Muus slektene og oppbevaring av informasjon om disse I DENNE TRÅD her på DA

[Per Nermo]

9 timer siden, Frank Muus skrev:

 

Jeg tar opp igjen temaet "Peder Bagge beretter at hans morbror biskop Anders Muus i Oslo har innstiftet et alter i Oslo Domkirke".

Biskop Anders var onkel til Peder Lassen Bagge, som var sønn av Las Pedersen Bagge og Elsef (Elisabeth) Muus, biskop Anders søster. Bagge familien var i 5 generasjoner rådmenn eller borgermestre i Ribe. Det ses av Ribes Bys Historie at Bagge familien hadde omgang med de konglige og adlige, bla. i 1507 mens kongen og hans sekretær biskop Anders Muus er i Norge, får de besøk av dronningen og hennes søster hertuginnen av Lyneborg med mann og datter. Vedleggene forklarer mye. 

...

.

Av vedleggene (faksimilene) til innlegg #125 (over) framgår det at

toller (1407), senere borgmester i Ribe, Laurids (Lavrids/Las) Pedersen Bagge (ca.1445 ? - 6 Apr 1514) og hans hustru  Elsef Muus (død etter 1514)

hadde en sønn, 'Præsten Peder Bagge), som sammen med sin mor den 4 Jan 1515 sjenket et kapell ved Sortebrødre kloster til domkirken i Ribe.

 

Finnes det grunnlag (dokumentasjon) for å anta eller forutsette at den ovenfor nevnte presten Peder Bagge

er identisk med fogd over Fosen og Nordmøre 1551 (over Strinda 1555), Peder Bagge

som i 1538 (NRR) skal ha omtalt biskop Anders Muus som sin morbror ?

 

(Sistnevnte Peder Bagge skal sammen med sin hustru Karen Nielsdatter i 1553 ha solgt gården Undesløs på Hof, Toten).

(Det er såvidt jeg vet ikke fastslått om dette er den samme Peder Bagge som sto i erkebiskop Olav Engelbregtssons tjeneste 1532-1537).

 

En av de nevnte Peder Bagge er kanskje en slektning (bror ?) av Christiern Bagge (c1480-et.1540) som
var fogd i Stockholm, og ombudsmann (høvedsmann) på Tønsberghus (7/1-1508) (1506-1524) ?

 

Denne Christiern Bagge er antatt å være svigerfar til Albret (Albrecht) Muus av Ullerup (fra 1550 lensherre til Slagslunde), som i 1548 var var hofsinde på Kalundborg slott, og i 1549 fikk i oppgave å 'passe på' den tilfangetagne kong Christian II (1481-1559) (s. av den i faksimilen omtalte dronning Christine (1461-1521) og kong Hans I (1455-1513)).

.

Endret Januar 5, 2020 av Per Nermo

[Frank Muus]

Christian Bagge er sannsynlig bror eller i familie med biskop Anders. Det var til Tønsberg bispen dro mot slutten av karrieren. At Christian Bagge senere ble fogd i Stockholm er en forfremmelse og fullt mulig. Men jeg har ikke søkt etter denne mulighet.

 

Jeg tror det er mindre mulighet for at den samme Peder Bagge har vært i tjeneste hos erkebisp Engelbregtson. Men har heller ikke søkt på denne. 

 

Presten Peder Bagge og biskop Anders gjorde de samme tingene, innstiftet et alter og bygget et hospital. De var kansje inspirert av hverandre.  Peder Bagge forsøkte nok å hjelpe sin morbror som hadde det vanskelig etter at den kongen han virket for ble avsatt.

 

Sender et par tillegg. 

[Per Nermo]

På ‎05‎.‎01‎.‎2020 den 17.55, Per Nermo skrev:

.

Av vedleggene (faksimilene) til innlegg #125 (over) framgår det at

toller (1407), senere borgmester i Ribe, Laurids (Lavrids/Las) Pedersen Bagge (ca.1445 ? - 6 Apr 1514) og hans hustru  Elsef Muus (død etter 1514)

hadde en sønn, 'Præsten Peder Bagge), som sammen med sin mor den 4 Jan 1515 sjenket et kapell ved Sortebrødre kloster til domkirken i Ribe.

.....

.

Her skal årstallet 1407 selvsagt være 1507, dvs. det året dronning Christina om høsten gjestet Ribe købstad,
der Las (Lavrids) Pedersen Bagge på det tidspunkt var dronningens toller.

.

Endret Januar 6, 2020 av Per Nermo

[Frank Muus]

Du har sikkert lagt merke til at byen Ribe i 1507 fikk besøk av dronning Christina og hennes søster hertuginnen av Luneborg. Og at sorenskriver Niels Rasmussen Muus på Hedemarken, som "vore af biskop Anders Muus aner" i sin ungdom var i tjeneste hos nogle adelige personer dernest hos hertugen av Lüneburg hvis datter Sofie Amalie ble Danmarks dronning. Niels ble av Sofie Amalies mann, kong Fredrik III utnevnt til sorenskriver.

Her ligger det en oppgave.

[Per Nermo]

17 timer siden, Frank Muus skrev:

.

Du har sikkert lagt merke til at byen Ribe i 1507 fikk besøk av dronning Christina og hennes søster hertuginnen av Luneborg. Og at sorenskriver Niels Rasmussen Muus på Hedemarken, som "vore af biskop Anders Muus aner" i sin ungdom var i tjeneste hos nogle adelige personer dernest hos hertugen av Lüneburg hvis datter Sofie Amalie ble Danmarks dronning. Niels ble av Sofie Amalies mann, kong Fredrik III utnevnt til sorenskriver.

Her ligger det en oppgave.

.

.

Kong Frederik III's dronning Sophie Amalie var altså datter av hertug Jørgen (1582-1641) av Braunschweig-Lüneburg (fyrste av Calenberg),

som i 1610 skal ha hatt den unge mann, senere sorenskriver i Hedemark og på Toten, Niels Rasmussen Muus (ca.1593-1663) i sin tjeneste.

 

Hertug Jørgen var oldebarn (sønnesønns sønn) av hertug Heinrich I (1468-1532) av Braunschweig-Lüneburg, som var g.m. Margarete av Sachsen, som på høstparten i 1507 sammen med sin mann og datter besøkte søsteren, dronning Christine (g.m. kong Hans I), som da var i Ribe købst., der Las (Laurids) Pedersen Bagge var toller.

 

Niels Rasmussen Muus tilhører en generasjon som kan tilsvare tipp-oldebarn ift. generasjonen til biskop i Oslo, Anders Muus (ca.1453-ca.1535) (fra Jylland ?),

hvis angivelige søster Elsef (Elisabeth) altså var g.m. toller (i 1507), senere borgmester i Ribe, Las (Laurids) Pedersen Bagge (ca.1455 ? - 6 Apr 1514).

Disse var visstnok foreldre til presten Peder Bagge (f. ca.1490 ?), som 4 Jan 1515 (sammen sin mor, enken) sjenket et kapell ved Sortebrødre kloster til domkirken i Ribe.

