Oppkallingsskikker - hva var vanlig når?

[Anett Ytre-Eide]

I løpet av den tida jeg har slektsgransket har jeg selvfølgelig sett veldig mye oppkalling. Men siden jeg ikke har holdt på så lenge er jo folka jeg har sett på "nyere" slekt.

 

Finnes det noe sted jeg kan lese om oppkalling på 1500-tallet? Det jeg lurer på er hvorfor navnet "i enden" av farslinja mi ikke ble brukt mer. Jeg har en teori om det, men det blir bare spekulasjoner før jeg vet noe mer. Jeg har jo f.eks. en ane fra 1500-tallet som har fått spredd navnet sitt skikkelig grundig: Crispinus fra Jølster, men jeg vet ikke om han er et typisk eksempel.

 

Noen som har linker eller andre lesetips til meg?

[Kristian Hunskaar (privat)]

Finnes det noe sted jeg kan lese om oppkalling på 1500-tallet? Det jeg lurer på er hvorfor navnet "i enden" av farslinja mi ikke ble brukt mer. Jeg har en teori om det, men det blir bare spekulasjoner før jeg vet noe mer. Jeg har jo f.eks. en ane fra 1500-tallet som har fått spredd navnet sitt skikkelig grundig: Crispinus fra Jølster, men jeg vet ikke om han er et typisk eksempel.

 

Det er ikke så lett å si noe sikkert om oppkallingsskikker på 1500-tallet, fordi kildematerialet er så tynt at vi kun kjenner navnene på en liten andel av personene som levde den gangen. Og selv for disse personene kan vi vanskelig rekonstruere slektskretsene i sin helhet. Det kan for eksempel ha vært barn som døde i ung alder, som kildene ikke nevner.

 

Det vi (tror at vi) vet om oppkallingsskikker på 1500-tallet, vil derfor i stor grad basere seg på en antakelse om at oppkallingsskikkene som vi ser på 1600- og 1700-tallet, også fantes på 1500-tallet.

[David Widerberg Howden]

Finnes det noen forskning på om disse oppkallingsskikkene fungerte stort sett likt over hele landet.

Når tendensene startet og når det gradvis forsvant?

 

Var vel ikke bare i Norge/Skandinavia vi finner de samme mønstrene?

[Johan I. Borgos]

Det er store ulikheter fra sør til nord i landet, fra jordbruksområder til fiskersamfunn, og sjølsagt fra norsk til samisk og kvensk. Professor Eivind Fjeld Halvorsen skriver for eksempel et sted: "I de nordligste fylkene har det lenge vært skikk å gi barna navn som foreldrene likte, og det har også vært fullt mulig å lage navn, ofte rene fantasinavn, som Atlanta og Urinius. I Agder og Telemark har oppkallings­skikken rådd helt til det siste, og i dette strøket er det bevart flere gamle nordiske navn enn noe annet sted.". (Fantasinavnene er forøvrig stort sett ei myte, rundt en halv prosent av barna fikk slike navn, det gjelder antakelig heile landet.)

 

Det kan se ut som oppkalling av forfedre/-mødre var vanligst i slekter med sterkt tilknytning til gård og grend, samt i kondisjonerte slekter, men også foreldrepar fra slike slekter måtte nødvendigvis slippe opp for slektninger å kalle opp da barneflokkene vokste utover 1800-tallet. Gårddelinger med samme slekt på flere bruk kunne dessuten føre til opphoping av personer med samme fornavn fordi de var oppkalt etter de samme anene. Men så ille som i "Denne krakkjen" av Hans E. Kinck var det neppe noe sted!

[Anett Ytre-Eide]

Det kan se ut som oppkalling av forfedre/-mødre var vanligst i slekter med sterkt tilknytning til gård og grend, samt i kondisjonerte slekter, men også foreldrepar fra slike slekter måtte nødvendigvis slippe opp for slektninger å kalle opp da barneflokkene vokste utover 1800-tallet. Gårddelinger med samme slekt på flere bruk kunne dessuten føre til opphoping av personer med samme fornavn fordi de var oppkalt etter de samme anene. Men så ille som i "Denne krakkjen" av Hans E. Kinck var det neppe noe sted!

