Gå til innhold
Arkivverket

Kilderegistrering, kildekritikk. Noen tanker og spørsmål om dette


Niels Hegge
 Del

Recommended Posts

Runes summering av hva hvilke typer slektsforskere vi har og hvordan de arbeider er interessant, men jeg savner min egen type. Jeg bruker Internet, bygde- og slektsøker når jeg finner informasjon om de slekter jeg arbeider med. Hvorfor finne opp hjulet en gang til? Og, jeg skriver av, men så bytter jeg type og går inn i kildene for å forsikre meg om att det jeg har fått fra andre stemmer. Jeg tror dette er veldig vanlig blant oss "glade amatører"

 

Om det ikke er noe å finne, så graver jeg selv og det er klart, det er mere tilfredsstillende å finne en slektslinje selv enn å kontrollere andres arbeid.

 

Så kommer neste problem. En del av mine slektslinjer går tilbake lengre enn det jag selv har mulighet for å kontrollere. Her gjelder det for meg som alla andre som vil ta med disse i sine slektstre å holde tunga rett i munnen. Når en leser i NST og andre seriøse skrifter så forekommer "sannsynlig" og "trolig" oftere enn "helt sikkert" eller "bekreftet." Det gjeller å få med dette i registreringen i slektsprogrammet. Mine kvalitetsangivelser av kildene fungere som Kens "surety" eller "sikkerhet", men om jeg ikke får med en tekst som beskriver vad eventuell usikkerhet består i eller hvordan jeg, eller andre, har resonert fram konklusjonen, så vil det hele ikke fungere. Det gjelder derfor å bruke de deler av slektsprogrammet som gjør att en kan få fram rapporter eller ha mulighet å eksportere videre. Legacy som jeg bruker fungerer bra i dette henseende ,med forskningsnotater og mulighet å angi sikkerhet i slektskap mellom foreldre og barn.

 

I motsetning til Rune vil jeg gjerne ha så mye som mulig på ett sted, i slektsprogrammet. Det gjør att jeg kan ta fram en person, se på slektforholdene og lese de forskjellige notatene. Det sagt så bruker jeg også LibreOffice Calc (som Excel) for å registrere faddere, forlovere og søsken i en større populasjon når jeg søker på vanskelige slektsforhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er åpen på at svært mange av mine koblinger i hovedsak er å anse som hypoteser. Føler alltid en usikkerhet når jeg foretar koblinger. Når man her snakker om beviser for at koblinger er riktige, er jeg interessert i å høre hvordan man finner ut dette. Jeg klarer det bare i tilfeller der jeg f. eks. gjennom skifter får klare svar på at en person er sønn av X eller gift med Y.

Karakterer på kilder hjelper ingenting på dette. Heller ikke alskens finesser i slektsprogrammet. Enten har man bevis, eller man har det ikke. Og har man ikke bevis bygger koblinga på indisier. Å tro noe annet vil jeg hevde er å lure seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker også sekundærkilder i mitt arbeid. Det er utrolig nyttig og lærerikt og se hvilke konklusjoner andre personer har kommet fram til. Så selv om primærkilder for meg er "the holy grail", så er det helt klart at bygdebøker, slektsartikler, enkelte websider og diskusjonsfora, etc, etc, kan være kjempenyttig. Men jeg har blitt brent tilstrekkelig mange ganger at jeg nå (i den grad det lar seg gjøre) selv setter meg inn i primærkildegrunnlaget for all informasjon jeg legger inn i mitt private slektstre. Det er mye arbeid men også veldig lærerikt. Heldigvis lar slektsprogrammet mitt meg legge inn tvetydig informasjon, flere enn ett sett foreldre og så videre, slik at det er mulig for meg og drøfte koblinger som jeg enda ikke har primærkilder for. Ett eksempel på dette er grener som strekker seg inn på 1600-tallet og tilbake til middelalderen. Hvis jeg følger min egen metode for kildekritikk og krav til primærkilder ville mange av disse grenene aldri finne veien inn i slektsdatabasen min. Men fordi det er mulig og registrere motstridende og tvetydig informasjon kan jeg legge inn denne informasjonen og sakte men sikkert fortsette drøftingen etterhvert som jeg setter meg inn i kildegrunnlaget eller etter hvert som nyforskning og artikler fra slektsmiljøet foreligger. Og jeg kan kvalifisere disse grenene med karakterer som gjør det klokkeklart for meg at kildegrunnlaget mangler eller er tvilsomt.

 

Jeg er åpen på at svært mange av mine koblinger i hovedsak er å anse som hypoteser. Føler alltid en usikkerhet når jeg foretar koblinger. Når man her snakker om beviser for at koblinger er riktige, er jeg interessert i å høre hvordan man finner ut dette. Jeg klarer det bare i tilfeller der jeg f. eks. gjennom skifter får klare svar på at en person er sønn av X eller gift med Y.

