Østen Person f 1798 i Tinn, Telemark

[Anne B Fiskå]

I folketellingen1875 finner vi Østen Person i Forsand http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=47&filnamn=F71129&gardpostnr=71&merk=71#ovre

I Folketelling 1801 finner vi 2 Østen Person 2 år gamle i Tinn, som kan passe?

http://digitalarkive...&merk=1993#ovre eller

http://digitalarkive...&merk=1342#ovre

lenka virker ikke 1875 Høgsfjord, Forsand Sogn 28 Bratteli 1 1 Østein Peders. m hf g Husmand med Jord 1798 Mæhls Sogn Tind Prgj. 2 9 1 1/2 2

[Ann-Mary Engum]

Telling 1865.

http://www.google.no...iV5ZPcbZ7z66ANw

 

groom's name: Osten Pederson groom's birth date: groom's birthplace: groom's age: bride's name: Marta Kristensdr bride's birth date: bride's birthplace: bride's age: marriage date: 13 Oct 1827 marriage place: Hole,Rogaland,Norway

https://familysearch...M9.1.1/NW6F-LJQ

 

Vielsen,nr 9,venstre side.

Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Høle i Strand, Ministerialbok nr. A 4 /2 (1816-1833), Ekteviede 1826-1828, side 436-437.

Permanent sidelenke:http://www.arkivverk...ny&idx_side=-94

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70626650462.jpg

[Anne B Fiskå]

Takk for svar, dette var kjent fra før.

i 1875 folketellingen står det at han er født i Mæls sogn i Tind.

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=F71129&gardpostnr=71&personpostnr=466&merk=466#ovre

 

i 1801 tellingen finner jeg en Østen Person 2 år født i Dal sogn og gården Bøhn og en Østen Pedersen 2 år født i Hovind sogn og gården Synstegaard 2det Brug. Hvilken av disse gårdene er nærmest Mæl.

[Anne-Lise Hansen]

Bøhn i Dal sogn (Tinn austbygd) ser ut til å være nærmest Mæl: http://www.1881.no/K...elemark}&layer=

 

Om du forstørrer, er Mæl inn Vestfjorden og Hovind mye lenger ned på andre siden av Tinnsjøen.

[Anne B Fiskå]

Takk for hjelpen.

[Anfinn Bernaas]

Bøen låg der som Rjukan sentrum ligg i dag, dvs. nokså langt opp i Vestfjorddalen. Sønstegard i Hovin ligg på vestsida av Tinnsjå, medan hovuddelen av Hovin ligg på austsida.

[Anne B Fiskå]

Takk for hjelpen. :rolleyes:

[Svein Mathiassen]

Hei

Kunne vært interessant  å vite hvordan det gikk med denne saken. Da jeg jobber med samme sak.

Østen Person var min tiptip olderfar.

 

Her er opplysningene fra Forsand-boka. 
Den viser sammenhengen mellom Bratteli og Årdal: 

Øvra Bratteliå 
Gammalt plass under Bratteli 
Seinare sjølveigande bruk 

Øvra Bratteliå ligg som namnet fortel høgaste oppe i liå ovanfor sjølve hovudbruket. Plasset er truleg ikkje så gammalt. Den første me veit sette seg til her, var Østen Person frå Tinn i lselemark. Plasset vart sjølveigande bruk truleg i 1912. 

