Muus slektene og oppbevaring av informasjon om disse I DENNE TRÅD her på DA

[Grete Singstad]

Ligningsmanntall for Kopp- heste- ilsted- rentepenge- og husleieskatten av Stavanger by, etter forordning 1. desember 1699:

 

«Angifvelse No 2. Welædle Her Capitain Peter Muus boer her i Byen, angifuer at hafue Caracter af Capitain mens niuder ichun Lieutenantz Tractamente, huor fore hand allerunderdanigst formoeder, at hand her udinden er Libererit. Ellers angifuer hand sig sielf, sin Hustru, en tieniste pige og et Jldsted.»

[Grete Singstad]

Fra Fredericia Købstad Skifteuddrag 1682 – 1780:

 

Margrethe Mortensdatter i Fredericia. 15.9.1697, fol.53B.

E: Hans Muus. B: Jacob Nikolaj i København, Hans Nikolaj i Amsterdam.

Desuden nævnes Hans Jensen Muus den ældre og Peder Muus, kaptajn.

 

En Hans Jensen Muus finnes i Trondheim i 1684 i Riktig manntall over Vår Frue kirkesogn, borgerlige handelsmenn, innvånere og utliggere, 1684.

Og kapteinen, Peder Muus kan være han i Stavanger, jfr #26.

[Grete Singstad]

I Personregister til Joh. E. Brodahls "Trondhjems Guldsmeder bd I Barokken (1923)" finnes følgende opplysninger/navn:

• Karen Hansdatter, 1679, enke etter Jens Muus
  
• Jens Hansen Muus
  
• Hans Jensen Muus, 1680
  

Jeg finner også en Hans Jensen Muus som huseier i København 1689. Københavnske Jævnførelsesregistre 1689-2008 - Klædebo Kvarter

[Espen Tjernshaugen]

25. juni 1698 Vold tingstue i Ås prestegjeld, Follo sorenskriveri

 

Første sak er en gjeldsfordring som går over flere sider, midt på folie 123b nevnes en Magister Christ...] Muus.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Berit # 24 Jeg leter med lys og lykte for å prøve å finne om disse to Ide Nielsdatter er identiske , er det to forskjellige eller er de identiske så er det med stor sikkerhet at de begge tilhører Snåsa grenen . Men i all litteratur om Snåsa grenen er desverre de kvinnelige avkommene nevnt i altfor liten grad . Ofte er de benevnt feks som " Bare " døtre i flertall " Magefølelsen min sier at de er identiske .

 

Men legger samtidig ut en stor nøtt fra Snåsa :

 

Korporal Kristian Hylla som ble tatt til fange sammen med Niels Muus av svenskene i 1718 var vistnok som en " rådsdreng " . Han er identisk med Kristian Hansen Muus , født ca. 1660 og død i 1714 i en alder av 54 år . Dette kan være den halvbroren til Magister / prest Niels Muus , som ikke tidligere er identifisert . Alderen og aldersforskjellen passer , han må nemlig ha vært en god del yngre enn Magister Niels Muus . I 1718 måtte han bøte for lejermaal med Kersti Ingebriksdatter Voll . Var visst først gift med en hittil ukjent kvinne , og kunne i dette ekteskap være far til Beret Kristiansdatter Dravlan . Dette er ikke verifisert . Kristian Hansen Muus var av og til oppnevnt som fadder ved ulike fødsler , men er ellers lite nevnt og funnet i kilder .

 

Er dette Magister Niels Muus sin ukjente halvbror så er han født på Hedmark i Bente Nielsdatter Muus sitt andre ekteskap , hennes andre ekteskap er ikke funnet således vet vi heller ikke mannens navn .

[Marianne Holck]

Til # 19: Catharina Hedevig Friis var datter av Mathias Hansen Friis og Ellen Roaldsdatter Opdal. Anetavlen i http://www.ofstad.in...9/g0000072.html er altså gal! Det er dokumentert i skiftet etter Mathias, som var rådmann i Trondheim: 22/8 1720. Avd. rådmann Mathias Friis. E. Elen Opdal, lagverge kontrollør Thomas Friis. B. Maren Friis på 10 år, Catharina Hedevig 7, Ane Elisabeth 6, Hans 6 og Roal 4 år. Gull 113, sølv 215, gård 900, jordegods, sag. 5171 - 3398 nto. 1772. Hans foreldre (Utdrag av Trondheims Skifteprotokoller, protokoll nr. 7, Norsk Slektshistorik Tidsskrift XXVII -hefte 4 s. Mathias hadde en søster, Idde Hansdatter Friis, g.m. Povel Melhorn. Hun døde i 1719. Ut fra hennes skifte ser det ikke ut til at det har vørt flere søsken enn disse to.

 

hilsen Marianne

[Terje Ofstad]

Til # 19: Catharina Hedevig Friis var datter av Mathias Hansen Friis og Ellen Roaldsdatter Opdal. Anetavlen i http://www.ofstad.in...9/g0000072.html er altså gal! Det er dokumentert i skiftet etter Mathias, som var rådmann i Trondheim: 22/8 1720. Avd. rådmann Mathias Friis. E. Elen Opdal, lagverge kontrollør Thomas Friis. B. Maren Friis på 10 år, Catharina Hedevig 7, Ane Elisabeth 6, Hans 6 og Roal 4 år. Gull 113, sølv 215, gård 900, jordegods, sag. 5171 - 3398 nto. 1772. Hans foreldre (Utdrag av Trondheims Skifteprotokoller, protokoll nr. 7, Norsk Slektshistorik Tidsskrift XXVII -hefte 4 s. Mathias hadde en søster, Idde Hansdatter Friis, g.m. Povel Melhorn. Hun døde i 1719. Ut fra hennes skifte ser det ikke ut til at det har vørt flere søsken enn disse to.

 

hilsen Marianne

Marianne.

Takk for opplysningen. Skiftet dokumenterer at Catharina og Maren var døttre av Mathias Friis og Ellen Opdal. Jeg har lett etter bevis på dette. Men hva mener du er feil i den linken som du siterer? Jeg har jo nettopp disse foreldrene registrert? Eller er det jeg som tuller?