 

(Fogden (?) Peder Bagge på Toten omtaler i 1538 i et brev til kong Christian II (sønn av kong Hans I) biskop i Oslo (1505-1521) Anders Muus som sin morbror).

.

Endret Januar 7, 2020 av Per Nermo

[Frank Muus]

Jeg har bare et resyme fra Norske Diplomer av Peder Bagges brev fra 1538 til kong Christian II, har du orginal teksten?

[Per Nermo]

På ‎07‎.‎01‎.‎2020 den 11.29, Per Nermo skrev:

.

Kong Frederik III's dronning Sophie Amalie var altså datter av hertug Jørgen (1582-1641) av Braunschweig-Lüneburg (fyrste av Calenberg),

som i 1610 skal ha hatt den unge mann, senere sorenskriver i Hedemark og på Toten, Niels Rasmussen Muus (ca.1593-1663) i sin tjeneste.

 

Hertug Jørgen var oldebarn (sønnesønns sønn) av hertug Heinrich I (1468-1532) av Braunschweig-Lüneburg, som var g.m. Margarete av Sachsen, som på høstparten i 1507 sammen med sin mann og datter besøkte søsteren, dronning Christine (g.m. kong Hans I), som da var i Ribe købst., der Las (Laurids) Pedersen Bagge var toller.

 

Niels Rasmussen Muus tilhører en generasjon som kan tilsvare tipp-oldebarn ift. generasjonen til biskop i Oslo, Anders Muus (ca.1453-ca.1535) (fra Jylland ?),

hvis angivelige søster Elsef (Elisabeth) altså var g.m. toller (i 1507), senere borgmester i Ribe, Las (Laurids) Pedersen Bagge (ca.1455 ? - 6 Apr 1514).

Disse var visstnok foreldre til presten Peder Bagge (f. ca.1490 ?), som 4 Jan 1515 (sammen sin mor, enken) sjenket et kapell ved Sortebrødre kloster til domkirken i Ribe.

 

(Fogden (?) Peder Bagge på Toten omtaler i 1538 i et brev til kong Christian II (sønn av kong Hans I) biskop i Oslo (1505-1521) Anders Muus som sin morbror).

.

.

I det ovenstående har jeg supplert med noen linker til mitt slektsregister på web'en.

.

[Frank Muus]

Det jeg lurte på var om presten eventuelt fogden skrev sitt brev i 1538 fra Ribe eller Toten? Var det en og samme, eller to personer?

Du skrev også om en tredje Peder Bagge som var fogd i Stockholm.

[Per Nermo]

22 timer siden, Frank Muus skrev:

 

Det jeg lurte på var om presten eventuelt fogden skrev sitt brev i 1538 fra Ribe eller Toten ? Var det en og samme, eller to personer ?

Du skrev også om en tredje Peder Bagge som var fogd i Stockholm.

 

.
Såvidt jeg vet er det iikke fastslått om brevet fra Peder Bagge til kong Christian II (i 1538, ref. NRR) er skrevet på Toten.

 

Ellers finner du nok bakgrunnsmateriale for det meste av det andre du lurer på

i innlegg #9 i den 9 år gamle DA-debatten  ([#83293] Peder Bagge Toten 1538 , hvem var hans foreldre ?)

som jeg har laget en link til midt i innlegg #126 ovenfor her.

 

Jeg har ingen kunnskap om hvorvidt  presten / fogden Peder Bagge  kan ha vært én og samme person.
Iflg. forfatteren av innlegg #126 var det mange Bagge’r; noen beslektet, andre ikke.

Det er dessuten framholdt at navnet 'Bagge' i middelalderen muligens skal oppfattes som et tilnavn/kallenavn, snarere enn et slektsnavn.

 

Nevnte innlegg (#9), som bl.a. nevner Bagge i Stockholm, ble forfattet av Marius Setsaas den 23. desember 2010.

 

(Fogden i Stockholm (1498), høvedsmann på Tønsberghus 1508 (?), var forøvrig som det framgår en Christiern Bagge, ikke Peder).

.

Endret Januar 12, 2020 av Per Nermo
Rettelse av innholdet i første linje !

[Per Nermo]

På 21.12.2019 den 16.21, Frank Muus skrev:

.....

Er presten fra Ribe, Peder Bagge, biskop Anders morbror ? Ja, alt tyder på det.

Kommentarer og rettelser mottas med takk.      

 

.

#106:

 

Jeg ser lite som tyder på at 'presten fra Ribe, Peder Bagge, er biskop Anders' morbror', slik det antydes i innlegg #106 ovenfor her.   (Er det en skrivefeil i dette innlegget ?)

 

Biskop Anders Muus sin foreldre er såvidt jeg vet ukjente.

 

Biskopens søster Elsef Muus skal angivelig være gift med toller i Ribe (bl.a. i 1507), borgmester  Las (Laurids) Pedersen Bagge (død 6 Apr 1514).

Dette ekteparet skal være foreldre til presten Peder Bagge.  (Se tidligere innlegg i denne debatten).

(Presten Peder Bagge blir dermed biskop Anders Muus sin søstersønn, og biskop Anders Muus mao. presten Peder Bagge's morbror).

 

En Christiern Bagge skal angivelig være svigerfar til hofsinde (1548), sener lensherre (1550-) til Slagslunde, Albret Muus, f. ca.1528 (?).

Sistnevnte skal være sønn av Mus Albretsen Muus (til Ullerup) og Karen Lauridsdatter Lunov.

.

Endret Januar 13, 2020 av Per Nermo

[Per Nermo]

På ‎11‎.‎01‎.‎2020 den 18.04, Per Nermo skrev:

.
Såvidt jeg vet er det ikke fastslått om brevet fra Peder Bagge til kong Christian II (i 1538, ref. NRR) er skrevet på Toten.

 

Ellers finner du nok bakgrunnsmateriale for det meste av det andre du lurer på

i innlegg #9 i den 9 år gamle DA-debatten  ([#83293] Peder Bagge Toten 1538 , hvem var hans foreldre ?)

som jeg har laget en link til midt i innlegg #126 ovenfor her.

 

Jeg har ingen kunnskap om hvorvidt  presten / fogden Peder Bagge  kan ha vært én og samme person.
Iflg. forfatteren av innlegg #126 var det mange Bagge’r; noen beslektet, andre ikke.

Det er dessuten framholdt at navnet 'Bagge' i middelalderen muligens skal oppfattes som et tilnavn/kallenavn, snarere enn et slektsnavn.

 

Nevnte innlegg (#9), som bl.a. nevner Bagge i Stockholm, ble forfattet av Johan Marius Setsaas den 23. desember 2010.

.....

.

Som Johan Marius Setsaas skriver i sitt innlegg #9 i ovennevnte 9 år gamle DA-debatt, så kan det være nyttig å undersøke Peder Bagge sitt segl,
som skal henge ved brevet fra Toten av 1553 (D.N. 3, nr. 1172) der Peder Bagge og hustru Karen Nielsdatter nevnes på Fossen (i Balke sogn på Toten ?).