1. Østen Person (Ullestad i Tinn) Hetleskog, Ø. Bratteli, (* 1798/00 — 1878 18/ 12), «gift husmann. fødd 1798». 
Brukar c. 1831 — c. 1870. 
Gift 1827 13/10 med Marta Kristensdtr. (Hetleskog), (1804 17/6 — ). 
Dotter til Kristen Jensson. (St. Nerabø) Hetleskog og 1. kona Anna Knutsdtr. Hetleskog. 
Dei budde i Hetleskog hjå folket hennar då dei to eldste borna vart fødde. Østen er kalla gardbrukar då andre barnet vart døypt frå Hetleskog, men han var nok berre innarst. Om lag 1831 kom han til Bratteli og sette seg til som den første husmannen me kjenner i Øvra Bratteliå. 
Ved folketeljinga i 1865 har husmann med jord på plasset Øvre Bratteli Østen Person, 67 år og fødd i Tinns prestegjeld og kona Marta Kris¬tensdtr., 63 år, fire born heime: nr. 2. Berta Østensdtr. 23 år. nr. 3 Mikal Østenson, 26, og nr. 4. Nils Østenson 20 år gammal. Den eldste, Per Østenson. 39 år. er innarst og vedhoggar og bur heime med eige hushald. Kona hans Daletta (!) Andresdtr. er 29 år og fødd i Hjelmelands prestegjeld. Dei har to døtre: Maria 7 år og Marta 3 år. 
Ti år seinare. ved folketeljinga i 1875 er Østen Person, husmann med jord, fødd 1798 i Åls sokn i Tinns prestegjeld og kona Marta Kristensdtr., fødd 1803, aleine heime. Fråverande er: familiefar og son Mikal Østenson. fødd 1840, som styrer jorden for far sin, men nå held seg i Helmikstøl, og kona hans Serina Tolleivsdtr. fødd 1843, og sonen Nils Mikalson, fødd 1875. 
Borna var 
1. Per Østenson (Hetleskog) u. Bratteli. Grimsli u. S. Tysdal i Årdal, (1828 12/1 — 1928). Gift 1859 9/4 med Taletta Andersdtr. Grimsli, (1838 2/5 -1917). Dotter til Anders Gulleikson Grimsli og Marta Halvarsdtr. (Dalen u. Jørpeland). 
2. Anna Østensdtr. (Hetleskog) u. Bratteli, Bjørheimshaugen, (1829 21/10 — 1901 7/12). Ugift. Jenta Anna har dottera Ane Toresdtr. (Bratteli). (1861 27/3 — 1862 14/5) med Tore Toreson Bjørheimshaugen. 
3. Karina Østensdtr. (Ø. Bratteli), (1832 20/7 — ). Gift 1861 12/4 med Ådne Nilsson (Isse), (1821 11/4 — ). Son til Nils Toreson Isse og Astri Ådnesdtr. (Selvik). 
4. Kristen Østenson (Ø. Bratteli), Røvjaland i Årdal, (1835 21/10— ). Kristen kjøpte bnr. 1 av garden Røyaland. Der kom og broren Østen. Kristen står som eigar i dokumenta. Dei budde der i 1865 og 1875. «Då var det folksamt i huset» som Årdalsboka seier. Østensønene hadde ikkje garden lenge. Sjå Årdalsboka s. 441. 
5. Østen Østenson (Ø. Bratteli) Røvjaland i Årdal, St. Ne¬rabø, FørlandsMoen. (1838 28/2 — ). Gift 1876 1/12 med Marta Toresdtr. (St. Nerabø), (1849 18/3— 1886 25/5). Dotter til Tore Gudmundson (Mæland?) St. Nerabø og III. kona Gjertru Taralsdtr. (Songesand). Østen budde på Røyaland saman med broren Kristen. Ifølge kyrkjeboka for 1876 flytta gardbrukar Østen Østenson, fødd 1838, til «Røvjaland i Årdal» 1875. 
6. Mikal Østenson Ø. Bratteli, Kåsen, Helmikstølen. (1840 28/12— ). Sjå neste brukar. 
7. Berta Østensdtr. (Ø. Bratteli), Kåsen. Buarskog i Eigersund, (1843 7/12 — ). Gift 1868 22/6 med Klaus Klausson (Buggeland u. Høyland prestegard), (1824 14/7 — ). Son til Klaus Andersson (Vikeså) Buggeland. Fuglestad og Tora Torkelsdtr. (Vikeså). 
8. Nils Østenson Ø. Bratteli. (1846 3/11 — 1871 ?/3).24 år. Ugift. 

Per Østenson (Hetleskog) u. Bratteli, Grimsli ü. S. Tysdal i Strand. (1828 12/1 — 1928). 
Gift 1859 9/4 med Taletta Andersdtr. Grimsli, (1838 2/5— 1917). Dotter til Anders Gulleikson Grimsli og Marta Halvarsdtr. (Dalen u. Jørpeland). Taletta er kalla «Dalette Andreasdtr.» ved gifte. Per var son til Østen Person (Ullestad i Tinn) Ø. Bratteli og Marta Kristensdtr. (Hetleskog). 
Per og Taletta budde som innarstfolk i Øvra Bratteliå dei første åra etter at dei gifta seg. Seinare kom dei til Grimsli u. S. Tysdal i Årdal der me finn dei i 1868. Sjå Årdalsboka s. 541. 
Borna var: 
1. Maria Persdtr. (Ø. Bratteli) S. Tysdal, (1859 7/6— ). Gift med Jone Person (Måland i Årdal), S. Tysdal, (1860 - ). Son til Per Olson (Segadal) Måland og 1. kona Siri. 
2. Marta Persdtr. (Ø. Bratteli). (1864 20/2 — ). 
3. Østen Person (Grimsli) Hommersand, (1868 10/8— ). Gift med Taletta Toresdtr. (Dale i Hetland), ( ). 
4. Anders Person (Grimsli), (1870 — ). 
5. Nilsine Persdtr. (Grimsli), (1874 — ). 
6. Anders Peder Person (Grimsli). (1882 - ).