[Leif Salicath]

I en annen tråd på DA om sorenskriver Niels Wisløff, nevnes flere Muus http://forum.arkivve...is/page__st__40. På #52 Niels Lauritzen Muus, sogneprest i Trøgstad gift med Ide Pedersdatter 1624-1672 som tidl. var gift med forrige sogneprest i Trøgstad, Andrers Eivindsen.

 

i #53 ser vi at Niels' datter Elisa Nielsdatter Muus 1650-1684 er gift med bytingsskriver i Trondheim, Niels Thomasen Wisløff.

 

Noen generasjoner senere finner jeg Anniken Elisabeth Muus 1786-1855 gift med Abraham Falch Simers 1766-1837. Hennes dåp i Bragernes http://www.arkivverk...ny&idx_side=-70 viser at hun er datter av forvalter Johan Hendrich Muus og Anne Falch. Blandt fadderne en Wisløff, så her er det nok en forbindelse.

 

Jeg ser at en ikke lenger kan søke fritt på trådnummer her på DA. Oppskriften blir derfor på Google:

 

site:forum.arkivverket.no "170566" som kan være greit å huske til en annen anledning.

[Grete Singstad]

Hei Leif.

 

Fadderen Lars Wisløff er sønnesønn av sorenskriver Niels Nielsen Wisløff og Christiane Jacobsdatter Riis. Han var sønn av Helle Juel Wisløff og Sophie Stranger.

Forvalter ved Christiania Glasmagasin, Johan Henrich Muus stammer vel fra «Hedemarks-Muusene». Han var sønn av Isach Muus og Ingeborg Marie Barth. Her er han i 1801.

[Leif Salicath]

Det var morsomt, Grete.

 

Lars Wisløff er altså han som var gift med Inger Marie Westergaard 1767-1844 som hører til en av mine nærmeste slekter.

[Grete Singstad]

Ja, det var morsomt, Leif.

Niels Wisløff og hans første kone, Regina Marie Celius er mine barns aner.

[Leif Salicath]

Ja, det var morsomt, Leif.

Niels Wisløff og hans første kone, Regina Marie Celius er mine barns aner.

Da har du sikkert vært innom denne http://home.no/oavesthagen/berg.pdf

 

Beklager hvis vi er litt langt fra Muus.

[Grete Singstad]

Da har du sikkert vært innom denne http://home.no/oaves...agen/berg.pdf

 

Joda, sidene til Ole Arild Vesthagen kjenner jeg godt til og hatt mye glede av, også når det gjelder andre slekter fra Innlandet.

[Anne Hildrum]

#8. På siste linje står det: Ide Nielsdatter Muus, født 1685 og død 1744. Gift med Hans Arnfinsen Sem.

 

Jeg har ikke sett noe sted at han var gift med Ide Nierlsdtr Muus, så jeg lurer på hvor det kommer fra.

 

Han hadde et barn Christian Hansen i 1710 med Johanna Maren (Maria) Nilsdtr Muus. Hun var datter av

Nils Pedersen Muus (1642-1737) og Maren Johansdtr Dunkircken (1650-1707).

Nå kjenner jeg ikke mer til han enn at han var fra Sem Øvre i Snåsa og hans foreldre og søsken.

Johanna hadde to barn til uvisst om hun var gift med noen av fedrene. Hun døde i Overhalla i 1754.

Jeg har ikke funnet dødsfallet i kirkeboken, så opplysningen kommer fra bygdebøkene.

[Marianne Holck]

#32, Terje Ofstad: Hei igjen. Neida - du tuller ikke angående Mathias Friis og hans kone. Men anene til Mathias må være gale. Det står i lenken at han er sønn av Far: Johan Jensen FRIISMor: Margrethe Iversdatter HELT. Dette må være galt. Hans er en Hanssøn, og skiftet etter hans søster (sammen med skiftet etter hans stefar Axell Høfding, (jfr. Dahl: Embedsmenn i Midt-Norge i tiden 1660 - 1700 s. 70) viser at de bare er 2 søsken, ikke 11 som den angitte lenken viser. Hans mor heter dessuten Agnata.

 

mvh Marianne

[Grete Singstad]

#32, Terje Ofstad: Hei igjen. Neida - du tuller ikke angående Mathias Friis og hans kone. Men anene til Mathias må være gale. Det står i lenken at han er sønn av Far: Johan Jensen FRIISMor: Margrethe Iversdatter HELT. Dette må være galt. Hans er en Hanssøn, og skiftet etter hans søster (sammen med skiftet etter hans stefar Axell Høfding, (jfr. Dahl: Embedsmenn i Midt-Norge i tiden 1660 - 1700 s. 70) viser at de bare er 2 søsken, ikke 11 som den angitte lenken viser. Hans mor heter dessuten Agnata.

 

Søsteren til Mathias Friis var Ide Hansdatter Friis, som var gift med Povel Melhorn. Det skiftes etter begge 1719 i Trondheim, påbegynt 8. feb.: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 7 (3A 0007), 1716-1720, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

 

Rådmann Mathias Friis er nevnt salig, så han var altså død på dette tidspunktet.

Ide Hansdatter Friis og Povel Melhorn hadde ingen barn, så arvingene var Mathias Friis' barn og halvbroren Johan Høfdings barn i København.

 

Terje, du bør starte egen debatt om Mathias Friis, for her det nok mer å finne.

 

Edit: Her er skiftet etter Mathias Riis, påbegynt 22. aug. 1720: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 8 (3A 0008), 1716-1722, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

[Marianne Holck]

Søsteren til Mathias Friis var Ide Hansdatter Friis, som var gift med Povel Melhorn. Det skiftes etter begge 1719 i Trondheim, påbegynt 8. feb.: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 7 (3A 0007), 1716-1720, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

 

Rådmann Mathias Friis er nevnt salig, så han var altså død på dette tidspunktet.