 

NB:  Det er tilsynelatende en feil i linken i innlegg #9 i den gamle debatten til D.N. 3, nr. 1172. Link-adressen på linjen over her skal være korrekt. Søkesiden i D. N. finnes her.

 

Fra det ovennevnte innlegget til Johan Marius Setsaas i desember 2010 gjengis herved også flg. ytterligere henvisninger til Diplomatarium Norvegicum (D. N.) :

• En Peder Bagge, nevnes som fogd på Nord-Møre i 1551, i D.N. 21, nr. 958 (... brevet som foreligger som avskrift, mangler seglet til fogden ...)
• En Peder Bagge opptrer ... som fogd i Strinda i 1555., D.N. 21, nr. 1027 (Dessverre foreligger dette brevet kun i en avskrift, så fogdens segl mangler naturlig nok ….)
   
• En annen Peder Bagge, og som vel ikke er den samme som Peder Bagge som sto i erkebiskopens tjeneste, 
  er den Peder Bagge som nevnes i Mai 1537 D.N. 15, nr. 532. Byen det refereres til i dette dokumentet tør vel være Bergen (?)
   
• Lasse Muus, kjent -1473-1493, av vapen, nevnes som fogd i Gauldalen i Trøndelag i 1489,  
      D.N. 11, nr. 257 (seglet mangler)

• Lasse Muus nevnes ellers her:
      D.N. 3, nr. 901 (1473)
      D.N. 4, nr. 989 (1480)
      D.N. 1, nr. 976 (1493)

Endret Januar 13, 2020 av Per Nermo
Korrigert fornavnet til Johan Marius Setsaas. Jeg beklager feilen.

[Johan M Setsaas]

 

Det er kanskje på tide å konkludere rundt dette, altså hvem denne Peder Bagge fra 1538 egentlig var..

 

Bakgrunnen for spørsmålet, er altså følgende notis i NRR fra 1538:

 

”Peder Bagge har berettet for Kongen, hvorledes hans Morbroder Biskop Anders Muus har stiftet et Alter i Oslo Domkirke, som nu Presten Hr, Mads Finde i Værge har; da har Kongen naadigen tilladt, at hvis Gods, som til samme Alter lagt og stiftet er, maa komme ubehindret til rette Arvinger igjen, dog at de først tilfredsstille Presten, som samme Alter nu i Forlening haver. Relator Peder Hanssøn. Kjøbenhavn, uden Dag 1538. R. I. 145. K. 20. Afskr. 257. 367”.

(NRR I, s. 56f) (1538)

 

Nå er det bare det, at det er et ”virvarr” av Bagge-personer på denne tiden, både i Norge, men også i Danmark og Sverige, selvsagt også flere med fornavnet Peder.

 

Nå er for så vidt spørsmålet om hvem denne Peder Bagge fra 1538 var, allerede besvart av undertegnede i 2012, nemlig her:

 

http://www.genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=178

 

Men, for ordens skyld, så tar jeg med en oppdatering av dette nedenfor, her og med noen korreksjoner og tillegg.

 

Som antydet i 2012, så er det den Peder Bagge som tjente herrene Henrik Krummedike og Eske Bille som må være søstersønnen til biskopen Hr Andreas Mus, ikke denne presten Peder Bagge som av en eller merkelig grunn er lansert ovenfor.

 

1.Peder Bagge som tjente Henrik Krummedike deretter dennes svigersønn Eske Bille. i det minste belagt i årene –1529-1537-, kanskje og samme person som nevnes i 1539 og i 1542.

 

Han ser først ut til å ha tjent herr Henrik Krummedike, og deretter altså dennes svigersønn, herr Eske Bilde. Han er nevnt/ omtalt i følgende dokumenter (hovedsakelig i D.N.XXII og i D.N.XXIII, men altså også i et diplom fra D.N.XV );

(D.N.XXIII, nr. 209) (27 november 1529) (Malmø)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18768&s=n&str=

 

(D.N.XXIII, nr. 297) (24. juli 1532) (København)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18856&s=n&str=

 

(D.N.XXIII, nr. 302) (16. august 1532) (Månstorp)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18861&s=n&str=

 

(D.N.XXIII, nr. 306) (27. august 1532) (Manstorp)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18865&s=n&str=

(D.N.XXIII, nr. 322) (14. januar 1533) (Månstorp)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18881&s=n&str=

 

(D.N.XXIII, nr, 323) (14. januar 1533) (Månstorp)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18882&s=n&str=

(D.N.XXII, nr. 262) (25. mars 1534) (København)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18259&s=n&str=

(D.N.XXII, nr. 268) (19. august 1534) (Bergenhus)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18265&s=n&str=

(D.N.XXII, nr.278) (25. august 1535) (Bergenhus)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18275&s=n&str=

PB omtales som Eske Bildes fullmektig.
(D.N.XXII nr. 306) (17 juni 1536) (Bergen)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18303&s=n&str=

 
PB bevitner. Eske Billes tjener. Hans segl vedhenger dette diplomet.
(D.N.XXIII, nr. 437) (9 mars 1537) (Bergenhus)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18996&s=n&str=

PB omtales som Eske Bildes fogd.
(D.N.XIII, nr. 445) (medio april- medio mai 1537) (ved Bergen ?)
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=19004&s=n&str=

(D.N.XV, nr. 532) (19. mai 1537)
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13278&s=n&str=bagge

(D.N.XXII, nr. 401) (14. juli 1537) (Bergenhus)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18398&s=n&str=

(D.N.XXII, nr. 402) (16 juli 1537) (Bergenhus)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18399&s=n&str=

(D.N.XXII, nr. 404) (15 august 1537) (Bergenhus)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18401&s=n&str=

(D.N.XXII, nr. 407) (31. august 1537) (Bergen)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18404&s=n&str=

Hans segl vedhenger diplomet.
(D.N.XXII, nr.408) (2 september 1537) Bergenhus
https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18405&s=n&str=

Hans segl vedhenger diplomet.
(D.N.XXII, nr. 412) (26 oktober 1537 (Bergenhus)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=18409&s=n&str=

Trolig er han og identisk med Peder Bagge som nevnes i 1539 og 1542:

 

(D.N.XXIII, nr. 483) (8. april 1539) (Nyborg).

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=19042&s=n&str=

 

”Til alle Lensmænd og Kjøbstæder i Norge udgik Brev med Peder Bagge om Baadsmænd, Styrmænd og Skibstømmermænd at udgjøre og fremskikke til Kongens Orlogsskib, saa de ere for Kjøbenbavn ved Fastelavnstid næstkommende efter det Registers Lydelse, som Kongen har ladet overantvorde Peder Bagge paa samme Skibsfolk ved Navn af hvert Len eller andre gode søfarne Folk i deres Sted. Søndag efter Dionysii (15 Octbr.) 1542. K. 185. Afskr. 371”

(NRR I, s. 65) (1542)

 

Jeg sakser her under et utdrag av mitt svar fra 2012 på hvorfor det må være akkurat denne tjenestemannen til Henrik Krummedike/Eske Bille som er lik biskopens søstersønn:

 

I 1529, sees det at biskop Anders Mus oppholder seg på gården Valen på sin ferd ned til København. Valen var setegården til Henrik Krummedike, og Peder Bagge selv hadde oppholdt seg der flere ganger, til og med over vinteren. Dette kunne selvølgelig være tilfeldig, og biskop Anders Mus sitt opphold samme sted kunne blott skyldes at han var en god venn av Henrik Krummedike. (D.N.XXIII, nr. 180) (1529). Men når det omtales i 1532, at Peder Bagge selv var i København, (og stadig åpenbart samme person), og der forsøkte å få tak i de ting som Anders Mus eide, og som Kong Frederik hadde gitt bort, så kan det neppe være noen tvil om at det er nettopp denne Peder Bagge som var biskopens søstersønn.