 

Ja, saken er at jeg lurer på om personen jeg tenker på kom utenfra, og altså ikke hadde tilknytning til stedet fra før. Jeg finner i alle fall ikke navnet hans noe sted etter hans død.

 

I Jølster, der jeg har en god del greiner som går langt tilbake ser det i alle fall ut som oppkallingen foregår på samme måte på 1500- 1600-tallet som et par hundre år seinere. Personen jeg lurte på bodde i Stryn, der har jeg ikke så mange like langt tilbake, så det er vanskelig å se hva de praktiserte.

[Harald Søren Storaker]

Ja, saken er at jeg lurer på om personen jeg tenker på kom utenfra, og altså ikke hadde tilknytning til stedet fra før. Jeg finner i alle fall ikke navnet hans noe sted etter hans død..

 

Du gjør meg litt nysgjerrig. Kva var navnet?

 

Crispinus som du nevner i første innlegg såg eg først i forma Kristpine, og eg tenkte det var da et underlig navn -

[Anett Ytre-Eide]

Crispinus er en katolsk helgen, og "min" Crispinus var prest i Jølster. Det andre navnet jeg lurte på var Torkild, nevnt som Ytre-Eide og/eller Vik. Jeg ser at navnet forekommer en gang i "neste generasjon" på en annen gård, det står ikke noe om hos Jacob Aaland (Nordfjord fraa gamle dagar til no) at dette er sønnen til den første Torkild, eller noen andre steder for den del. Jeg har sett foreslått at denne Torkild nr. 2 er den samme som jeg har i farslinja mi, men da må han i tilfelle blitt utgammel. Det jeg prøver å finne ut er altså hvor Torkild kom fra. Jeg vet hvor han kommer fra litt lenger tilbake pga. testing av YDNA - nemlig Skotland. Det jeg lurer på er om denne Torkild er den først i farslinja mi som "landa på norsk jord".

[Erik Døving]

Forskninga kan vere til hjelp, her er til dømes ei masteroppgåve om fornamn Lyngen:

http://munin.uit.no/handle/10037/1263

 

Denne seier kort og godt: "Den gamle nordiske oppkallingsskikken går i regelen ut på at de to eldste av hvert kjønn blant søskena

skulle kalles opp etter sine besteforeldre (Haslum 2005:123)."

 

I den kjente biskopætta Schjelderup veit vi til dømes at Peder og Jens var brukt i kvar eller annakvar generasjon, men ikkje alltid konsekvent bestefar-eldste barnebarn.

http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Pederss%C3%B8n_Skielderup/utdypning

[Anett Ytre-Eide]

Erik, jeg ville ikke satse på at navneskikker ble praktisert likt i Lyngen og indre Nordfjord, men den kan nok være nyttig i forhold til min nordnorske slekt. Skal gjemme på den.

 

Ja, kjenner til at det kan være variasjon også innen enkeltslekter. På morssida mi blei det sagt at i en av slektene hette de Anders og Olav i hundrevis av år tilbake. Det viste seg å være litt feil, men i "manns minne" var det i alle fall slik. :)

[Ivar S. Ertesvåg]

Forskninga kan vere til hjelp, her er til dømes ei masteroppgåve om fornamn Lyngen:

http://munin.uit.no/handle/10037/1263

 

Denne seier kort og godt: "Den gamle nordiske oppkallingsskikken går i regelen ut på at de to eldste av hvert kjønn blant søskena

skulle kalles opp etter sine besteforeldre (Haslum 2005:123)."

 

 

Kva fortel det at ein student som har undersøkt førenamn i Lyngen på 1800-talet refererer til nokon som har undersøkt førenamn i Agder 1880-1940 for å seie noko om "den gamle skikken"?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Denne seier kort og godt: "Den gamle nordiske oppkallingsskikken går i regelen ut på at de to eldste av hvert kjønn blant søskena skulle kalles opp etter sine besteforeldre (Haslum 2005:123)."