Ide Hansdatter Friis og Povel Melhorn hadde ingen barn, så arvingene var Mathias Friis' barn og halvbroren Johan Høfdings barn i København.

 

Terje, du bør starte egen debatt om Mathias Friis, for her det nok mer å finne.

 

Edit: Her er skiftet etter Mathias Riis, påbegynt 22. aug. 1720: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 8 (3A 0008), 1716-1722, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

 

Hei. Det er jo nettopp dette jeg forsøkte å påpeke i mitt innlegg #31.

 

Her er essensen i skiftet etter Povel Melhorn:

 

Skifte 8 feb 1719 etter Povel Melhorn, kontrafeyer, død sist torsdag, og i dag avdøde h. Idde Friis; begjært av brorkone sa. rådmann Friis'. begge døde 1719. Hans datter Anna 20 år i Nordland var formynder Sr. Jan Jansen. På enkens side avd. bror rådmann Friis' barn og halvbror avdøde Johan Høfding b. i København. Verge herr Bernt Mortensen til Åfjord som svoger og pårørende. Kontant 122, meget sølv, hollands bok om skildrerkunsten og Søfren Povelsen om Rimingkonsten, mange skilderier: kongen, dronningen, kronprinsen, zaren, zarens sønn, Vår Herre, en gammel mann og et ungt fruetimmer, sal. Melhorns og første og annen hustrus kontrafeyer, 4 ovale og to lange treskilderier, i alt 1.225 -401 rd. (Utdrag av Trondheims Skifteprotokoller, protokoll nr. 7,Norsk Slektshistorik Tidsskrift XXVII -hefte 4, s. 308)

 

Et interessant punkt her, er at Jan Jansen, formynder for Melhorns datter Anne, også er far til en Friis:

 

15/9 1721. Samfrendeskifte etter avdød handelsmann Jørgen Gudde. Enke Susanna Marie Friis satt i uskifte iflg. bev. 7/10-19, far borger Jan Jansen. Hans Brun g. hennes søskenbarn. Barn: Peter 4 1/2 og Jørgen 2 år. 1480, ingen gjell.(Utdrag av Trondhjems skifteprotokoll nr. 8, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXIX s. 307)

 

Jeg har sjekket med originalskiftet - det er helt klart sagt at Jan Jansen er far til Susanna Marie. Har imidlertid ikke funnet noe mer om henne foreløpig.

 

Jan Jansen var borger i Trondheim (antagelig fra Flensburg). Han hadde også sønnen Hans-Peter Jansen. Mer informasjon om disse to herrer:

 

OBLIGASJON 14. 8.1726 Trondhjem Pantebok 4, 229a

TIL :T1:morbror Sr. :F1:Hans :E1:Hornemand FRA :F1:Hans Peter :P1:Jansen

PÅ :T1:200rd MED :T1:pant i hans hustru :F1:Anna :E1:Jelstrups :T3:arv

etter

hennes avdøde mor :F2:Elen :E2:Hornemand :T5:"og er blifven tildelt af

vores Sallig Morfader :F1:Henrich :E1:Hornemans :T3:Sterfboe Nemblig

udj

hans kongl: Maits. Obligationer".

Andre Impliserte:

:T1:Vitner: :T2:Svigerfar Sr. :F1:Thomas :E1:Jelstrup :T3:og :T4:far Sr.

:F2:Jan :P2:Jansen.

 

 

Thomas Davidsen Jelstrup var på sin side sønn av Adriane Thomasdatter Friis, så her er det flere linker!

 

 

hilsen Marianne

[Grete Singstad]

Hei. Det er jo nettopp dette jeg forsøkte å påpeke i mitt innlegg #31.

 

Det var kun et forsøk på utfyllende opplysninger fra min side, Marianne.

Håper Terje lager ny debatt - du har funnet interessante opplysninger!

[annestordal]

Har kommet meg et stykke tilbake i min gren av slekten Muus: Bente Marie Muus, g.m. gullsmed Morten Finchenhagen, var datter av Niels Lauritzen Muus, f. 1613 Varberg, Halland i Sverige, prost og sogneprest i Trøgstad, Norge, g.m. Ide Pedersddatter. Har fått opplyst at hans far var Lauritz Nielsen Muus, f. 1572 i Varberg, Halland i Sverige og d. 1621 samme sted, skipper og kjøpmann, fra 1615 borgermester i Varberg. Laurits Nielsen Muus skal igjen være sønn av Niels Jenssen Muus, f. 1540 på Fyn i Danmark og også død 1604 i Uggerslev, Fyn, Danmark.

 

Men jeg finner ikke at dette kan stemme helt. Dersom faren både ble født og døde på Fyn, der han var prest, hvordan kan da sønnen være født i Varberg, Halland i Sverige. Eneste som kan stemme er presteskapet, som kan stemme mellom bestefar og sønnesønn, men harmonerer ikke helt med skipper og kjøpmann.

Kan det være en annen far til Lauritz Nielsen Muus?

[Christian Arentz]

Sogneprest Niels Pedersen Muus skal ha vært verge for en Noæ Henrichsen Gabel:

 

Tingbok Inderøy Fougderj 1708 Anno 1708 den 9 Julj mandagen blef holdet ordinarie Sommerting paa Gran Tingsted paa Snaasen med almuen der sammestedtz, ………………………….. Fremkom for Retten Mons:r Steen Nielsen Medefart, som paa sin broder Hans Nielsens Vegne fremlagde en skrifflig warsels Zedel, huor ved hand lader i Rette ærwærdig hl. Magister Niels Muus, Pastor her til stedet, for en fordring, som hand tilligemed en mand i Trundhiem sig haver til forhandlet, nemlig en arv effter afgangne Studios, Noæ Henrichsen Gabel, som welbem:te mag:r Muus haver under sit wergemaal.

 

Hva kan grunnen være til at Niels Pedersen Muus var Noæ Henrichsen Gabels verge, mon tro?