 

Peder Bagge forteller også om ting han selv hadde fått av biskopen.
Fru Anne (Henrik Krummedikes enke) skriver (til sin svigersønn Eske);
”….Maa j vide Eske at Per Bage badt meg ath jegh skulle scriffue edher tel om handt skulle komme op til edher eller hand skal ffortøge saa lenge ati komme hiit net. Maa j viide at hand hauer lyet paa Valin j aar oc tagyt vel være pa mit gaffn oc nw er hand her vdij byen oc haffuer at bestelle here om nogen tyngest som er ffraa ham tagit som beps (SIC) Mws hand gaff hanum oc alt beps (SIC) Mwsis tyngist som hand hade her vdij byen thaa haffuer konig Ffretdryck gyffuet bort. Nw vel jeg see om jek kand ffaa nogen aff mynne venner tel meg oc ffly ham det ygen Per Bage som handt haffuer mest…..” (D.N.XXIII, nr. 297) (1532) (København)

 

2.Peder Bagge som sto i erkebiskop Olav Engelbrektssons tjeneste.

Han tjente erkebiskopen i det minste i årene –1532-1537-, og omtales ved et par tilfeller som båtsmann.

(OER, s. 20, 58, 77, 99, 123, 137, 143f., 146f., 157)

 

Han var en av de som ble kommandert til å være med og eskortere erkebiskopen trygt ut av Norge og i sikkerhet i Holland i 1537.

(D.N.XII, nr. 571) (mars 1537)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11056&s=n&str=

 

At han fulgte med skipene til erkebiskopen til Holland i 1537, bevitnes og av at han fikk utbetalt sin siste lønning i tjenesten i Enkhuizen (før 7 juni 1537) (OER, s. 123).

 

3.Peder Bagge som nevnes i 1548 og 1557 på gården Mæla i Stjørdal.

 

Peer Bagge er nevnt på gården Mæla i Stjørdal (Gnr 90-91 etter NG, b. 15, s. 32) i 1548 (NLR, VI, side 31). I 1548 betalte han 1 pund 6 mark smør 1 vog 2 pund mel i leding av gården. Under stigtens  landskyld 1548, betalte han for 2 ½ spann 1 øre og kalles Peer Bagge (NLR VI, side 93). I tillegg hadde han også en part på ½ spann som Elgeseter kloster eide i gården: ”..Vestremellenn giffuer ½ spandth –Peer Bagghe b iij wigher miell…” (NLR VI, side 154).

 

Han ble og benyttet av lensherren til føring, mao hadde han eget skip:

"Per Bage y Styrdallenn for ij ct xlvj voger fisk som hand førde til Bergen fich y fragtt 9 voger 1 pund fisk"
(NLR, VI, side 335) (1557-59)

 

Det er oppgitt i samme regnskap at han også hadde en dreng, Lodvik, noe som mer en antyder at han kan ha hatt et offentlig embete, f. eks som lensmann eller fogd

”Laaduich Peder bagges dreng b ½ daller"

(NLR VI, side 251) (1557-59)

 

Den Peder Bagge (Bagij) som bevitner (som lagrettemann) i en sak på Frostating i 1547, og som åpenbart hørte hjemme i Stjørdal må være samme mann:

”…Oluff pa Holle lensmand y Størdalen Hocken paa Trøten Peder Bagij…”

(D.N.XXIII, nr. 535) (1547)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=19094&s=n&str=

 

Denne Peder Bagge på Mæla i Stjørdal, er trolig lik erkebiskopens mann, og trolig og lik fogden i Strinda i 1555. Det ville i så fall passe godt inn med mønsteret for flere av erkebiskopens tidligere sveiner.

 

4.Peder Bagge som var fogd på Nord-Møre i 1551.

 

(D.N.XXI, nr. 958) (1551)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17802&s=n&str=

 

En fogd Peder Hansson nevnes på Nord-Møre i 1539, men om dette er lik den senere Peder Bagge er selvsagt uvisst.

(D.N.XXI, nr. 840) (1539)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17684&s=n&str=

 

5..Peder Bagge på Fossen i 1553.

Han bodde på gården Fossen (Trolig gnr. 56. Fossen i Balke sogn på Østre Toten etter NG, b. 4, s. 57), og var gift med Karen Nilsdatter. Gården de selger til kanniken på Hamar, er gnr 99 Undesløs i Hof på Østre Toten etter NG b. 4, s. 65.

 

Sammendrag:
Peder Bagge sælger til Mester Thorbjörn Olssön (Skaktavl) 1 Hud i Ödegaarden Unnislös i Hof Sogn paa Thoten.

(D.N.III, nr. 1172) (1553)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3463&s=

 

6.Peder Bagge som var fogd i Strinda i 1555.

 

(D.N.XXI, nr. 1027) (1555)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17871&s=n&str=

 

7.Peder Bagge som ble adlet i 1582.

Denne Peder Bagge nevnes i 1569, og var da gift med Karen Pedersdatter (”Holma-ætta”) (NRR I, s. 633). Hun var første gang gift med en Mats, muligens lik den Mats Tormodssønn som tjente ved Akershus i 1557/58. En sønn i dette ekteskapet: Tormod Matssønn. Hun må altså før 1569 ha blitt II.g.m. Peder Bagge. Karen Pedersdatter døde i 1578 (Epitafium i Brastad kirke).

 

(Se forøvrig: Christensen, Per Reidar: Hans Jacobssøn Lo og sveinene på Akershus slott 1557-61, Genealogen 2001, side 23f, samt  Nordström, J.A.: Tormod Matsens til Strøm fedrenes slekt, NST III, side 410-416 )

 

Denne Peder Bagge ble adlet 21.06 1582 (NRR II  side 477f ), og er antageligvis samme mann som var portholder på Akershus i 1560-61 (NLR II, s. 232), og som var ridefogd i Søndre del av Viken i 1569 (Knuth Hansson: Släkterna Bagge och Bundsen till Holma,  årsbok Vikarvet 1958-59, side 43ff). Han er ellers kildebelagt en rekke steder, og døde i 1609 (Epitafium i Brastad kirke).

Se også Nordström, J. A.: Holma Säteri under äldre tid  Vikarvet årbok 1970-1971, (1971) side 39- 45. Etterslekt.

Endret Januar 14, 2020 av Johan M Setsaas

[Per Nermo]

.

Takk for en flott og meget lærerik oppsummering, Johan !

