Gå til innhold
Arkivverket

Var Henrik Nielsen (Gyldenløve) svigerfar til Hr. Hans Sigvardsen?


Øystein Lillegaard
 Del

Recommended Posts

Svein Tore Dahl Indikerer i "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" på sidene 106, 107 og 21 at Henrik Nielsen (Gyldenløve) var svigerfar til sogneprest i Inderøy og Domkirken i Trondheim; Hr. Hans Sigvardsen?

 

I gjennom gavebrev skrevet av fru Inger Ottesdatter Rømer den 5 juli 1547 på Austrått, overlater hun gården Borg i Skogn til Kaniken i Trondheim mester Henrich Nielsen, som skal være en uegte sønn til Niels Henrichsen Gyldenløve.

 

Igjennom arv indikerer Svein Tore Dahl at Hans Sigvardsen også benevnt som Sigurdson, at han må være svigersønn til Henrich Nielsen (Gyldenløve). Hans Sigvardsen overtar også stillingen som Sogneprest i Inderøy etter Henrik Nielsen.

 

Hr. Hans Sigvardsen skal ha hatt barna Amund, Sigurd, Maren og en ukjent datter. Sønnen Amund ga gården Borg i morgengave til sin ektefelle Mette Jacobsdatter. Kan det verifiseres at Hans Sigvardsen var svigersønn i Henrich Nielsen (Gyldenløve) og at Hans hadde ovenfor nevnte barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øystein: Det som særlig styrker denne antagelsen, er at det i 1573 omtales at Mag. Hans Sjurssønns kones fader, Mester Henrik udi Trondheim, i tiden til lensherre Christoffer Huitfeldt hadde ryddet gården Stavne på Strinda.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=35&innhaldid=2&storleik=

(NRR II, side 69/70) (1573)

 

(Christoffer Huitfeldt var lensherre over ”Steinvikholm len” i årene 1537-1542).

 

Det kan være denne gården, Stavne, som Mester Henrik Nilssønn (Gyldenløve) betalte leding av i Strinda i 1548 (..dessverre mangler dog navnet på gården i NLR..)

”Mester Hennriick b xvj marck smør och ½ wog miell”

(NLR VI, side 58) (1548/49)

 

Gården Stavne nevnes ellers hos O.Rygh i b.14, og som vi ser, mangler O.Rygh noen av kildehenvisningene for denne gården ( f.eks NRR II 1573 )

(O.Rygh: b.14, s.346)

95. Stavne. Udt. sta2mmne (ogsaa hørt stammn'). – Staffne NRJ. II 184. Staffne 1590. 1624. Stafnne 1626. Stammene 1631.Staffne 1667. Øfre Stafne 1723.

 

http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS235876%4052406=on

 

Gårdens videre historie står på min liste over ugjorte ting, men så vidt jeg husker er en borger familie i Trondheim senere eiere av gården.

 

Hvorvidt den mulige datteren av Henrik Nilssønn (Gyldenløve) så var mor til alle barna til Mag Hans Sjurssønn, kan vi jo bare spekulere i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan ha nytte av denne debatten fra Gammelforumet her:

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=7705&sok=Gyldenl%F8ve&nr=14&antinnlegg=9&startnr=&antall=&spraak=n#anker

 

Hvis du søker på Gyldenløve i søkefeltet der inne dukker det opp flere gamle debatter om slekten Gyldenløve. Jeg skal forøvrig være etterkommer av Margrethe Nilsdatter Gyldenløve(gift med

Vincent Luuge og datter Abelone , som Nils jo fikk i ekteskap med Inger Ottersdatter Rømer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det så gjelder hvilke barn, eller hvor mange barn Hans Sjurssønn hadde, er det så langt jeg vet ikke gjort noe omfattende arbeide for om mulig å kartlegge dette. Sitter uten kildehenvisninger her og nå, men mener at Amund i hvert fall temmelig sikkert kan regnes som hans sønn. Hvor sikre de øvrige antagelsene er, skal jeg ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar så langt. Ser at antagelsene til Svein Tore Dahl er vesentlig styrket igjennom første svar. Siden jeg stammer fra en eventuell datter av Hans Sigvardsen som het Maren, så kan jeg nevne at navnet hennes fremkommer i følge Dahl i "Embedsmenn i midt-Norge 1536 -1660" side 37- i lensregnskapet 1628 som "Maren sl. Svends".

Dahl nevner også at gården "Hallan i Jøssås", som trolig må rettes til Hallan og Jøssås i Verdal - var odelsgods som Maren sin ektemann Svend Andersen hadde i eie i 1610, gårdene hadde tidligere vært i eie av Hr. Sigurd Amundsen som var Hans Sigvardsen sin far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øystein: Det er nok god hold i denne antagelesen. Men hvordan det så er med søskenflokken og hvor mange barn det var her, er ikke like klart. Et viktig moment for å komme videre med dette er akkurat en studie av jordegodset. Her er svært mye ugjort, ikke bare rundt denne slektskretsen, men også blant svært mange andre "spennende" slektskretser i Trøndelag, som f.eks etterkommerene etter lagmannen Olav Mogenssønn, bare for å nevne "en" konkret slekt.