 

Etter at denne Noæ var død, kan vi lese:

 

1. Raastue dom, udinden samme sag, pass. d. 7 may 1705, dens afsagt liudelig lest Lit. B.

2. Fuldmagt fra (ant. faren) Henrich Gabel, til Mons Monsen Lindberg, Indvohner i Trundhiem at søge samme prætentioner, Dat. Kiøbenhavn 1706 Lit C.

3. Transport af afgangne Noæ Gabels Søster Dorthe Catrina Sl. Peder Andersens (Holch) til hendis Suoger Mons Lindberg, paa den arve lod hende effter hendis broder Noæ Gabel Kand til komme, Dat. Trh. d. 8 Dec. 1707 Lit. D.

4. Item Lindbergs Transport til Mons.r Hans Nielsen, paa den halve Part af den arv hand paa egen og wersøsters wegne kunde tilkomme

5. Den 28. mars 1722 gir Henrich Pedersen Holch avkall på 100 rd i arv etter sin far, sal. Peder Andersen Holch til moren Dorthea Chatrina salig Johan Mortensens (hennes 2. ektemann).

 

Er det noen som kjenner noe mer til Dorthe Cathrines 2. ektemann Johan Mortensen?

[Grete Singstad]

Fra Digitalt Museum:

 

Christian den 4. s bibel fra 1633

Innskrift:

Stempel (Tekst på baksiden. Eierstempel.): L. TOTT. B. MUUS / ANNO 1681

Innskrift (På innsiden av permen med store bokstaver i tusj: med samme skrift alt: ): Zacharias Alevelt / Giertru Anders Datter / Helle Antoni Holter / Lykke Margrete Alevelt / Gjerul Bøeg / Karen Holter.

Stempel (Tekst på forsiden, eierstempel.): P. H. Muus A.I.D./ ANNO 1645.

 

 

Edit:

Har opprettet eget emne om navnene i bibelen:

Bibel vandret fra Muus til Zacharias Allewelt / Gjertrud Andersdatter, til Helle Antoni Holter / Lykke Margrete Alevelt, til Gjerul Bøeg / Karen Holter

Endret Mai 1, 2014 av Grete Singstad

[Leif Kåre Solberg]

1) Rasmus Nielsen MUUS. Yrke: Tollskriver i Son, senere Tollforvalter i Sand, Hurum. FØDT: ABT 1570, Danmark og Familie Bente PEDERSDATTER. Barn:

Marie Bente Rasmusdatter MUUS

Peder Rasmussen MUUS

Niels Rasmussen

 

 

2) Niels Rasmussen MUUS, YRKE: Sorenskriver i Hedmark. FØDT: ABT 1595 - DØD: 14 DES 1663, Oslo EKTESKAP: 1622 Familie 1: Agnete Lisbet HENRIKSDATTER. DØD: ABT 1628.Barn: 

Lisbeth Nielsdatter MUUS, FØDT: ABT 1621

Bente Nielsdatter MUUS, FØDT: ABT 1622. DØD: 1722, Snåsa, Nord-Trøndelag

Rasmus Nielsen MUUS, YRKE: Sorenskriver. DØD: 20 NOV 1670

Jørgen Nielsen MUUS, YRKE: Borgermester i Hjørring, Danmark. DØD: 1668, Hjørring, Jylland, Danmark

Anne Nielsdatter MUUS, 

Henrik Nielsen MUUS

EKTESKAP: ABT 1629. Familie 2) Marichen Dideriksdatter NØFF. DØD: 5 NOV 1660 

Enevold Nielsen MUUS, FØDT: 1629

Christopher Nielsen MUUS, YRKE: Gårdbruker i Stange, FØDT: 1630 - DØD: 9 MAR 1714, Stange, Hedmark 

Jens Nielsen MUUS, FØDT: 1632 - DØD: 15 AUG 1720, Stange, Hedmark

Didrik Nielsen MUUS, YRKE: Sogneprest til Stord, FØDT: 1633, Stange, Hedmark - DØD: 1706, Stord, Hordaland

Agnete NIELSDATTER

Ide Nielsdatter MUUS, DØD: 1675

 

 

3) Bente Nielsdatter MUUS, FØDT: ABT 1622. DØD: 1722, Snåsa, Nord-Trøndelag EKTESKAP: ABT 1642, Stange, Hedmark. Familie Peder OLUFSEN, YRKE: Sorenskriver og gårdbruker i Vang. FØDT: ABT 1610 - DØD: ABT 1660. Barn 

Niels MUUS.

 

 

4) Niels MUUS, YRKE: Sogneprest til Snåsa. FØDT: 23 DES 1642, Vang, Hedmark. - DØD: 23 FEB 1737, Snåsa, Nord-Trøndelag. * Maria Johansdatter DÜNKIRCHEN, FØDT: 1650 - DØD: 28 DES 1707, Snåsa, Nord-Trøndelag. Barn: 

Johanna Maria MUUS, FØDT: ABT 1680, Snåsa, Nord-Trøndelag - DØD: 1754, Overhalla, Nord-Trøndelag, 

Petter Johan MUUS; YRKE: Sogneprest til Snåsa, FØDT: 14 SEP 1682, Trondheim, Sør-Trøndelag - DØD: 7 JUL 1750, Snåsa, Nord-Trøndelag, BEGRAVELSE: 12 AUG 1750, Snåsa, Nord-Trøndelag, 

Benedicte Anna (Nielsen) Muus, 14/9 1682 – 17/9 1764, 

Ide MUUS, FØDT: ABT 1685, Snåsa, Nord-Trøndelag - DØD: 27 MAI 1744, Verdal, Nord-Trøndelag, BEGRAVELSE: 10 JUN 1744. 

Maren Marja MUUS, FØDT: BEF 1700, DØD: AFT 1760.