 

Tippoldefar Per ( Peder Østenson- sen ) flyttet fra Bratteli til Grimslid, se link under

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/23fcdfdbb8a71cfce5ce05e04dc75d48.nbdigital?lang=no#277

 

Mvh

Svein Mathiassen

Endret Mai 4, 2017 av Svein Mathiassen

[Anfinn Bernaas]

Gje meg litt tid, så skal eg sjå på Øystein Perssons opphav.

[Svein Mathiassen]

4 timer siden, Anfinn Bernaas skrev:

Gje meg litt tid, så skal eg sjå på Øystein Perssons opphav.

Hei

Ta den tiden du trenger. Venter i spenning

Svein

Endret Mai 5, 2017 av Svein Mathiassen

[Anfinn Bernaas]

Eg har bruka nokre timar i dag på leiting etter Øystein Persson. Det er to kandidatar ut frå folketeljinga 1801:

 

1. Øystein Persson i Hovin sokn i Tinn f. om lag 1799, ved folketeljinga 1801 2 år og busett med foreldra Per Olsson og Anne Nilsdotter på Sønstegard i Hovin. Faren er "Lodbruger", dvs. han leiger ein part av garden. Sønstegard ligg i Rudsgrend på vestsida av Tinnsjå, atskilt frå dei andre gardane i Hovin. Rudsgrend ligg tett opp til Mæl sokn i Tinn.

 

2. Øystein Persson i Dal sokn i Tinn f. om lag 1799, ved folketeljinga i 1801 2 år og busett med foreldra Per Jonsson og Kari Gunnulvsdotter på Bøen i Dal. Faren er husmann, dvs. han er husmann under ein av Bøen-gardane. Ingen andre gardar i Tinn hadde fleire husmannsplassar, og folket her utgjer eit komplisert konglomerat av slektskap. 

 

Øystein Persson som kom til Ryfylke ved vigsla i 1827 er både i ministerialboka og klokkarboka er skriven for å vera frå Tinn prestegjeld, så det er lite å tvile på. Opphaldsstaden hans er "Ullestad". Dette er ikkje i Tinn. Det må vera ein plass i Ryfylke.

 

Ved folketeljinga i 1875 dukkar fødestaden "Mæhls Sogn" opp. Det peikar i retning av kandidat nummer 1 over. Mæl sokn grensar til Sønstegard i Hovin sokn der foreldra hans var i 1801. Oppveksen kan ha vore i Mæl. Men eg finn ingen fødsel for Øystein Persson i Hovin eller Mæl i aktuelt tidsrom. Heller ikkje finn eg han konfirmert eller utflutt i noko sokn i Tinn, eller i Gransherad sokn i Hjartdal. Og eg finn han ikkje som innflutt i aktuelle kyrkjebøkar i Ryfylke. 

 

Øystein Persson frå ein av husmannsplassane under Bøen i Dal har eg funne dåp for: 19. søndag etter tref. i 1799 i Dal sokn. Men å rekonstruere familien hans, og hans individuelle lagnad, har eg ikkje gått vidare inn på. Det vil krevje mykje tid, men er kanskje verdt innsatsen for å kunne eliminere han som utflutt frå Tinn til Ryfylke og gift der i 1827. Ein risikerer å gå inn i eit temmeleg komplekst materiale. Mange folk med like namn og tildels utan bustadnamn og fødselsdata. Det blir ikkje lettare av at fleire av plassane ber same namn.

 

Endret Mai 6, 2017 av Anfinn Bernaas

[Svein Mathiassen]

Hei

Takker og bukker :-)

Ullestad er blant annet en plass i Ryfylke ( Hjelmeland )

Har lest en del i bøkene om Tinn og funnet ut at det er mange med like navn ja .

Skal se om jeg finner noe på hans kone side. 

 

Svein

Endret Mai 5, 2017 av Svein Mathiassen

[Dag Thorsdalen]

Jeg har sett litt på de to kandidatene fra FT 1801:

1) på Sønstegard, foreldre Peder Jonsson og Anne Nilsdatter: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058313001466

2) på plass under Bøen: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058313002168

 

 

Ad #1:

 

Jeg finner ingen Østen døpt som sønn av noen Pe(de)r i Hovin i årene rett forut for 1801. Heller ikke finner jeg noen Peder Olsson og Anne Nilsdatter som gifter seg eller får barn i rimelig avstand forut for tellingen.

 

Derimot finner jeg denne dåpen i hovedkirken Atrå 9/12 1798: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008520510

 

Som foreldre oppgis Peder Sigurdsson og Anne Nilsdatter med adresse Eggerud i Austbygde. Denne familien er ikke å finne noe sted på Tinn ved FT 1801. Kan det tenkes at dette er de samme folkene og at Peder har fått feil patronym i tellingen? I tilfelle er denne familien omtalt i Tinn Soga 2 på side 102: http://www.nb.no/nbsok/nb/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6.nbdigital?lang=no#117

 

Der står det at deres sønn Østen ble gift i 1821 og utvandret til Amerika i 1843. Det kan dermed utelukkes at han er den samme som "din" Østen.