 

Gården Valen (Henrik Krummedikes setegård), som biskop Anders Muus oppholdt seg på under sin ferd ned til København, er det Valen i Kvinnherad, Hordaland ?

(NB: Johan Marius Setsaas har i innlegget nedenfor klarlagt at det her er snakk om Vallen i Halland !)

 

Det framgår av ditt innlegg over at den (1.) Peder Bagge som i brevet av 1538 omtaler biskop Anders Muus som morbror,

må være den Peder Bagge som var i tjeneste hos Henrik Krummedike (død 1530) og (svigersønnen) Eske Bille (død 1552),

og som i 1532 var i København for å få tak i ting som Anders Muus hadde eid (gitt bort av kong Fredrik).

 

Denne (1.) Peder Bagge er mao. ikke samme person som nedenstående :

•   2.  Båtsmann Peder Bagge som sto i erkebiskop Olav Engelbrektsson's tjeneste -1532-1537
•   3.  Peder Bagge som er nevnt på gården Mæla, Stjørdal, NT (1548/1557)
•   6.  Peder Bagge, fogd over Strinda (1555).

Du antyder at ovennevnte  2., 3. og 6.  kan være én og samme person (bl.a. nevnt ifm. skipstransport til Bergen så sent som i 1559).

 

   Kan  (1.) Peder Bagge være samme person som den

•   5.  Peder Bagge som var gift med Karen Nielsdatter  og i 1553 bodde på Fossen i Balke sogn på Ø. Toten
         (og dette året solgte (konas fødegård ?) (sorenskriver-)gården Undesløs (da ‘ødegård’ ?) (i Hof, Kapp, Ø. Toten) ?
   

Biskop Anders Muus skal ha hatt en søster Elsef (Elisabeth), som var gift med dronningens toller (1507) og borgmester i Ribe, Las (Laurids) Pedersen Bagge (død 6. april 1514).
Kan dette ekteparet være foreldrene til (1.) Peder Bagge ?

I så fall må det altså ha vært førstnevnte (1.) Peder Bagge som 5. januar 1515 sammen med sin mor (enken Elsef) sjenket et kapell ved Sortebrødre kloster til domkirken i Ribe.

.

Endret Januar 14, 2020 av Per Nermo

[Johan M Setsaas]

Per (# 138):

 

For det første, nei, absolutt ikke, setegården Valen er ikke lik Valen i Hordaland i Norge, men derimot Hr. Henrik Krummedikes setegård Vallen i Danmark, Våxtorps sogn, i Höks herrad i Halland, dagens kommune Laholm i Halland i Sverige. Som kjent var Halland derimot den gangen en del av kongeriket Danmark.

 

Om setegården Vallen i Halland, kan det f. eks lese noe her:

Historiskt-geografiskt och statistiskt lexicon öfver Sverige, bind VII, T-Ö , (1856-70) s. 230

http://runeberg.org/hgsl/7/0234.html

 

Når det så gjelder tjenestemannen Peder Bagge som tjente Hartvik Krummedike/Eske Bille versus den Peder Bagge som nevnes på Fossen i 1553, så kan de selvsagt være en og samme person, men dette er langt fra sikkert,  eller uten videre gitt…

 

Disse kan like gjerne være to forskjellige personer.

 

Her kan en sammenligning av seglene (flere belegg er kjent) til Krummedike/Billes tjenestemann Peder Bagge med  Peder Bagge på Fossen sitt segl fra 1553 absolutt være fruktbart.

 

For den som måtte føle seg kallet: Dette er ikke mere komplisert enn å sende RA en e-mail med bestilling av foto av de nevnte seglene, eller å selv ta turen til RA på Sognsvann i Oslo med samme formål….

 

Den siste påstanden /antagelsen, nemlig den at biskop Hr. Anders Mus skal ha hatt en søster med navnet Elisabeth, og som var gift med en Laurits Pedersson Bagge, og som skal ha vært far til den Peder Bagge som nevnes som søstersønnen til biskop Hr. Anders Mus i 1538, er derimot selvsagt vanskelig å forholde seg til, all den tid den ikke er angitt /refert til, originalkilder i dette tilfellet.

 

Det ville være å foretrekke referanser til originalkilder i denne forbindelse, f. eks danske diplomer, i stedet for å komme trekkende med et lass av intetsigende sekundærlitteratur i denne forbindelse.

 

Jeg håper, og antar, at du forstår hvorfor dette er vanskelig å mene noe fornuftig om Per..

[Per Nermo]

12 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

.....

Den siste påstanden /antagelsen, nemlig den at biskop Hr. Anders Mus skal ha hatt en søster med navnet Elisabeth, og som var gift med en Laurits Pedersson Bagge, og som skal ha vært far til den Peder Bagge som nevnes som søstersønnen til biskop Hr. Anders Mus i 1538, er derimot selvsagt vanskelig å forholde seg til, all den tid den ikke er angitt /referert til, originalkilder i dette tilfellet.

 

Det ville være å foretrekke referanser til originalkilder i denne forbindelse, f. eks danske diplomer, i stedet for å komme trekkende med et lass av intetsigende sekundærlitteratur i denne forbindelse.

 

Jeg håper, og antar, at du forstår hvorfor dette er vanskelig å mene noe fornuftig om Per ..

 

.

Det siste har jeg full fortåelse for, men det ligger langt utenfor min kompetanse å finne fram til / søke i originale danske kilder fra denne tidsepoken.

(Hvor finner man danske diplomer/brev fra etter 1450 ?)

 

Takk for avklaringen vedr. beliggenheten av setegården Vallen !

 

En annen ting:

Jeg har problemer med å forstå (av teksten i diplomet/brevet (nr. 297) av 24. juli 1532) hvorvidt biskop Anders Muus skal ha vært død eller i live på dette tidspunktet, da hans søstersønn Peder Bagge altså var i København får å få tak i endel ting som biskopen hadde gitt ham, men som kong Frederik hadde gitt bort til andre.
 

(Tillegg:
Div. kilder, samt Setsaas i innl. nedenfor, angir at biskop Anders Mus døde i tidsr. 1533-1535. Han var altså fremdeles i live da søstersønnen Peder Bagge var i København i 1532).

.

Endret Januar 14, 2020 av Per Nermo
Supplert med antatt årstall for Anders Muus' død.

[Johan M Setsaas]

 

Per, #140, det er særlig to kilder som er aktuelle i denne forbindelse, nemlig: 1. Repertorium Diplomaticum Regni Danici Mediaevalis Series secunda, og 2. Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660.