 

Har samlet en god del kilder og referanser om Henrik Nilssønn (Gyldenløve), og som jeg etterhvert vil komme til å benytte i en kommende publikasjon, men jeg vil også "stoppe" opp på 1600-tallet, og her vil det nok ligge igjen en del spor som vil kunne benyttes til å forske videre. Kan godt sende over en del av det som jeg har liggende etterhvert, så snart jeg bare får tid til å systematisere dette noe mere. Hadde jo vært svært spennende om du tok tak i denne materian Øystein, og sørget for en skikkelig granskning av slektskretsen og jordegodset etter Henrik Nilssønn (Gyldenløve).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for svar! Jeg er interresert i opplysninger om denne slekten, og kommer til å se nærmere på om det er mulig å finne noe mer. Men mine kunnskaper om kilder fra denne tida er begrenset i forhold til de mer "ærfarne og proffe", men skal se på det jeg har mulighet til å granske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Jeg har lett etter primærkilder som kan bekrefte at Maren Hansdatter var datter av Hans Sigurdsen (Sjurdsen), men har så langt ikke funnet noe. Historiker Nils Hallan skrev Skogns historie bind 1 i 1964. Nils Hallan må på den tiden ha funnet noe i kildene, siden han i strid med tidligere antagelser skriver ganske kategorisk at Maren var datter av Hans Sigurdsen. Jeg siterer hva han skriver blant annet på side 333;

"Samstundes med at mag. Henrik var sogneprest på Inderøya (1540-1567), sat det en sokneprest på Inderøya Sigurd eller Sjurd Amundsen (1540-1573), som snart skal bli betre kjent med. Førebels skal vi berre nevne at det var sonen hans, mag. Hans Sigurdsen som gift med dotter åt mag. Henrik.

 

Er det noen som kjenner til hvor Nils Hallan kan ha funnet kilder til denne konklusjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Prøver å løfte denne tråden igjen i håp om at noen har nye opplysninger. Selv har jeg ikke funnet noe i primærkildene. Men kan nevne at både Nils Hallan i Skogns historie og Svein T. Dahl i Geistligheten i Midt-Norge mener at arverekkefølgen for gården Store-Bør ved Levanger tilsier at Amund Hansen må være en etterkommer av Henrik Nielsen (gården ga han i morgengave til sin ektefelle Mette Jacobsdatter), samt at presterekkefølgen i Inderøy tilsier det samme (gikk i arv). Arverekkefølgen av gårdene Hallan og Jøssås i Verdal og Rusgård i Skogn tilsier at Maren Hansdatter har arvet disse gårdene fra sin far Hans Sigurdsen (Sigvardsen). En annen indikasjon som er nevnt tilsier at Amund og Maren er søsken, dette fra et testamente 9 mai 1633 (S.T.D. med ref til Trondheim domkapittel de husarmes bok 1626-1690) da Maren (og hennes datter Anna) testamenteres en eiendom i Trondheim fra nettopp Mette Jacobsdatter. Dette er trolig samme Mette som tidligere var gift med hennes bror Amund.

 

Nils Hallan i Skogns historie, mener også at brevene som er nevnt ovenfor for gårdene Sore-Bør og Hallan, Jøssås og Rusgård har vært heftet sammen da merker på brevene tilsier dette.

 

Endret av Øystein Lillegaard
Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å helle kaldt vann i blodet herr Sigvard Amundsen i VERDAL var IKKE SVIGERFAR TIL PETTER ADRIANSSØN PETTERS KONE gunnild Sevaldsdatter var søskenbarn med borger Sevald Olssøn i Trondheim mer vet vi ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Erik Harmen Falch; Spørsmålet blir vel da om Sigvard hadde en datter Gunnhild som senere ble gift med Petter Adrianssøn?

Ser at Svein T. Dahl i Geistligheten for Nord og Midt-Norge mener at Sigvard hadde bare to barn, nemlig Magdalena og Hans, dette begrunnes ut fra arv.

 

Endret av Øystein Lillegaard
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Erik Harmen Falch: Mulig at jeg har misforstått deg, slik jeg leser din konklusjon så dreier dette seg om barn av Sigvard (Sigurd) Amundsen- som var Sogneprest i Verdal og senere Kannik og Lector. Jeg trodde du siktet til at Gun(n)hild som er nevnt ovenfor ikke var datter til Sigvard. Sigvard har i tilfelle to barn- nemlig Hans og Magdalena som er i tråd med S.T. Dahl.

Når det gjelder Gun(n)hild siterer jeg Simon Ellefsen : Hun blir av enkelte omtalt som datter av Hr. Sigurd Amundsen i Verdal, men dette er ikke riktig da hennes navn alltid skrives Sevoldsdtr. Hun var søskendebarn med Sevold Olsen som bar borger i Trondheim i 1588. De eide begge parter i gården Snertingen i Inderøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er henne, gunnild sevaldsdatter jeg siktet til, ja jeg er så vant til vandrefeilen om at nettopp hun er prestedatter fra Verdal


det er henne, gunnild sevaldsdatter jeg siktet til, ja jeg er så vant til vandrefeilen om at nettopp hun er prestedatter fra Verdal


det er henne, gunnild sevaldsdatter jeg siktet til, ja jeg er så vant til vandrefeilen om at nettopp hun er prestedatter fra Verdal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gun(n)hild Sevaldsdatter hadde vel uansett ikke vedkommet denne slektslinjen, da hun uansett ikke hadde vært i noen etterkommer etter Kanniken Henrich Nielsen (Gyldenløve), selv om det allikevel dreier seg om familiære bånd.

