Slektsbok som omhandler deler av slektene Glømmen, Harildstad og Sandbu

[Tore Thorsson]

Det er lagt ved referanser på noen av oppføringene på Glømmen, Harildstad og Sandbu ned i denne tråden. Jeg ser gjerne at vi fortsetter diskusjon vedr. oppføring av de nevnte personer i disse trærne, deres kilder samt tilgjengelig bumerker og våpenskjold.

[Leif Biberg Kristensen]

Gratulerer. Hvordan har du klart å komme helt tilbake til 1100-tallet?

[Tore Thorsson]

Gratulerer. Hvordan har du klart å komme helt tilbake til 1100-tallet?

 

Jeg har vært så heldig å ha slekt som er nevnt i diplom på 1300-1400 tallet. Videre har jeg benyttet med av DN samt andre protokoller og skifter frem til 1800-tallet.

[Lars.O.Wangensteen]

Dette var interessant Tore :-)

 

Og kunne du tenke deg å dele de eldste leddene med oss?

[Helge Berntsen]

Hvis kvaliteten er bra, så er det en utmerket pris, Lars Ove. Går ut fra det kun er svart/hvitt, eventuelt farver på omslaget ? Jeg har trykket noen bøker i små opplag i Estland, og dette er absolutt konkurransedyktig ! Gratulerer :-)

 

Mvh

Helge Berntsen

[Tore Thorsson]

Hei, prisen er for farger på alle sider. Jeg har benyttet meg en del av bilder og illustrasjoner derfor var det viktig å få med farger. De har en priskalkulator på hjemmesiden sin og leverte etter kun en dag! De sender til hele landet, og så er det mulig å hente i trykkeriet hvis dere bor i nærheten av Oslo.

 

Lars Ove: Informasjonen om disse slektene ligger allerede ute. Dette er Tokstad-slekten, Harildstad og Glømmen. Jeg har ikke funnet frem noe ny informasjon, men har sjekket opp alle kilder på nytt da henvisningene i mange tilfeller manglet.

[Rune Nedrud]

Tore: Slektskretsen tilhørende "Glømmen" er vel knapt tilfredsstillende dekket i litteraturen så langt, og Harildstad har også hatt sine mangler. Det er dermed flott om du har fått ryddet opp i dette. Kanskje kan dine kildehenvisninger da gi ny informasjon om disse slektskretsene allikevel.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Hei Tore , gratulerer med slektsboken .

 

Du spør om noen her har gjort det samme , joda det er det nok , men svarer bare for meg selv . Er stort sett ferdig med min ene bestemor sine linjer bakover og det har tatt meg ca. 4 år . Min bestefar's linjer er under arbeid og med han har jeg holdt på i ca. 1,5 år , så om ca. 2 år så regner jeg meg ferdig med to av mine besteforeldre og da er det to stk. igjen så om ca . 6år's tid så regner jeg meg som ferdig med slektsbøkene .

 

De to første skal ferdigstilles uavhengig av de to siste besteforeldrene mine . Og slik som det ser ut nå så vil hver bok inneholde ca. 500 - 600 sider .I tilegg til det skrevne matriellet er det masse gamle fotos av personer og garder , kopier av gamle dokumenter , diplomer , kopier av gamle kart fra 1820 og 1860 årene som ble håndtegnet og colorert av militær offiserer i Norge ( noen av disse er meget detaljerte og viser også antall bygninger på gardene og tilogmed hvordan de ble plasert på gardene , dette gjelder kun kartene i skala 1:20000 ) skinnbrev , kontrakter , emigranthistorier ; om livet i USA for de 8 som emigrerte til USA . Det har tatt særdeles lang tid og spore opp livet til alle disse , for så og spore opp etterkommere for å få tak på gamle bilder , historikk , div. dokumenter fra de som var med i WW 1 , statsborgerskap i USA , bilder av gravsteder osv. osv .

