Axel Amrosius Stub og Birthe Halvorsdatter

[Wenche Hillstrand]

Personlig kjenner jeg overhode ikke til denne familie, da ingen Stub finnes i min slekt.

Men min svigerdatter sliter med å finne denne personens foreldre. Vi har søkt litt på nettet å funnet

Folketellingenen fra 1801 og litt annet som er av interesse. Men ikke hvem Axel Ambrosius Stub foreldre er, eller hvor han kommer fra.

Hun mangler ca. 100 år fra 1812 till slutten av 1600- der har hun alt bakover. Det er disse 100 årene som hun mangler som gjør at hun kan bevise at det hun har bakover er av samme slekt. Axel Ambrosius må ha vært født ca. 1771, han var tollbetjent bl.a i Halden.

 

Hun har også alle barna til Axel og Birthe Halvorsdatter.

Han fikk bl.a en sønn Poul Juul Stub som ble døpt 18 april 1812 i Oslo Hospital/Gamlebyen.

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-295

 

Hun er glad for hjelp i denne saken.

 

Wenche

[Anne-Lise Hansen]

'Sergeant ved syndenf. reg.' Axel Stub og familie i Fredrikshald i 1801: http://digitalarkive...merk=47281#ovre

 

Dåpen til sønnen Christian Jørgen 25. oktober 1799:

Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), Fødte og døpte 1799, side 216-217.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-110 (nr. 84)

Foreldrene: Axel Ahnstub og Berthe Halvorsdatter.

 

Lars Martinius f. 25. mars, døpt 5. april 1805:

Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), Fødte og døpte 1805, side 274-275.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-139 (nr. 19)

Farens navn er ut til å være Axel Ahnstub også her.

 

Ellers har jeg ikke kjennskap til denne slekten.

[Anne-Lise Hansen]

En Frederik Stub er blant fadderne i 1812 og her er en Friderik Stub i Christiania i 1801, som i likhet med Axel Stub

har en sønn Christian Jørgen: http://digitalarkive...erk=113867#ovre

 

22. oktober 1795 døper Frideric Stub sønnen Christian Jørgen og her kommer det fram at han heter

Friderich Christiansen Stub:

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 5 (1787-1806), Fødte og døpte 1795, side 362-363.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-186 (h. kolonne på h. side)

 

Friderich Stub ser ut til å ha giftet seg på nytt med Catherina Regine Simensen da sønnen Martin Boe Stub døpes i 1818:

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 7 (1817-1824), Fødte og døpte 1818, side 22-23.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-14 (nr. 18)

 

I likhet med Axel Stub, døper også Friderich Stub sin sønn for Paul: https://familysearch...M9.1.1/N4V1-KQL

 

En Frideric Otto Stub født i Ås i 1770: https://familysearch...M9.1.1/N4WF-QQD

 

Fra kirkeboken: Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1771, side 366-367.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-152 (8. nov. - v. side)

 

Christian Stub døper sønnen Axel Ahn 16. februar 1772:

Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1772, side 376-377.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-157 (nr. 12)

 

En søster? Inger Marthea Anthonette døpes i Drøbak 10. februar 1777:

Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Fødte og døpte 1777, side 420-421.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-179

 

Faren er Visiteur Stub.

 

Fra TOLLERE GJENNOM 300 ÅR 1563 - 1886: http://www.genealogi...r-1563-1886-r-s

 

'Stub, Axel Ahn, undertollbetjent i Christiania: Stub, Axel Ahn, født 1771. Undertollbetjent i Christiania, ansatt 1810. Død 13.(15.) mars 1828.'

 

'Stub, Christian Jørgen Friderichsen, født 1735. Sersjant, senere sekondløytnant Forpaktningssocietetsbetjent i Filtved, ialt 39 år ved tollen. Forpaktningssocietetsvisitør i Drøbak 1768-69. Undertollbetjent i Filtved (også Sand-Drøbak) 1777, Kristiansund 23. mai 1787 til død 28. des. 1794.'

 

Vielsen til Christian Jørgen Friderichsen Stub og Ellen Cathrine Mortensdatter Norboe 21. mars 1766 i Kråkstad:

https://familysearch...M9.1.1/NWMR-P22

 

Trolovelsen 16. mars 1766 fra kirkeboken:

Akershus fylke, Kråkstad, Ministerialbok nr. I 1 (1736-1785), Trolovede 1764-1766, side 80.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-83 (nederst h. side)

[Wenche Hillstrand]

Tusen Tusen takk

 

Jeg er overveldet over dette. Nå klarer vi å komme videre.

 

Wenche

[Leif Kåre Solberg]

St. Hallvard 2/2003. Oslo Byes vel. Revierhavnens Baatforening 1853-2003. Av Leif Kåre Solberg.

 

Revierhavnens Baatforening var det eneste forening som sto for idretten i 1853. Den lå ved Revierhavnen, sydlige del, Oslo, Bjørvika. Nå ligger den på Hovdeøya fra 1905 - 2012.

 

Paul Stub satt heller ikke styret i Revierhavnens Baatforening.

 

Offererer

Offererene sto embetsmennene nær, og de høyere offiserene var utnent til sine embeter, altså embetsmenn, men de hadde bare krigsskolen og var ikke akademiske borgere. I embetsmennenes øyne var de bare halvstuderte slik som hådvekerne. De utgjorde bare 8% ved stiftelsen og hadde knapt nyrekruttering.

 

Brigadeauditør (militæradvokat) Paul Jensenius Stub som var jurist og offiser, hadde ansvaret for bl.a. Akershus festnings eiendommer. Stub må ha vært sentral da båtforingen vedlagsfritt og uten skriftlig avtale fikk overlagt grunn til båthus (utstyrsbod) og båtopplag på festingstranden i 1853, samt at foringen også fikk utvide sitt havneområde med pelesetting inn på festingens eiendom i 1856 - stadig uten skiftlig avtale.

