Den digitale bokhylla

[Werner Kvalem Vesterås]

Vet ikke om det har vært nevnt her allerede, men nå er "den digitale bokhylla" åpnet. Det vil si, Nasjonalbiblioteket har lagt ut 100.000 bøker utgitt før år 2000 tilgjengelig på nett. Det skjedde i forrige uke.

 

Nå har det jo lenge vært tilgang til flere bygdebøker på nb.no allerede, men det har ikke vært det helt store utvalget. Og det har ikke vært helt brukervennlig heller. Dette har virkelig forandret seg til det bedre.

 

Vil derfor anbefale folk å ta turen innom nb.no og prøve selv.

[Leif B. Mathiesen]

Linken til Nasjonalbibloteket er her.

http://www.nb.no/

 

Når det gjelder bygdebøker og slektsliteratur er Slekt 1 også en god kilde.

http://slekt1.com/

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg tykkjer at den nye bokhylla er eit stort tilbakeslag. Tidlegare fekk ein opp ei treffliste som viste noko av teksten rundt dei orda ein søkte etter. No får eg berre opp ei liste med bøker, men veit ikkje om dei er relevante eller ikkje. Trefflista er dermed ubrukeleg samanlikna med den gamle. Det vert som om Google skulle bli bytt ut med ei treffliste som berre inneheldt titlar på nokre heimesider.

 

I tillegg fungerer html-lesaren dårleg, og teksten er ikkje søkbar. Om eg er heldig får eg Flash-lesaren til å fungere delvis. Her er i det minste teksten søkbar, slik at ein slepp å bla seg gjennom heile boka for å finne søkestrengen. Er eg uheldig kjem ikkje Flash-lesaren opp i det heile teke. Er det andre som har liknande problem?

 

Inn til vidare kjem eg til å bruke den gamle versjonen, enten frå denne eller denne søkjesida. (Sistnemnte virkar visst ikkje lenger den heller). Då får eg opp ei fornuftig treffliste, og ein boklesar som fungerer på mi maskin. Diverre manglar dei bøkene som er del av den nye bokhylle-avtalen i den gamle versjonen. Om ein får opp "Ingen tilgang" kan ein då kopiere "varig lenke" nedst på sida (sjå biletet), og når ein limer denne inn i nettlesaren får ein opp den same boka i den nye bokhylla. Om ein får den til å fungere då.

 

 

Sjølve idéen om at alle norske bøker før år 2000 skal vere fritt tilgjengeleg er fantastisk, og kunne vere ei gullgruve for både slektsgranskarar, historieinteresserte og i mange andre samanhengar, om det berre var laga fungerande løysingar som var mogeleg å finne fram i.

[Niels Hegge]

I motsetting til Torbjørn ble jeg positivt overasket. Jeg hadde forsøkt noen ganger under prøvetiden men bare fått beskjed om att jeg bodde utenfor Norge, så dessverre, nei.

 

Med ett vanlig Google søk i går kveld fikk jeg treff også på nb.no, tenkte OK jeg kan prøve, og fikk opp boka om Heiberg slekta fra 1907. Det gikk til og med å laste ned den så jeg kan lese den på toget. Og teksten var søkbar, og- til min glede, det var mulig å markere, kopiere og klistre inn sitat i et annet dokument fra boka. Fullstendig førsteklasses. Tusen takk!

 

Jeg vet ikke om lenker fungerer i denne bokhylla, gjør de det så fant jeg den her http://www.nb.no/utlevering/nb/aa2001c59eccfad43139ac33e2483545.

[Rune Nedrud]

Ideen om at bøkene skal være tilgjengelig er for meg som bruker helt fantastisk. Hvis jeg derimot setter på meg foreningshatten, enten på vegne av NSF eller som medlem i et av de mange slektshistorielagene jeg betaler kontingent til ser jeg en helt annen verden.

 

Jeg ser at inntektene foreningene som utgir blader, tidsskrifter og publikasjoner svinner bort. Grunnlaget for å betale kontingent til en forening for å få godt slektshistorisk lesestoff hjem i postkassen blir borte. Hvorfor skal en være medlem i en slik forening når en kan få lese alt gratis på nettet?

