Gå til innhold
Arkivverket

skikk med flagg over kisten


Liv Berg
 Del

Recommended Posts

Hei!

Min mor forteller at da min far døde var kisten hans svøpt i det norske flagget. Han døde i november 1953 av hjertestopp og han seilte ute i Handelsflåten under hele 2. verdenskrig.

Hvorfor blir noen kister dekket med flagget? Hvorfor gjøres det og hvem bestemmer og arrangerer dette?

Jeg ble forøvrig født etter hans død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

før var det vanlig å skrive "referat" fra begravelser - små notiser i avisa, og moren min sparte på en om onkelen sin. Jeg vil tro at han døde rundt 1965-70 og helt til slutt i omtalen står det Båren var svøpt i det norske flagg under sørgehøytideligheten. I godt voksen alder (han var født i 1884) deltok "onkel Lars" i Finlandskrigen/Vinterkrigen i 1939, og av yrke var han maler og skogsarbeider. Jeg lurer også på det med flagget, så jeg håper noen vet mer,

 

Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter det som en æresbevisning og at det er en anerkjennelse av at man har tjent sitt land.

Kanskje protokollavdelingen i forsvarsdepartementet har reglene for dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ev. Protokollavdelingen i UD som kan svare på spørsmål om dette. Som Anne-Lise skriver er tradisjonen med kiste omsvøpt av flagget mest vanlig i begravelser for militære og tidligere militære samt for kongelige (jf. seremonien da prinsesse Ragnhild, fru Lorentzens båre kom til Gardermoen tidligere i år).

 

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ev. Protokollavdelingen i UD som kan svare på spørsmål om dette. Som Anne-Lise skriver er tradisjonen med kiste omsvøpt av flagget mest vanlig i begravelser for militære og tidligere militære samt for kongelige (jf. seremonien da prinsesse Ragnhild, fru Lorentzens båre kom til Gardermoen tidligere i år).

 

DTH

 

 

Tror også Gunnar Sønsteby hadde flagget rundt seg tidligere i år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tror også Gunnar Sønsteby hadde flagget rundt seg tidligere i år?

Ja, hans krigsinnsats - og tjeneste for freden i alle årene etterpå - forklarer jo det.

 

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av disse sjøfolkene fungerte også som skyttere ombord, - flere med opplæring fra den norske militærleiren Camp Norway i nærheten av Halifax. Denne ble drevet av marinen (Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten.)

 

Han var kanskje en av dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en æresbevisning som ikke bare har med krig og militære å gjøre. Dette var også en gammel tradisjon i den norske handelsflåten når en sjømann døde mens skipet befant seg langt til havs. Det foregikk i hovedtrekk på følgende måte: En lem ble rigget til på rekka og avdøde ble surret inn i en seildukspresenning sammen med jernskrot el. lign. for å få liket til å synke, og forhåpentlig vis unngå at det ble tatt av hai. Avdøde ble så plassert på lemmen innsvøpt i flagget. Hele mannskapet sto rundt mens skipets kaptein leste fra bibelen. Deretter ble lemmen vippet slik at "seildukskisten" skled ut i havet mens flagget ble igjen. Slike begravelser har forekommet også etter 2. verdenskrig, men ble skjeldnere etter hvert som skip fikk fryserom og muligheter til å oppbevare lik inntil man nådde havn.

 

mvh jan w

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min morfar (1880 - 1964) seilte til sjøs fra han var 15 til han fylte 75 år, altså 60 års fartstid. Han fikk også flagget på kisten sin, og jeg har alltid trodd han fikk det pga alle sine år som sjømann. Men når jeg leser innleggene her tror jeg flagget var en hedersbevisning til dem som hadde seilt ute under krigen(e).

 

Grete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av disse sjøfolkene fungerte også som skyttere ombord, - flere med opplæring fra den norske militærleiren Camp Norway i nærheten av Halifax. Denne ble drevet av marinen (Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten.)

 

Han var kanskje en av dem?

 

Hei!

Takker :-)

Jeg tror ikke min far var i Halifax, men vet jo ikke noe sikkert. Han var stasjonert i Reykjavik, Island under hele krigen og seilte som stuert. Jeg vet at båter han var på ble torpedert. Den første gangen var tidlig på våren og de satt flere mann i en åpen livbåt som kom seg inn til Island tilslutt.

Han fikk svekket hjerte under krigen og ble dårlig mens han var på båt i 1953. Båten gikk så inn til Ålesund, hvor han ble tatt hånd om. Han døde av hjertestans 40 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Han var kanskje på skip som seilte i Ishavskonvoiene da?

