Gå til innhold
Arkivverket

Minoritterordenes brorskap i middelaldertiden i Norge


Bjørn Andreas Johansønn Løkken
 Del

Recommended Posts

Jeg lurer fælt på hva dette var og hva dette broderskapet var og ihva det innebar . Dette også at en person var denne ordenes " Garidan " Kan det i dette ordet ligge meningen beskytter eller vokter ?

 

" Minoritterordenes brorskap i middelaldertiden i Norge "

 

PÅ forhånd takk

 

mvh. Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Ordo Fratrum Minorum' = Fransiskanerordenen, også kalt 'Gråbrødrene': http://no.wikipedia....siskanerordenen

I Norge fra ca. 1300.

 

Fra ordenes statutter:

 

'Title XIX

The Guardians and Vicars

Article 237

 

In accordance with universal law and the proper law of the Order, the principal responsibility of the Guardian is to foster the welfare of the fraternity and of the friars, to exercise watchful care over the religious life and discipline, to direct activities, to promote an active and responsible obedience among the friars in a spirit of true fraternity.'

 

http://www.ofm.org/o..._id=496〈=en

 

Det virker som 'Guardian' er det enkelte klosters forstander eller overhode for flere klostre, kanskje i en region?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar .

 

Jeg sitter og leser Engebret Hougen's ættesoge fra Gudbrandsdalen , her er et lite utdrag som har med trådens essens :

 

Så finnes det et diplom på Harildstad , som det ikke er godt å si hvor mye en skal vektlegge / bygge på . Det er skrevet i Oslo 29 juni 1460 , I dette brevet står det at Torer Olavsønn og hans hustru Anbjørg Nilsdatter , ble tatt opp i Minoritterordenes brorskap . Dette måtte da være den Tore som hadde Harildstad i 1432 . Et annet brev finnes også på Harildstad . Det er skrevet i Oslo 2 november 1482 , og der står det at Tore , Minoritterordenes gardian , tar opp Eystein Toresønn og hans hustru Rønnaug Olavsdatter , og barna deres Tore og Arne Eysteinssønner i brorskapet .

 

Dette er jo da folk fra en " velstående " bondestand fra Kvikne i Nord Fron , betyr det da at disse folkene sa i fra seg de verdslige ting , nær sagt gard og grunn og kledde seg og levde temmelig spartansk da i forhold til de ovenevnte opplysninger da spesielt under note 3 som Karin linker til ?

 

mvh Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn:

 

Meget spennende tema !

Kunne ha skrevet svært mye om Gråbrødre klosteret i Nidaros, men siden det ikke vedrører ditt tema, så lar jeg det være.

 

Forstanderen i et Gråbrødre kloster ble kallt Gardian. Tittelen på forstanderen innen de ulike ordner varierte ellers svært mye, men her henviser jeg til standard litteraturen om dette emnet (se under)

 

Men, for guds skyld (..kanskje feil ordbruk i et slikt tema....), ikke stol på hva som skrives om norske forhold i den wikipedia art som det linkes til over ! Her heter det bla. at:

”Det første fransiskanerklosteret i Norge ble opprettet i Oslo rundt år 1300, i dagens Gamlebyen.”

https://no.wikipedia.org/wiki/Fransiskanerordenen

 

Dette er det reneste sprøyt. En kan nesten undres over hvor enkelte art. forfattere henter sin info fra….De eldste Minoritter kloster i Norge var beviselig i Konghelle, Tønsberg og Bergen. Deretter muligens Nidaros og Marstrand (begge disse etter 1277). Minoritterklosteret i Oslo ble først opprettet i 1291. Opplysninger om dette finnes i den bok jeg linker til under, på side 45.

 

Selve standard verket om de norske klostre og kloster ordner, er Langes bok fra 1856.

Den er (stadig) ”alfa & omega” for spørsmål som vedrører dette tema.

 

Lange: De norske Klostres Historie i Middelalderen (1856)

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081500016

 

Vil her spesiellt peke på følgende kapittel:

 

Side 40 om Minoritter i Norge

 

Side 79 Innledning om de Norske klostre

 

Side 112 Om embetsmenn mv .

 

Last ned og les boken Bjørn. Dette er virkelig fornøyelig litteratur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anne-Lise #6: NB har etter omleggingen for noen uker siden (uforståelig nok) blitt "ustabil" eller eg. ufullstendig. Ustabil og ufullstendig i den mening at ikke alle sider kommer opp når man går inn i en online bok. Hvorfor aner jeg ikke. NB har promotert en rekke forbedringer med den nye plattformen, men ikke alt har altså blitt bedre etter omleggingen hos NB. Det som er merkelig, er at de ikke selv har "oppdaget" dette..Å laste ned sk. "frie" bøker i PDF, er også særdeles vanskelig... Men, det finnes en løsning, nemlig å logge inn på den forrige plattformen. Da er det ingen problemer med å få opp sidene, eller å laste ned i PDF.