 

Jeg skriver også om lokal historikk , sagn og myter , sæder og skikker , håndtverk tradisjoener i min slekt , mål og vekt , myntenheter , husmannsvesen , ordlister , arveoppgjør , tvister , heksejakt , straffesystemet og rettsvesen , prest og fut , kirkens rolle hos de rike og fattige , Sinnsykeasylene og den grusomme behandling pasientene fikk , spennet mellom fattige og rike , noen i min slekt tok også sine liv - og hvorfor er viktig og ta med , osv. osv . Alt dette er relatert til de i vår slekt som havnet i noen av de ovenevnte situasjoner . Jeg mener alt dette er særdeles viktig å få med i slektsbøker som skal leses av vår slekt , for hvis man ikke klarer og sette slektshistorien i et riktig tidsperspektiv så tror jeg det å lese slektsbøker blir fort kjedelig . En annen ting som jeg anser som viktig er at med hver bok følger en stamtavle hvor leserne kan følge personene etterhver som historien skrider frem .

 

NB. Det er noen steder i mitt bokprosjekt , i de riktig gamle og da i helst i noen få av de første slektsleddene , der jeg gjør leserne ettertrykkelig klar over at en eller flere forbindelser kan være en hypotese / teori . Dette får da henge i lufta for leserne og evt. være et utgangspunkt for videre slektsgranskning av andre i slekta enn meg selv

 

Prosjektet mitt har jeg navngitt til : Gløtt av tid , et tilbakeblikk på noe av vår slekts og gardshistoreie

 

Formatet blir i farger og A 4 format og tosidig trykk , og hver bok er dedikert til min bestemor og bestefar .

 

Ser du nevner ætta på Harildstad , er det da Harildstad i Kvikne Nord Fron ? Den ætta holder jeg på med nå . Du nevner at noe av det ligger på nett da kunne jeg tenke meg til at du legger ut en link til dette slik at jeg kan prøve og vurdere seriøsiteten av dette matrialet.

 

Når alt dette er sagt stiller jeg meg litt skeptisk til det og finne fram til 100 % korrekte stamforeldre helt tilbake til 1100 tallet , uten at dette er noe som helst kritikk til deg Tore .

 

mvh. Bjørn

[Terje Alfheim]

Gratulere så mye med det Tore..

 

Jeg holder selv på med Glømmen og Harildstad så dette er svært interessant.. Som du sier ligger det endel ute på nett, men det er ikke noe særlig kildehenvisninger etc. Så om du vil dele litt hadde jeg satt stor pris på det..

[Johan M Setsaas]

Gratulerer !

Etter 25 år med slektsforskning, står jeg stadig fast på 1500-tallet...

Hadde vært særdeles hyggelig om du kunne dele slektslinjene tilbake til 1100-tallet med oss.

[Tore Thorsson]

Hei igjen.

 

Jeg var litt rask da jeg nevnte 1100-tallet. Det riktige er 1300-tallet. De tidligere hypoteser om relasjonen bakover på hhv Harildstad og Glømmen har ikke latt seg bekrefte og er derfor forkastet i mitt tre. Jeg legger ved to bilder av disse trærne. Jeg har ikke arbeidsmaskinen med Myheritage.com (Family Tree Builder) her jeg er nå, så kildehenvisning til de ulike personen har jeg ikke mulighet til å legge sammen med bildene.

De bildene dere ser på trærne er de kjente bumerkene disse familiene benyttet på dette tidspunktet. Skjoldet er fra Eldjarn og er kjent gjennom Sandu-ætten.

[Johan M Setsaas]

Tore. Er du nå så sikkert på at elgfoten var våpen skjoldet til Eldjarn/ ætten på Sandbu ?

 

Dette seglet ble riktignok ført av Hallvard Alvsson på Sandbu. Men allerede Henning Sollied avviste at dette var et ”eldjarn segl” i 1941/42 i sin artikkel ”Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter-III Sudrheims-ætten” i NST 8 særlig side 269 f.

 

Her skriver Sollied (side 270):

 