 

 

Ad #2:

 

Han ble døpt i Dal kirke 29/9 1799 med foreldre Peder Jonsson og Kari Gunnulvsdatter: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008521072

 

Familien er svært sparsommelig omtalt under Krosso på side 666 i bygdeboka:

http://www.nb.no/nbsok/nb/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6.nbdigital?lang=no#681

 

Samme foreldre er også registrert med disse andre barna, alle døpt i Dal kirke:

1. Jon, døpt 1/2 1794: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008517990

2. Gunnuf, døpt 12/11 1796: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008519383

    Gravlagt 11/11 1797.

3. Gunnuv, døpt 4/2 1798: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008520101

    Ikke funnet gravlagt, men han må ha dødd som liten siden han ikke nevnes ved FT 1801 og foreldrene senere fikk flere barn som fikk samme navn.

5. Birgit, dåp ikke funnet, men gravlagt 19/9 1802, 14 dager gammel.

6. Gunnuf, dåp ikke funnet, men gravlagt 30/10 1802, 11 uker gammel

7. Birgit, døpt 27/12 1803: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008523653

8. Aagoth, døpt 31/3 1807: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008525772

9. Gunnuf, døpt 22/4 1809: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008526988

 

Det som forundrer med dette ekteparet er at jeg ikke finner foreldrene viet på Tinn eller i noen av naboprestegjeldene. Det kunne tyde på at de var utabygds fra. På denne annen side er Gunnulv et navn som går igjen på flere av gårdene i Vestfjorddalen, og jeg ser at denne familien pleiet gjensidig fadderskap nettopp med noen av de gårdene. Det burde tyde på at i det minste Kari var lokal. Ved FT 1801 oppgis hun å være 32 år, hvilket skulle tilsi at hun var født rundt 1769. Da kon det passe svært godt både med oppkalling og fadderskap at hun var døpt 7/4 1770 som datter av Gunnulv Torgersson og Ågot Østensdatter Ingolvsland: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008504853

 

Denne Kari finner jeg hverken gravlagt, konfirmert eller gift på Tinn, men foreldrene hennes omtales under Sud-Ingolvsland på side 618 i bygdeboka: http://www.nb.no/nbsok/nb/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6.nbdigital?lang=no#633

 

Etter den siste dåpen i 1809 synes denne familien å forsvinne fra Tinn. Jeg finne i hvert fall ingen jeg med rimelighet vil forbinde med dem nevnt i kirkebøkene hverken som foreldre, faddere, gravlagte eller konfirmerte - med mindre det skulle være samme Peder Jonsson som er nevnt i bygdeboka på side 556 under plassen Landerud u. Miland i Mæl: http://www.nb.no/nbsok/nb/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6.nbdigital?lang=no#571

 

Denne Peder oppgis å være 60 år da han giftet seg som enkemann i 1828, hvilket er et betydelig avvik fra de 40 år Østens far oppgis med i FT 1801. Jeg har imidlertid sett verre avvik, og vil derfor ikke umiddelbart avvise at det kan være samme mann - selv et par andre fremstår som mer sannsynlige kandidater til hvem Per Landerud var. Hvis det derimot er tale om samme mann, vil det imidlertid kunne forklare hvorfor Østen oppga å være fra Mæl sogn på Tinn.

 

Jeg har ingen konkrete holdepunkter for at dette er rett kandidat. Det som taler mest taler for ham er at familien tilsynelatende forsvinner sporløst fra Tinn. Kan familien gjenfinnes et annet sted, f.eks. i Ryfylke eller et sted mellom Ryfylke og Tinn? Mange av de telemarkingene som slo seg ned i Ryfylke hadde en tilknytning til kveg- og hestedriftene mellom Vestlandet og Østlandet, som mange telemarkinger deltok i. De kjøpte opp kveg (som regel ungdyr) og hester i fjordbygdene vestpå på vårparten, lot dem beite på fjellbeite om sommeren, og drev dem ned til byene på Østlandet, bl.a. Kongsberg, Drammen og Oslo, der de ble solgt, på ettersommeren og tidlig på høsten.

 

 

For om mulig å finne flere ledetråder, har jeg også prøvd å se videre bakover. Det jeg har funnet er svært usikkert, men kan kanskje være ledetråder andre kan gripe fatt i?

 

Hvem kan Peder Jonsson ha vært? Den eneste i passende alder med det navnet jeg finner konfirmert på Tinn er denne 19-åringen i Mæl i 1777: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/279/pk00000001307066

 

Som bosted er oppført "Hofden". Kan det være Hovden på Møsstrondi? Der kjennes ekteparet Jon Olsson og Birgit Sigurdsdatter på den tiden, men blant deres fire kjente barn var ingen Per/Peder. Folk fra Møsstrondi kan være vanskelige å følge i kildene siden de kan opptre i alle de tilgrensende kirkebøkene, d.v.s. Tinn, Vinje/Rauland og Seljord/Åmotsdal.