 

Prøv denne:

http://www.nb.no/utl...142b956b6ad7335

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var den gamle jeg kom fram til med Google.

Kanskje det er pågangen etter åpningen av Den digitale bokhylla som gjør det? Synd om de ikke får orden på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anne-Lise: Ja, dette er merkelig, i hvert fall at NB selv ikke har oppdaget dette. Før var NB en hurtig og særdeles grei site å bruke. Med det nye systemet er det håpløst "tregt". Men, da er heldigvis den "gamle" plattformen mulig å bruke. Bakdelen er at det ser ut til at det er ulike servere kildene er lagret på: Bøker som er tilgjengelige, fritt eller ikke, på den nye side, finnes nødvendigvis ikke på den "gamle" site...Håpløst !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anne-Lise #6: NB har etter omleggingen for noen uker siden (uforståelig nok) blitt "ustabil" eller eg. ufullstendig. Ustabil og ufullstendig i den mening at ikke alle sider kommer opp når man går inn i en online bok. Hvorfor aner jeg ikke. NB har promotert en rekke forbedringer med den nye plattformen, men ikke alt har altså blitt bedre etter omleggingen hos NB. Det som er merkelig, er at de ikke selv har "oppdaget" dette..Å laste ned sk. "frie" bøker i PDF, er også særdeles vanskelig... Men, det finnes en løsning, nemlig å logge inn på den forrige plattformen. Da er det ingen problemer med å få opp sidene, eller å laste ned i PDF.

 

Prøv denne:

http://www.nb.no/utl...142b956b6ad7335

 

Takk Johan for linken , den virker . Skal laste den ned i PDF senere i dag , men det ser ut som det kan ta litt tid ( det vil vel lesingen gjøre også ; gotisk )

 

Når det er sagt så er du hjertelig velkommen til og skrive det du ønsker under tråden , for som du selv sier : et spennende tema .

 

Tilbake til essensen i tråden : Vet man om det var et kloster i Gudbrandsdalen eller kan de ha levd som minoritter under garden Harildstad ?

 

Når de da levde i dette brorskapet , vet man noe om hvordan deres sosiale staus som dette brorskapet innebar ble oppfattet av øvrig slekt / nærmiljø som ikke var en del av dette brorskapet ?

 

mvh. Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn:

 

Dessverre er det publisert svært lite nytt materiale etter at Lange publiserte sin bok i 1856. Det er derfor svært mange forhold rundt kloster ordnene i Norge som ikke er godt nok belyst, f.eks de spørsmål som du selv stiller. Har fra tid til annen tangert forhold som berører temaet, og da har Langes bok vært et nyttig oppslagsverk, men som sagt, så er det stadig svært mange ubesvarte forhold rundt dette tema. ( F.eks mangler stadig en komplett oversikt over alle geistlige klosterfolk i middelalderen i Norge-Et slikt bokverk hadde vært gull verdt..)

 

Når det gjelder gardian, så må vi ta for gitt at denne hadde geistlig utdannelse, og altså ikke var en verdslig person. F.eks hører vi om en av de geistlige fra Gråbrødre klosteret i Nidaros som i 1466 var inmatrikulert ved universitetet i Rostock, Frater Johannes Nicolai ordine minorum de Nydrosia (Norske Samlinger I (1852), side 78). Han blir senere gardian i Gråbrødre klosteret i Trondheim, og nevnes i 1472 som frater Johannes Nicolai gardianus et lector Nidrossiensis (upublisert diplom datert 24.06.1472, Norsk historisk kjeldeskrift-institutt).

 

Det er derfor liten tvil om at den Tore som du nevner som var gardian i 1482, hadde geistlig bakgrunn (han omtales da også som broder). Men at han kan ha hatt tilknytning til den slekten som satt på Harildstad, er jo absolutt mulig.

 

De diplomene som du viser til (fra Hougen) er jo følgende to:

 

(D.N.4, nr. 947) (1460)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4405&s=n&str=

 

(D.N.4, nr. 992) (1482)

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4450&s=n&str=

 

For å finne ut mer om dette, hadde jeg villet sjekke studentmatriklene mv, f.eks de som ligger på Lars Ove sin side www.wangensteen.net , for å se om det er mulig å gjenfinne denne gardian Tore (før han ble gardian) i disse. Med litt hell, kan hans patronym være nevnt..

 

Når det gjelder disse diplomene, og slektskretsen rundt Harildstad, har jeg ikke satt meg godt nok inn i disse, da jeg i grunnen aldri har jobbet med denne slektskretsen. Men jeg vil tro det finnes en god del andre ”eksperter” på disse slektene her på forumet, f. eks Svein Arnolf eller Rune N.

