Gamle ord , utrtrykk , setninger ; satt i en sammenheng ; Hvordan tolke dette ? Her er det bare for alle å legge ut gamle ord og uttrykk .......

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

I et skifte etter Kirsti Ivarsdatter finner jeg dette :

 

Utdrag fra skifte :

 

Kirsti Ivarsdatter døde på Sivilhaug 21 april i 1794 . Skiftet etter henne blir avholdt 22 mai samme år . Enkemannen Karl Arnessønn Sivilhaug og 4 av deres til sammen 9 barn var tilstede . 6 av barna deres overlevde moren Kirsti .

Under skiftet fremla Karl Arnessønn det ham den 25 februar 1784 meddelte kjøte , tinglyst påfølgende dag den 26 . Der fremgikk det at han hadde kjøpt 1 ½ kalvskinn skyld med bygsel og “ herlighet “ i garden Brandvold , hvor jordegodset ikke var forsynt med våningshus , men han hadde brukt denne jorda og lagt den under sin påboende plass Sivilhaugen , som han hadde arvet og innløst fra sine myndige medarvinger . Slik måtte denne plassen bli å anse som den rette arvetomt .

Karl Arnessønn begjærte denne parten av Brandvold samt plassen Sivilhaug til total skyld 1 ½ kalvskinn , alt taksert under ett og ilagt dette til inntekt for boet . Eiendommen ble taksert til 160 riksdaler . Til garden hørte det med 12 storfe , 13 sauer 2 hester og geiter .

Dødsboets midler og formue av løst og fast ble anslått til 302 riksdaler , 2 mark og 9 skilling .

Karl Arnessønn sin bror , Arne Arnessønn som da var bosatt i Lysaker i Kristiania hadde en panteobligasjon i eiendommen pålydende 125 riksdaler + renter 47 riksdaler og 2 mark .

Etter at boet var gjort opp , ble Karl Arnessønn sin hovedlut 59 riksdaler 1 mark 6 ½ skilling

 

Hvordan skal jeg tolke setningene nedenunder og hva betyr dette med Akershus stifts tukhus i denne sammenhengen ?

 

“ hvorudi kortes 1 rdlr. Procent som Aggershus stifts Tugthus , Christiania , tilkommer efter Kongelig allenaadigst Rescript til samme huusses Høye herren Diredeuren af 2. November 1742 beløbende 2 mark 9 skill “

 

Og tilslutt :

 

“ Mandagen den 30. juli ble ægteviet skiløperen Karl Arnessønn Straumen og Kirsti Ivarsdatter Kveberg “

 

Hvilket skiløper kompani og avdeling kunne dette være ?

 

med vennlig hilsen Bjørn

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Hvordan skal jeg tolke setningene nedenunder og hva betyr dette med Akershus stifts tukhus i denne sammenhengen ?

 

“ hvorudi kortes 1 rdlr. Procent som Aggershus stifts Tugthus , Christiania , tilkommer efter Kongelig allenaadigst Rescript til samme huusses Høye herren Diredeuren af 2. November 1742 beløbende 2 mark 9 skill “

 

Én prosent av netto arv, i dette tilfelle 2 mark (eller ort) 9 skilling, skulle etter reskript av 2. november 1742 tilfalle Christiania tukthus. Man kan vel gjerne kalle dette en arveavgift.

[Arild Kompelien]

Dreier det seg om Kveberg i Lille Elvdalen? Da kan det dreie seg om det Åmotske skiløperkompani. Lenger sørover hadde du det Elverumske og Hofske skiløperkompani.

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Kristian og Arild , tusen takk for innspill og svar .

 

Vet man om denne avgiften til tukthuset på Akershus var en avgift / beskatning kun i forbindelse med arveoppgjør eller en " normal " beskatning som alle måtte bidra til ? og om denne var geografisk regulert ?