 

Du kan lese litt om det her:

 

http://www.magnustho...kra_0048985.pdf

 

Ja, jeg tror nok min far var med i disse konvoiene.

Før i tiden fantest det sjømannskontorer hvor man kunne henvende seg om ting angående sjøfolk.

I dag ligger jo alt dette under NAV, men når man spør der er det ingen som vet.

Ganske frustrerende...fortsatt vet jeg altså ikke hva/hvem/hvorfor min far hadde flagget rundt kisten og hvem som ordnet dette.

Jeg har fått tips om at Sjømannsforbundet kanskje var inne i bildet og da lurer jeg på...var eventuelt dette formalisert derfra så tidlig som i 1953?

Ja, min far fikk noen medaljer etter krigen, men jeg vet ikke hva eller hvorfor.

Hvor er det mest logisk å henvende seg om sjøfolk som seilte under krigen?

En eller annen plass må det jo ligge alle disse papirene som gav krigseilere pensjon? Og hva de var med på under krigen?

Og altså dette med flagget....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da yngste søster av min oldemor døde i Oslo i 1974, ble også hennes kiste innsvøpt i flagget. Hun hadde ingen annen tilknytning til sjøen enn at hun hadde vært datter av en skipper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv Sjøfartsdirektoratet i Oslo, dei sitter på oppgaver om fartstid- og hyre for mannskapet på dei enkelte båtane.

 

Dei førte eksakte oppgaver over på- og avmønstring, ikkje minst då med tanke på _dokumentering_ av aktiv fartstid ombord, som då var grunnlaget for utrekning av sjømannspensjonen; som ein normalt kunne ta ut ved fylte 60 år, og som då vart samordna med vanleg pensjon/ alderstrygd ved fylte 67 år. Ein måtte ha opparbeidd seg minst 150 pensjonsgjevande månader (... ha 150 månaders fartstid, tilsvarande 12,5 år) til sjøs for å få minstepensjon. Full pensjon vart opparbeidd etter 300 månader, dvs. 25 års fartstid.

 

Hadde ein lengre fartstid enn dette, til dømes 35 år; så var det slik at dei månadane ein hadde som 'overordna' ombord (skipsoffiser) ombord gav høgare pensjon enn dei som underordna. Fartstid som kaptein, 1.styrmann, maskinsjef (chief), telegrafist (gnist) eller stuert gav altså _høgare pensjon_ enn fartstid som eksempelvis matros, båtsmann, smørar, 'trikker', motormann, kokk, messepike eller byssegutt. Men kravet til å få utbetalt Krigsseglarpensjon var logisk nok lavare: 36 månader/ 3 år. Men likevel, tre års fartstid som uteseglar under krigen var nok laaaaang tid .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv Sjøfartsdirektoratet i Oslo, dei sitter på oppgaver om fartstid- og hyre for mannskapet på dei enkelte båtane. Dei førte eksakte oppgaver over på- og avmønstring, ikkje minst då med tanke på dokumentering av aktiv fartstid ombord, som då var grunnlaget for utrekning av sjømannspensjonen; som ein normalt kunne ta ut ved fylte 60 år, og som då vart samaordna med vanleg pensjon/ alderstrygd ved fylte 67 år. Ein måtte ha opparbeidd seg minst 150 pensjonsgjevande månader (... ha 150 månaders fartstid, tilsvarande 12,5 år) til sjøs for å få minstepensjon. Full pensjon vart opparbeidd etter 300 månader, dvs. 25 års fartstid.

 

Hadde ein lengre fartstid enn dette, til dømes 35 år; så var det slik at dei månadane ein hadde som 'overordna' ombord (skipsoffiser) ombord gav høgare pensjon enn dei som underordna. Fartstid som kaptein, 1.styrmann, maskinsjef (chief), telegrafist (gnist) eller stuert gav altså _høgare pensjon_ enn fartstid som eksempelvis matros, båtsmann, smørar, 'trikker', motormann, kokk, messepike eller byssegutt. Men kravet til å få utbetalt Krigsseglarpensjon var logisk nok lavare: 36 månader/ 3 år. Men likevel, tre års fartstid som uteseglar under krigen var nok laaaaang tid .....

 

Det var vel Direktoratet for sjømenn som førte alle registreringer ang. på/avmønstring, skip og fartstid. Da dette ble avviklet, så minnes jeg at alt ble overført til Riksarkivet.

 

Pensjonstrygden for sjømenn eksisterer fortsatt og registrerer fartstid og pensjon for sjøfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.