 

Når det så gjelder spørsmålet om kloster i Gudbrandsdalen, så dukket det opp antydninger i hvert fall om et kloster i Hamar bispedømme i en avhandling om ”tvilling kirkene på Gran” av Sven Rosborn i 2011 (Sven Rosborn: Studier i Norges älsre stenbyggnads konst- Steinhuset och systerkyrkorna på Granvollen (2011) ) , der henvises det på side 72 til et kloster i Hamars bispedømme, men dette har etter alt og dømme vært et kloster av Cistercienserordenen, og ikke et Fransiskanerkloster (”Gråbrødre”). Uansett er dette en opplysning som har vært lite påaktet, og burde absolut ha vært utredet nærmere.

http://www.fotevikensmuseum.se/pdf/Granavollen.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Bjørns spørsmål i nr 10

Ifølge tradisjonen skal det ha vært et kloster på gården Grytting i Sør Fron.

Både Hiorthøy, og spesielt Gerhard Schøning nevner dette i sin reisebeskrivelse fra Gudbrandsdalen i 1775. Han refererer til en gammel bygning som ennå står på gården og som skal ha tjent som kloster i gammel tid. Denne bygning var stor, 3 etasjer, og og enestående i dalen. På nabogården Rolstad var et lignende hus (loft) som nå forefinnes på Folkemuseet i Oslo. Dette loftet skal være fra ca 1300. Det er grunn til å tro at bygningen på Grytting også var et loft , eller en såkalt «svevnstove». Ifølge Schønning mente han at et snes lemmer lett kunne akkomoderes der. Loftet på Rolstad er betydelig mindre. På Rolstad blir det også udokumentert hevdet at det skal ha stått en kirke i gammel tid, og funn av gamle skjelettrester fra middelalderen og lokal navnetradisjon som «kirketeigen» på Rolstad gjør at det ikke kan utelukkes

Schønning er selv skeptisk til om det har vært et kloster på Grytting og det kan pr idag ikke dokumenteres. Men det er grunn til å tro at anlegget antagelig har det vært under kirkelig administrasjon.

Om det har vært et sælehus for pilgrimmer, eller også et oppholdssted for gamle og uformuende i kirkelig regi, vites ikke. Men det var vel også mulig å kjøpe seg opphold og omsorg for de formuende ved å overlate eiendom til kirken.

 

Kilde: Einar Hovdhaugen: Gardar og slekter i Fron, bind 1. side 250, 264

mvh

Ola

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ola takker så meget for svar og innspill .

 

Kommer med litt supplerende opplysninger om Rolstad og Grytting neden under .

 

Men først til denne Tore Olavsønn og hans hustru Anbjørg Nilsdatter , hans sønn Eystein Toresønn og hans hustru Rønnaug Olavsdatter , og barna deres Tore og Arne Eysteinssønner i brorskapet .

 

Om dette så skriver Johan Setsaas følgende : Det er derfor liten tvil om at den Tore som du nevner som var gardian i 1482, hadde geistlig bakgrunn (han omtales da også som broder).

 

Jeg får det liksom ikke til å rime helt at det er en mulighet for at de kan ætte fra Harildstadætta , nå tenker jeg bare litt høyt her . Dette på bakgrunn av bondestanden fra Harildstad kontra den geistlige bakgrunnen til Torer Olavsønn , men dette mysteriumet får bare henge i lufta enn så lenge . Har leita både væl og lenge i studentmatriklene til Lars Ove , men ikke funnet noe der ennå , såfremt jeg ikke har oversett noget .

 

Grytting :

 

Grytting er delt i Nordgard og Sygard tidleg i mellomalderen. Eit diplom frå 1343 omtalar Sygard Grytting, der ”Svevnstova” var.

Av diplom (skinnbrev) frå mellomalderen ser vi at det har vore halde viktige møte på Grytting. I 1311 var kong Håkon V Magnusson der i fleire dagar med følgjet sitt. Dotterson til kong Håkon V, Sigurd Havtorson, var på Grytting 1343. Ei odelsak frå 1533 syner at garden har tilhørt same slekta sidan 1300-talet-

Brukarnamn er Olluff(Olav), Halvor, Iver og Hans.

 

 

Inntunet på Sygard Grytting er teke godt vare på og har stor kulturhistorisk verdi. Her står det gamle soveloftet frå ca. 1300, godt restaurert. Det er freda. Loftet har opprinneleg hatt tre høgder og hadde 20 sengebenkar. Det var samanheng mellom Rolstad-loftet og loftet på Grytting, truleg kan Kyrkja har reist lofta.