 

Jeg kan sitere Nils Hallan Skogns historie IVa s.342: "Alle dei breva som vi har teki fram her, ligg i Riksarkivet, og dei er utstyrt med eit merke som syner oss at dei har høyrt saman; dei har komi frå eit og same privatarkivet, kan vi seie. Og den første eigarmannen som har seti med nokre av desse odelsbreva, må vera Hr. Sjurd i Verdalen (min anm: Sjurd er også Sigurd og Sigvard)- og deretter arvingane hans. Det blir ikkje tale om så mange, for Hr. Sjurd hadde berre to born, sonen Hans Sjurdsson (Sigurdsen) som vart sogneprest på Inderøy, og dottera Magdalena som vart gift med Hr. Laurtis i Stjørdalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øystein.

 

Som nevnt allerede for 3 år siden, så har jeg arbeidet en del med denne slektskretsen, og antydet vel allerede da at ættelinjen fra kanniken Hr. Henrik Nilsson (Gyldenløve) ned til

sognepresten Hr. Amund Hansson, må holdes for å være sikker, men og at det ikke er like klart hvor mange søsken denne Amund Hansson hadde. Ettersom du nå har løftet denne tråden på nytt, og som du selv skriver, uten i mellomtiden å ha funnet dokumentasjon for disse antagelsene, så skal jeg forsøke å svare så godt som råd er.

 

For ordens skyld, så vil jeg dele opp svaret noe, nemlig slik at jeg i denne første delen tar for meg linjen: Henrik Nilsson  –  N. Henriksdotter (G.m.Hans Sigurdsson) – Amund Hansson.

 

Dernest, vil jeg forsøke å belyse mulige søsken av respektive Hans Sigurdsson og Amund Hansson, f.eks  ”din” Maren Hansdatter, gift med Svein Andersson.

 

Dessuten, vil jeg her (…i denne omgang…) sløyfe kildehenvisningene for Hr. Henrik Nilsson (Gyldenløve), samt biografien om han. Det samme gjelder for så vidt også for hans sønn, kanniken Christoffer Henriksson (Gyldenløve).

 

La meg så starte med det vi vet:

1.Hr. Henrik Nilsson var sigerfar til Hr. Hans Sigurdsson.

 

1.1.). Som nevnt allerede i 2012, så er det belegg i NRR for at Henrik Nilsson var Sigurd Amundssons svigerfar, og at Sigurd Amundsson overtok sin svigerfars gård Stavne (i Strinda):

”Mester Henrichs, som boede udi Throndhjems, Arvinge finge Brev paa nogen Jord og Eiendomme, han havde indtaget. Fr. II. G. a. v., at denne Brevviser os elskelige hæderlig Mand, Mester Hans Sivardssøn, har beret for os, at hans Hustrues Fader, ved Navn Mester Henrich udi Throndhjem, har havt for ham udi rolig Besiddelse et Stykke Jord og Eiendomme, hvilken forne Eiendomme Christopher Hvitfeldt, som den Tid havde Steenvigsholm udi Forlening, paa vor kjære Herre Faders salig og høilovlige Ihukommelses Vegne, tilstede forne Mester Henrich at indtage en øde Mark, saa meget han der kunde opbryde og indgjerde, liggendes hos Stamen [stavne] paa Strinden, u[di] Lade Prestegjeld udi vort Rige Norge, og samme Jord og Eiendomme at beholde for sig og sine Arvinge for tilbørlig Landskyld og Leding. Da forne Mester Hans Sivordssøns Hustrues Fader Mester Henrich har havt samme Jord udi vor Lensmands Minde og derpaa gjort Bekostning og skal derafgive Leding som andre jordegne Bønder, saa og efterdi at det mange andre efter høimeldte vor kjære Herre Faders Befaling er tilstedt i lige Maade at indtage af saadanne øde Marker, som laa under Feefoedt [Fæfod] hvis de kunde gjøre dem nytteligt deraf, have vi af vor synderlig Gunst og Naade undt og tilladt og nu med dette vort aabne Brev unde og tillade, at forne Jord og Eiendomme, som forne Mester Henrich har indtaget af den øde Mark paa Stamen paa Strinden i Lade Prestegjeld, maa herefter blive hos hans Arvinge, dog saa at de skulle aarlig til gode Rede udgive til os og Kronen deraf Leding ligesom andre jord egne Bønder sammesteds. Og skulle de være os og voreßiger huld og tro og vor Lensmand, den som nu er eller herefter kom mendes vorder, paa vore Vegne hørige og lydige udi hvis han dem tilsigendes vorder. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 23 August 1573. R. 52. Afskr. 111. 57”.