 

Mange ble imidlertid konfirmert fra det stedet de hadde tjeneste. Dermed behøver han ikke nødvendigvis være født på Møsstrondi. Da finner jeg en mulig kandidat døpt i Dal kirke 28/5 1758 som sønn av Jon Sigurdsson på "Maark": https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008497614

 

"Maark" er vel det samme som Vemork. Denne Peder ble farløs alt i sitt første leveår: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001579735

 

Faren Jon Sigurdsson kan være døpt 22/5 1729 i Atrå som sønn av Sigurd Berge fra Mæl (langt nede på venstre side):

SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 61

https://media.digitalarkivet.no/kb20061211330632

 

Også han ble tidlig farløs går det frem av bygdebokas omtale på side 542 under Haugan (som er fradelt Berge) i Mæl: http://www.nb.no/nbsok/nb/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6.nbdigital?lang=no#557

 

 

[Anfinn Bernaas]

Thorsdalen har som vanleg gjort ein grundig jobb. Her har timane rulla av stad.

 

Huslyden der Øystein Persson voks opp har tydeleg vore i rørsle. Eg sjekka ut- og innflutte frå høvesvis Tinn prestegjeld og Gransherad sokn i Hjartdal, men namn kan ha gått meg hus forbi. Tuddal sokn i Hjartdal og Møsstrond i Rauland er også aktuelle. Likeså er innflutte, ja utflutte også, til/frå fleire prestegjeld i Ryfylke aktuelle å undersøkje. Eg har ikkje vore innom alle.

 

Oppkallingsreglar kan også gje ein peikepinn om foreldre og besteforeldre til Øystein Persson. Han kom frå ein del av landet med særs strikte kulturhistoriske tradisjonar når det galdt oppkalling av borna: Eldste son etter farfar, nesteldste etter morfar, eldste dotter etter farmor, nesteldste dotter etter mormor. Deretter går ein noko friare laus på oldeforeldra. Eg nemner i denne samanhengen namna på borna, fem søner og tre døtrer: 

1. Per
2. Anna
3. Karina 
4. Kristen 
5. Østen
6. Mikal
7. Berta
8. Nils

[Dag Thorsdalen]

Inn- og utflyttingslistene i kirkebøkene begynner de fleste steder midt på 1810-tallet. Med mindre familien flyttet på seg flere ganger, kan det dermed vise seg å være i seneste laget for å fange opp denne familien. Et sted å begynne kan være det stedsnavnet Østen ble skrevet fra da han giftet seg i 1827 - Ullestad. Jeg vil anta at det dreier seg om en av de to gårdene med det navnet i Ryfylke, enten Ullestad i Jelsa eller - mest sannsynlig - Ullestad i Årdal. Og ganske riktig finner jeg ham i utflyttingslistene for Årdal for 1827 da han skulle gifte seg; Østen Pedersen Ullestad, 27 år og ungkar, til Strand prestegjeld:

SAST, Hjelmeland sokneprestkontor, V/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1816-1841, s. 298 

https://media.digitalarkivet.no/kb20070619640412

 

Hva gjorde han der? Var han der bare som dreng, eller var det andre av samme familie som også bodde der eller i nærheten? Ble han eller noen av søsknene hans konfirmert enten i Årdal eller et annet sted i Hjelmeland prestegjeld? I tilfelle fins de nevnt i inn- og utflyttingslistene der?

 

Det er helt rett som Anfinn påpeker at oppkallingsreglene var tilnærmet lovmessige, og at det skulle sterke grunner til for å fravike dem. Det kunne f.eks. skyldes at det heftet noe alvorlig ved personen slik at en betakket seg for å oppkalle etter vedkommende. Jeg har også vært borti noen tilfeller der familiekonflikter, f.eks. om arv, har gjort at noen har blitt "boikottet" fra oppkalling. Men dette hørte til de absolutte unntakene. En variant av oppkallingsreglene var at det ble regnet som god skikk først å oppkalle etter besteforeldrene på morens side dersom de unge bodde der - og hvis jenta var odelsjente var det å anse som en plikt. Dette var hvordan oppkallingsreglene ble praktisert på Tinn og i nabobygdene, men jeg har også vært borti bygder andre steder der det var vanlig at mormor ble oppkalt før farmor. En må også ha i bakhodet at navn med samme opphav kunne få ulike former i forskjellige bygder og landsdeler.