 

De forskjellige skrivemåter ifra gammal tid er virkelig morsomme , noe som vitner om aktelse , respekt og for ikke å snakke om mellom menneskelige relasjoner til " øvrigheten " : huusses Høye herren Diredeuren Fritt oversatt må vel dette bli " husets Høye herre ; Direktøren "

 

Når det gjelder skiløperen så var han på dette tidspunkt bosatt på Sivilhaugen i Lille Elvdal ( Alvdal )

 

Mvh. Bjørn

[Dag Aage Løkke]

Der fremgikk det at han hadde kjøpt 1 ½ kalvskinn skyld med bygsel og “ herlighet “ i garden Brandvold

 

Det er vel et gammelt uttrykk som heter "med omkringliggende herligheter" og andre varianter av dette.

Kan ordet "herlighet" her bety alle de ekstra goder som følger med et eiendomskjøp ... ?

[Reidar Oddløkken]

Det er vel et gammelt uttrykk som heter "med omkringliggende herligheter" og andre varianter av dette.

Kan ordet "herlighet" her bety alle de ekstra goder som følger med et eiendomskjøp ... ?

 

 

Er enig med deg Dag Aage, det betyr nok de "herligheter" som fulgte med eiendomsoverdragelsen, f.eks utmarksrettigheter som fiskeretter osv.

 

I senere tid kunne det nok også i tillegg stå "rettigheter og forpliktelser" i forbindelse med overdragelser, men dette kunne sikkert variere?

[Ivar S. Ertesvåg]

 

 

Er enig med deg Dag Aage, det betyr nok de "herligheter" (og det var gjerne brukt en annen betegnelse i tillegg men husker ikke hva det var?) som fulgte med eiendomsoverdragelsen.

 

Du tenkjer kanskje på "lunnende"? Det må vere det same.

 

Elles er det presisert at eigedomen er "med bygsel". Det vil seie at kjøparen (og før salet, seljaren) også hadde retten til å bygsle bort (leige bort) bruket, og dermed ta førstebygsel og tredjeårstake. Bygselen var ein rett som i somme tilfelle høyrde til nokon annan enn dei som åtte jorda. (Ein tidlegare eigar kan ha selt bygselretten utan å selje eigedomen; eller omvendt).

[Reidar Oddløkken]

Du tenkjer kanskje på "lunnende"? Det må vere det same.

 

Elles er det presisert at eigedomen er "med bygsel". Det vil seie at kjøparen (og før salet, seljaren) også hadde retten til å bygsle bort (leige bort) bruket, og dermed ta førstebygsel og tredjeårstake. Bygselen var ein rett som i somme tilfelle høyrde til nokon annan enn dei som åtte jorda. (Ein tidlegare eigar kan ha selt bygselretten utan å selje eigedomen; eller omvendt).

 

Jeg fant det jeg var ute etter, men ble litt for sein til å rette innlegget mitt, men det er sikkert et riktig ord du bruker også Ivar med "lunnende", men det har ikkje jeg vært borti, og andre avsnittet ditt er jeg også enig i :)

[Reidar Oddløkken]

Denne gården som Karl Arnessøn fikk "bygsel og herlighet" på (#1) er Hauen, eller (Brandvålshaugen som vi også sier), og bygselsbrevet fikk han av en Nils Wærnersen (vet ikke hvem det var) i flg. Alvdal BB (gammel utgave), og det er etterkommere av Karl Arnesson som har denne gården den dag i dag ( I rett linje).

 

Under Hauen så står det også at Karl var født i Skjølnerlien og at han var en flink tømmermann og sto for byggingen av disse kirkene som før nevnt.

Når jeg får litt tid kan jeg scanne og sende litt om Hauen til deg Bjørn, men må gjørra noe anna først :)

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Til Reidar og Ivar , tusen takk for svar og innspill . Da kom det jammen ei fullgod forklaring på " herlighet / lunnende " " også , og fra Ivar definisjon ad . dette med at det ble solgt med : " bygsel "

 

Reidar : ser frem til mail ifra deg , jeg takker for gammel gardshistorikk angående Hauan / Brandvoldshaugen , det manglet jeg faktisk .

