Gå til innhold
Arkivverket
Andrea Hånes

Aspaasgården (Skorjengården), Røros

Recommended Posts

Andrea Hånes

Jeg har et lite slektsmysterium gående, tilknyttet en person som ble kalt "Skorjen". Historien er lang, så den skal jeg droppe, men jeg hadde aldri hørt dette navnet Skorjen i tilknytning til Røros og ble derfor svært glad da jeg i går ved en tilfeldighet leste en artikkel om haga'n og høyløene på Røros. Her stod det [..] i Skorjengården, senere kalt Aspaasgården. Det er første gang jeg har hørt denne gården bli kalt noe annet enn Aspaasgården og nå er jeg svært interessert i om noen vet hvorfor den ble kalt Skorjengården? Da gården ble flyttet til Sverresborg, Trøndelag folkemuseum, står det lite om den i bygdebøkene for Røros. Hvis noen vet noe om dette kallenavnet, eller mer om personene som bodde her, kanskje spesielt fram til den ble flyttet i 1917, er jeg veldig takknemlig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Aspaasgården ble ikke flyttet fra Røros til Trondheim før i 1917. Om den fortsatt hadde stått på Røros, som mange ønsker ville den stått ved hytteelva øverst i Flanderborg. Opprinnelig var aspaasgården en vanlig bergmannsbolig som ble bygd tidlig på 1700-tallet.

Senere, ca på 1790-tallet ble huset påbygg og forandret. Dette ble utført av Per Andersen Indset,som var snekker ved kobberverket. Han må ha vært i Trondheim og hentet inspirasjon til huset sitt. Han skapte ett barokkhus med midtark og rike detaljer ved vinduer og dører. Huset står nesten urørt den dag i dag. Per Andersen bygde huset,men det har navn etter de siste som bodde der. Huset ble gjenreist på Sverresborg i 1917.

Lars Skancke ville selge aspaasgården for 5.000 kr. Til arkivar koren. Lars ble senere villig til og senke prisen til 4.500 kr. Til bortflytting. Enda senere etterlyste Skancke en avgjørelse. Han truet da med og leie ut gården til en arbeidsfamilie. Helt til slutt bestemte han seg for og selge aspaasgården. Den ble da solgt for 3.000 kr i 1909.

Utgangspunktet for gjenoppbyggingen av Aspaasgården var og gjennskape det som sto frem til 1917.

Hovedbyggningen ble tatt ned og flyttet til Trondheim i 1917. Hovedbyggningen var det eldste huset i gårdsanlegget. Den ble oppført like før 1800 – tallet. Ferdastallen og skjæle er byggd en gang mellom 1846 og 1899,fjøs,gjødselkom og stall er bygd en gang mellom 1846 og 1856. Brønnhus,buer og stall er bygd ca. I 1868. Og skjælet er bygd på slutten av 1800-tallet.

I 2009 la Røros kunstlag frem et ønske om og skaffe en kopi av aspaasgården som de skulle bruke til kunstsenter. Leder i norsk kulturminnefond , Jon Suul , så med velvilje på at det kunne settes en kopi av gården på Flandeborg.

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=3&cad=rja&ved=0CC0QFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.digitaltfortalt.no%2Fshow_single.aspx%3Fart_id%3D121103&ei=7j15UOumN_H44QTpu4G4Cw&usg=AFQjCNEPm5MoXsk0yh3yejF0-Gv-z7yyow

 

Aspaasgården - Halvor Pedersen Aspaas

 

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CBwQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.sffarkiv.no%2Fsamsok3%2FArtikkel%2F86033%2FAspaasgaarden-HalvorPedersenAspaasRorosAndersSigrid%3F%3A%3A20%3A5%3ABrowse%3AArtikkel&ei=7j15UOumN_H44QTpu4G4Cw&usg=AFQjCNGb9FBY8RRoSVxELTx7GTqIwDHiDA

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Andrea Hånes

Takk for informasjon :) Jeg ønsker meg enda mer hvis noen har, spesielt altså om dette Skorjennavnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

1801-telling for 1640 Røraas Søndre Trondhiem Røraas Røraas Røraas Bergplads/flanderborg Og Hagene

 

Halvor Pedersen Aspaas Den sistes sønner

http://digitalarkive...&merk=1206#ovre

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.