Gå til innhold
Arkivverket
Kristen Rekdal

Gards- og slektshistorie for Maridalen

Recommended Posts

Kristen Rekdal

Hei,

Jeg har funnet ei slektsgrein som stammer fra Maridalen, spesielt gardene Brekke, Nes, Sander og Tømte. For å finne mest mulig informasjon om denne greina, er mitt første spørsmål:

  1. Er det laget bygdebok med slekts- og gardshistorie for Maridalen?
    I så fall, hvor kan jeg få tak i den?
     
    Jeg har allerede med stor interesse lest
    - Maridalsregisteret
    - Akersgårder - Henning Sollied
    - Nettsidene til Maridalens venner
    - Div. kirkebøker fra (Vestre) Aker sogn
     
    Det har gitt meg mye informasjon, så nå lurer jeg på om det fins noe mer.
  2. Mitt andre spørsmål gjelder navning i Maridalen.
    Jeg ser at noen av kirkebøkene og også Maridalsregisteret ofte (men ikke alltid) refererer til gardsnavn som
    f.eks. «Brekke-eie(t)», «Sander-eie(t)» osv. Dette er ukjent for meg andre steder i Norge.
    Hva innebærer denne endelsen ‘eie’/’eiet’?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Johansen

"eie" er en fellesbetegnelse på husmannsplasser under gården

 

Mvh Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristen Rekdal

Takk! Så lærte jeg noe i dag også :rolleyes:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Otto Asak

Bygdebokforfatter Birger Kirkeby har sin slekts navnegård Kirkeby i Maridalen. Han har skrevet en gårs-og slektshistorie om Kirkeby gård i Maridalen. Han har også tatt med noe om nabogårdene. Den befinner seg i Øvre Slottsgate i Norsk Slektistorisk Forenings lokaler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristen Rekdal

Tusen takk for info.

Jeg får ta en ny tur innom NSF neste gang jeg er i Oslo.

 

Akermanntallene var virkelig til stor hjelp. Finner mange aner der med stedsangivelse.

 

Tusen takk for info.

Jeg får ta en ny tur innom NSF neste gang jeg er i Oslo.

 

Akermanntallene var virkelig til stor hjelp. Finner mange aner der med stedsangivelse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Så flott at du hadde nytte av Akermantallet! Lykke til videre!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
rolfjerp@hotmail.com

I Nes Romerike fins gårdene Lille Eie/ Eie lille og Store Eie/ Eie store. I dag er "Lille" større enn "Store", men ingen av dem er eller har noensinne vært husmannsplasser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

I Nes Romerike fins gårdene Lille Eie/ Eie lille og Store Eie/ Eie store. I dag er "Lille" større enn "Store", men ingen av dem er eller har noesinne vært husmannsplasser.

 

Da heter kanskje husmannsplassene til disse gårdene Eie eie, da? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

I Nes Romerike fins gårdene Lille Eie/ Eie lille og Store Eie/ Eie store. I dag er "Lille" større enn "Store", men ingen av dem er eller har noesinne vært husmannsplasser.

 

Gårdsnavnet Eie i Nes på Romerike er en dativform av substantivet eid - gården ligger ved Glomma rett ovenfor Funnefoss. Dette navnet/ordet har ingenting å gjøre med suffikset -eie(t) eller -eier som ble brukt på stuer og husmannsplasser og som viser at plassen hørte til en gårds eiendom/eiendeler. Blant bygdefolket hadde husmannsplassene sine egne, unike navn, men i skriftlige sammenhenger ble de likevel svært ofte bare benevnt som f.eks. Brekke-eie(t) og Sander-eie(t). Mange steder er det først langt ut på 1800-tallet at plassene blir omtalt i kirkebøker, folketellinger o.s.v. ved sitt egentlige navn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Da heter kanskje husmannsplassene til disse gårdene Eie eie, da? :)

 

Ja, faktisk.

 

Her er et eksempel:

Se dåp nr.7 på fol.58a her: Akershus fylke, Nes, Ministerialbok nr. I 4 (1781-1816), Fødte og døpte 1793 .

Pikebarnet Kari ble døpt den 11.november 1792, og hennes foreldre var Anders Engebretsen EyeE. [=Eie-eiet] og hustru Ellen Simensdatter. Blant fadderne finner vi Berte Olsdatter EyeE.

 

Plassen de bodde på, hadde helt sikkert et annet navn blant nesninger nesbuer (- se neste innlegg), men presten brukte denne betegnelsen i kirkeboken, jfr. det jeg skrev i forrige innlegg.

 

Det var flere husmannsplasser under Eie (Store og Lille), og de hadde alle sine unike navn, men på denne tiden benevnte presten dem alle i kirkeboken som Eie-eie(t) eller Eie-eier.

Endret av Tore S. Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
rolfjerp@hotmail.com

Ja, faktisk.

 

Se dåp nr.7 på fol.58a her: Akershus fylke, Nes, Ministerialbok nr. I 4 (1781-1816), Fødte og døpte 1793 .