 

 

5) Benedicte Anna (Nielsen) Muus, 14/9 1682, Trondheim, Sør-Trøndelag – 17/9 1764 Parnas, Snåsa, Nord-Trøndelag, er tvilling til Peter Johan Muus, født 14/9 1682 og død 7/7 1750. Sogneprest til Snåsa. Peter tar over sogneprest embetet få år før sin far Magister Niels Muus sin død. * 1) Res kap Nærøy i Namdalen Poul (Pavel) Christophersen RESEN, FØDT: 21 AUG 1677, Nærøy, Nord-Trøndelag DØD: 15 JUL 1708, Trondheim, Sør-Trøndelag. Datter 

Maria Povelsdatter RESEN 1712, (ca. 1707 ?) (før 1708 ?) Død (levde i 1712). 

2) Friderich Leonard SCHAUER YRKE: Løitnant, 1682 – 1719 . Barn:

Elisabeth SCHAUER, 14/8 1717 – død 17/11 1754 Snåsa, Nord-Trøndelag, 

Pauline SCHAUER, FØDT: 1719 - DØD: 1804, Mære, Nord-Trøndelag, 

Abel Marie SCHAUER, FØDT: ABT 1725 - DØD: 1773 Sparbu, Nord-Trøndelag.

 

Tvil om døddatoen:

Peter Johan Muus, død 7/7 1750 eller død 1754.

Friderich SCHAUER DØD: Ca. 1719. DØD: Ca. 1725, eller Abel Marie SCHAUER, FØDT: ABT 1725 eller 1720. Eller en ukjent far.

 

[Leif Kåre Solberg]

Grønnslekten: med stort og smått de siste 500 år. Er ifølge opptegnelser og undersøkelser foretatt av Ebbe Grønn sr. (1871-1957), Levanger by og H. Nic. Grønn (1939-200?) siste bidrag 20. juli 2000. År 2004. 19 s. Eget forlag. Levanger bibliotek.

 

Karoline og Karl Ludvig Grønn: Forfedre og etterkommer. Steinar Grønn. År 1981 96 s. Utgitt Eget forlag. BIBSYS, Steinkjer bibliotek/N-Trøndelag FB

 

Steinar Grønn som er etterkommer av Hans Christian Harboe Grønns halvbror, Niels Muus Grønn. Her regner han opp Christian Grønns 11 barn i to ekteskap. S.G. angir ikke primærkilde, og det er sannsynlig at han bygger slektshistorien til en annen Niels Muus-etterkommer. Ebbe Grønns slektshistorie ligger ikke på Bibsys og har foreløpig ikke vært mulig å skaffe. H. Nic. Grønn fullfører biografien i 2004, 19 sider. E.O. angir ikke primærkilde.

S.G. virker relativt solid troverdig selv om han er sparsom med kildehenvisningene, bla. viser han seg kildekritisk overfor familieoverleveringer om angivelige forfedre før 1600. Styrken ligger likevel i at han i denne sammenheng er en uavhengig sekundærkilde – med vekt på uavhengig.

 

1. Johan Johansøn Grøn var Handelsmann i Trondhjem. Han ble født i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Eva Fredriksdatter før 1628. Johan Johansøn Grøn giftet seg med Margrethe Christophersdatter Darre, datter av Christopher Bjørnssøn og Sophie Mentzdatter von Ravensborg, i 1644.1 Johan Johansøn Grøn døde den 26 november 1658. 

1.5. Sorenskriver i Fosen Christopher Johansen Grøn(bech) (1649 - 1710) * 1) 1684 Elen Hansdatter Ogmand (-1695), (Datter af Hans Reinholtsen Ogman og Maren Andersdatter Meldal) 3 barn * 2) 24.4.1696 Agneta (Agathe) Crantz, 1 barn - 

S.G. skriver: ”I 1684 ble han utnevnt til sorenskriver i Fosen fogderi, men ble allerede i 1686 fradømt embetet, og en ny sorenskriver ble utnevnt. Christopher Grøn brydde seg imidlertid ikke om dette, han fortsatte som sorenskriver i Fosen helt til han døde i 1710. – Fra 1703 finnes en oversikt over den militære og sivile tilstanden i Trøndelag, utarbeidet av general Johan Vibe. Her får Christopher Grøn sitt pass påskrevet. Vibe skriver at enkelte av dommerne er kjeltringer, og han nevner Christopher Grøn sammen med to andre. I tillegg skriver han at Chr. Grøn ”er kjent for sin ugudelighet og brutalitet mot befolkningen”. 

1.5.1. Oberst Hans Ogman Grøn (1687 - 1774) f. Bjugn * 1) 1721 Rachel Moss, enke etter Friederich Wilhelm Meyer. 300 rdl i årlig pensjon fra 1716 til og med 1. kvartal 1721. Da fant antagelig det nye giftemålet sted. Død i barselseng noen timer etter Christians fødsel antagelig september 1723. S.G. 

2) * 10.11.1724 Abel Margrethe Greger (-1741) Lenke, enke etter sogneprest Marcus Volquart, (Moren var søster av Petter Dass [s.G.]  

3) * 24.3.1742 Eleonora Sofie Dreyer, enke etter oberstløytnant Peter Rafaelsen Lund. Begge de siste ekteskapene var barnløse. Avskjed som oberst 1765 med 300 rdl. pensjon.  

[s.G. referer anekdoter som viser at Hans O. Grøn var kjent for å være arrogant og brutal som faren: Ved hjelp av sine soldater anla han den første kjøreveien i Inderøy. Den anla han rett frem gjennom bøndenes åkrer, uten å bry seg om innsigelser. I en annen anekdote fortelles det om den gang han red til Sakshaug kirke og skulle ferges over Straumen, da satt det allerede kirkefolk i fergen. De ble kommandert på land mens han selv red om bord og alene satt til hests under overfarten. – I 1766 testamenterte han 150 rdl. til Inderøy skolekasse – ”et fond for en skolemesters belønning”. Kanskje var dette en filantropisk gest, han hadde selv gått på Trondhjem Katedralskole, men det kan også sees som et forsøk på å unndra sønnen Christian en del av farsarven. På tross av høy alder nektet han å overdra gården Viken til sin eneste sønn, Christian. Gården hadde han bygslet fra 1723 og kjøpt i 1738/55. Som rangadelig må han og, og i det minste sønnen, ha nytt skattefrihet på gården fra 1750 da han ble ”karakterisert” oberst. 

