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.