”Hallvard Alvssons våben., elgfoten gjennem boret av en pil, har gitt anledning: til flere eiendommelige forvekslinger.I den genealogisk·heraldiske litteratur fra 1700·tallet av til den seneste tid er våbenet konsekvent blitt tillagt Gæsling ætten på Sandbu i Vaage. Dette oplyses første gang – så vidt sees - i det gamle dansk-norske adelsleksikon av 1787 (bd. I s. 177), hvis kilde herfor er et par våbenbøker fra slutten av 1600·tallet. I dette tidsskrift bd. Il S. 112 ff, har E. A.Thomle inngående behandlet dette spørsmål og godtar her uten reservasjoner våenet som tilhørende Gæsling'ene, Samtidig tillegger han også den ovenfor (s. 120) omtalte Sigurd Eldjarn samme våben, med den begrunnelse at Sigurds tilnavn - som han skriver ”Elgjern” - kun er ”en betegnelse som er tat av hans vaaben, istedet for hans almindelige slegtsnavn Gjæsling”. Intetsomhelst av dette medfører imidlertid riktighet.Oplysningen om elgfoten som Gæsling øttens våben skyldes i virkeligheten utelukkende den omstendighet at Hallvard Alvsson i over 50 år var bosatt på Sandbu, hvad der har forledet våbenbok-forfaltere og andre genealoger til uten videre å slutte at han da også selv måtte tilhøre Gjeslingætten - og at hans våben følgelig var Gæsling`enes! Da imidlertid Hallvard Alvsons tilknytning til Sandbu alene beror på hans ekteskap, og der ikke foreligger n oget som tyder på at han også selv skulde tilhøre eller være beslektet med Gæsling·ætten , bortfaller følgelig hele grunnlaget for påstanden om elgfoten som dennes våben. Tilnavnet Eldjarn har da heller intet hverken med elg eller pil å gjøre - dets egentlige form er Eldiarn, med betydning ”ildstål” eg. Fyrstål.”

 

Sollied skriver videre side 271:

 

”Gæsling-ættens våben er i virkeligheten, likesom Sigurd Eldjarns og dennes formentlige sonnesønn eller dattersønn hr. Sigurd Erlendssons, fullstendig ukjent. Derimot fører en Gunnar Erlendsson, som utvilsomt er identisk med hr. Sigurds tidligere omtalte presumptive bror av dette navn, i sitt segl fra 1362 et våbenskjold med en skråstillet spenne (DN III 326,NS 760).”

 

Med andre ord, kan det sannsynliggjøres at Ivar Tjørstolvsson tillhørte ”Eldjarn slekten”, er vel snarere våpnet som Sollied henviser til, det riktige å bruke for Eldjarn ætten, ikke elgfoten.

 

Seglet er for øvrig gjengitt i Norske sigiller fra Middelalderen (1899-1950)som nr. 760 ( bekrevet på side 54) og selve seglet er gjengitt på PL XXXVIII

http://urn.nb.no/URN...k_2009052603006

[Tore Thorsson]

Tore. Er du nå så sikkert på at elgfoten var våpen skjoldet til Eldjarn/ ætten på Sandbu ?

 

Hei, jeg har ikke gått vitenskapelig til verks når det gjelder bumerker, personsegl og familievåpen. Dette eldjarn-skjoldet har vel egentlig ligget under Gjæsling (har jeg trodd) og Ivar Tjøstolvsen var vel svigersønn til hr. Sandbu. Det som skal ha vært spesielt med denne elgfoten var at det nærmest var å betrakte som et bumerke fremfor et personlig skjold. Det skal ha fulgt eiere av Sandbu (Sombu og Sundbu) i flere generasjoner og kun den med odel hadde rett til å bære det. Jeg husker ikke hvem som jeg har som referanse her, men det er enten Arne Kvitrud eller Hans Cappelen.

[Tore Thorsson]

 

Hei, jeg har ikke gått vitenskapelig til verks når det gjelder bumerker, personsegl og familievåpen. Dette eldjarn-skjoldet har vel egentlig ligget under Gjæsling (har jeg trodd) og Ivar Tjøstolvsen var vel svigersønn til hr. Sandbu. Det som skal ha vært spesielt med denne elgfoten var at det nærmest var å betrakte som et bumerke fremfor et personlig skjold. Det skal ha fulgt eiere av Sandbu (Sombu og Sundbu) i flere generasjoner og kun den med odel hadde rett til å bære det. Jeg husker ikke hvem som jeg har som referanse her, men det er enten Arne Kvitrud eller Hans Cappelen.

 

Harildstad-bumerkene (også kjent som Hårellsta) er fra Ivar Kleiven og "Fronsbygdin".

[Johan M Setsaas]

Seglet til Hallvard Alvsson har åpenbart forårsaket mange misforståelser. Sollied skriver følgende ( i samme art. som referert til over), side 271/272:

 

”At Peder Einarsson på Sandbu, hvis mor tilhørte en kognatisk gren av Sandbu-ætten, i 1735 i sitt segl benytter våbenet med pilen gjennom elgfoten (gjengitt av Thomle l. C) har i denne forbindelse selvsagt kun kuriositetens interesse. Han har i likhet med de omtalte våbenbøkers forfattere, sett Hallvard Alvssons segl under gamle brev i gårdsarkivet på Sandbu, og har derav dradd samme uriktige slutning som disse, nemlig at hans våben også var Sandbu-ættens”

[Tore Thorsson]

Og med det så vet vi ikke hvordan Sandbu/Gjæsling-ættens våpen så ut?