(NRR II, side 69/70) (1573)

 

Med andre ord, så hadde kanniken Henrik Nilsson (Gydenløve) ryddet en av gårdene Stavne

(Strinda) etter forordningen av 1540 (DN XI, nr.654, 1540), og fått denne til odel og eie, en gang mellom 1538 og 1542 (virketiden til Christoffer Hvitfeldt som lensherre over Steinvikholm lehn), og da aller helst, mellom 1540 og 1542.

 

Bare for å ha det helt klart, dersom det skulle være noen som helst tvil: Det eksisterte kun en geistlig mester og kannik Henrik i Trondheim i tiden mellom 1538 og 1542, nemlig kanniken mester Henrik Nilsson (Gyldenløve). Riktignok eksisterte det en senere kannik i Trondheim med navnet Henrik, nemlig Henrik Olavsson, og som nevnes som kannik da han underskrev kapitteleden rundt 1560 (DN XII, nr. 667, 1558). Men denne Henrik må ha vært mye yngre en Henrik Nilsson, både tatt i betraktning av at han undertegner kapitteleden (satt opp i 1558) et godt ”stykke uti ” denne, bla. etter Henrik Nilssons sønn, Christoffer Henriksson, men og av at han trolig er lik studenten Henricus Olaui Norwegus som ble immatrikulert ved universitetet i Rostock så sent som i  1556 (Daae L. : Matrikler over nordiske studerende ved fremmede universiteter 1. hefte, s.84 (Christiania 1885).

 

1.2). Det finnes og en annen, og lite påaktet kilde og som omtaler forholdene rundt gården Stavne og Hr. Henrik Nilsson, nemlig en delingsforretning fra 1772. (Saken er omtalt i en artikkel av Axel Sommerfeldt fra 1932 om Bymarka i Trondheim i Trondhjems turistforenings årbok) Dette året lot eierne av gårdene Havsten, samt Øvre og Nedre Stavne sorenskriveren i Strinda foreta en delingsforretning av deres felles marker. Sakfører Evensen (som representerte eierene av Øvre Stavne) la i denne forbindelse frem en del gamle dokumenter, nemlig følgende:

”1).Avskrift av en gammel pergamentbok, hvorefter Stavne frå 1250 hadde hørt til Serlonis præbende. (Dette var en stiftelse til felles bordhold for kannikene ved Domkirken, skjenket av Sørle, som var erkebiskop i Nidaros 1252—54). Stavne kunde således ikke ha hørt til Bymarken.

2) Dokument, utstedt 1550 av biskop, lagmann og rådmann i Bergen, inneholdende en gjentagelse av Christoffer Huitfeldts gavebrev til mester Henrik, kannik, på såmeget av den ødemark liggende hos Stafned på Strinda, som han kunde vinne å oprydde og inngjerde. (Christoffer Huitfeldt blev i 1537 sendt sammen med Truid Ulfstand op til Trondhjem for å legge det nordenfjelske under kong Christian III. Efter erkebiskop Olaf Engelbrechtsønns flukt og Steinvikholms inntagelse var han lensherre over det nordenfjelske, inntil han i 1542 blev overflyttet til Bergen. Kanniken Mag. Henrik Nilssønn var uekte sønn av Nils Henrikssønn Gyldenløve på Østråt. Han var senere en ivrig motstander av foreningen med Danmark).

3).En kgl. bevilling av 1573, hvorved gaven blev fornyet for mester Henriks arvinger.

4).En av lensherre her i lenet Ludvig Munk i nærvær av 6 lensmenn og 6 andre lagrettemenn i året 1594 avholdt åstedsforretning, ved hvilken skjønnedes og dømtes at Nedre Stavne var ryddet av Øvre Stavnes mark og ikke av kongens ålmenning eller av ødemark, hvilken dom dog ifølge byens sakførers påstand senere skulde være underkjent.”

(Axel Sommerfeldt: Om Trondhjems bymark, Trondhjems turistforenings årbok, s.13f. (1932)

http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/3_9_20090708_112849.pdf

 

Opplysningen om den gamle pergamentboken er i seg selv en aldri så liten sensasjon, men ettersom dette ikke vedrører saken her, så lar jeg dette passere i stillhet. Derimot ser vi at det ble satt opp et diplom i Bergen i 1550, og som gjentok lensherren Christoffer Hvitfeldts gavebrev til mester Henrik (fra en gang mellom 1538 og 1542). Dette diplomet fra 1550 eksisterte altså fortsatt i original i 1772, men er i dag dessverre ukjent for oss.

 

Årsaken til at gavebrevet måtte gjentaes, eller fornyes i 1550, skyldes antagelig at originalen var tapt, kanskje i brannen på Steinvikholm slott i 1542, der lenets brever ble oppbevart.

Analogt, så ser vi at et gavebrev fra erkebiskop Erik Valkendorf til Olav Mogensson, lagmannen, måtte stadfestes (eg. en bevitnelse) av Christoffer Hvitfeldt i 1543, fordi brevet hadde gått tapt i brannen på Steinvikholm slott i 1542: ” Jeg Christhoffer Hwitthffelde hoffuitzmannd paa Bergennhus.giiører wiittherliigt och kiiendis for alle metth thette mitth opne breff att ieg haffuer szedth eth permenntzbreff metth hielle och wskadde jndszegler szom erchebiskope Erich Walckenndrop: huesz sziiell gud naade: haffuide giiffuith Oluff Mogennszenn medth menige capittels samtycke och the szame breffue beszeglitth haffde: liudendes paa xx spann liigendis wdi Trondelagenn som hannd haffde forlentthe hanum
szynn liiffuestiid: och bleff same hans breff opbrendt paa Stenuighollum metth merre hans guodts: som handt ther indfførde haffde….”