 

Repertoriet, annen serie, ligger ikke ute på nett i digital versjon, men den ser slik ut:

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.1 (1451-1466) (København 1928)

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.2 (1467-1478) (København 1929)

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.3 (1479-1488) (København 1931)

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd. 4 (1489-1496) (København 1931)

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.5 (1497-1504 ) (København 1933)

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.6 (1505-1510) (København 1934)

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.7 (1511-1513 febr. 20.) udaterede breve. Tilføjelser og rettelser (København 1935)

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.8: Oplysninger om Arkiver, om Historikere og Samlere m. fl. og om Haandskriftsamlinger.-

 

Repertorium diplomaticum regni Danici mediaevalis. Series secunda: bd.9. Navneregistre (København 1939)

 

 

Regesta diplomatica derimot, er stort sett digitalisert:

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 1. række 1 bind pars prior (822-1397) (Havniæ 1843)

https://archive.org/details/regestadiplomati01dansuoft

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 1. række 1 bind (822-1536) (Havniæ 1847)

https://archive.org/details/regestadiplomat00danigoog

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660  1. række 2 bind 4 del (1626-1648) (Kjøbenhavn 1863)

https://archive.org/details/regestadiplomativ2p46dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660  1 række.Tomus posterior 5 (1648-1657) (Kjøbenhavn 1865)

https://archive.org/details/s1p2regestadiploma02dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660  Tomi alterius Pars prior (1536-1670) (Havniæ 1870)

https://archive.org/details/regestadiplomat03copegoog

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660  Tomi alterius Pars prior (1536-1631) (Havniæ 1870)

https://archive.org/details/s1p1regestadiploma02dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660  Tomi alterius Pars posterior (1632-1660) (Havniæ 1870)

https://archive.org/details/regestadiplomat01unkngoog

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. 1 bind (789-1349) (Kjøbenhavn 1880)

https://archive.org/details/p1regestadiploma01dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. 1 bind (1448-1491) (Kjøbenhavn 1885)

https://archive.org/details/p4regestadiploma01dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. 1 bind 5 (1491-1522) (Kjøbenhavn 1886)

https://archive.org/details/s2p2regestadiploma01dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. Tomi prioris pars prior (789-1477) (Kjøbenhavn 1889)

https://archive.org/details/s2p1regestadiploma01dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række 1 bind 1 del (789-1447) (Havniæ 1889)

https://archive.org/details/regestadiplomat00unkngoog

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. 2 bind (1537-1558) (Kjøbenhavn 1892)

https://archive.org/details/p1regestadiploma02dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. 2 bind 1 avdeling (1537-1607) (Havniæ 1895)

https://archive.org/details/regestadiplomat04copegoog

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. 2 bind (1608-1628) (Kjøbenhavn 1898)

https://archive.org/details/p4regestadiploma02dans

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. 2. række. Tomi posterioris. Pars posterior (1608-1660) (Havniæ 1907)

https://archive.org/details/regestadiplomat01danigoog

 

Regesta diplomatica historiæ Danicæ med en fortegnelse over alle trykte diplomer frem til 1660. (1537-1626) (Havniæ 1847)

https://archive.org/details/regestadiplomativ2p13dans

 

Andre aktuelle danske kilder kan være følgende:

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 1. bind 1558-1575. (København 18XX)

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 2. bind 1576-1595. (København 1889-90)

https://archive.org/details/corpusconstitut01sechgoog

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 3. bind 1596-1621. (København 1891-94)

https://archive.org/details/corpusconstitut02sechgoog

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 4. bind 1622-1638. (København 1897)

https://archive.org/details/corpusconstitut00sechgoog

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 5. bind 1639-16XX. (København XXXX)

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 6:1 : 1558-1660 (København 1907)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011008041

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 6:2 : 1558-1660 (København 1908)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011008040

 

Forordninger, Recesser og andre kongelige Breve, Danmarks lovgivning vedkommende : 1558-1660. 6:3 : 1558-1660 (København 1918)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011008039

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 1 (Hafniae 1772)

https://archive.org/details/ScriptoresRerumDanicarum1

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 2 (Hafniae 1773)

https://books.google.de/books?id=7X1lAAAAcAAJ&hl=no

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 3  (Hafniae 1774)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020403014

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 4  (Hafniae 1776)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020503001

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 5  (Hafniae 1783)

https://books.google.no/books?id=mR82AQAAMAAJ&printsec=frontcover&dq=Langebek,Jacop:+Scriptores+rerum+danicarum+medii+aevi.+2&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj4qNKgr5bUAhWG2CwKHf8wCUoQ6AEIOjAC#v=onepage&q=Langebek%2CJacop%3A%20Scriptores%20rerum%20danicarum%20medii%20aevi.%202&f=false

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 6  (Hafniae 1786)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020503002

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 7 (Hafniae 1792)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020403013

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 8 (Hafniae 1834)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020803014

 

Langebek, Jacop: Scriptores rerum danicarum medii aevi. 9 (Hafniae 1878)

 

Danske kancelliregistranter 1535-1550 (Kjøbenhavn 1881-82)

https://archive.org/details/danskekancellire00denm

 

 

Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold 1- 1551-1555 (Kjøbenhavn 1885-86)
https://archive.org/details/kancellietsbrevb01denm

 

Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold 2- 1556-1560 (Kjøbenhavn 1887-88)
https://archive.org/details/kancellietsbrev00laurgoog

 

Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold 3-2- 1561-1579

 

Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold 3- 1580-1583 (Kjøbenhavn 1903)
https://archive.org/details/kancellietsbrevb00laur

 

Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold 4- 1584-1588 (Kjøbenhavn 1906)
https://archive.org/details/kancellietsbrev00kancgoog

 

Kancelliets Brevbøger vedrørende Danmarks indre Forhold 5- 1588-1592 (Kjøbenhavn 1908)
https://archive.org/details/kancellietsbrev00erslgoog

 

Kancelliets brevbøger. Navneregister 1551-1660 (Kun Online lesemodus)

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/28/17098347/17287769

 

Kancelliets brevbøger. Sakregister 1551-1660 (Kun Online lesemodus)

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/28/17098347/17287772

 

Kancelliets brevbøger, stedregister 1646-1660 (Kun Online lesemodus)

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/28/17098347/17287779

 

Samtlige Kancelliets brevbøger 1551-1660 (Kun Online lesemodus)

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/28/17098347/17287765

Acta pontificum danica : pavelige aktstykker vedrørende Danmark : 1316-1536. B. 1 : 1316-1378 (det avignonske tidsrum) (1904)

https://archive.org/details/actapontificumda01cath

 

Acta pontificum danica : pavelige aktstykker vedrørende Danmark : 1316-1536. B. 2 : 1378-1431 (København 1907)

https://archive.org/details/actapontificumda02cath

 

Acta pontificum danica : pavelige aktstykker vedrørende Danmark : 1316-1536. B. 3 : 1431-1471 (København 1908)

https://archive.org/details/actapontificumda03cath

 

Acta pontificum danica : pavelige aktstykker vedrørende Danmark : 1316-1536. B. 4 : 1471-1492 (København 1910)

https://archive.org/details/actapontificumda04cath

 

Acta pontificum danica : pavelige aktstykker vedrørende Danmark : 1316-1536. B. 5 : 1492-1513 (København 1913)

https://archive.org/details/actapontificumda05cath

 

Acta pontificum danica : pavelige aktstykker vedrørende Danmark : 1316-1536. B. 6 : 1513-1536 (København 1915)

https://archive.org/details/actapontificumda06cath

 

Københavns diplomatarium bind 1 (1872).

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo00kommgoog

 

Københavns Diplomatarium bind 2 (1874).