 

Hvis en holder fast ved den familien jeg ovenfor i #13 har kalt nr. 2, og ser på de navnene Østen ga barna sine, kan det være nærliggende å tenke seg følgende oppkalling:

1. Per - oppkalt etter farfaren

2. Anna - oppkalt etter mormoren

3. Karina - oppkalt etter farmoren Kari

4. Kristen - oppkalt etter morfaren

5. Østen - oppkalt etter faren (evt. den han selv er oppkalt etter)

6. Mikal - ukjent, navnet er ukjent på Tinn (ingen ved FT 1801), men er velkjent i Ryfylke, må derfor være oppkalt fra morens side

7. Berta - ukjent, men Østen hadde to søstre Birgit, og det er en variant av samme navn

8. Nils - ukjent

 

Her ser det altså ut som om de fire besteforeldrene er oppkalt, men ingen av de som så langt er påvist eller fremstår som sannsynlige oldeforeldre (Jens, Knut, Jon og Gunnulv). Svein, kjenner du navnene videre bakover på Marta Kristensdatters side? De kan kanskje være til hjelp for å komme nærmere Østens opphav. Det samme kan eventuelle navn som ikke er blant de vanligste ryfylkenavnene blant hennes og Østens barnebarn være.

[Dag Thorsdalen]

Blant konfirmerte i Årdal i 1820 finner jeg som nr. 5 Østen Bøen fra Tind Kald med Attest, 19 år, far Peder Bøen:

SAST, Hjelmeland sokneprestkontor, V/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1816-1841, s. 241

https://media.digitalarkivet.no/kb20070619640384

 

Dermed vet vil altså at kandidat nr. 2 kom til Årdal i Ryfylke og ble konfirmert der. Dermed fremstår det som overveiende sannsynlig at det var samme karen som flyttet ut fra Årdal og giftet seg i Forsand i 1827. De blir det spennende å se om også resten av familien kan finnes der!

[Svein Mathiassen]

Hei

 

Takker og bukker . Utrolig hva dere finner ut.

Jeg har dessverre ikke navnene bakover  til  Marta Kristensdatters side enda. Jeg må få tak i bøkene fra Forsand ætt bind 1 og 2.

 Per Østenson (Hetleskog) u. Bratteli, Hetleskog er nok samme gård som heter Hatleskog , ligge i Lysefjorden (Ryfylke) ikke langt fra Bratteli.

Det er ikke umulig at de kom til Lysefjorden først, da det skal være gammel handels rute opp fra Lysefjorden og videre til Telemark

 

 

Endret Mai 8, 2017 av Svein Mathiassen

[Anfinn Bernaas]

Attende etter ein strålande dagstur til Tinn.

 

Dag Thorsdalen har jobba vidare, og det gjev resultat. Gjennomgang av inn-/utflutte-listene i kyrkjebøkar i fleire prestegjeld i Ryfylke viste seg å innehalde interessant nytt, som eg hadde ein mistanke om. Bravo for Thorsdalen! 

 

Når det gjeld namngjevinga av borna til Øystein Person og ektefelle Marta Kristensdotter sett i samband med oppkallingreglane der Øystein kom frå, må eg likevel hoppe eitt steg attende. Thorsdalen har vurdert namna i denne samanhengen, og eg har lite å leggje til anna enn dette: 

 

Mikal er for så vidt gjort greie for, men ikkje anna enn at det truleg skriv seg frå Martas side. I Tinn er namnet ukjent, som Thorsdalen korrekt skriv.

 

Men sonen Nils passar inn eit strikt oppkallingsmønster om kandidat nummer éin skulle vera den rette. Mora heiter jo Anne Nilsdotter.

 

Det er jo også litt underleg at ingen av dei fem sønene har fått namnet Gunnulv, om det er kandidat Øystein Persson frå ein plass under Bøen som kom til Ryfylke (mora heitte Kari Gunnulvsdotter).

[Svein Mathiassen]

Hei

Dere gjør en kjempe jobb :-)

 

Svein

[Svein Mathiassen]

Hei

Mulig et skudd i blinde, ser ut som jeg har funnet en annen fra Tinn som har krysset mine forfedres fotspor.

 

Sigurd Tostensen f 1775 på nedre svinbøl i Tinn gift med Gro Kjetilsdal.

barn Halvar F 1829

Ole F1833.

De er å finne i Jøssanghagen på samme tid som han som skal bli svigerfar til Per Østensen er der.

http://www.nb.no/nbsok/nb/113aa79662a5b3b2f7c2e1171bc76be8.nbdigital?lang=no#225

Kona til Thorger  Guttormsen og kona til Per Østensen er søstre. 