 

Ellers er det bare for alle som ønsker det å legge ut gamle ord / utrykk og setninger her i denne tråden , for det er nok ikke bare meg som kommer over slike morsomheter som en går og lure på .

 

Mvh. Bjørn

[Sigbjørn Sandsmark]

"Med lotter og lunder med all herlighet ,fra fjord til fjells som fra Arilds tid der har ligget" .Slik formulering har jeg sett i skjøte.

[Anett Ytre-Eide]

Poetisk!

[Are S. Gustavsen]

Et lite innspill.

 

Ved eiendomsoverdragelser fulgte det som regel et sett "standard"-fraser som et avslutnigsformular i hjemmelsbrevet. Dette skulle tjene til å definere hvilke deler av en eiendom som var inkludert i en transaksjon. Ikke ulikt våre dagers betingelser i kjøpekontrakter. Så kommer dette med tidsfaktoren. At noe f.eks. hadde tilhørt en eiendom siden Arilds tid, innebærer at folk regnet tilbake til tidens begynnelse (so-to-speak).

 

Som et eksempel kan jeg sette inn en brevtekst jeg har transkribert for en stund siden. Den fra 4. juli 1580 og omhandler et kjøp mellom slektninger. Det dreier seg om gården søndre Kvån i Botne (nå Holmestrand):

 

Kiendis Jeg Taralde Kiedelßønn med detthe mitt obne breff ath Jeg haffuer soltt och affhentt Engellbrett Ellingßøn oc hans quinde marette suenningsdotter ett mercke boll iordr ij syndre quand ligendis ij bottne sogn for xxviij gamle dallr huer god for iij march danske och en gangande ko. Kiendis Jeg att haffr sollt forne merckeboll medtt aadell oc aadelsløsning oc haffr Jegh Lagbødett mine neste slectingers samme godz oc solde ieg dett fra søster gren, oc till brodergren, oc er marette aff bordergren oc ieg aff søster gren och war fornefnte Engelbrett oc marette sameggesmand medtt mig ij fornefnte quand oc haffuer ieg nu sollt merckeboll fra mig oc mine arffuinguer, oc under fornefnte Engelbrett oc marette oc deris arffuinger till euerdelig eygde, medtt Luttum oc Lundem som tilligger oc ligget haffuer frelst oc aaklageløst for fød oc ufød som der kand paatal till ydermer vidnisbyrd tilbeder ieg diße ærlige mender reder Trulßøn, Søffren stenulßøn oc tore Rolffßøn att bezegle dette breff medtt mig som giortt er paa quand den 4 dag Juli [1580]

 

I brevteksten har jeg oppløst forkortelser og satt disse i kursiv, noe som er vanlig ved diplomatarisk gjengivelse av tekst etter nyere prinsipper. For vårt formål har jeg satt de avsluttende frasene i halvfete typer for å utheve.

 

Passusen kan la seg oversette med: "med luter og lunder som ligger til og har ligger til (eiendommen) frelst (les: fritt) og uten påtale for (både) fødte og ufødte (les: odelsberettigede) som dette kan påtale".

 

Om jeg ikke husker helt feil så skal luter innebære lodder, altså andeler (sml. arvelodd) og lunder kan være det samme som f.eks. identifiserbare enkeltplasser (sml. dagens tømmerlunder) tilknyttet den angjeldende gården. Dette må jeg imidlertid sjekke mot Fritzners ordbok.

 

Mvh Are

[Arne Solås]

Lunnende:

 

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Lunnende

[Reidar Oddløkken]

Da har jeg sendt Hauen til deg Bjørn, (har jo sett disse gårdene i dag:-)). Men lurer på hvem denne Nils Wærnersen som Karl Arnesson fikk dette bygselsbrevet av i 1666 var for en kar?