(DN X, nr. 718) (1543)

 

Dessuten så viser og saken fra 1772 at den kongelige bevillingen fra 1573 (= NRR II, s. 69/70) var i behold, trolig i original, hos eierene av gården Øvre Stavne.

 

2. Hr. Hans Sigurdsson var far til Hr. Amund Hansson.

At Amund Hansson var sønn av Hans Sjursson kan riktignok antydes basert på  avrvegangen for gården Store-Bør. Amund Hansson ga som kjent sin ektefelle Mette Jacobsdatter gården imorgengave:

”…erlig quinde Mette Jacobsdotter paa thend ene och haffde hiid i rette steffndt Rochortt Pethersen her vdj Thrundhiemb paa thend anden siide, och hannom thiltalde for en gaard part vdj Schougen, ved naffn Båar, s. her Amund hinder i morgengaffue giffuit haffuer hindes liffs thiid effther hans dødt att besidde, thisligeste it hunder daler vdj benckegaffue, saa och hun ike maa niude hendes molle aar, for menendis hannom vrett att haffue giort,….”.

(NHD 1597, s. 100)

 

Det fremkommer også at gården Store-Bør var Hr. Amund Hanssons arvegods:

”…den thiid, affgangne her Ammund Hansen paa for116 Jnderøen med hederlige och gud

frychtige pige Methe Jacobsdotter giorde sitt brøllup. Tha om mandagen i samme brøllup hørde the, att hand formedelst kiøgemesteren lod liusze och affkynde for/ dennom och saa mange, som ther thilstede vare, att hand gaff sin brud vdj benkegaffue ett hunder daler, och vdj morgengaffue gaff hand hende saa megit jordegodz, som hand otte och arffueligen thilfalden vor vdj en gaardt ved naffn Borre,…”

(NHD 1597, s. 100)

 

Men det fremkommer også ordrett i 1597 at Hr. Amund Hansson faktisk var Hr. Hans Sigurdssons sønn:

”…her Erich wor først louglig til kaldett att verre affgangne M: Hans Siguorsens vice pastor och capelan vdj Jnderøs prestegieldt, som hand och saa wor en thiidlang, dog hand det indrømbte med slig vilkor, att hand ike schulle trengis aff samme kaldt igien, førend gud ville hannom med it andett igien louglig forsyune, er dog epther forlic mesther Hansis dødt och affgang jnthed bleffued hanom holdett, mens Loduig Munk forhuerffuit strax kong. may.tz breff, att M: Hansis søn her Amund t schulle bekomme och besidde hans affgangne faders gield igien, er som mod thend contract, før vor giort,…”

(NHD 1597, s. 76)

 

Oppsummering:  Basert på opplysningene ovenfor, så var Hr. Hans Sigurdsson ipso facto gift med en datter av Hr. Henrik Nilsson (Gyldenløve), og Hr. Hans Sigurdsson ipso facto far til Hr. Amund Hansson.

 

Så skal vi etter hvert se på mulige søsken av Hr.Amund Hansson, også den omtalte Maren Hansdatter, gift med Svein Andersson, men og mulige søsken av Hr. Hans Sigurdsson.

Endret av Johan M Setsaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Beklager at jeg ikke har sett dette svaret tidligere, svaret var imidlertid av stor interresse og meget innholdsrikt. Jeg sier stor takk for svaret.

Når det gjelder søsken til Amund Hansen, så heller jeg til Nils Hallan (Skogn historie) som mener Amund hadde minst to søstre, en søster med ukjent navn gift med Åge Olsen fra Gjørv og Maren Hansdatter gift med Svein Anderssen.

Maren gift med Svein Anderssen må ha arvet gårder igjennom privat odel, gården Russgård i Skogn, gården Jøssås i Vuku i Verdal samt gården Hallan i Verdal eide Svein Anderssen i 1610. Maren sin odelsarv var fra sin fars slekt (Hans Sigvardssens(Sigurdsson) aner eide disse tidligere), Amund arvet Store- Bør fra sin mor (N.N. Henriksdatter Gyldenløve). Slik jeg ser det arvet Amund omtrent det dobbelte av det Maren gjorde. Deler av Marens odelsarv kan følges videre ned i slekten til Jørgen Skjelderups kone Anna som da blir datterdatter til Maren.

 

I tillegg til Marens odel mener jeg det finnes et annet sterkt indisium på at hun var Amund sin søster. Amund arvet gården Storebør og ga den i morgengave til Mette Jacobsdatter ved ekteskapsinngåelse. Amund døde og Mette ble gift på ny. Mette kom i pengevansker og gården havnet i andre hender. Hun ble bosatt i Trondheim og hadde en gård der. Denne gården ble testamentert til Marens datters ektemann Hans Busch, løsøret testamentert til Marens datterdatter Anna som ble gift med Jørgen Skjelderup.