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo00dengoog

 

Kjøbenhavns Diplomatarium : Samling af Dokumenter, Breve og andre Kilder til Oplysning om Kjøbenhavns ældre Forhold før 1728. Bind 3 (1877).

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080908107

 

Københavns Diplomatarium bind 4 (1872)

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo02unkngoog

 

Københavns Diplomatarium. Register til 1-4 bind (1880).

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo07kommgoog

 

Københavns diplomatarium 5 bind (1878).

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo03unkngoog

 

Københavns diplomatarium 6 bind 1 hefte (1883?).

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo06kommgoog

 

Københavns diplomatarium 6 bind (1884).

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo01kommgoog

 

Københavns Diplomatarium 7. bind. (1872)

https://archive.org/details/kjobenhavnsdiplo07nieluoft

 

Københavns diplomatarium 8. bind (1887).

https://archive.org/details/kjbenhavnsdiplo02kommgoog

 

 

Dessuten finnes det eh hel rekke „særsamlinger“ av diplomer og aktstykker i Danmark, f. eks av denne typen:

 

Weibull, Lauritz: Malmö stads urkundsbok I-I:II. Monumenta Scaniae Historica Diplomatarium Civitatis Malmogiensis. Malmö 1901-1917

 

Heise, A.: Diplomatarium Vibergense. Breve og Aktstykker fra ældre Viborgske arkiver til Viborg bys og stifts historie 1200-1559

https://www.ronlev.dk/webdokumenter/diplomatarium_vibergense_breve_og_aktstykker_fra_aeldre_viborgske_arkiver_viborg_bys_og_stifts_historie_af_a_heise_1879.pdf

 

Dueholms Diplomatarium : samling af Breve 1371-1539, der i sin tid ere opbevarede i St. Johannesklosteret Dueholm paa Morsø (1872).

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070408344

 

Diplomatarium Arn Magnusson bind 1 (1786).

https://archive.org/details/diplomatariumar00thorgoog

 

Diplomatarium Arn Magnusson bind 2 (1786)

https://archive.org/details/DIPLOMATARIUMArn000090633v2GrimReyk

 

De danske helligaandsklostre (1906)

https://archive.org/details/dedanskehelliga00stemgoog

 

Diplomatarium Christierni primi (Kjøbenhavn 1856)

https://archive.org/details/diplomatariumch01wegegoog

 

Breve og Aktstykker til Oplysning af Christiern den Andens og Frederik den Førstes Historie. B. 1 (Kjøbenhavn 1854) .

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112003001

 

osv osv.

 

Her kunne det selvsagt ha vært føyd til en god del flere kilder, men regner med at dette er nok sånn til å begynne med...Det er bare å sette i gang å lese Per (..eller andre..)...

 

Vedrørende biskop Anders Mus og brevet fra 24. juli 1532 (D.N.XXIII, nr. 297), så er han selvsagt stadig i live. Han deltar bla. i den norske riksrådssamlingen i Trondheim i november 1532, og er nevnt f. eks her:

 

Sammendrag:
Den Del af det norske Rigsraad, der i et tidligere Brev til Keiser Karl V havde udtalt sin Glæde over Kong Christiern II.s Tilbagekomst til Norge og sluttet sig til hans Parti, erklærer nu, da Kongen, forladt af Slægt og Venner, har maattet overgive sig til Kong Frederik af Danmark paa samme Tid, som ogsaa hans Sön er afgaaet ved Döden, atter at have hyldet Kong Frederik og tilbagekalder derfor sit tidligere Brev.

”..Andreas Episcopus Tegensis…”

(D.N.XIV,nr. 714) (7.november 1532) (Trondheim)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=12631&s=n&str=

 

Sammendrag:
De i Throndhjem forsamlede norske Rigsraader opsige Kong Christiern II den ham det foregaaende Aar tilsagte Huldskab og Troskab, da Kong Frederik I paa det danske Rigsraads Bön har tilgivet deres Frafald, hvorfor de herefter ville vise ham Huldskab og Troskab og ikke lade sig tvinge til at forlade hans Parti.

(D.N.IX, nr. 729) (7. november 1532) (Trondheim)

https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8904&s=n&str=

 

Etter Kolsruds ”bispeliste”(1913), så døde biskop Anders Mus en gang mellom 23 juli 1533 og 30 september 1535.

(D.N. XVII, Tillæg til syttende samling (XVII B) Den norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil Reformationen (1913), s. 248)

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010912001

Endret Januar 14, 2020 av Johan M Setsaas

[Per Nermo]

.

Ja, her var det litt å henge fingerene i, for å si det sånn ....

 

Selv leser jeg ikke latin, og oppfatter det forøvrig ikke som en overkommelig oppgave for 'en som meg'

å finne fram til (og tyde) originale kildetekster som kan belyse hvorvidt biskop i Oslo (fra 1505) Anders Mus virkelig hadde en søster

som ev. het Elsef (Elisabeth) som ev. kan ha vært gift med en Laurits (Las/Lasse) (Pedersen) Bagge (toller (1507) og borgmester i Ribe, død 1514),

og om disse kan ha være foreldre til den (1.) Peder Bagge som var i tjeneste hos Henrik Krummedike (til Vallen) og hans svigersønn Eske Bille

og om det ev. var denne Peder Bagge som 5. januar 1515 sammen med sin mor (enken Elsef) sjenket et kapell ved Sortebrødre kloster til domkirken i Ribe.

 

Noe som relativt lett lar seg verifisere, er eksistensen av omtalte borger i Ribe, Laurids (Laiirids) Pedersen Bagge, og hans tilknytning til det omtalte kapellet i Ribe.
Han er omtalt bl.a. på s. 298 i flg. dokument (ref. lenke i ovenstående innlegg #141) :

Acta pontificum danica : pavelige aktstykker vedrørende Danmark : 1316-1536. B. 5 : 1492-1513 (København 1913): https://archive.org/details/actapontificumda05cath

.

Endret Januar 14, 2020 av Per Nermo

[Frank Muus]

Nei, vi mangler et entydig bevis på at presten Peder Bagge, sønn av toller og borgmester i Ribe, har skrevet brevet  til kong Christian III. Men det er gode indisier. Kong Hans utnevnte i 1506 Anders Muus til biskop og så utnevner han sønnen ( senere Christian II) til visekonge i Norge med biskop Anders som sekretær. Samtidig i Ribe befinner seg dronning Christina og hun bor sikkert hos sin toller og borgmester på Riberhus, Las Bagge. Disse kjenner hverandre. Den senere politiske utvikling gjør at biskop Anders står lavt i kurs og brevet fra Peder Bagge skal gjøre kongen oppmerksom på biskop Anders gode gjerninger.   At personene kjenner hverandre er ikke bevis, men muligens.

Jeg sender et utsnitt av slekts treet hvor jeg prøver å finne forbindelsene mellom familiene. Jeg håper også de prikkede linjer synes.  

[Per Nermo]

48 minutter siden, Frank Muus skrev:

 

Nei, vi mangler et entydig bevis på at presten Peder Bagge, sønn av toller og borgmester i Ribe, har skrevet brevet  til kong Christian III.