 

Og hvor vil det bli av de ildsjelene som lager slektsbøker over egen slekt, med håp om at salget av denne i det minste skal begrense det økonomiske tapet for utgivelsen?

 

Så her er jeg utrolig todelt i synet på hvor fantastisk dette er.......den gullgruven dette er kan fort vise seg å bli døden for gode slektsartikler, og i alle fall for en del slektshistorielag som allerede nå har anstrengt økonomi. Og hva vil da gevinsten for slektsgranskerne bli?

[Berit Gullbekk]

Jeg er enig. Det jeg lurer på er de som har gitt ut private slektsbøker. Må ikke de gi sin tillatelse til at boka blir lagt i Bokhylla? Det er vel ikke bare fritt fram?

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg har ikkje detaljkunnskapar om dette, men registrerer at det er snakk om bøker gitt ut før år 2000. Då har jo forfattaren trass alt hatt 12 år på seg for å få selt bøkene. I tillegg er det også slik at ein ofte ynskjer å ha dei bøkene ein finn på papir. Då er som regel løysinga eit antikvariat, og det vert ikkje meir pengar på opphavspersonane av det.

 

Eg har også lese at det er mogeleg å trekkje enkeltbøker ut av ordninga dersom opphavspersonane ber om det.

 

Elles er det sjølvsagt slik at som brukar ynskjer ein fri tilgang til mest mogeleg, medan ein som opphavsperson og/eller utgjevar gjerne er redd for å miste kontrollen over eigne åndsverk, og at grunnlaget for verksemda dermed skal falle vekk. Det siste ville jo ha blitt ei katastrofe for utvalet av norske bøker i framtida.

[Rune Nedrud]

Det er i grunnen merkelig at NB kan opptre omvendt av alle andre aktører. Skal f.eks. Norsk Slektshistorisk Forening legge ut en slektsbok på nett, må vi sørge for tillatelse fra forfatter eller forfatters etterkommere hver gang så lenge boken er skrevet av en forfatter som døde for kortere tid enn 70 år siden (åndsverksloven).

 

Som forening selger fremdeles NSF sitt tidsskrift fra 1927, så i slektsforskersammenheng er ikke 12 år mye.

 

Hos NB er det omvendt, nemlig at forfattere må søke etter sine egne publikasjoner for å sjekke om de ligger ute på nett, og deretter be om å få dem fjernet.

 

Som jeg tidligere skrev er jeg naturligvis som bruker glad for å få fri litteratur, men for utgivere og forfattere er det slett ikke noen god løsning slik jeg ser det. Det føles antakelig omtrent slik som for musikere som får lagt piratkopier av sine verk ut på nett uten tillatelse.

[Sigrun Knutrud]

Jeg synes også det er flott at flere bøker blir tilgjengelige på nettet (ressurssparende!)- alternativet er jo ofte å låne bøkene først via bibliotek og fjernlån for å se om det er aktuelt stoff (det tjener heller ingen på). Selv har jeg erfart at ei bygdebok var så aktuell for meg at jeg likevel har kjøpt den. Nå kan jeg skrive i margen, sette på gule lapper osv. !- kanskje tungvindt mot å ha alt på PCen.....men- Nå ligger den ute på nettet, men jeg har ikke prøvd ut om det er mulig å kopiere fra disse bøkene, selv om det blir opplyst at det ikke er lov:

http://www.nb.no/nbsok/nb/86ce2130d273e7a66bbf0c5dc7d3649f?index=2#0

 

 

Nasjonalbiblioteket sier selv:

Sitat:

"Bøkene i Bokhylla.no er gratis tilgjengelig for å leses på nett av alle med norsk IP-adresse. Bøker som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet kan også lastes ned og skrives ut. Forfattere, andre opphavsmenn og forlag blir betalt gjennom den kollektive avtalen som nå er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor".

 

http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Bokhylla.no-er-aapnet-100-000-boeker-fritt-tilgjengelige

 

 

Rune skrev: "Hos NB er det omvendt, nemlig at forfattere må søke etter sine egne publikasjoner for å sjekke om de ligger ute på nett, og deretter be om å få dem fjernet."