 

Så har vi igjen dette som Nils Hallan nevner i Skogns historie; brevene tilhørende gårdene til Amund's og Maren's arv har en gang i tiden vært heftet sammen i en og samme "bunke".

 

 

Endret av Øystein Lillegaard
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Øystein. Her kommer litt "påfyll".

 

1.Etterkommere etter Hr. Hans Sigurdsson.

(Rekkefølgen under er tilfeldig)

 

1.1.Hr. Amund Hansson, sp. i Inderøy.

Som allerede påvist ovenfor, så er det kildebeagt at Hr. Amund Hansson, sp. i Inderøy, var en sønn av Hr. Hans Sigurdsson.

 

Vi går derfor videre til neste:

 

1.2. N.Hansdotter, g.m. Olav Ågesson på Hitra.

Dahl (2000) skriver (under barn av Hr. Hans Sigurdsson): ”N.N.: En datter trolig gift med Oluff Ågesen på Hitra. I 1610 satt han med 1 ½ spann i Ulve og deler i Jermstad”

(Dahl, Svein Tore: Geistligheten… (2000), s.14)

 

Opplysningen om eierskapet i Ulven og Olav Ågesson har også den godeste Hallan i 1964: ”Så må vi tenkje oss at Hr. Hans hadde ei dotter som må ha vorti gift med lensmannen på Inderøya, Åge Olsen på Gjørv. Og mellom borna deira var det ein Oluf Ågesen som flytta ut til Hitra og busette seg der. Også han må ha arva noko jord etter mora og morfaren, jord som i si tid har høyrt Hr. Sjurd til. I 1624 ser vi såleis at han eig ein mykje større part i Gjermstad enn hustru Birgitta i Jamtland. Så går vi attende til Ulve. I lista over odelsskatt frå 1610 ser vi at Oluf Ågesen på Hitra eig 1 ½  spann i Ulve, medan Rockert Pedersen i Trondheim eig 3 spann. (Eitt av tala må vera feil skrivi, for heile Ulve var på 4 spann.) Og vi skjønar greitt korleis denne eigedomsdelinga har komi opp. Rockert Pedersen hadde eit gjeldskrav på Hr. Amund Hansen, og framanfor såg vi at han hadde fått Storbør til dekning. Han må også ha slegi til seg Ulve. Det var brorparten. Søsterparten gjekk i arv til Oluf Ågesen. Men ætta greidde å løyse inn den parten som Rockert reiste med”. (Nils Hallan: Skogns historie IVa (1964), s. 242-43).  

 

Omtrent likelydende opplysninger nevnes ellers allerede hos Vestrum(1932):

”Når vi så kommer til 1610 får vi den oplysning i en landskyldliste, at da åtte Rockert Pettersen 3 spann i Wlffue og Oluf Aagesen 1 1/2 spann i Ulffue. Denne Rodkert eller Rogart Pettersen åtte samtidig også hele Bør (se B. § 1). På samme liste står det også at Lavritz Wlffuen eier 1 ½  spann (se ndfr.), men det kan ikke være av Ulve. I 1617 heter det at «hr, Siffuer udi Jemteland» eier 3 spann av Wlffuen. Og i 1628 betaltes der odelsskatt av 3 spann 1 øre i Wlffuen, som altså var privat odel. Endelig får vi rede på hele landskylden i jordeboken av 1648. Da var den samlede landskyld 3 spann 2 øre, derav 1 øre til fattighuset (St. Jørgens hus) i Tr.heim og 3 sp. 1 øre til «mester Hans», o: mag. Hans Sørensen lector ved Trondhjjems katedralskole. Efter dette ser det ut til at gården har været privat eiendom (proprietærgods) hele tiden og skiftet eier dels ved salg og dels ved arv. Da St. Jørgens hus i Trondheim blev oprettet i 1607, har altså den daværende eier (Rockert Pettersen?) skjænket 1 øres landskyld til dette. Hvordan «mester Hans» har fått fat på landskylden finns der intet om; men den tilhørte ham personlig og ikke lectorembedet og gikk derfor i arv til hans sønn Søren og sønnesønn amtmann Ove Schielderup. I matrikelen av 1661 er det den forandring, at mester Hans's landskyld er vokset til 3 sp. 2 øre, så summen er akkurat 4 spann.”

(Arne Vestrum: Skogns historie. Annet bind, første halvbind (Levanger 1932) s. 241)

 

Gården Ulven:

Ulven, (Skogn/Levanger) etter O. Rygh, NG, b.15, s.110:

23. Ulve. Udt. ø2£ve. -- Ylffwen DN. V 677, 1488 Ølwen NRJ. II 198.
DN. I 811, 1547 Wlffuenn 1559. Ølffuenn 1590 (2 Gaarde). Vlffue 1610. Wlffuen 1626. 1664. Ulfve 1723

http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS242388%4053822=on

 