 

Det finnes mange eksempler på at dette ikke ble fulgt, f.eks. iforbindelse med klientforhold, der en "arbeidsgiver" eller annen "stor mann" ble kalt opp tidligere, se f.eks. debatten: http://forum.arkivverket.no/topic/173971-oppkalling-av-barn-baade-fornamn-og-etternamn/page__hl__oppkalling Det er også eksempler på at besteforeldre ikke ble oppkalt overhodet, eller at en avdød ektefelle eller en kjær avdød bror eller søster til foreldrene ble kalt opp først.

[Anett Ytre-Eide]

Det jeg lurer på først og fremst er vel om skikken var anderledes på 1500-tallet enn den ble senere.

 

Her er litt av bakgrunnen:

 

En Thorgils på Meersunde betaler skatt i 1563. Det jeg vet om han er at han deler fornavn med min ane.

 

Så sitat Aaland: Ættefaren til den nyare Ytre-Eids-ætti var Anders Torkildson. Han var, som fyrr sagt, busett her i 1563 og legg daa vanleg leilendingsskatt; men for jordegods legg han 7 dl. 6 skill. Han maa difor ha aatt mykje jordegods og ha vore ein velstandsmann. Kvar jordegodset laag, faar ein ikkje full greida paa; men ein ser , at han m. a. aatte gods i Ytre-Eide (to brødrepartar), i Segestad, i Glomnes, i Brunnestad, i N.-berg, i Stauri og i I.-Grotle o. fl. st.

 

Ut i fra denne rikdommen er det vel ikke urimelig at en av brødrene (Thorgils på Meersunde?) kunne ha bodd på en helt annen gård enn Ytre-Eide. Det eneste jeg vet om faren til Anders, er at han sannsynligvis har gått under navnet Torkild Wiik. Når jeg sjekker Vik i Aaland nå finner jeg bare sønnen Anders Torkildson som betalte skatt for Vik i 1563.

 

Jeg lurer på om navnet Torkild forsvant fordi det ikke var tradisjon for det bakover, på grunn av at Torkild var en ”innvandrer”.

 

Det er altså Ytre-Eide familien som er mine aner, Thorgilds på Meersunde aner jeg ingen ting om, men ser det ikke som usannsynlig at han kan ha en tilknytning til "min" Torkild.

[Reidar Oddløkken]

Et par debatter fra det gamle forumet, men vet ikke hvor aktuell de er i dette temaet:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/127901-42429-navneskikk-tidsperioder-geografi-sosiale-lag/page__st__60__p__1050487__hl__+42429#entry1050487

 

http://forum.arkivverket.no/topic/128454-42985-oppkalling-av-barn-paa-1700-tallet/page__p__1054973__hl__+42985#entry1054973

[Arild Kompelien]

Som navn sett er Torgils og Torkild (dansk form av Torkjell) to forskjellige navn. Men p. g. a. likhet er det ikke usannsynlig at de kan ha blitt forvekslet.

[Anett Ytre-Eide]

Det visste jeg ikke Arild. Men som du sier er vel ikke dette den mest urimelige forvekslingen. Det er jo utrolig hvor mange forskjellige måter man kan finne på å skrive et fornavn på!

 

Reidar: Den første tråden tror jeg i alle fall ikke jeg har sett før. Takk skal du ha. :)

[Knut Holt Sandblost]

Torkild/Torkil er fortsatt et vanlig navn her i Holt. Det er vel avledet av gudenavnet Tor.

[Reidar Oddløkken]

Torkild/Torkil er fortsatt et vanlig navn her i Holt. Det er vel avledet av gudenavnet Tor.

 

Og da er kanskje Torkjell det samme navnet også? Sagnet sier at den første beboeren i egen

bygd het Torkjell.

[Anett Ytre-Eide]

Jeg sjekket folketellingen for hele landet 1801. Da så det ut til at navnet var veldig vanlig langs Sørlandskysten. Mye mindre vanlig lenger nord.