 

Jeg vet ikke hva slags praksis Nb har, men jeg forstår det slik at bøkene legges ut etter avtale med opphavsrettighetshaver via Kopinor. Det er vel ikke noe iveien for at foreninger også kan gå inn på slike avtaler?

http://www.kopinor.no/kopiering-og-opphavsrett/opphavsrett

 

mvh Sigrun

[Torbjørn Igelkjøn]

Her er det m.a.o. Kopinor som evt. må vere "skyteskive". Å vere "sur" på Nasjonalbiblioteket vert å stille bakar for smed. Kopinor burde her informere medlemmane sine om bokhylle-avtalen og korleis dette skal fungere, slik at ein får mogelegheit til å trekkje bøker frå bokhylla, eller også melde seg ut av organisasjonen om ein er ueinig i måten dette vert gjort på. Avtalen gjeld berre dei som er medlemmer av Kopinor, men dette skal visstnok omfatte nesten alle norske bøker.

 

Innan musikkverda har ein liknande problemstillingar. Ein har streamingtenester som Spotify eller Wimp, der ein kan høyre musikk gratis eller for ei lita månadsavgift. På same måten som med "bokhylla" skal det ikkje vere mogeleg å lagre musikken. Også her har det vore debatt, og mange artistar meiner at dei får for lite betalt for at musikken ligg tilgjengeleg på desse tenestene. Og også her er det slik at om eg ynskjer å laste ned og lagre litt smalare musikk som kom ut for 20 år sidan eller meir, så er den umogeleg å få kjøpt. Då vert alternativet Pirate Bay, og det er det ingen som tener på. Eg ynskjer som brukar at også Pirate Bay kunne ha vore lovleg, og at ein f. eks. kunne betale eit lite beløp for kvar slik låt som ein lasta ned. Det er sikkert mange problemstillingar med dette, og ei slik teneste vil vel forbli ynskjetenkning frå mi side.

[Ken V. Nordberg]

I motsetting til Torbjørn ble jeg positivt overasket. Jeg hadde forsøkt noen ganger under prøvetiden men bare fått beskjed om att jeg bodde utenfor Norge, så dessverre, nei.

Jeg bor også utenlands og har ergret meg over samme begrensningen. Så jeg var også veldig positivt overrasket når jeg plutselig kunne lese (og laste ned) disse bøkene.

[Torbjørn Igelkjøn]

Men er det nokon av dykk som får opp ei fornuftig treffliste? Som eksempel søkjer eg på orda Bekker og Haugland. Her er eg ute etter informasjon om Bekker-familien, som hadde tilknyting til garden Haugland ved Flekke i Sogn og Fjordane. I den gamle bokhylla får eg opp følgjande treffliste: Lenke

 

Det er her lett å sjå at dei tre øverste bøkene ikkje har nokon ting med familienamnet Bekker å gjere, medan dei neste treffa er mykje meir relevante. Eg tykkjer f.eks. det er interessant å få vite korleis tidlegare stortingspresident Hambro opplevde møtet med Sunnfjord då han var gutunge for godt over 100 år sidan (treff #15 i lista). Om eg går inn på denne boka får ein "ingen tilgang", men om ein kopierer lenka nederst til høgre vil ein kunne lese denne boka i den nye bokhylla.

 

Om eg tek utgangspunkt i den nye søkemotoren får eg berre opp ei liste over bøker som eg ikkje anar om har relevans. Ein ser litt av overskriftene, men kan bortsett frå dette ikkje vite om bøkene handlar om bekkar og elvar, eller om dei handlar om Bekker og Sunnfjord. Er det nokon som på nokon måte greier å fram teksten rundt søkjeorda i den nye bokhylla, utan å måtte opne sjølve boka?

[Heljar Westlie]

Jeg bor også utenlands og har ergret meg over samme begrensningen. Så jeg var også veldig positivt overrasket når jeg plutselig kunne lese (og laste ned) disse bøkene.

Jeg bor også utenlands og prøvde linken nå, men den fungerte ikke. NB har nok tettet et hull :(

 

Vi løser vel problemet med proxy?