Både biskopar og kongelege med følgje har budd i herberga på Grytting og Rolstad. Her har også pilegrimar og andre vegfarande hatt eit overnattingstilbod gjennom heile mellomalderen.

 

Hiortøy, Gudbrandsdalens prosti, 1785,

s. 94: ”Grytting, skylder 7 Huder, har 2 Opsiddere, ligger strax ved Roldstad. Her har staaet et Munke-Kloster, som for nogle Aar siden er nedrevet. Samme bestod af 12 Senge i Væggen, og intet andet Vindue end et udhugget Kors i Væggen for hver Seng, hvorigennem Dagens Lys kom til Værelset

 

Rolstad :

 

Rolstad eller Roaldstad tyder staden der Roald rydda og bygde, ein vikingetidsgard. Det var tre gardar alt tidleg i mellomalderen: Nordgard, Uppigard og Nigard

 

Schøning seier at det var to gravhaugar like ved garden, og at lysthuset var bygd på den eine.

Etter tradisjon frå 1770-åra har det vore kyrkje her. Schøning fann to dørstolpar frå ei stavkyrkje, og han fortel om funn av menneskebein ved pløying. Det skal også ha vore eit krusifiks og ei klokke i ei aurbu der. I 1910 og 1958 er det og funne menneskebein ved graving av vassgrøft og grunnarbeid til husbygging. Skjeletta frå 1958-funnet vart datert til mellomalderen

 

 

Da det vart bygd nytt våningshus på Uppigard Rolstad i 1865-75-åra, vart det funne ein tjukk gullring(betalingsring) i tomta. Gullringen var ein tråd av 14 karat gull, vog 0,5 lodd og gjekk 2,5 gongar rundt fingeren. Ringen vart seld i 1926 og er borte no. (Ein liknande ring kan vi sjå på Vitenskapsmuseet i Trondheim).

På Nordgard Rolstad har dei ein glatt gullring med inskripsjon:”Qvod bene vertet deus” (Måtte Gud vende det til det beste). Bestemor til Torstein Rolstad fann ringen under eit stabbur rundt 1900. Under det samme stabburet kom det fram 3 skjelett da Torstein grov garasjetomt 1958. Tre hovudskallar er tekne vare på på garden. Funna er datert til ca. 1290

 

 

Schøning fortel også om eit gamalt loft på Rolstad som har vore brukt som soveloft. Det har seks sengebenkar. Dette loftet står no på Folkemuseet, datert til ca. 1250. Dette kan ha vore brukt som overnattingsstad for pilegrimar og andre vegfarande. Schøning kallar det munkebolig. Det er sagt at det var drive av munkar ved Olavsklosteret på Hamar.

 

I Sigrid Undsets roman ; Kristin Lavransdatter står det at Kristin overnatta i ”munkenes herberge på Roaldstad”. Nå er jo dette bare en roman ..............

 

Schøning:

 

s. 106:”Det som fra de seenere og fra de Catholskes Tiider, viiser, at benævnte Gaard Rolstad har fordum været af Betydenhed, er følgende. Paa denne Gaard selv har ei aleene, i bemeldte Tiider staaet en Kirke, som man gemeenlig satte paa de fornemste Steder, men paa den strax norden for beliggende Gaard Gryting, har ogsaa, som berettes, staaet et Kloster, liigesom ved Rolstad et Huu af samme slags.”

 

 

Hiortøy, Gudbrandsdalens prosti, 1785,

 

s. 92: ”3. Paa Gaarden Roldstad har og staaet en Kirke, da adskillige Menneskebeen ved Jordens Pløining ere fundne.”

 

s. 100: ”Roldstad, skylder 12 Huder 5 Skind. Har tre Opsiddere. Her har staaet en Kirke i de katolske Tider, og findes endnu en gammel Munkebolig, bestaaende af 6 Sengerum. Her findes og tvende Kiempehøie ved Gaarden.”

 

Her må gjerne alle med middelalder " ekspertise " hive seg innpå med innspill .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ola #14: Meget nyttige opplysninger ! Har selv G. Schøning stående i bokhyllen, men må innrømme at disse opplysningene, de har jeg ikke fått med meg...

 

Ofte kan opplysninger hos f.eks Schøning, Kluwer og Kraft finne støtte hos Nicolaysen.

N.Nicolaysen: Norske fornlevninger (1866)

http://urn.nb.no/URN...k_2006082900101

 

(Har selv f.eks funnet støtte her for at det har eksistert en "bispeborg" på Bremsnes på Nord-Møre)

 

Det er mao verdt å sjekke denne mot levninger etter f. eks mulige klostre i Gudbrandsdalen.

 

Bjørn #15: Har ikke lest hva som skrives hos Hougen om dette, men jeg holder fast ved at denne gardian Tore må ha vært geistlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.