[Johan M Setsaas]

Det er nok riktig, for selv om seglet til den Gunnar Erlendsson som jeg viser til over, er kjent, så tar Sollied også her en reservasjon , og skriver ( i samme art som det ref til over) side 271:

 

"Der foreligger imidlertid, som nedenfor skal påvises, omstendigheter som tyder på at det egentlig er sin hustrus våbenmerke Gunnar Erlendsson her har optatt, og i ethvert tilfelle er det ikke gitt at spennen er Gæsling`enes eller Eldjarn`enes merke. Spenne- våbenet føres vel senere av enkelte personer i Gudbrandsdal, men noget slektskap mellom disse og Sandbu-ætten synes i hvert fall ikke å kunne påvises"

[Tore Thorsson]

Da flere har etterlyst kilder/referanser så starter jeg med Glømmen. Merk at dette kun er referanser til kilder. Tore Vigerust har selv henvisningene i sitt tidligere arbeide, og mye av dette er vel publisert på hans hjemmeside.

 

Andres Sigurdsen:

Gården Glømmen har alltid vært odelsgods, og har gått i arv ledd etter ledd. Andres er den første jeg har funnet dokumentert, men hans far må ha het Sigurd. Andres døde før 1390.

Referanse: Tore H. Vigerust.

 

Han var gift med Ragnild Ivarsdotter:

 

Ragnild Ivarsdotter er kjent 1390 som enke etter Andres Sigurdsson. Olav T Forseth, har kommet frem til at dette ekteparet var foreldre til Grim Andresson på Glømmen, som er kjent i 11 dokumenter fra 1390 til 1452. NB: Her har jeg kun Forseth som referanse. Jeg har ingen kilder.

 

Barn: Grim Andresen

 

Grim Andresson er far til Amund Grimsson på Glømmen, kjent 1429 til 1468 (farskapet nevnt 1452). Han var lagrettemann og vitne i flere saker 1412-52.

Referanse: Tore H. Vigerust.

 

Barn: Amund Grimsen

 

Amund må være far til Bård Amundsson på Glømmen og hans brødre, kjent fra 1490 til 1505. I hans tid blir Glømmen delt i to.

Referanse: Tore H. Vigerust.

 

Barn: Bård Amundsen

 

I annalene etter Glømmen ætta nevnes syv sønner etter Amund Glømmen, Trond, Ivar, Jon, Gunnar, Bård, Torgjer og Alv. Tidligere mente historikere at det var Trond som overtok gården og dermed førte den yngre slekten videre. Senere har man konkludert med at dette trolig ikke stemte, sannsynligvis var det Bård som ble stamfar til de kommende slektene på Glømmen.

Referanse: Tore H. Vigerust.

Referanser: Hougen, side 63, bind 1.

 

Barn: Finn Bårdsen

 

Finn på Glømmen som er kjent på den ene halve gården 1528. Han var sønn av Bård.

Referanse: Tore H. Vigerust.

Referanser: Ola Vigerust Gudbrandsdølen 9. oktober 1953.

[Helge Berntsen]

Denne tråden har etterhvert tatt en vending, som gjerne skulle ha vært reflektert i tittel eller undertittel, om mulig !

 

Mvh

Helge Berntsen

[Reidar Oddløkken]

Denne tråden har etterhvert tatt en vending, som gjerne skulle ha vært reflektert i tittel eller undertittel, om mulig !

 

Mvh

Helge Berntsen

 

Så enig, så enig :-)!

[Rune Nedrud]

Det er nok riktig, for selv om seglet til den Gunnar Erlendsson som jeg viser til over, er kjent, så tar Sollied også her en reservasjon , og skriver ( i samme art som det ref til over) side 271:

 

"Der foreligger imidlertid, som nedenfor skal påvises, omstendigheter som tyder på at det egentlig er sin hustrus våbenmerke Gunnar Erlendsson her har optatt, og i ethvert tilfelle er det ikke gitt at spennen er Gæsling`enes eller Eldjarn`enes merke. Spenne- våbenet føres vel senere av enkelte personer i Gudbrandsdal, men noget slektskap mellom disse og Sandbu-ætten synes i hvert fall ikke å kunne påvises"

 

Det er fremdeles forskningsstatus så vidt meg bekjent. Det er ikke gjort noen gjennomgripende forskning rundt brukerne av spenne-våpenet, men ved første øyesyn er det altså ikke funnet slektssammenhenger til Sandbu-ætten.