Jeg får vel spørre litt i nabobygda ved anledning :)

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Prøver å få hjelp til en sak til :

 

 

Anders Engebretsen Kvitrud ble i 1779 innstevnet sammen med sambygdingen Joen Larsen Bøe i en lejermaalssak av Lisbeth Sivertsdatter Lunde som angivelig far til hennes barn . I rettsreferatet bedyrer Lisbeth at Anders var barnets far ; …..og ville befrie sig med Eed……..

 

 

I en note angående lejermaalssaken finner jeg følgende note om Anders : “ efterdi Anders Lundbacken hafde et Skoledistrict i fieldet for Nybyggerne “

 

Hva betyr / ligger det i disse to setningene som er uthevet med fet kursiv i denne sammenhengen mon tro

 

Mvh Bjørn

[Anett Ytre-Eide]

Prøver å få hjelp til en sak til :

 

Anders Engebretsen Kvitrud ble i 1779 innstevnet sammen med sambygdingen Joen Larsen Bøe i en lejermaalssak av Lisbeth Sivertsdatter Lunde som angivelig far til hennes barn . I rettsreferatet bedyrer Lisbeth at Anders var barnets far ; …..og ville befrie sig med Eed……..

 

 

Mvh Bjørn

 

Dette høres det jo heller ut som det var den påståtte barnefaren som ville. Altså sverge på at det ikke var hans barn. Vet ikke hva du har tatt ut her, kanskje en full setning hadde gjort tolkning enklere.

[Are S. Gustavsen]

Bjørn,

 

I forbindelse med leiermålssaker (og senere farsskapsaker) har rettspleien vært under utvikling gjennom tidene. I 1779 kunne en mann befri seg fra en påstand om at han var barnefar ved hjelp av en nektingsed. Jeg husker ikke i farten hvor mange som måtte avgi denne eden samen med vedkommende, men ofte var det "selvtredje", altså at den påståtte barnefaren måtte ha ytterligere to andre til å avgi samme ed som ham selv.

 

 

Dette med skoledistriktet tyder på at han må ha vært skoleholder i forbindelse med omgangskoleordningen. Fast skoleordning kom vel ikke før omkring 1860.

 

Du sier ikke hvor i landet dette er, men jeg kan jo ut i fra navnene som er benyttet gjette på Telemark, da kanskje Vest-Telemark??

 

Mvh Are

[Are S. Gustavsen]

Bjørn,

 

Det later til at jeg husker litt feil mht til dette med nødvendigheten av å ha flere til å nekte med seg. Se derfor bort i fra dette med selvtredje i denne sammenheng, Lovteksten vi er på jakt etter er NL 6-13-25 (Chr. Vs Norske Lov 1687). Les mer om dette i Gerd Irene Aamlid Ødeskaug sin masteroppgave i historie fra 2006 (særlig side 70ff):

 

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23578/MasteroppgavexhistoriexxGerdxIrenexxdeskaugxhxstenx2006.pdf?sequence=1

 

Mvh Are

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Are og Anett , tusen takk for innspill og svar .

 

Are :

 

dette er noe Tordis Trønnes fant til meg fra ei ministrialbok for Ringebu . Det som er gjengitt i # 16 er alt som sto i forbindelse med denne lejermaals saken . Så denne opplysningen om Anders Engebretsen : “ efterdi Anders Lundbacken hafde et Skoledistrict i fieldet for Nybyggerne “

kom som en tileggsinformasjon i lejermaalssaken . Det virker på meg nesten som at formålet med denne setningen skulle tale til fordel for Anders . En kjensgjerning fra denne tiden er vel at det IKKE var likhet for loven i mange tilfeller .

 

Ordet : Nybyggerne i denne sammenhengenfår meg til å undres om det da var nybrottsfolk som hadde eller holdt på å rydde seg boplasser i området eller om det er i forhold til utskiftning av folk på husmannsplassene i Venabygd . Nå er ikke jeg noe ekspert på Venabygd , men jeg innbiller meg at de fleste gamle gardene i Venabygd var etablert allerede i 1779 .

