Guttorm Eiriksson - Riksråd, ridder og sysselmann. Hans våpen?

[Tore Thorsson]

Guttorm var sysselmann, riksråd og ridder. Han nevnes i live i en rekke brev mellom 1317 og 1348, siste gang i 1348. Han gikk vel med i Svartedauden. Er det noen som har sett seglet eller våpenet hans, og finnes det en dokumenterbar knytning mot Sudrheim-ætten?

 

Øvert i høyre bilde ser jeg en Eriksen og med våpen som jeg tror Sudrheim bar. Stemmer dette og er det en relasjon her?

 

http://wangensteen.net/registrert/adelsvapen/index.html#/26/

[Håvard Moe]

Guttorm Eriksson er nemnt 1330 og 1332 i Norske Sigiller (NS) med eit våpen som liknar på det du viser til:

 

(Bilde posta av Are S. Gustavsen i det gamle brukarforumet)

 

Eg vil anbefale at du startar med Henning Sollied sin utmerkede gjennomgang av Sudrheim-ætta i Norsk Slektshistorisk tidsskrift, der vi óg finn Guttorm Eriksson nemnt (NST 8, s. 264ff) grunna våpenlikskap.

[Tore Thorsson]

Takk for svar, finnes Sollieds materiale på nett? Jeg er ikke medlem i NSF

[Håvard Moe]

Nei, dette finst ikkje på nett, men skal vere tilgjengeleg gjennom biblioteka. Du kan òg kjøpe hefter/artiklar frå NSF om du er interessert, for ikkje å nemne at dei fyrste banda er å få kjøpte på CD :)

[Tore Thorsson]

Takk, dett var ihvertfall det jeg fant. Jeg vet ikke om det er gjort ny forskning på dette området, men det er jo tydelig at det må foreligge en relasjon til Sudrheim:

 