Karakterer på kilder hjelper ingenting på dette. Heller ikke alskens finesser i slektsprogrammet. Enten har man bevis, eller man har det ikke. Og har man ikke bevis bygger koblinga på indisier. Å tro noe annet vil jeg hevde er å lure seg selv.

Enig med Arild i at slektskoblinger kan være problematiske. Det er mange kilder som omhandler koblinger (skifter nevnte du selv, fødsel og dåp kan koble barn med foreldre, giftemål kobler mann med kone, folketellinger og manntall kobler sammen familier og bosted, etc). Noen ganger må man kartlegge en lokalbefolkning for og danne selg ett bilde av koblinger mellom personer i det aktuelle området. Det viktige for meg er at man har gode grunner til og foreta en kobling. Disse grunnene bør være så nøytrale som mulig. Det skal med andre ord være mulig for en annen slektsforsker og komme til samme konklusjonen basert på de samme kildene. Dersom det er mulig og trekke mer enn én konklusjon fra samme kildegrunnlaget så har man jo ett veldig godt argument for og ikke stole på koblingen.

 

Når det gjelder det med karkterer så vil jeg nok en gang understreke at disse karakterene er resultatet av kildekritikken, ikke selve kildekritikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke klatret høyere på min høye hest enn at jeg, når jeg slektsforsker, har i minne; "hva skal dette materiale brukes til?" "Er det for egen fornøyelses skyld, skal det presenteres i ett eller annet medium? osv..." Så langt er det ingen planer om å presentere det i det hele tatt. Vel har jeg publisert en del på min slektsside og der helt uten kilder. Jeg kan jo angripes for lemfeldig presentasjon der, siden jeg ikke oppgir kilder. Idéen for å ha lagt ut slekten på nett er for å komme i kontakt med folk som kjenner igjen familer/personer der. Så langt syns jeg jeg har lykkes ganske bra, det er ganske mange som har tatt kontakt. Vi har hatt mye glede og nytte av denne kontakten. Seriøse slektsforskere som finner feil i materialet mitt ønskes særdeles velkommen - så langt har jeg ikke fått andre kritiske reaksjoner enn ett par datoer som har vært feil registrert. Jeg hevder ikke at det ikke finnes feil - de er bare ikke påvist ennå.

 

Jeg, og sikkert mange med meg, mener sikre slektskoblinger i eget tre er proposjonalt synkende med avtagende mengde samtidskilder. Mitt største ankepunkt for å i det hele tatt koble sammen personer er nettopp når samtidskilder er svært tynt. Mitt sterkeste argument er at jeg er overbevist om at det fantes adskilling flere personer enn de som omhandles i diplomer, gamle skattematrikler, segloversikt/-bruk, prestearkiver osv...

 

Det er påpekt bygdebokforfatteres vage uttalelser når de beskriver familier og familerelasjoner. Dette syns jeg er helt rimelig. Jeg trives med uttalelser som "Ole Kampenæs fikk minst/trolig x-antall barn..." Dette gjør at 1: enkelte barn er usikre og 2: jeg/vi kan godt ha oversett noen barn. 3: innførsler i primærkilden kan være mangelfulle, sider kan være borte, eller presten kan rett og slett ha glemt å føre inn enkelte... Dette gjør meg mer interessert i å finne ut om jeg kan finne nye opplysninger. Jeg har også tilgode å se en bygdebok med et kilderegister. Jeg har heller aldri latt meg lede ut fra en bygdeboks beskrivelser i slektskoblinger. Min metode er å jobbe med primærkildene som kirkebøker, og aller helst få kirkebøkenes innføringer og min tolkning av dem verifisert i eventulle skifter. I etterkant kan jeg titte i bygdebøkene for å få supplerende opplysninger.

 

I mitt slektsprogram, som tidligere nevnt, er det en funksjon for å gradere sannsynligheten til de enkelte hendelser. Altså kan jeg gradere eksempelvist en dåps troverdighet el. riktighet. Det kan være flere årsaker til hvorfor jeg ikke setter høyeste troverdighet for innførselen. Senere, eksempelvist i et skifte jeg finner, mener jeg jeg ser de samme personer nevnt. Hele familiebildet ser riktig ut iht skiftet og det jeg selv har kommet fram til. Jeg kan ikke gå tilbake til dåpen og sette høyere troverdighet, selv om det teknisk sett er det mulig. Det blir summen av disse to innføringer, sammen med min egen forskning, som gjør koblingen tryggere - men det klarer ikke programmet. Det må jeg i så fall skrive en liten avhandling om i et notatfelt. Og det er når jeg tenker på hva slektsmaterialet jeg har skal brukes til jeg har aversjon mot å gå så grundig til verks. Den dag, eller skal jeg si om den dagen kommer, slektsarbeidet mitt eller deler av den skal presenteres i større offentlighet - ja, da ser jeg nødvendigheten av å begrunne slektskoblinger og annen info på en grundigere måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel har jeg publisert en del på min slektsside og der helt uten kilder. Jeg kan jo angripes for lemfeldig presentasjon der, siden jeg ikke oppgir kilder. Idéen for å ha lagt ut slekten på nett er for å komme i kontakt med folk som kjenner igjen familer/personer der. Så langt syns jeg jeg har lykkes ganske bra, det er ganske mange som har tatt kontakt. Vi har hatt mye glede og nytte av denne kontakten. Seriøse slektsforskere som finner feil i materialet mitt ønskes særdeles velkommen - så langt har jeg ikke fått andre kritiske reaksjoner enn ett par datoer som har vært feil registrert. Jeg hevder ikke at det ikke finnes feil - de er bare ikke påvist ennå.

