Gå til innhold
Arkivverket

Gamle ord , utrtrykk , setninger ; satt i en sammenheng ; Hvordan tolke dette ? Her er det bare for alle å legge ut gamle ord og uttrykk .......


Bjørn Andreas Johansønn Løkken
 Del

Recommended Posts

Hei Bjørn.

 

Det lille jeg visste har jeg fra denne siden: http://www.bjornnyhe..._roros1600t.pdf

 

Beklager at jeg glemte å henvise til den i går.

 

Hei Espen , den linken der har jeg benyttet meg mye av , den har vist seg å være meget nyttig .

 

Fant en mastergradsoppgave i går som omhandler Årdal verk i gammel tid . Mye interesant lesestoff her , men det som var særdeles spennende var at fra side 81 og nedover så var det mange biografier over folk som var ansatt ved Årdal verk i de tidligste tider .

 

Deriblant masse Rørosfolk som dro fra røros og bosatte seg i Årdalsområdet pga. at de fikk seg arbeid ved verket .

 

Så her er det nok noen som har aner fra Røros som kanskje kan finne igjen noen som forsvant " sporløst "

 

 

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23277/MASTER_KnutBryn.pdf?sequence=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

En liten linje fra Jacob Breda Bull ( Rendalsmål )

 

Noen som kan oversette / omformulere denne til " godt norsk " ?

 

og en hel rekke figurer fra de forskjellige tidsalder’s mystikk opptrer kun som rudimenter eller som rent ut innvandret i en sildig tid

 

på forhånd takk

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslag:

 

... og en hel rekke figurer fra de forskjellige tidsaldres mystikk opptrer kun som levninger (rester), eller som rent ut innvandret i en senere tid ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslag:

 

... og en hel rekke figurer fra de forskjellige tidsaldres mystikk opptrer kun som levninger (rester), eller som rent ut innvandret i en senere tid ...

 

godt forslag Espen , tusen takk .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger litt hjelp til å omformulere denne til dagens norsk :

 

Efter Karls Simensens Skifte i 1720 gir Karl Simensen, som i 1719 hadde faat Bemyndigelse av sin utkommanderede Søn Jon til at handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

 

Det er spesielt denne siste setningen som jeg ikke helt forstår betydningen av : handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

 

Karl Simensen skifter i levende live her da han dør først i 1734 . Sønnen Jon er sønn Nr. 2 og Erik er sønn Nr. 3

 

Jon ble utkommandert til Danmark og deltog i 1719 i Fredrik den 4des Besettelse ( okkupasjon ) av Strømstad.

 

På forhånd tusen takk for hjelp .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Efter Karls Simensens Skifte i 1720 gir Karl Simensen, som i 1719 hadde faat Bemyndigelse av sin utkommanderede Søn Jon til at handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

 

Det er spesielt denne siste setningen som jeg ikke helt forstår betydningen av : handle som han vilde, Gaarden til sin 3die Søn: Erik Karlsen.

- Utkommanderte Jon hadde gjeve faren Karl fullmakt til å gjere som han sjølv (altså Karl) ville, også i saker som vedkom Jon.

- Erik fekk overta garden etter faren. Fullmakta gjorde at dei ikkje trong vente på samtykke frå Jon.

 

Det står ikkje her om Karl eigde eller bygsla garden; dvs. om Erik vart eigar (fekk skjøte) eller om han fekk overta bygselen.

Det er heller ikkje klart om dette var ei gåve, eller om det var Erik sin arvelut i skiftet (og dei andre fekk tilsvarande lutar i jord/lausøyre/pengar).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Utkommanderte Jon hadde gjeve faren Karl fullmakt til å gjere som han sjølv (altså Karl) ville, også i saker som vedkom Jon.

- Erik fekk overta garden etter faren. Fullmakta gjorde at dei ikkje trong vente på samtykke frå Jon.

 

Det står ikkje her om Karl eigde eller bygsla garden; dvs. om Erik vart eigar (fekk skjøte) eller om han fekk overta bygselen.

Det er heller ikkje klart om dette var ei gåve, eller om det var Erik sin arvelut i skiftet (og dei andre fekk tilsvarande lutar i jord/lausøyre/pengar).

 

Hei Ivar , tusen takk for hjelp . Av artikkelen så fremgår det ikke annet enn at :

 

En kjenner til Birger Nordset sine barn , datteren Ingeborg ble som nevnt gift med Simen Karlssønn sin bror , Ola Karlssønn Utstu Berkset , og tre av sønnene kom til Bolstadgardene i Øvre Rendalen . Den siste sønnen var Berger Bergerssønn , og han ble værende på Nordset , og en ser han som bruker av 2 huder på Nordset i 1633 .