En gjennomgang av den årvisse landsskatten (…noen år mangler..) viser derimot at Olav Ågessons påståtte eierskap  i Ulven med 1 ½ spann, ikke medfører riktighet. Riktignok er Olav Ågesson på Hitra ført med 1 ½ spann odel rett etter Rockert Peterssons odel i Ulven (eg. pantet), både i 1610 og senere, men uten noe ”herme tegn” eller ibidem etc. Å lese ut av dette at Olav Ågessons 1 ½ spann odel også var i Ulven, er derfor svært problematisk. Men svaret kommer allerede i landskatten for 1617 og 1618, der Olav Ågessons odel på 1 ½ spann er spesifisert, nemlig i gården Gjermstad ! Olav Ågesson på Hitra eide med andre ord intet i gården Ulven, til tross for opplysningene om dette hos Vestrum(1932), Hallan(1964) og Dahl(1999). (Besnærende er det og kanskje at Hallan samme sted selv ikke får tallene for Ulven ”til å gå opp” og skriver: ”Eitt av tala må vera feil skrivi, for heile Ulve var på 4 spann”.)

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0007/0002/0002, Landskatt Martini: 4 Stjørdal, Trondheim, Stjørdal, 1610-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/16454/8/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080908720080.jpg

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0016/0003/0002, Landskatt Martini: 4 Stjørdal, Trondheim, Stjørdal, 1617-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/16663/7/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080909630933.jpg

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0017/0007/0001, Landskatt Martini: 4 Stjørdal, Trondheim, Stjørdal, 1618-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/16701/7/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080909640376.jpg

 

Derimot eide altså Olav Ågesson på Hitra 1 ½ spann i gården Gjermstad, og etter han, sønnen  Åge Olavsson  1 ½ spann 6 mrkl i 1647 (Skattematrikkelen 1647, bind XV, (Oslo 1975) s.24)  og 1 ½ sp i 1661 (Stjørdals jordebog og Werdals jordebog, (Trondheim 1980), s. 60)

 

Gården Gjermstad

Gården Gjermstad i Verdal, etter O.Rygh NG b.15, s.130:

99. 100. 102. Gjermstad. Udt. jæ2rmsta. -- af Germastadom AB. 17. [af Germastad (westre, øystre, øfsta) G. 119]. Germestedh NRJ. II 205. Germestad OE. 131. Germvnstade, Gerdmundstad Cap. Giermstadt, Germstadt 1559. Grundstadt (!), Gieringstadt 1590 (3
Gaarde). Giermstad 1610. Giermbsta 1626. Jermstad 1664. 1723

http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS243189%4054003=on

 

Når det gjelder gården Gjermstad, så kan eierskapet i denne gården i teorien knyttes til Hr. Sigurd Amundsson i Verdal, ettersom vi jo vet at dennes datter Magdalena Sigurdsdotter hadde arvet part i denne gården etter sin far (Diplom 29/9-1600, gjengitt bla. hos Hallan, 1964).

 

Men, det fremkommer og av OEJ, at Olav Lagger hadde solgt en ikke spesifisert part av Gjermstad sammen to andre gårder i Verdal (Olav Engelbrektssøns Jordebog (Oslo 1926), ”løst blad” s. 96). Dette bør være den samme parten i Gjermstad som i selve jordeboken er oppgitt å være bygslet for 2 øre, fordi det her og står følgende: ”Kiøffte Archi: Olaus 3us” (Olav Engelbrektssøns Jordebog (Oslo 1926), s. 62). En annen part av Gjermstad ble betalt av en ”Østen Lallæ” for leiermål i tiden til erkebiskop Erik Valkendorf (Olav Engelbrektssøns Jordebog (Oslo 1926), s.90).

 

Olav Lagger er ganske sikkert identisk med den Olav Lagger som i tiendepenningeskatten 1520/21 sitter på gården Gjørv i Inderøy og skattet et kjempebeløp for jordegods, 67,5 mark.

Fyr Gullik Dahlstedt (2001) har behandlet denne slektskretsen, og ser for seg at Olav Ågensson på Hitra er en bror av Jon Ågesson på Gjørv. Han merker seg også at denne Olav Ågesson på Hitra ikke bare eide jordegods i Inderøy, men og i Verdal, bla. 18 marklag i Tokstad, og 1 spann 2 øre 6 marklag  i Gjermstad i 1624, med referanse til Odelsjordeboken 1624 (Statholderarkivet, NRA).

(Dahlstedt, Fyr Gullik: 1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy, Genealogen 1/2001, s.26ff.)

 

Dahlstedt (2001) har med sin artikkel lagt et godt grunnlag for å arbeide videre med denne slektskretsen, og selv om det er mange ”løse tråder”, så føler jeg meg temmelig sikker på at Olav Ågesson på Hitra og Jon Ågesson på Gjørv er brødre, og at de begge er etterkommere ,agnatisk eller kognatisk, etter Olav Lagger på Gjørv i 1520.

 

Oppsummering:

Det er tidligere lagt til grunn at Olav Ågesson på Hitra eide parter i både Ulven og Gjermstad, og dette ville nok kunne åpne for muligheten av at han var gift med en ukjent datter av Hr. Hans Sigurdsson. Når det så viser seg at det ikke foreligger noe eierskap i gården Ulven, så er det klart at et viktig moment for å se for seg en slik kobling er borte. Når det så og viser seg at hans egen slekt, Gjørv-ætta, beviselig (Olav Lagger) eide part i Gjermstad, så er i hvert fall jeg tilbøylig til å sløyfe Olav Ågesson på Hitra som en mulig svigersønn av Hr. Hans Sigurdsson.