Noen som vet hvor rask linje som trengs for å kjøre proxy?

[Ken V. Nordberg]

Jeg bor også utenlands og prøvde linken nå, men den fungerte ikke. NB har nok tettet et hull :(

 

Vi løser vel problemet med proxy?

Noen som vet hvor rask linje som trengs for å kjøre proxy?

Hmmm... her fungerer det helt fint. Jeg prøvde ett par søk, og var innom ett par bøker og det gikk helt fint. Akkurat nå satt jeg og leste Åmot Bygdebok (Bind II) av Eyvind Lillevold. Du får prøve en gang til og se om det fungerer. Siden er tidvis veldig treg, men jeg har ikke hatt problemet som jeg har hatt tidligere der jeg helt ble nektet tilgang.

[Torbjørn Igelkjøn]

(...)

Jeg vet ikke om lenker fungerer i denne bokhylla, gjør de det så fant jeg den her http://www.nb.no/utl...39ac33e2483545.

 

Her er det eit punktum for mykje. Tek ein vekk punktumet viser det seg at lenka går til den gamle bokhylle-versjonen.

[Heljar Westlie]

Her er det eit punktum for mykje. Tek ein vekk punktumet viser det seg at lenka går til den gamle bokhylle-versjonen.

JAAAA!

Oppdaget det punktumet og nå fungerer det :)

Flott, da har vi "utlendinger" et smutthull :)

[Torbjørn Igelkjøn]

No er det vel slik at bøker som er gamle nok til å falle utanfor vernetida både er og har vore fritt tilgjengelege for nedlasting frå heile verda, medan nyare bøker som er del av avtalen med Kopinor berre kan lesast frå norske IP-adresser. Så dette er vel ikkje snakk om noko smotthol, det dreiar seg vel heller om ulike ting.

[Ken V. Nordberg]

Nå har jeg sittet og lest Åmot Bygdebok, publisert i 1973... og det uten Norsk IP-addresse... Forhåpentligvis er det ment at dette skal tillates.

[Torbjørn Igelkjøn]

Det trur eg ikkje det er.

[Werner Kvalem Vesterås]

I henhold til avtalen inngått mellom Nasjonalbibioteket og Kopinor står det under §4:

 

Materialet kan gjøres tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets internettsider for brukere med norske IP-adresser.

 

Så da spørs det hvor lenge dere som sitter utenfor Norges grenser får glede av dette.

[Ken V. Nordberg]

Ja, jeg mistenker at dere nok har rett i det. Vi får nyte det så lenge det varer...

[Niels Hegge]

Jeg var veldig positiv igår etter første raske test. Etter mer søkning på en del bøker jeg gjerne skule ha tittet i er jeg dessverre litt mindre glad. Jeg tolket informasjonen slik att bøker som var frie (forfatter død mer 70 år siden om jeg har forstått det rett) også skulle gå å få ut på utenlandske ip-adresser. Men en del bøker som t.eks om Bernhoft og Benkestokk slektene er sperret.

 

Ved søk på Bygdebok så kommer det opp en oversikt som viser hvilke bøker som er "tilgjengelige for alle". Det går jo også å filtrere søket så man kan se hvilke som man kan laste ned. Nå er vel også kategorien Bygdebok ganske bred, men det er bedre med for mange treff enn for få.

 

Nå på får jeg også feil ved forsøk på nedlasting til PDF, men det er kanskje kapasitetsbrist.

[Ken V. Nordberg]

Ja, det er tidvis utrolig tregt. Har kanskje noe med kapasiteten og gjøre? Jeg har ihvertfall oppdaget at det går mye raskere for meg og laste ned PDF versjon av bøker dersom jeg bruker "Flash" leseren istedet for "HTML" leseren (knapper rett ovenfor tittelen til boka man leser).

[Leif B. Mathiesen]

Det finnes noen bygdebøker o.l. som er digitalisert,men som ikke finnes i bokhyllen.

Kan det være en idè og starte en tråd her?

 

Ett eksempel Tromsøysund bygdebok. http://flowerpot.myftp.org/tromsoysund/index.shtml