 

Av Berger Bergerssønn og Ragnhild sine barn kjenner man til kun to , og disse var ; sønnen Tore Bergerssønn som ble gift med Kari Jonsdatter og datteren Ingri Bergersdatter som ble gift med vår stamfar Simen Karlssønn Berkset ( Nygard Nordset )

 

Tore Bergerssønn og Kari Jonsdatter fikk garden “ Gammelgarden “ ( Negard ) Nordset som nevnt ovenfor , og datteren Ingri Bergersdatter og Simen Karlssønn fikk garden Nygard Nordset ( Nordstu )

 

 

Således kan det se ut som at Simen Karlssønn ; far til Karl Simenss, fikk gardparten Nygard Nordset etter utskillelsen fra hovedgarden Nordset i Øvre Rendalen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hva ligger det i denne setningen og hvorfor ?

 

Denne Olav Gjetvoldssønn ga fra seg garden til sin svigerssønn og ble føderådsmann , men i 1698 tok han livet sitt ved hengning .

Svigersønnen Gjermund Bergerssønn fikk bygselsbrevet på garden tinglyst 20 juli 1699

 

 

" Olav Ojetvoldssøns bueslot ble hans kongelige majestæt hjemfalden "

 

PÅ forhånd tusen takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"bueslot" er vel det samme som bos-lod = formue. Ole Gjetvoldsens formue gikk til kongens kasse som en straff fordi selvmord dengang var en forbrytelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"bueslot" er vel det samme som bos-lod = formue. Ole Gjetvoldsens formue gikk til kongens kasse som en straff fordi selvmord dengang var en forbrytelse.

 

takk igjen Espen , for nok et kjapt svar .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei her lurer jeg på hva disse to ordene betyr og hva de innebærer :

 

" Halv Mandebot " og " Finnogrekum "

 

 

Om “ Heimråd og kvakksalveri “

De midler man i gammel tid var i besittelse av til farsottenes og epidemienes bekjempelse i Rendalen, var visstnok ytterst få og ufullkomne . Leger fantes ikke ; “ Kloke koner “ som drev hemmelige kunster eller satt inne med gamle utprøvde husråd , var visstnok selv i det 17 århundre den eneste “legehjelp“ pussig nok i konkuranse med prestefruene , som inntil det 19 århundre på mer enn en måte måtte fungere som leger for sine sognebarn , og som derfor har høstet mer enn en velsignelse . Uvitenheten om sykdommene vesen , årsaker og helbredelse var selv i det 17 århundre stor hos bøndene , selv i de som lå nærmere by distriktene . Årelating var helt fra “ Arilds tid “ et universalmiddel mot alt “ ondt blod “ som ble ansett som hovedårsak til de fleste sykdommer . Under en blodsott epidemi i 1650 årene , utga en mann seg fra Hof sogn ved navn Knut Røstan , seg for å kunne helberede blodsott , ved å skjære seg selv og andre i armene ved armleddet / håndleddet , så senene åpenbarte seg i dagen !!! Blodsott skulle med blod fordrives !!! Han selv overlevde både blodsotten og “ kuren “ ; men en gardsdreng , Ola , fikk blodforgiftning og døde , og den selvutdannede legen fikk sin straff “ Halv Mandebot “ Trollmidler og hemmelige blandinger av de merkeligste saker var almindelige som legemidler både til innvortes og utvortes bruk . “ Mand Ister “ som var fett av likene til døde menn blandet med villhonning var en særlig helsebringende smørning (salve) “ Finnogrekum “ ….. Gudene må vite hva det var !!! , dette skulle være et ypperlig middel for innvortes bruk , av navnet kan man anta at det er lånt av finnene eller lappene . I det 18 århundre var tilstanden ikke stort bedre ; leger fantes ikke for den som ikke kunne reise fra bygda , til tross for sykdommen , og legge seg inn host feltskjæreren i Elverum , som da var nærmeste legestasjon . Først etter 1814 kom det mer moderne legehjelp til bygdene .

på forhånd tusen takk for svar og innspill .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan Finnogrekum vere foenum-graecum?: http://www.rolv.no/u...er/trig_f-g.htm

Kan likne på fillegrek, fillegrækum

 

Fantastisk Kai , den trodde jeg faktisk skulle forbli uløst .

 

Men så var det straffen " Halv Mandebot " da ??? hva innebar denne ?

 

På forhånd takk for svar og innspill .

 

NB Her er det bare for alle som ønsker det å benytte seg av denne tråden til å legge ut gamle ord og uttrykk , for det sitter nok mange rundt omkring og lurer på mangt og mye som det sikkert er greit å få svar på , noe som andre også kan dra nyttet av .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men så var det straffen " Halv Mandebot " da ??? hva innebar denne ?