Endret av Johan M Setsaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger til noen litt interessante detaljer her:

 

På Daløy på Frøya bor på 1600-tallet Kristoffer med sønnen Åge Kristoffersen.  Denne Kristoffer er nok identisk med Jon og Ole Ågesens bror, Kristoffer Ågesen.

 

På Kjerringvåg på Dolmøya bor Ole Ågesen med sønn Åge Olsen Dyrvik på Frøya (i motsatt ende av Daløy). Det virker noe sannsynlig at den samtidige Morten Olsen Kjerringvåg (47 år i 1663-66) kan være en bror av Åge Olsen, siden navnet Morten brukes en del i den aktuelle slektskretsen i Inntrøndelag.

 

Nevner også muligheten for at den rike kjøpmann Mikkel Olsen i Tromsø, som ifølge gamle nettdebatter kan antas å være morfar til presten Torkel Sjursen i Hemne ("fra Tromsø" og med sønnen Sjur Torkelsen g.m. Guri Audensd. Aspa på Vikstrøm i Dolmsundet), kan tilhøre samme slekt, og kanskje være en sønn av Berdora Ivarsd. Aspa: https://forum.arkivverket.no/topic/116936-31353-michel-olsen-i-tromsoe-i-1537/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Harry Aronsen; Det er bra at du spør om nettopp dette spørsmålet, siden det fremkommer av både eldre slektslitteratur og mange hjemmesider at Maren var av slekten Gamshard. Det fremkommer vel både på dette forum og i annen nyere litteratur at dette ikke medfører riktighet.

Til Johan M Setsaas; Takk igjen for utfyllende og interresant svar, samt sammendrag med overraskende konklusjon. Jeg har selv bestilt "kopi" at Mette Jacobsdatter's testamente fra SAT, men har så langt ikke fått svar. Håper at det kan gi noen nye opplysninger, selv om jeg ikke har for store forhåpninger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terje #20, og Harry #21: Neida, Maren Hansdatter er nok ikke avglemt, ei heller Hr. Sigurd Hansson.

 

Trenger bare et lite pusterom (og tid). Det er nokså mange opplysninger å skulle sammenfatte.

 

Øystein #22: Ja, konklusjonen rundt Olav Ågesson på HItra i forhold til denne slektskretsen var egentlig noe overraskende, men dette viser jo bare hvor viktig det er å selv sjekke kildene...

 

Det vil ellers komme en aldri så liten "nyhet", og jeg vil noe senere i denne tråden lansere en annen ( "ny") datter av Hr. Hans Sigurdsson..

 

Odd #19: Hva med å starte en egen tråd om Gjørv-ætta, med dens forgreininger til Hitra /Frøya ? Har her ellers en god del nytt om den ukjente kona til Jon Ågesson på Gjørv, men dette tenkte jeg "å spare" til en kommende publikasjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til #24 og andre som har Maren Hansdatter som datter i slekten Gamshard:

Jeg har en notat om dette som er sakset fra tidligere debatt:

 

I gravskriften over Hans Casparsen og hans kone, gjengitt i Schønning, (1762: s.208) sies det at gravstenen var bekostet av deres eneste datter. I følge de forskjellige slektslitterære skrifter, og også ifølge Berg (1951: s.219) ble denne datteren gift med borgermester Svend Andersen. Dette er dog trolig ikke riktig for i 1617 leverer en Hans Casparsen i Trondheim inn en supplikk til kongen hvor han ber om at hans datterbarn må få arve ham.Grunnen til dette sier han er fordi han bare har en eneste datter og denne datterens mann er et ødeland som bare kom til å bruke opp pengene hvis datteren arvet pengene. Han ber derfor om tillatelse til å gi arven direkte til sine datterbarn, mot at de lover å forsørge moren. Denne Hans Caspersens arvinger var altså hans eneste datter.I denne supplikken fremgår det at denne datteren var gift med en Erik Hansen og at Hans Caspersens datterbarn het Caspar Eriksen og Alhede Eriksdtr. Jeg mener at denne Hans Casparsen må være identisk med borgermester Hans Casparsen. Jeg bygger da dette på:* For det første på det faktum at begge disse Hans Casparsen hadde bare en eneste datter.* For det andre så har jeg ikke kunnet finne to personer ved navn Hans Casparsen i Trondheim i årene rundt 1617.* For det tredje så var borgermester Hans Casparsen i 1617 en mann på nær 70 år og det ville derfor være naturlig at han tenkte på å ordne arven etter seg.* For det fjerde så hadde Hans Casparsen med 3 spann pantegods fra Bjelkeætten i 1615/17. I 1625 satt Caspar Erichsen med 3 spann pantegods fra Bjelke. Dette var riktignok ikke de samme gårdene, men det er ting som tyder på at Hans Casparsens 3 spann i Sparbu var byttet med Caspar Christoffersen mot tre spann i Agdenes.Min konklusjon blir da at borgermester Hans Casparsens datter var gift med en Erik Hansen, og ikke med borgermester Svend Hansen.»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.