I 1856 ble de høyere offiserene supplert med sjefen selv, marineminister og kontreadmiral Henrik Steffens Hagerup.

Stub, Poul Juel.

 

Paul Jensenius Stub afskediget Adjunkt g 46 m Bergen, er forvegslet med Poul Juel Stub.

 

Født 9 mars 1812 i Kristiania, sønn av tollbetjent Axel And Stub og

Berthe Halvorsdatter Steen, utnevnt 12 mars 1850. Ble 1856 utnevnt til auditør i kavaleribrigaden. Død 8 januar 1889 i Ullensaker.

 

Stub, Poul Juel. Utnevnt 1856, også garnisonsauditør ved Akershus festning. Var tidligere auditør ved Artilleribrigaden.

1860 – 1889: Foged i Øvre Romerike Poul Juel Stub. Øvre Romerike hadde adresse på Kløfta.

http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f60235&gardpostnr=53&personpostnr=389&merk=389#ovre

Paul Juel Stub hp Foged g 54 m Oslo

(Hanne) Anna Stub Kone til nr. 1 g 44 k Ullensaker

Bergthora Stub Datter av nr. 1 og nr. 2 ug 12 k Christiania

Axel Stub Søn av nr. 1 og nr. 2 ug 10 m Christiania

Christian Jørgen Stub Søn av nr. 1 og nr. 2 ug 8 m Christiania

Gudrun Stub Datter av nr. 1 og nr. 2 ug 7 k Christiania

Ragna Stub Datter av nr. 1 og nr. 2 ug 5 k Ullensaker

Andor Stub Søn av nr. 1 og nr. 2 ug 2 m Ullensaker

 

Som du ser, har satt fokus på Revierhavnens Baatforening. Kan du spørre din datter: neste nummer nå, er slektsanene. Det dreier seg om Poul Juel Stub. Pass på å få med yrkestitler.

[Wenche Hillstrand]

Tusen takk for disse opplysningene. Jeg skal sende de videre til

min svigerdatter. Hun er glad for alle opplysninger.

 

 

mvh

Wenche

[Leif Kåre Solberg]

En annen som «forfulgte» Ibsen til Bergen, var en mann ved navn Poul Stub, som han førte en heftig debatt med i lokalavisens spalter om kvaliteten på Stubs teateranmeldelser. Stub var en av de lærerne Ibsen hadde sendt sine stiløvelser til i 1850, og den faderlige tittelen på hans første debattinnlegg, «Bedømmelse af Ibsens Forsøg til en norsk Udarbeidelse», tyder på at Stub var innstilt på å videreføre forholdet på dets tidligere premisser. Alt tatt i betraktning tyder Ibsens omsorg for det rette uttrykk for Fru Ingers klaustrofobi på at den aktuelle replikken var blitt skrevet rett frahjertet.

 

Fru Inger ble mottatt med oppmuntrende ord fra en merforståelsesfull anmelder enn Stub, som mente at det «indeholderdjerve og yderst interessante Karaktertegninger, der i tildels meget heldige Scener virke godt sammen» viii , og at «Dialogen er god, paa enkelte Steder glimrende, og det hele Arbejde særdeles lovende». Etter premieren 2. januar 1855 ble det det første av Ibsens stykker som fikk et lengre liv på scenen. Ja, i løpet av de tretten årene Det norske Theater i Bergen eksisterte, var det bare ett alvorlig historisk drama som ble spilt flere ganger. Men stykket er svulstig, og handlingen er vanskelig å følge hvis man ikke har satt seg inn i denpå forhånd. Selv ikke i Norge, hvor det burde ha en viss historisk interesse, er det blitt spilt ofte.

 

Til tross for noen vennlige ord fra kritikerne hadde Ibsen ennå ikke fått den «hiten» han trengte for sin selvaktelse og som teatret trengte for at regnskapene skulle gå opp. Når det gjaldt spørsmålet om suksess var han nok blitt oppmuntret under møtet med J. L. Heiberg i København over å oppdage at den store mannen snakket så åpent om sitt kommersielle instinkt, for Heiberg så på. skrivingen som ethvert annet yrke og gjorde ingen hemmelighet av. det faktum at for ham var en litteratur uten lesere like absurd som. en skomaker uten kunder. I sitt neste stykke, Gildet på Solhaug,. som hadde premiere 2. januar 1856, tok Ibsen for alvor fatt på. oppgaven med å skaffe seg et publikum.

 

Til Google: søk Poul Stub

[Wenche Hillstrand]

Hei Leif Kåre

 

Tusen tusen takk dette var interessant og dette skal jeg levere til min svigerdatter. Dette kommer hun å sette pris på.

 

mvh

Wenche

[Leif Kåre Solberg]

Slutningen af sin sidste Artikel siger P. Stub: «Summa Summarum af Ibsens Yttringer er, at han benegter min Kompetence som Theaterkritikus». Ja, det ved Gud jeg gjør, Høistærede! – Denne Sætning er den fornuftigste i hele Deres Skriveri! Jeg haaber forresten, at min Benægtelse nu ikke er begrundet paa blotte «Yttringer» alene, men at de fremlagte Beviser maa ansees tilstrækkelige til at motivere den. Skulde imidlertid P. Stub endnu ikke have faaet Troen i Hænderne, saa har jeg den Fornøielse at kunne meddele ham, at jeg endnu har Stof nok i Baghaanden til en ny og gjennemgribende Undersøgelse af hans Virksomhed, og hermed tager jeg for dennegang Afsked med min kritiske Ven.