 

 

Når Anders nå var skoleholder i Ringebu så er vel dette også et bevis på at han kunne både lese og skrive kar'n i fra Venabygd . Og var det presten som utnevnte hvem som skulle være skoleholder mon tro ? eller var det folk høyere opp på rangstigen i lokalsamfunnet ?

 

Tusen takk Are for gode svar og svært nyttig informasjon , og masteroppgaven til Gerd Irene Aamlid Ødeskauger er virkelig verdt å lese

 

Mvh. Bjørn

[Are S. Gustavsen]

Bjørn,

 

Venabygd? Kanskje vi skulle spørre Torbjørn H.? Han er aktiv på forumet her og bor i Venabygd. Har du forresten en nøyaktig referanse til hvilken tingbok saken er hentet fra?

 

mvh Are

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Bjørn,

 

Venabygd? Kanskje vi skulle spørre Torbjørn H.? Han er aktiv på forumet her og bor i Venabygd. Har du forresten en nøyaktig referanse til hvilken tingbok saken er hentet fra?

 

mvh Are

 

Nøyaktig referanse til tingbok har jeg desverre ikke , kanskje hvis Tordis ser dette at hun kan oppgi dette .

 

mvh. Bjørn

[Gunnar Sigdestad]

Bjørn, kan du legge ut ei lenke der sitatet i innlegg 1 er skrive?

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Bjørn, kan du legge ut ei lenke der sitatet i innlegg 1 er skrive?

 

Gunnar , sitatet er fra boken : Gammelt skyldfolk i Østerdalen , nederst på side 70 ( Den ligger nest øverst i lenken under tråden til : Nytt på NSF slektshistoriewiki )

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/1723bb891ffaff69ca60a8b0d87f1ffd.nbdigital;jsessionid=3B28372F16765FD8156E6971B7B06258.nbdigital3?lang=no#83

 

Mvh. Bjørn

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Her kommer litt mer poesi , kom over en gammel kontrakt variant :

 

Ola Olssønn Sandeggen fikk tilbud fra partisipantene i Fredrik Gaves Verk om kjøp av Sølnerlia . Fra da av og til 1882 ble den verksgarden , og skiftet også navn til Plassgarden . Den 24 juli 1748 fikk kobberverket skjøte på garden . I skjøtet heter det at :

 

“ min Plads og Eng med ald dends til og underliggende Eiendom , inden og uden gierdes , i Skov og Mark , Ager og Eng , Fiskevand og Fegang , Fosser , Veide og Veidestæder , Laatter og Lunder , Til Fields og i fiære , Sætre og Sætterbol , vaadt og Tørdt med Bygsel og ald dets Landskyld , ret herlighet og Rættighed , indtet undertagen i nogen Maade som dertil ligger og med rette dertil ligge og henhøre bør , ved hva Navn det Nævnis kand , aldeles u-forskrænket og u-formindsket ……”

 

 

 

I 1688 var Arne Karlssønn og Rasmus Olssønn brukere hver av ½ skinn i en annen rydningsplass , benevnt som Lien . Assessor Anders Simensen eide denne plassen , hvis navn senere i lang tid ble skrevet som Lind . I 1692 var Rasmus Olssønn eier alene av plassen og ved kongeskjøte av 1759 fikk hans enke Kari Olsdatter og sønnen Ola Rasmussønn “ relutionsretten til et ½ skind i garden Lind udi Lille-Elvdalen “ for 5 riksdaler . Den 14 juli 1700 tinglyses det på Tynset et skjøte fra Ola Olssønn Ivarstuen av Gudbrandsdalen med “ consorter “ til deres bror Amund Olssønn Stor Steigen på 5 kalvskinn i garden Stor Steigen i Lille Elvdalen og erklærer at de ikke har noe å fordre etter deres avdøde foreldre . Imot dette protester Ola Erikssønn Lien , som var en søstersønn av Amund Olssønn Stor Steigen

 

Her i sistnevnte er det to ord jeg lurer på og som jeg ikke har i ordlista mi : relutionsretten og consorter

 

Mvh Bjørn