 

 

Har du leita på nettet...? http://no.wikipedia.org/wiki/Mannebot

Det var straffeutmålinga i dei eldre lovene.

I 1650 var det Kristian IVs lov (frå 1604, men store delar ei omsetjing av Magnus Lagabøte si Landslov) som galdt:

http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-051.html

 

halv mannebot vil seie at Knut måtte betale halvparten av det han måtte betalt for eit vanleg drap

- vi kan kanskje seie at det vart delt skuld mellom Knut og offeret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du leita på nettet...? http://no.wikipedia.org/wiki/Mannebot

Det var straffeutmålinga i dei eldre lovene.

I 1650 var det Kristian IVs lov (frå 1604, men store delar ei omsetjing av Magnus Lagabøte si Landslov) som galdt:

http://www.hf.uio.no...chr-IV-051.html

 

halv mannebot vil seie at Knut måtte betale halvparten av det han måtte betalt for eit vanleg drap

- vi kan kanskje seie at det vart delt skuld mellom Knut og offeret.

 

Hei Ivar og takk for svar , joda jeg googlet , men på Halv Mandebot og ikke bare Mannebot , så da var det ikke så rart at det ikke dukket opp noe løsning .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ligger det i denne setningen og hvorfor ?

" Olav Ojetvoldssøns bueslot ble hans kongelige majestæt hjemfalden "

 

Grunnloven (den 199 år gamle) nemner faktisk "boslod" i §104: "Jord og Boslod kan i intet Tilfælde forbrydes."

 

Graver-utvalgets forslag, bokmål: "Ingen skal bli fradømt sin faste eiendom eller hele sin formue på grunn av en forbrytelse."

Graver-utvalgets forslag, nynorsk: "Ingen kan bli frådømd sin faste eigedom eller heile eiga si på grunn av eit brotsverk."

 

Så det ser ut til at den gamle regelen om å tape eigedommen sin vart oppheva på Eidsvoll. Truleg eit framsteg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei , jeg lurer litt på hva som ligger i denne setningen og hva det betyr i denne sammenhengen

 

“føre Rigtighed , om hun her widere sigh will opholde”.

 

 

En annen prestesønn , Rasmus Hansson , oppkalt etter sin morfar Herr Rasmus Madssøn, virket også på hytteplassen . I 1658 ble kviknejenta Randi Grøntyven trukket for retten på grunn av ulovlig leiermål med Rasmus på “ Elffuedallens Werck “. De var nemlig i slekt , noe som tyder på at Herr Hans eller hans prestefrue Anne Rasmusdatter må ha vært av kvikneslekt . Fogden Bang mente at Randi Grønntyven burde “lide etter kongens forordning” ( Straffes etter Christian den IV strenge lovverk )

På hennes vegne møtte faren Ola Grøntyven . Han vedgikk forseelsen på datteras vegne. Stakkars Randi Grøntyven ble dømt til å forvises fra Akershus stift . Og her kommer noe som er noe uklart : “føre Rigtighed , om hun her widere sigh will opholde”. Men hvis hun eide noe , skulle dette tilfalle kongen

 

På forhånd tusen takk for svar og innspill .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken kirke og hvilket anneks var dette, Vinnill anneks har jeg aldri hørt om .

 

Den godeste presten tjente bra. I 1632 skjenket han en flott kalk til kirka i Vinnill anneks. Der står: “Haver ladet Mig giøre til Tonsedt Præste Sogn Anno 1632. H. Hans Lafversøn. W. E. xvll D. A. S - I. O. R. T.” Trolig fikk de andre kirkene også liknende gaver.

 

Og er det noen som vet om det i noen av kirkene i det tidligere Tynset prestegjeld henger porttrett av presten Herr Hans Lauritzen ?

 

På forhånd takk for svar og innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Jon og Reidar , tusen takk .... har vært i kontakt med sognepresten i kirka i dag .... trivelig kar forresten , han skulle " gå på leiting " etter kalken i kirka , han antok at den sto i safen , sammen med det andre gamle kirkesølvet .

 

Men så var det dette da : Og er det noen som vet om det i noen av kirkene i det tidligere Tynset prestegjeld henger porttrett av presten Herr Hans Lauritzen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

“ Engslæt i Kiølen og Dybedahle , 3 læs hø . Schaug til Gaardtznøte . Fiskeri i Almindingen . Dyregildre sammestedz . Sommerbeed paa Kiølen og i Omdahlen . Ligger i Elffuebrud “

 

Her er det ordet " DYREGILDRE " jeg lurer på betydningen av . Det synes vel å ha noe med jakt eller beiting å gjøre , men hva ?

 

Kan det være gamle fangstgraver som gardene i gammel tid hadde hevd på det her er snakk om ?

 

På forhånd tusen takk for svar og innspill

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.