Gå til innhold
Arkivverket
Reidar Oddløkken

Hungersnød i Namdalen 1647

Recommended Posts

Reidar Oddløkken

Hva slo feil i Namdalen midt på 1600-tallet og som forårsaket hungersnød?

 

Mh Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Fra Justis- og beredskapsdepartementets sider:

 

«Uår og sult

Lokalhistorikeren Anders Reitan fra Ålen karakteriserer slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet som svært trasig for Rørosdistriktet på grunn av uår og misvekst. 1591 betegnes som «svartåret» da «grastuen ikke ble grønn nord for Dovre», og i 1599 var det «almindelig misvekst i hele Nord-Europa» (Reitan 1936: 45).

De første 20 åra på 1600-tallet skal matsituasjonen ha vært noe bedre, men mellom 1630 og 1640 var det misvekst, dyrtid og hungersnød som rev bort folk i hundrevis. Året 1635 skal ha vært like ille som «svartåret» 1591, og i 1647 fortelles at «fleire døydde avkrefta attmed trea som dei hadde flekt borken av til mat» ( Inderøyboka 1973: 83). Ut fra dette må det også ha vært et betydelig «lokalt» marked for kjøtt.

En annen kilde forteller at samer i Nord- ­Østerdal i 1660-åra leverte 30 pulklass (ca. 2,5 tonn) dyrekjøtt til noen kullbrennere ved Røros (tingbok 8 for Solør og Østerdalen fol 51 a og 51 b, Fjellheim 1999: 39). Dette innebærer at samene hadde solid handelskontakt med det nye industrisamfunnet bare knappe 20 år etter at virksomheten ved Kobber­verket var kommet i gang. Dette bidraget til matforsyningen i lokalsamfunnet kan godt ha vært en videreføring av et handelssamkvem samene hadde med lokalsamfunnet allerede da gruvedrifta ble etablert, og kan ha direkte sammenheng med matmangel i området bl.a. på grunn av klimatiske forandringer fra omkring midten av 1500-tallet.»

 

 

Her er andre interessante sider:

Meterologiske og andre ulykker i Norge og Danmark

En jammerlig frostnatt

 

Tips: Den siste sida har liten skrift. Hold ctrl-knappen inne mens du trykker på +. Trykk på - for å minske igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Tusen takk for til Grete for fint innlegg og svar på spørsmålet. Leste en liten notis et sted i går om dette året 1647 i Namdalen og lurte litt på årsaken, og her kom alt greit forklart.

Og en må si at det er en sterk kontrast til dagens velstand og overforbruk, hvor mat kastes i tonnevis når det går ut litt på dato, og det meste er fortsatt brukbart i lange tider hvis lagringene er grei.

I den siste lenken din Grete står det soknepresten i Melda, men det skal vel være Meldal regner jeg med :-)?

 

Tusen takk skal du ha :-)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Ole Sollie

Trådstarter har fått godt svar, men jeg fristes til å ta det litt videre:

 

Den ultimate boka om klimahistorie i Trøndelag er: Grønør og skinår, utgitt av Tapir forlag i 2010. Dette er en nyutgivelse av Gerhard Schønings ”Kort beretning om en del uår og misvekst, særleg i Trondhjems stift i Noreg” (1760), og O.A. Nordgaards ”Årringerne i Trøndelag” (1920). En samlet artikkel er Audun Dybdahl ” Klima og demografiske kriser i Norge i middelalder og tidlig nytid”, trykt i; Historisk tidsskrift 02/2010.

 

Schøning ordlegger seg slik om 1647 (side 31, til moderne norsk ved Tore Moen):

I 1638 var det atter grønår, og likeeins i 1641, 1646 og 1647.
Dette siste året var eit vått frostår og lemenår. I Meråker-soknet var det ekstra ille. I eit område på ei halv mil åt lemena der opp alt som var grønt, slik at jorda låg svart att etter dei.

 

Nordgaard, side 168, gjengir Schøning, og legger til noe:

1638 var et grønår, likeså 1641, 1646 og 1647. Sistnevnte år (1647) var et frostår med megen regn og enkelte steder var oversvømmet av lemen. I Meråker var jorden i en halv mils omkrets så avgnavet, at den var ganske svart. Tilstanden i Norge ved Kristian den 4.’s død var i det hele tatt prekær. Yngvar Nielsen skriver herom: ”Tiden var full av gjæring og ikke minst i Norge, som led under et hårdt trykk, fremkalt ved krigen (Hannibalsfeiden), de høie skatter og de siste uheldige årringer”. Som sedvanlig under de store uår rammedes visstnok den nordligste del av landet hårdest. Om 1647 berettes fra Namdal, at man der fant nogen mennesker døde i skogen ved siden av treet, som de hadde avbarket til mat. Selv bark var på mange steder ikke å erholde.

 

Vi ser i innlegg #2 at bygdebokforfatterne etter 1920 enten bygger på samme primærkilde, eller (min gjetting) på Nordgaard. Et uår var det uansett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Dette var interessant lesning Per Ole Sollie så takk skal du ha:-)! Ja da har det vært harde perioder med "svelt i hæl" i ny og ne, og en kan vel takke oppfinnelsen av kunstgjødsla for at det ble bedre tider matmessig sett!

 

En kan lure på hvordan det så ut i tidligere tider, f. eks. på 1700-tallet, når lemen spiste opp det som var av grastuster, det måtte være skrale saker?

Det er jo lemen-år i ny og ne nå også, det er jo bare 2 år siden det krydde av dem, (veien over Venabygdsfjellet var jo tapetsert med flate lemen av bilhjulene), men det merkes jo ikke på grøden på jordene lenger i særlig grad.

 

Går ut fra at det var flere faktorer også som skapte smalhans i grøden i gamle dager, f. eks. jordrotter eller vånd som det kalles på mine trakter, det har i noen år nå vært en oppblomstring av denne gnageren i områdene rundt Dovrefjellet, med tett i tett med store jordhauger i engene, men hyppig jordbearbeiding med pløying etc. bremser skadevirkningene.

Og slike tiltak var sikkert vanskelig på 1700-tallet og i gamle dager ellers når de hadde lite og få hjelpemidler, og det lille de hadde så gikk det sikkert i skjemte tre-redskaper.

 

Men nå er dyrene (vånden) mere borte igjen så det går nok i sykluser med disse gnagerne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×