Pikebarnet Kari ble døpt den 11.november 1792, og hennes foreldre var Anders Engebretsen EyeE. [=Eie-eiet] og hustru Ellen Simensdatter. Blant fadderne finner vi Berte Olsdatter EyeE.

 

Plassen de bodde på, hadde helt sikkert et annet navn blant nesninger, men presten brukte denne betegnelsen i kirkeboken, jfr. det jeg skrev i forrige innlegg.

 

Mange takk for at du rydder opp, Tore. Men må arrestere deg på ett punkt: I Nes på Romerike er det ikke nesninger, men nesbuer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Men må arrestere deg på ett punkt: I Nes på Romerike er det ikke nesninger, men nesbuer.

 

Tusen takk for det - interessant og morsomt!

Jeg vet at folk fra Nes på Hedmarken kalles nesninger ("næsninger"), så derfor tok jeg sjansen på at den samme betegnelsen ble brukt om folk fra Nes på Romerike. Men altså ikke!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Brodin

Da heter kanskje husmannsplassene til disse gårdene Eie eie, da? :)

 

 

Ja, faktisk.

 

Jeg har påbegynt gårdshistorie for noen av disse gårdene og svarer vanligvis på spørsmål. Bare fyr løs :))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Brodin

Da heter kanskje husmannsplassene til disse gårdene Eie eie, da? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Da heter kanskje husmannsplassene til disse gårdene Eie eie, da? :)

 

Ja, faktisk.

 

Det var flere husmannsplasser under Eie (Store og Lille), og de hadde alle sine unike navn, men på denne tiden benevnte presten dem alle i kirkeboken som Eie-eie(t) eller Eie-eier.

 

Àpropos Eie-eiet:

 

Sist søndag var jeg i Solør, og nord for Kongsvinger passerte jeg stedet Seterseter. Dette har nok opprinnelig vært en seter under gården Sæter søndre i Vinger, som så er gått over til å bli en husmannsplass og senere et småbruk - se plassene i folketellingen 1910 her: Sætersæteren 1910.

 

Jeg ser også i telefonkatalogen at Seterseter idag brukes som etternavn - og noen av dem bor sogar i Seterseterveien i Kongsvinger. Jeg tipper de får noen spørrende blikk når de oppgir navn og adresse...

 

Også i Hemne i Sør-Trøndelag finnes plassnavnet Seterseter - se folketellingen 1910 her.

 

Og i Elverum har de Bergeberget (lokal uttale Bærjebærje).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Da heter kanskje husmannsplassene til disse gårdene Eie eie, da? :)

 

 

Ja, faktisk.

 

Her er et eksempel:

Se dåp nr.7 på fol.58a her: Akershus fylke, Nes, Ministerialbok nr. I 4 (1781-1816), Fødte og døpte 1793 .

Pikebarnet Kari ble døpt den 11.november 1792, og hennes foreldre var Anders Engebretsen EyeE. [=Eie-eiet] og hustru Ellen Simensdatter. Blant fadderne finner vi Berte Olsdatter EyeE.

 

Plassen de bodde på, hadde helt sikkert et annet navn blant nesninger nesbuer (- se neste innlegg), men presten brukte denne betegnelsen i kirkeboken, jfr. det jeg skrev i forrige innlegg.

 

Det var flere husmannsplasser under Eie (Store og Lille), og de hadde alle sine unike navn, men på denne tiden benevnte presten dem alle i kirkeboken som Eie-eie(t) eller Eie-eier.

 

Jeg kom tilfeldigvis over et annet eksempel på plassnavnet Eieeie - se dåp nr 79 her: Vågå, Ministerialbok nr. 5 /1 (1842-1856), Fødte og døpte 1854, side 327.

Barnet Iver ble født 10.juli 1854 og foreldrene var Ungkarl Jacob Iversen Snerle og hans Forlovede Pige Brit Knudsdatter Eieeie.

 

Denne Iver ble den senere så kjente historiker og tradisjonssamler Ivar Kleiven - se artikkelen i Store Norske leksikon her (lenke).

 

Presten brukte her den generelle betegnelsen Eieeie som betegnelse på husmannsplassen der Ivars mor Brit kom fra. Denne rent skriftlige betegnelsen kunne bli benyttet om en hvilken som helst plass under gården Eide (også skrevet Eie) - vagværer imellom ble akkurat denne plassen kalt Svarverhaugen.

 

Da Ivars foreldre giftet seg, ble morens navn skrevet Brit Knudsdatter Hougen - se par nr.17 her: Vågå, Ministerialbok nr. 5 /1 (1842-1856), Ekteviede 1856, side 305.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

 

Også i Hemne i Sør-Trøndelag finnes plassnavnet Seterseter - se folketellingen 1910 her.

 

 

 

 

Og Seterseter i Hemne har en seter som heter - ja, nettopp: Setersetersetra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.