1.5.1.1. Elen Catrine Grønn (ca. 1722-) [s.G.] 

1.5.1.2. Major Christian Grønn (1723-81) [s.G.] * 1) 1721 Elisabeth Schauer (1717-54) Snåsa, datter av Frederik Schauer og Benedicte Anna Muus (1682-1764). * 2) 1756 Dorothea Catherina Tausan, (1736-1782), skilt 1772. http://www.ofstad.info/d0020/g0000065.html Lenke 

 

S.G.s anekdoter og skriftlige kilder tilsier at majoren må ha vært en ugudelig brautende alkoholiker med et velutviklet æresbegrep. Anekdotene etter ham dreier seg imidlertid mer om arroganse og respektløshet som ble rettet oppover, enn mot allmuen. De offentlige konfliktene, med fyll og sjikane mot den lokale danske presten Wedingh under gudstjenestene, førte til klage fra presten. En skriftlig irettesettelse fra biskopen, gjorde ham bare hevnlysten. Juledagen 1775 var han så beruset at han måtte ha hjelp til å komme opp i kirkestolen. Da noen ga ham tilsnakk fordi han forstyrret med høyt snakk, ropte han: ”Hva bryr jeg mig med den Sjælandsfar.” Biskopen skriver at de ble nødt til å påkalle ”justisens Hjelp”, dvs. lovens hjelp. 

Etter hjemkomst i 1770 fra en reise anla han sak mot sin kone for utroskap, og ved dom av 22.4.1772 ble ekteskapet oppløst. (Saksanlegg i slike situasjoner var ellers svært uvanlig. Normalt ble de løst ved at eventuelle barn ble akseptert etter pater est-regelen eller ved separasjon) – I 1760 bodde han på Jørum i Sparbu (11) og S.G. I 1765 brukte han gården Sund i Inderøy, nabogård til farsgården Viken. Eiendomforholdene til disse to gårdene går fortsatt ikke frem (12), men i 1766 kjøpte han på auksjon Refsåsen som var nabogården til Sund, og denne brukte han som underbruk av Sund. 

Fra rundt 1770 gikk det nedover økonomisk og han ble nødt til å selge eiendelene sine og frasi seg Sund. Fire av barna ble igjen der hos de nye brukerne (Hvem var det? Forble de fosterbarn resten av oppveksten?) mens den yngste datteren, Abel Margrete, kom til farfaren på Viken. Selv beholdt han Refsåsen hvor han bodde til faren døde i 1774. 

Budet om farens død førte til nok en negativ anekdote: Den synlige gleden over farens død og den kommende arv skal ha ført til at han satte seg og begynte å synge (formodentlig lystelige viser). 

1.5.1.2.1. Kaptein Hans Ogmand Grønn Sønn (1745-1832) * 1778 Gunhild Margrethe Doran - overtok gården Viken etter faren. - primier Lieutenant ved det første Tronhiemske Infanterie Regiment tillatelse til å sitte i uskiftet bo etter Gunild Margrethe Doran i 1780. I 1801 fortsatt enkemann og Capitaine i det første tronhjemske infanterie regiment. Tjenerskapet sier sitt om levestandarden: ni tjenere, hvorav en ”Livree tiener”. 

1.5.1.2.2. Benedicte Anna Grønn (1746-) ugift 

1.5.1.2.3. Underoffiser og gårdbruker Niels Muus Grønn (1748-96) * 1772 Lisa Andersdatter Brusveet.(1745-) Lenke Eier av Ulve gård ved Levanger. 

I følge S.G forelsket Niels seg i husmannsdatteren Lisa Andersdatter på Brusveet ved Levanger og ville gifte seg med henne. Samtidig som farens eget ekteskap falt sammen, nedla han forbud mot giftemålet og skrev til presten om dette. Da paret kom for å be om lysning ble de derfor bortvist. Nils ga seg ikke uten videre og skrev til biskopen og klagde på presten. Samtidig ba presten biskopen om rettledning. Biskopen svarte begge aug. 1771; til Niels skrev han at så lenge faren hadde så mye imot ekteskapet, kunne de ikke vies foreløpig. Først etter han ble myndig (24 år) kunne de vies på nyåret 1772. 

Etter mitt skjønn kan noe av bakgrunnen for denne konflikten være at Niels ble registrert som far til et barn f.u.e. i 1771. Han må ha erkjent farskapet, mens moren pussig nok står som ukjent ved dåpen. Moren kan selvsagt ha vært den omtalte Lisa, og i så fall forklarer det hvorfor det hastet med giftemålet i 1771. En nærmere undersøkelse av kirkeboken og prestearkivene for Levanger Landistrikt vil muligens kunne oppklare saken. S.G. skriver at i 1782 (faren døde året før med antatt skifte og arveoppgjør året etter) fikk Niels skjøte av svigerfaren på en del av gården Ulve for 500 rdl. 

Dette stemmer dårlig med at svigerfaren skulle være husmann. Sannsynligvis hadde også Niels skattefritak på jordeiendomen som rangadelig privilegium, men det er også mulig at han mistet det gjennom sitt ulikeverdige giftemål.

1.5.1.2.3.1. Christen/Christian Grønn (1771-1841) f.u.e. m. ukj. mor. * 1808 Maren Olsdatter Gran (1775-1839). http://www.varslot.net/magne/bk2343.html I 1810 løste Christian Grøn borgerbrev i Levanger hvor enkelte kilder sier at han senere ble boende, mens E.G. hevder at han ble boende på Gran-gårdene ved Levanger (medgift?). Hva han gjorde før 1808 er uklart, men han må ha mottatt en ikke ubetydelig arv enten da Niels Muus Grønn døde i 1796, eller eventuelt da Major Christian Grønn (1723-81) døde. Står ikke i F.t. 1801.