Nr 5 Anders blir gift med Marte ( datter til Per ) 

 

Endret Mai 9, 2017 av Svein Mathiassen

[Dag Thorsdalen]

Sigurds opphav finner du på side 16 i Tinn Soga 2: http://www.nb.no/nbsok/nb/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6.nbdigital?lang=no#31

Han i FT 1801: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058313001373

Hans dåp 26/5 1776: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008508493

 

Og Gros opphav på side 218: http://www.nb.no/nbsok/nb/a309ee34df36935b7cef98ff2d7beee6.nbdigital?lang=no#233

Henne i FT 1801: https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058313001153

Hennes dåp 18/10 1789: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008516052

 

De giftet seg 19/12 1812: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000001884295

 

Barn døpt på Tinn:

1. Gro, 11/4 1813: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008495913

2. Kjetil, 16/10 1814: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000008496883

3. Tosten, 18/8 1816: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000010539053

 

Utflyttingen fra Tinn til Strand i 1829: https://media.digitalarkivet.no/kb20051005020241

 

Her kan det se ut som om familien reelt har flyttet ut lenge før 1829. Det bygger jeg på:

a) Sønnen Tosten er ikke nevnt ved flyttingen. Han finner jeg heller ikke gravlagt på Tinn.

b) Jeg finner ikke noen av familiemedlemmene nevnt i kirkebøkene for Tinn mellom 1816 og 1829.

c) De hadde to barn til dåpen i Strand i 1829 og 1833. Det rimer dårlig med en pause i barnefødsler på hele 15 år mellom 1816 og 1829.

 

Det viser seg å holde stikk, for jeg finner dem nevnt flere steder i bygdeboka for Riska, der flere av barna giftet seg og slo seg ned. Der leser jeg at Sigurd reiste rundt som veitegraver i Ryfylke, og at de fikk flere barn i mellomtiden. Til Strand synes de å ha kommet fra Vikedal. Sigurd og Gro bodde som gamle hos en sønn på et av brukene på øya Uskjo (Usken) i Riska. En av sønnene var en flink låsesmed, og det håndverket forteller bygdeboka at han hadde vært hos slektninger på Tinn og lært seg.

 

Denne familien er et godt eksempel på hvordan folk på den tiden reiste ut uten å registrere flytting før etter lang tid - hvis de da i det hele gjorde det. Ofte skaffet de seg attest først når noen etterspurte den, gjerne en prest som ville ha orden i sysakene. Særlig gjeldt det ved giftermål da det måtte dokumenteres at partene var fri til å inngå ekteskap og ikke var for nærskylte.

 

 

Du finner for øvrig også Per Østenssons sønn Østen og datter Nilsine nevnt i Riska-boka på side 61 med en litt annen versjon enn det som står i Forsand-boka: http://www.nb.no/nbsok/nb/dfae25e610cad92df67369717729c966.nbdigital?lang=no#64

 

 

Svein, det var mange ferda- og drifteveger fra Ryfylke og over til Telemark. Du nevner selv den som gikk inn fra Lysebotn og østover. Den kan du bl.a. lese om hos Arne Garborg, som selv for den veien noen ganger. Selv kjenner jeg best den nordre ruten inn Hylsfjorden og gjennom Suldal, der jeg har funnet en egen ane på drifteferd så tidlig som i 1735. Terrenget tilsier imidlertid at på mange måter må den letteste - dog ikke korteste - drifteveien ha vært fra de indre gårdene i Årdal over Bykle i Setesdal og videre gjennom Telemark. Jeg legger merke til at nettopp de gårdene er nevnt i denne tråden. Der bør derfor undersøkes om Østen kan ha hatt nære eller fjerne slektninger på Ullestad eller nabogårdene, og at det var grunnen til at han holdt til der forut for giftermålet. Da jeg bladde i kirkebøkene for Årdal her forleden kveld merket jeg meg bl.a. at Østen var et navn som gikk igjen på Ullestad. Tilfeldig eller ikke?

 

 

Til Anfinn #18: Som nevnt i #15 la jeg kandidat nr. 2 til grunn for vurderingen av oppkalling. Jeg er enig med deg hvis en også trekker inn kandidat nr. 1. Men som vist i #13, mener jeg at han kan avskrives. Ellers gjorde jeg et søk etter personer med Tinn som oppgitt fødested i FT 1865 for Rogaland, og fant et femtitalls spredt fra nord til sør og fra innerst til ytterst. Flere av dem viste seg lette å identifisere.

 

[Svein Mathiassen]

På ‎07‎.‎05‎.‎2017 den 23.32, Dag Thorsdalen skrev:

Inn- og utflyttingslistene i kirkebøkene begynner de fleste steder midt på 1810-tallet. Med mindre familien flyttet på seg flere ganger, kan det dermed vise seg å være i seneste laget for å fange opp denne familien. Et sted å begynne kan være det stedsnavnet Østen ble skrevet fra da han giftet seg i 1827 - Ullestad. Jeg vil anta at det dreier seg om en av de to gårdene med det navnet i Ryfylke, enten Ullestad i Jelsa eller - mest sannsynlig - Ullestad i Årdal. Og ganske riktig finner jeg ham i utflyttingslistene for Årdal for 1827 da han skulle gifte seg; Østen Pedersen Ullestad, 27 år og ungkar, til Strand prestegjeld:

SAST, Hjelmeland sokneprestkontor, V/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1816-1841, s. 298 

https://media.digitalarkivet.no/kb20070619640412

 

Hva gjorde han der? Var han der bare som dreng, eller var det andre av samme familie som også bodde der eller i nærheten? Ble han eller noen av søsknene hans konfirmert enten i Årdal eller et annet sted i Hjelmeland prestegjeld? I tilfelle fins de nevnt i inn- og utflyttingslistene der?