Når jeg gir ut slektsinformasjon til familiemedlemmer eller andre spesiellt interesserte gir jeg dem heller ikke kildereferanser. Selvsagt kan de få det om de spør, men som oftest kludrer det bare til rapportene -- og de aller fleste som spør etter informasjon er ikke interessert i kildereferanser uansett. Hvis noen kritiserer mine konklusjoner så kan jeg trekke fram kildematerialet og se om konklusjonen holder vann. Kritikk synes jeg for øvrig er kjempeflott. Det er både gøy og lærerikt og diskutere slektskoblinger og grunnlaget for disse med andre slektsinteresserte. :)

 

I mitt slektsprogram, som tidligere nevnt, er det en funksjon for å gradere sannsynligheten til de enkelte hendelser. Altså kan jeg gradere eksempelvist en dåps troverdighet el. riktighet. Det kan være flere årsaker til hvorfor jeg ikke setter høyeste troverdighet for innførselen. Senere, eksempelvist i et skifte jeg finner, mener jeg jeg ser de samme personer nevnt. Hele familiebildet ser riktig ut iht skiftet og det jeg selv har kommet fram til. Jeg kan ikke gå tilbake til dåpen og sette høyere troverdighet, selv om det teknisk sett er det mulig. Det blir summen av disse to innføringer, sammen med min egen forskning, som gjør koblingen tryggere - men det klarer ikke programmet. Det må jeg i så fall skrive en liten avhandling om i et notatfelt.

I mitt program er det kildereferansen og ikke hendelsen troverdighetskarakteren er knyttet til. Jeg kan derfor, teoretisk sett, ha en enkelt hendelse med 100 kildereferanser hvor hver av disse referansene kan uavhengig tildeles troverdighetskarakterer; og det er, som du sier, summen av disse som sier noe om den totale troverdigheten til en hendelse. Selvsagt tar jeg notater også (og det er disse notatene som er viktig i forbindelse med selve kildekritikken), men den oversikten jeg får gjennom dette systemet synes jeg er enestående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er mange interessante synspunkter på kildekritikk og bruk/vurdering av kilders og kilders troverdighet.

 

For den som føler seg kallet, har vi sikkert plass til en kort eller lang artikkel om dette i neste nummer av Genealogen. Eller skriv en artikkel om dette til NSFs slektshistoriewiki. Det mottas også med takk eventuelle omtaler og vurderinger av ulike slektsprogrammer.

 

Herved er den invitasjonen gitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Dette var en lang diskusjon, men mange momenter som er greie å ha med seg for en nybegynner, som er beskrevet over her som "en som samler slektninger på Geni". Jeg vet ikke helt hvor langt jeg vil drive det, men for tiden har jeg endel tid til å sitte ved PCen og lese og bla. Grunnen til at jeg havnet inn i tråden på min første dag i forumet var fordi jeg søkte på "program" for å få tips om hva slags program jeg bør bruke. Det fant jeg ikke svar på her, men jeg leter videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en lang diskusjon, men mange momenter som er greie å ha med seg for en nybegynner, som er beskrevet over her som "en som samler slektninger på Geni". Jeg vet ikke helt hvor langt jeg vil drive det, men for tiden har jeg endel tid til å sitte ved PCen og lese og bla. Grunnen til at jeg havnet inn i tråden på min første dag i forumet var fordi jeg søkte på "program" for å få tips om hva slags program jeg bør bruke. Det fant jeg ikke svar på her, men jeg leter videre

 

Ja kildekritikk er viktig. De fleste starter alt for sent med å notere kilder på det en har funnet, det vil en angre på i ettertid når en begynner bli mer kritisk til hva en selv og andre har funnet om slekta.

Selv om dette er litt på siden av denne debatten så kan det jo nevnes at

det er mye informasjon på DIS sine sider om slektsprogram

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewforum.php?f=2106

 

Og se også her.

 

http://www.disnorge.no/cms/slektsprogram.html

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.