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Alstadhaug i Skogn, Ministerialbok nr. 717A02 /1 (1783-1809), Ekteviede 1807-1808, side 139. 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16392&idx_id=16392&uid=ny&idx_side=-139

1.5.1.2.3.1.1. Ragnhild Grøn, f. 1809 * [s.G.] Johan Fredrik Bremer, sønn av kirurgen Ludvig Ferdinand Bremer som etablerte sykehus på en tomt utskilt fra Ulve gård. Lenke 

1.5.1.2.3.1.1.1. Ferdinand Bremer, f. ca. 1850 FT 65 

1.5.1.2.3.1.2. Ordfører, Handelsmand, Bankbestyrer, Bryggerieier, Havnefogd og Gaardbruker på Levanger. Hans Nicolai Ogmand Grønn, f. 16/8 1811 * Magdalene Birgitte Holm, f. 22/7 –1842, senere skilt og gift m/Kjøbmand Wensell fra Trondhjem. [E.G.] 

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Levanger i Skogn, Ministerialbok nr. 717A03 /3 (1810-1815), Fødte og døpte 1811, side 263-264. 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=17060&idx_id=17060&uid=ny&idx_side=-11

1.5.1.2.3.1.2.1. Banksjef Johan Christian Grønn, (1837- 1911) * Antonette Caroline f. Schnitler [E.G.] 

1.5.1.2.3.1.2.1.1. Fondsmegler Hans Nicolai Grønn f. 1867 (ingen barn) [E.G.] 

1.5.1.2.3.1.2.1.2. Johanne Grønn f. 1869 * Expedisjonssjef J. Thode Sommerschield i Handelsdepartementet [E.G.] 

1.5.1.2.3.1.2.1.3. Lege Harald Grønn (ugift, sinnsyk ) [E.G.] 

1.5.1.2.3.1.2.1.4. Grosserer i Oslo Ebbe Carsten (Schnitler) Grønn, (1871-1957) * Sophie (Sossen) Larssen [E.G.] 

1.5.1.2.3.1.2.1.4.1. Gunvor Grønn f. 1905 * Øyvind Mathisen, ingen barn. [E.G.] 

1.5.1.2.3.1.2.1.4.2 Ebbe Carsten Schnitler Grønn f. 1907 * Kari f. Ingebritsen, 3 barn, herunder Ebbe G. med hjemmesiden [E.G.] 

1.5.1.2.3.1.3. Kjøpmann og ølbrygger Severin Olaus (Hans) Grøn. f. 17.11.1814 [s.G.] * 1841 Karen Olava Holm (flere barn), separert 1867. Barn m. Karen Anna Thomasdatter Finne Øvre fra Skogn 

1.5.1.2.3.1.3.1. Carl Ludvig Grøn f.u.e. 17.11.1867, oppfostret i Verdal 

1.5.1.2.3.1.4. Ottar Andreas Grønn f. 1816 (gift med etterkommere) [s.G.] 

1.5.1.2.3.2. Gjertrud Grønn (1773-) døde som barn [s.G.] 

1.5.1.2.3.3. Hans Christian Grønn (1774-86) [s.G.] 

1.5.1.2.4. Ogmand Grønn (Dokumentasjon? – ikke i FT01) 

1.5.1.2.5. Fredrik Leonard Grønn, f. 1751, d. 7 uker gammel 

1.5.1.2.6. Rachel Grøn, f. ca. 1753, i 2. ekteskap med savfuldmægtig Anders Kleev, f. 1760, bruger og beboer (men ikke husmann på) en huusmands plads under Winnie Præstegaard, Sneaasen FT 01 

 

Major Christian Grønn (1723-81)  * 1) 1721 Elisabeth Schauer (1717-54). Deretter giftet Major Christian Grønn (1723-81) seg med 1756 Dorothea Catherina Tausan, (1736-1782), skilt 1772. 

 

1.5.1.2.7. Elisabeth Schauer Grøn, f. 1756 (NB oppkalling etter 1. ektefelle) i 2. ekteskap med skrædder Ole Vesterberg f, ca. 1729 Inderste uden jord på Ulstad gård i Bedstaden 

1.5.1.2.8. Jens Tausen Grønn f. 1757, d. etter 1773 

1.5.1.2.9. Elisabeth Tode Grønn, f. 1763. S.G. opplyser at hun ble gift på ”Hemne” - Hemnes i Nordland? 

1.5.1.2.10. Major, kommandant og sjøkaptein Hans Christian Harboe Grøn (1761-1824) * 20.1.1800 Bodil Kristine Petersen Fõns, f. ca 1769 

1.5.1.2.10.1. Dorothea Cathrine Grønn, døpt, 20.1.1800 f.u.e. i København, * 30.10.1824 Andreas Niels Houch, senere skilt. (I FT 65 for Fredrikshald: Trine Grønn, 62 år, skilt, f. i Fredrikshald, losjerer hos kjøpmann Wulf med pleiedatter: Louise Grønn, f. ca 1846 i Stavanger) Kay Frederik Hauch, f. 15 SEP 1826, Eidsberg, ikke FT 65 

1.5.1.2.10.2. Marinekaptein, innrulleringssjef og overlos Christian Grøn (1802-74) * 1) 1828 Elise Cathriene Leganger (1803-) 2) Sofie Frederikke Jacobine Meyer 3) 1862 Margrethe Christiane Sophie Meyer FS 

1.5.1.2.10.2.1. Høyesterettsadvokat, regjeringsadvokat mv. Hans Christian Harboe Grøn (1829-1904) ugift og barnløs 

1.5.1.2.10.2.2. Petter Harboe Grønn, f. 1852 FT 65 

1.5.1.2.10.2.3. Hanne Christine Grønn, f. 1853 FT 75 

1.5.1.2.10.2.4. Peter Martin Anker Grøn, f. 1854 

1.5.1.2.10.2.5. Dorthea Cathrine Grønn, f. 1856 FT 65 * 1875 Ingeniør ved Myrens Værksted Jens Fredrik Antonius Jensen 

1.5.1.2.10.3. Infanterikaptein Peter Harboe Hansen Grøn (1804-49) * 1831 Davidinelle (Danna/Nella) Faye Lenke (12) 

1.5.1.2.10.3.1. Bodil Kristine Grønn (1834-1901) * Theodor Chrisian Brun Frølichich (1834-1904) – etterslekt Kilde: Faye, Axel. 'Utvalgte slekter: 'brustne illusjoner''3. utg. bind 2 Oslo 1998 