 

Det er helt rett som Anfinn påpeker at oppkallingsreglene var tilnærmet lovmessige, og at det skulle sterke grunner til for å fravike dem. Det kunne f.eks. skyldes at det heftet noe alvorlig ved personen slik at en betakket seg for å oppkalle etter vedkommende. Jeg har også vært borti noen tilfeller der familiekonflikter, f.eks. om arv, har gjort at noen har blitt "boikottet" fra oppkalling. Men dette hørte til de absolutte unntakene. En variant av oppkallingsreglene var at det ble regnet som god skikk først å oppkalle etter besteforeldrene på morens side dersom de unge bodde der - og hvis jenta var odelsjente var det å anse som en plikt. Dette var hvordan oppkallingsreglene ble praktisert på Tinn og i nabobygdene, men jeg har også vært borti bygder andre steder der det var vanlig at mormor ble oppkalt før farmor. En må også ha i bakhodet at navn med samme opphav kunne få ulike former i forskjellige bygder og landsdeler.

 

Hvis en holder fast ved den familien jeg ovenfor i #13 har kalt nr. 2, og ser på de navnene Østen ga barna sine, kan det være nærliggende å tenke seg følgende oppkalling:

1. Per - oppkalt etter farfaren

2. Anna - oppkalt etter mormoren

3. Karina - oppkalt etter farmoren Kari

4. Kristen - oppkalt etter morfaren

5. Østen - oppkalt etter faren (evt. den han selv er oppkalt etter)

6. Mikal - ukjent, navnet er ukjent på Tinn (ingen ved FT 1801), men er velkjent i Ryfylke, må derfor være oppkalt fra morens side

7. Berta - ukjent, men Østen hadde to søstre Birgit, og det er en variant av samme navn

8. Nils - ukjent

 

Her ser det altså ut som om de fire besteforeldrene er oppkalt, men ingen av de som så langt er påvist eller fremstår som sannsynlige oldeforeldre (Jens, Knut, Jon og Gunnulv). Svein, kjenner du navnene videre bakover på Marta Kristensdatters side? De kan kanskje være til hjelp for å komme nærmere Østens opphav. Det samme kan eventuelle navn som ikke er blant de vanligste ryfylkenavnene blant hennes og Østens barnebarn være.

Hei

 

Da har jeg funnet foreldrene til  Marta Kristendatter.   Mor- Anna Knutsdotter F 1771- 1810- Far- Kristen Jensson .f 1763-1842  -Mor til Anna Knutsdotter -Magla Halvarsdatter F 1741 - Far - Knut Gunnarsen f- 1739

 

[Svein Mathiassen]

Hei

Dette er kjent : Du finner for øvrig også Per Østenssons sønn Østen og datter Nilsine nevnt i Riska-boka på side 61 med en litt annen versjon enn det som står i Forsand-boka: http://www.nb.no/nbsok/nb/dfae25e610cad92df67369717729c966.nbdigital?lang=no#64.

 

Nilsine er mor til min mormor. Min mormor og morfar var søsken barn. Så Per ( Peder ) Østensson er morfar både til min mormor og morfar.

Jøssang og Dale siden er nokså kjent langt tilbake, De har holdt seg i Ryfylke de siste 400 årene . Mangler mormor sin side Østensen.

 

Takke og bukker for tiden dere bruker på dette :-)

 

 

Endret Mai 10, 2017 av Svein Mathiassen

[Dag Gundersen Storla]

Min forfar er Gunder/Gunnuf Pedersen Dahle/Bøen f. 1809 i Tinn, bror til Østen/Øystein. Når jeg søker kirkeboken for Tinn for Per/Peder Jonsson Dale/Bøen, som skal være født i 1761, finner jeg kun 1 Per/Peder dette året, og foreldrene er oppgitt å være Jørgen Pedersen Dahle og Rønnaug Østendatter. Kan dette være foreldrene? Man kan tenke at Jørgenson blir til Jonsson?

[Ann-Mary Engum]

Peder Johnsen i 1801.40 år.

 

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18010826&gardpostnr=170&personpostnr=1990&merk=1990#ovre

 

Alder ved tellinger er ikke alltid helt nøyaktig.