[Tore Thorsson]

Denne tråden har etterhvert tatt en vending, som gjerne skulle ha vært reflektert i tittel eller undertittel, om mulig !

 

Mvh

Helge Berntsen

 

Er det mulig, eller skal jeg lage en ny tråd?

[Leif Biberg Kristensen]

Hvis du redigerer det første innlegget i tråden og velger "Bruk full editor", kan du endre titel og eventuelt legge til undertittel.

[Rune Nedrud]

Da flere har etterlyst kilder/referanser så starter jeg med Glømmen. Merk at dette kun er referanser til kilder. Tore Vigerust har selv henvisningene i sitt tidligere arbeide, og mye av dette er vel publisert på hans hjemmeside.

 

Andres Sigurdsen:

Gården Glømmen har alltid vært odelsgods, og har gått i arv ledd etter ledd. Andres er den første jeg har funnet dokumentert, men hans far må ha het Sigurd. Andres døde før 1390.

Referanse: Tore H. Vigerust.

 

Han var gift med Ragnild Ivarsdotter:

 

Ragnild Ivarsdotter er kjent 1390 som enke etter Andres Sigurdsson. Olav T Forseth, har kommet frem til at dette ekteparet var foreldre til Grim Andresson på Glømmen, som er kjent i 11 dokumenter fra 1390 til 1452. NB: Her har jeg kun Forseth som referanse. Jeg har ingen kilder.

 

Barn: Grim Andresen

 

Grim Andresson er far til Amund Grimsson på Glømmen, kjent 1429 til 1468 (farskapet nevnt 1452). Han var lagrettemann og vitne i flere saker 1412-52.

Referanse: Tore H. Vigerust.

 

Barn: Amund Grimsen

 

Amund må være far til Bård Amundsson på Glømmen og hans brødre, kjent fra 1490 til 1505. I hans tid blir Glømmen delt i to.

Referanse: Tore H. Vigerust.

 

Barn: Bård Amundsen

 

I annalene etter Glømmen ætta nevnes syv sønner etter Amund Glømmen, Trond, Ivar, Jon, Gunnar, Bård, Torgjer og Alv. Tidligere mente historikere at det var Trond som overtok gården og dermed førte den yngre slekten videre. Senere har man konkludert med at dette trolig ikke stemte, sannsynligvis var det Bård som ble stamfar til de kommende slektene på Glømmen.

Referanse: Tore H. Vigerust.

Referanser: Hougen, side 63, bind 1.

 

Barn: Finn Bårdsen

 

Finn på Glømmen som er kjent på den ene halve gården 1528. Han var sønn av Bård.

Referanse: Tore H. Vigerust.

Referanser: Ola Vigerust Gudbrandsdølen 9. oktober 1953.

 

Jeg vil gjerne få minne om denne debatten: http://forum.arkivverket.no/topic/178670-vet-vi-hvem-haakon-paa-hundorp-og-ivar-gamle-gjesling-var/page__hl__%20sandbu

 

Her sies det uttrykkelig at Finn (nevnt på Glømmen i gjengjerdsmanntallet 1528) sitt patronymikon ikke er kjent. Tore H. Vigerust oppgav at dette var opplysninger oppgitt av hans farfar, men altså uten henvisning til noen kilde.

[Tore Thorsson]

Jeg vil gjerne få minne om denne debatten: http://forum.arkivve...ge__hl__ sandbu

 

Her sies det uttrykkelig at Finn (nevnt på Glømmen i gjengjerdsmanntallet 1528) sitt patronymikon ikke er kjent. Tore H. Vigerust oppgav at dette var opplysninger oppgitt av hans farfar, men altså uten henvisning til noen kilde.

 

Jeg fant referansen til artikkelen hans farfar skrev i Gudbrandsdølen 9. oktober 1953. Jeg har dog ikke fått lest denne selv. Er det noen som har den i sitt arkiv? GD.NO tilbyr etter det jeg kan se ikke oppslag i arkivene på nett.