 

Som sagt vet jeg at Torkilds aner har vært i Skotland, men har ikke konkludert med hva som var det siste oppholdsstedet der borte. Flesteparten av nærmeste YDNA treffene (25 markører, og avstand "1 step" og nærmere, dvs. 37 og 67 markører) er i grenseområdene mot England, der etternavnet Clendenin er det oftest forekommende. Men vi har også treff på Hebridene der navnet Torquil forekommer i middleladeren og fremover i noen få slekter. Finner DNA treff med noen av disse klanenes septs ("følge-slekter") på Hebridene.

[Anett Ytre-Eide]

Torkild/Torkil er fortsatt et vanlig navn her i Holt. Det er vel avledet av gudenavnet Tor.

 

Akkurat det kan jo være en grunn til at det gikk ut av bruk, men på den andre siden var det jo poppis på Sørlandet senere...

[Helge Bjerkevoll]

Torkjell

 

"--Alment i Noreg og på Island i mellomalderen og eit svært vanleg navn her til lands på 1700-t..."

 

dette i følge Norsk personnamnleksikon side 225/26.

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/a1b17ada6667163f11c96759b98c5bc0?index=0#229

[Reidar Oddløkken]

Men vi har også treff på Hebridene der navnet Torquil forekommer i middleladeren og fremover i noen få slekter. Finner DNA treff med noen av disse klanenes septs ("følge-slekter") på Hebridene.

 

Og i Wikipedia ser det ut som Torquil har sitt utspring fra det norske og svenske Torkel, så det ser ut som det er en runddans ang. dette navnet?

( og det som står i wikipedia er vel sant? :-)

 

Men så ser det ut at det er en gælisk form Torcall da og da er kanskje veien kort til det norske Torgal igjen?

[Anett Ytre-Eide]

Jada, det var "nordmenn" involvert. Broren til Torquil MacLeod hette Tormod.

 

Wikipedia: The surname MacLeod means 'son of Leod'. The name Leod is an Anglicization of the Scottish Gaelic name Leòd, which is thought to have been derived from the Old Norse name Ljótr, meaning ugly.

 

Ljotr/Leod er sagt å være sønnen til kongen av Man, Olav.

 

Ang. genene så har linja vært i Norge eller Sverige tidligere. Vi (pappa og pappas nærmeste treff) har et par fjernere matcher i Syd-Sverige, og et par-tre i Norge. YNDA-typen blir kalt "Norse R1b", så her har turen gått fra Skandinavia, muligens sveipa innom Normandie (vi har et fransk navn i treffene våre), for så å oppholde seg i Skotland i en 500-år, sånn rundt regna.

 

Hebridene var "norske" til ca. 1263, mener jeg det var.

[Anett Ytre-Eide]

Etter en snartur på wikipedia ser det ut til at farslinja til Torquil MacLeod kan gå tilbake til Ragnar Lodbrok. Men det er ingen ting som tyder på at jeg har aner blant MacLeodene (de har mange i navneprosjektet på FamilytreeDNA med samme haplogruppe, R1b, men ingen direkte matcher), men jeg har aner blant familer som bodde på Hebridene, og noen av disse familiene bor der fremdeles.

[Håvard Moe]

Ragnar Lodbrok er ikkje ein historisk person, så der bør du vere forsiktig...

[Anett Ytre-Eide]

Jeg er uansett ikke i slekt med han. ;) Som sagt tre minutter på Wikipedia. Historikerne ser ut til å mene at MacLeods var en blanding av irer og vikinger. Jeg er som sagt ingen MacLeod, men det er deromkring dette Torkild-navnet finnes i Skotland.

 

Ingen av mine nære matcher hevder å nedstamme fra noen berømte personer. Og min nærmeste match er et "utskudd" fra sin klan. I alle fall tror jeg bare han har et par matcher med sitt eget etternavn (og det er ganske mange av dem som har testet seg), pappa har to matcher med akkurat DET etternavnet, så mye tyder på den nærmeste matchen egentlig tilhører en annen klan, at han er en MacRea eller noe...