.....

.

Det siste døgns innlegg i denne debatten tyder vel ikke på at han var prest i det hele tatt,

den Peder Bagge (1.) som i brevet av 1538 omtaler biskop Anders Muus som morbror.

.

[Frank Muus]

Peder Bagge i Ribe var prest, iflg. Ribe Bys Historie.  De andre ?

[Per Nermo]

22 timer siden, Frank Muus skrev:

 

Peder Bagge i Ribe var prest, iflg. Ribe Bys Historie.

.....

.

Nettopp. 

Og derfor virker det vel ikke særlig sannsynlig at det var denne Peder Bagge (presten) som skrev brevet i 1538,

ihvertfall ikke dersom forslaget til konklusjon i innlegg #137 over (forsøkt oppsummert i innlegg #138) skulle stemme.

 

Og Ribe Bys Historie må vel dessuten i denne sammenheng være å betrakte som en sekundærkilde,
om ikke akkurat 'intetsigende sekundærlitteratur' (ref. avslutningen i innlegg #139).

 

Nå bør det kanskje tilføyes her at det vel ikke var helt uvanlig at 'verdslige' embedsmenn 'i tillegg' hadde presteutdannelse. 

Som eksempel er jo Peder Bagge (1.) sin angivelige morbror, biskop Anders Muus, i tillegg til sin gjerning som prest (i Viborg på Gotland 1483-1505)

og biskop (i Oslo 1505-1521 og 1524), også nevnt som skatteinnkrever (fogd ?) i Halland (1501) og samme år som kongens høvedsmann på Kongsgården i Bergen.

Han var lehnsherre over Vestervig Klosters len 1521-1523, i 1524 høvedsmann på Tunsberghus. Som biskop var Anders Muus medlem av Riksrådet.

 

Så helt utelukket er det vel ikke at den Peder Bagge fra Ribe som var prest  (i 1514/1515) kan være

identisk med den Peder Bagge (1.) som var i 'verdslig' tjeneste hos Henrik Krummedige og svigersønnen Eske Bille.

 

Men hvorvidt dette er den samme Peder Bagge (5.) som var gift med Karen Nielsdatter  og i 1553 bodde på gården Fossen i Balke sogn på Østre Toten er jo en helt annen sak ...

.

Endret Januar 15, 2020 av Per Nermo

[Johan M Setsaas]

20 timer siden, Per Nermo skrev:

Nå bør det kanskje tilføyes her at det vel ikke var helt uvanlig at 'verdslige' embedsmenn 'i tillegg' hadde presteutdannelse. 

Som eksempel er jo Peder Bagge (1.) sin angivelige morbror, biskop Anders Muus, i tillegg til sin gjerning som prest (i Viborg på Gotland 1483-1505)

og biskop (i Oslo 1505-1521 og 1524), også nevnt som skatteinnkrever (fogd ?) i Halland (1501) og samme år som kongens høvedsmann på Kongsgården i Bergen.

Han var lehnsherre over Vestervig Klosters len 1521-1523, i 1524 høvedsmann på Tunsberghus. Som biskop var Anders Muus medlem av Riksrådet.

 

Per: Har du kildebeleggene for disse årstallene ?

[Per Nermo]

På ‎14‎.‎01‎.‎2020 den 0.21, Johan M Setsaas skrev:

.....

Når det så gjelder tjenestemannen Peder Bagge som tjente Hartvik Krummedike / Eske Bille versus den Peder Bagge som nevnes på Fossen i 1553, så kan de selvsagt være en og samme person, men dette er langt fra sikkert,  eller uten videre gitt …

 

Disse kan like gjerne være to forskjellige personer.

 

Her kan en sammenligning av seglene (flere belegg er kjent) til Krummedike/Billes tjenestemann Peder Bagge med Peder Bagge på Fossen sitt segl fra 1553 absolutt være fruktbart.

 

For den som måtte føle seg kallet: Dette er ikke mere komplisert enn å sende RA en e-mail med bestilling av foto av de nevnte seglene, eller å selv ta turen til RA på Sognsvann i Oslo med samme formål ….

.....

.

Jeg tar opp hansken som Johan M. Setsaas kaster i det siterte innlegget over, og vil henvende meg til Riksarkivet pr. e-mail med spørsmål om å få avfotografert

seglet (1537) til Krummedike/Bille sin tjenestemann Peder Bagge (1.) og Peder Bagge (5.) på Fossen sitt segl fra 1553.

 

Jeg vil selvsagt sørge for at ev. motatte bilder av disse seglene blir gjengitt i denne debatten. Wish me luck ...

 

Når det gjelder kildebelegg for årstallene vedr. biskop Anders Muus i innlegg #146 så må jeg beskjemmet erkjenne at jeg (igjen) har basert meg på sekundærlitteratur.

.

Endret Januar 16, 2020 av Per Nermo
Føyd til siste linje. Korr. ettenavn i første linje.

[Johan M Setsaas]

2 minutter siden, Per Nermo skrev:

Jeg tar opp hansken som Johan M. Setssas kaster det siterte innlegget over, og vil henvende meg til Riksarkivet pr. e-mail med spørsmål om å få avfotografert

seglet til Krummedike/Bille sin tjenestemann Peder Bagge (1.) og Peder Bagge (5.) på Fossen sitt segl fra 1553.

 

Jeg vil selvsagt sørge for at ev. motatte bilder av disse seglene blir gjengitt i denne debatten. Wish me luck ...

Flott Per, dette er måten å gjøre det på !

[Johan M Setsaas]

Men, det finnes og andre måter å finne frem til Roma på, nemlig å ta tak i kongens skrivelse fra 1538 (NRR I, s. 56f) (1538).

(Ja, det er faktisk kongen eller rettere sagt hans kanselli som utsteder dette brevet, adressert til lensherren på Akershus, og altså ikke Peder Bagge selv)

 

Saken er rett og slett en "reklamasjon", dvs. krav på jordegods som er lagt til et alter av arvingene etter donator. Kongen hadde åpnet for slike "tilbakeføringskrav" etter reformasjonen. Her har vi mange eksempler. F. eks ble jordegods som erkebiskop Erik Valkendorf hadde kjøpt for egne midler og lagt til en prebende krevd tilbakeført av hans arvinger i 1541 (NRR I, s. 60).

 

På samme måte krevde nå altså Peder Bagge å få dette jordegodset tilbake. Vi får av skrivelsen fra 1538 vite at jordegodset lå til et alter i Oslo (domkirke), som Hr. Mads Finde satt med. Nå kjenner vi både jordebøkene for Oslo domkirke fra 1500-tallet, og vi har også noe (hjelpe-) litteratur om disse alterene og prebendene ved Hallvardskirken.

 

Det kunne derfor tenkes å være fruktbart å finne ut hvilet alter dette dreide seg om, hvilket jordegods som lå til dette, og ikke minst, hvem som eier dette senere. Hvorfor ? Jo fordi dette jordegodset åpenbart må ha tilfallt Peder Bagge + arvinger etter Hr. Mats Findes død.