1.5.1.2.10.4. Capitainevagtmester Hans Ogmand Grønn, døpt 17.10.1806 (FT 65 bosatt: Capitainevagtmesterboligen i Frederikssteens Fæstning. Samt Opsynsbetjentens Bolig * Annette Helene Dorthea Gløersen (1817-72) 

1.5.1.2.10.4.1. Lege Hans Christian Grønn (1836-1886) * 1872 enkefru 'Caroline' Emilie Leganger, f. Hjermann (1847-) 2 sønner overlevde faderen 

1.5.1.2.10.4.2. Karen Kathrine Fredrikke Grønn, f. 4.4.1838 * Niels Anker (1836-1893) 

1.5.1.2.10.4.3. Kirsten Grønn (1841-1861) ugift 

1.5.1.2.10.4.4. Josefine Grønn (1846-) * den svenske häradshövdingen Ernst Herslew. 

1.5.1.2.10.5. Jens Mangelsen (Grønn) (1810-) 

1.5.1.2.10.6. Daniel Grønn– kjent som fadder ved Karen KF Grønns dåp – ellers ukjent, antagelig sønn av HCHG. 

1.5.1.2.11. Abel Margrete Christiansdtr Grønn, (1766-), g.m. Gaardmand og bonde Mentz Jacobsen, f. 1755, på Bye Lille i Stoed FS/VRI 

1.5.1.2.12. Christian Grønn, (1770-) ant. død som barn [s.G.]

 

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg har bilder av Nils Pedesøn Muus liggende balsamert i kisten i Bø Kirke i Telemark

[Lars Østensen]

 

Grønnslekten: med stort og smått de siste 500 år. Er ifølge opptegnelser og undersøkelser foretatt av Ebbe Grønn sr. (1871-1957), Levanger by og H. Nic. Grønn (1939-200?) siste bidrag 20. juli 2000. År 2004. 19 s. Eget forlag. Levanger bibliotek.

 

Karoline og Karl Ludvig Grønn: Forfedre og etterkommer. Steinar Grønn. År 1981 96 s. Utgitt Eget forlag. BIBSYS, Steinkjer bibliotek/N-Trøndelag FB

 

Steinar Grønn som er etterkommer av Hans Christian Harboe Grønns halvbror, Niels Muus Grønn. Her regner han opp Christian Grønns 11 barn i to ekteskap. S.G. angir ikke primærkilde, og det er sannsynlig at han bygger slektshistorien til en annen Niels Muus-etterkommer. Ebbe Grønns slektshistorie ligger ikke på Bibsys og har foreløpig ikke vært mulig å skaffe. H. Nic. Grønn fullfører biografien i 2004, 19 sider. E.O. angir ikke primærkilde.

S.G. virker relativt solid troverdig selv om han er sparsom med kildehenvisningene, bla. viser han seg kildekritisk overfor familieoverleveringer om angivelige forfedre før 1600. Styrken ligger likevel i at han i denne sammenheng er en uavhengig sekundærkilde – med vekt på uavhengig.

 

1. Johan Johansøn Grøn var Handelsmann i Trondhjem. Han ble født i Trondheim, Sør-Trøndelag. Han giftet seg med Eva Fredriksdatter før 1628. Johan Johansøn Grøn giftet seg med Margrethe Christophersdatter Darre, datter av Christopher Bjørnssøn og Sophie Mentzdatter von Ravensborg, i 1644.

 

Er det ikke en smule underlig at første kona hans hadde en bror som het Idde Fremmertssønn?

 

Kilde: http://spesial.b.uib.no/files/2013/03/komplett-diplomkatalog2endret.pdf

 

1640, 30. august Bergen kontrakt

UBB:UBBHF Spesialsamlingene, Manuskriptssamlingen, Ms 167/59b, Gullsmedlaugets arkiv.

Sammendrag

 

Ifølge senere påskrift av Lucas Anderssønn, datert 7. juni 1643, har Idde utstått sin læretid, men er reist bort uten å ha betalt sine ut- og innskrivingspenger.

 

Læreguttkontrakt mellom gullsmed Lucas Anderssønn Steen i Bergen og Johan Grøn, borger i Trondhjem, om en læregutt ved navn Idde Fremmertssønn, bror av Johan Grøns hustru. Idde har vært en tid hos Johan Grøns svoger, gullsmed Arent Jenssønn i Trondhjem, men blir nå sendt til Lucas Anderssøn og hans hustru Gjertrud Mackeriesdatter for 2 1/2 år som læregutt i gullsmedembedet. Jacob Rasmussønn og kjøpmann Jacob Janssønn i Solegården blir anmodet om å underskrive brevet sammen med Lucas Anderssøn, Johan Grøn og Idde Fremmertssøn.

 

Trondheim før Cicignon side 215: "...Johan Grøn ligger begravd på Domkirkegården...og hans gravsten hadde følgende innhold: Her ligger oc hviler udi opstandelsens visse haab erlich, act- og velfornemme mand Johan Johansen [G]røn, fordum borger oc handelsmand udi Trundhiem, som døde den 26. november anno 16[58] med hans tvende hustruer, den første Eva Fre[derichs] Datter,......"

 

Originalkilden for dette er åpenbart G. Schøning - Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030312001 Se side 215 (Schøning), Side 238 via slideren.

 

Teksten i klammer har åpenbart ikke vært lesbar, og er gjetting eller basert på andre kilder. Jeg tror det er en meget god sjanse for at første konas navn var Fremmerts Datter og ikke Frederichs Datter.....

Endret Oktober 17, 2014 av Lars Østensen