«Sudrheims-ættens våben var som bekjent en rød seksbladet, dobbelt rose i gullfelt - farvene kjennes fra Roos-våbenet. Herr Haftore Jonsson førte rosen i et skjold med en buetakket bord. Nøiaktig samme merke fører ridderen hr. Guttorm Eriksson. Allerede denne omstendighet sammenholdt med hr. Guttorms høie samfundstilling gjør det meget sannsynlig at han tilhører Sudrheims-ætten, eller ihvertfall er nær beslektet med denne. Dette bekreftes også av eiendomsforholdene. Således kan nevnes at både hr. Guttorm og hr. Sigurd Haftoresson må ha eid parter i en senere forsvunnet gård Vinjarvall i Sørum. I opstanden i 1333, da Haftoresønnenne, sammen med hr. Erling Vidkunnsson og Ulv Saxesson, forholdt kong Magnus Tønsberghus synes også Guttorm Eriksson å ha deltatt. I hvert fall sees han 13.10.1332 å opholde sig i Tønsberg sammen med hr. Erling (DN I 224). Guttorm Eriksson nevnes i en rekke brev mellom 1317 og 1348 og var sysselmann i Søndre Gudbrandsdal fra 1320-årene til ca. 1346. Dertil kan imidlertid føies at han, sammen med flere andre fremtredende menn, fikk ridderslaget ved årsskiftet 1347-48, han nevnes uttrykkelig som ridder i brev av 16.02.1348. At hr. Guttorm, som vel er født i 1280-årene, først opnår ridderverdighetene i en alder av flere og seksti år, tyder på at han ikke har stått særlig høit i kong Magnus Erikssons gunst, hvad der synes lett forklarlig på bakgrunn av hans deltagelse i opstanden i 1333. Hr. Guttorm nevnes siste gang i live i brev av 07.03.1348 og døde utvilsomt i sortedøden i 1349-50; som avdød omtales han uttrykkelig i brev av 20.01.1352 (DN III 276). Kildene gir ingen direkte oplysninger om hr. Guttorms oprinnelse, men efter sitt våben må han som nevnt antas å være nær beslektet med hr. Haftore Jonsson. Da de to herrer må være nogenlunde jevngamle - hr. Haftore kanskje et tiår eldre - ligger det nærmest å gå ut fra at de er fettere, idet faste og arvelige våbenmerker her i landet neppe kom i bruk før ved midten av 1200-tallet. Forsåvidt hr. Guttorm selv tilhørte Sudrheims-ætten, skulde da hans far være bror av hr. Jon Raud, og - yngre - sønn av Ivar av Skedjuhof. Nogen Erik Ivarsson som kunde tenkes å være identisk med hr. Guttorms ukjente far forekommer imidlertid ikke i kildene, men for det første er kildematerialet for tiden omkring 1300 lite omfattende, og dessuten foreligger der den mulighet at hr. Guttorms far, i likhet med hr. Jon Raud, i almindelighet kun er blitt omtalt med et tilnavn. Undersøker man nu, med henblikk på bestemmelsene i den ovenfor citerte retterbot av 1308, hr. Guttorms nærmeste forgjengere som sysselmann i Søndre Gudbrandsdal, ser man for det første at han i dette embede må ha avløst en Erik Topp som var i funksjon 1320 (DN III 120) og i hvert fall ennu levde i 1323 (DN VII 100). Med hensyn til dennes ætteforhold lar der sig imidlertid dra visse slutninger som synes å gjøre det mindre rimelig at han er far til hr. Guttorm. (Erik Topp må utvilsomt være opkalt efter, og vel sønnesønn eller dattersønn av, en eldre mann av samme navn som omtales i 1240 som kongelig sveitehøvding under den siste trefning med vårbelgene i Gudbrandsdal, og sønn eller nevø av Tore Eriksen Topp). Derimot omtales i et brev av 20.12.1329 (DN XIII 8) en ridder, hr. Erik Hudflat, som tidligere sysselmann i Søndre Gudbrandsdal. Hr. Erik synes ikke å være nevnt i andre kildesteder, men hans funksjonstid må falle omkring år 1300. Som ridder og sysselmann har han utvilsomt vært en fremtredende og høibyrdig mann, og efter omstendighetene synes det ikke urimelig å anta at han er identisk med hr. Guttorms far, så meget mere som det er vanskelig i kildene å påvise nogen annen som kunde tenkes å komme i betraktning i denne henseende. .... Med hensyn til hr. Guttorm Erikssons jordegods gir kildene få direkte oplysninger, men på grunnlag av yngre eiendomsforhold kan sluttes at han har hatt vidstrakte besiddelser, hvoriblandt en rekke betydelige hovedgårder, over praktisk talt hele Østlandet. Han må således, som nedenfor skal påvises, ha eid Nesøy i Asker og det meste av det store gods som i begynnelsen av 1600-tallet lå under denne hovedgård og da fremdeles var i hans efterslekts eie. Også i Gudbrandsdalen må hr. Guttorm ha eid tallrike gårder og gårdparter, deriblandt sannsynligvis Trosset i Faaberg, hvor han sees å opholde sig i 1340 (DN XV 17) og som senere var i hans efterslekts besiddelse, og Skodin, nu Skaaden, i Øier som likeledes var en av efterslektens hovedgårder.»

 

Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middalderslekter - 1. Rømer Gyldenløve», N.S.T. VI (1937-38), side 275. Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 264-66, 268. Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», Asker og Bærum Historielag, skrift nr. 37 (1997),

[Håvard Moe]

Det du siterer er avskrift frå Sollied sin Sudrheim-artikkel, ikkje noko frå dei to andre nemnte.

[Tore Nygaard]

Hei

 

Stykket fra

Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middalderslekter - III Sudrheim-ætten»

er tydeligvis hentet fra mingenealogiside om Guttorm Eiriksen:

 

http://www.tore-nygaard.com/trondelag/4027.htm'>http://www.tore-nygaard.com/trondelag/4027.htm

 

Biografien inneholder også materiale fra de øvrige kildene

 

Mvh Tore Nygaard

http://www.tore-nygaard.com

[Tore Thorsson]

Hei Tore og takk for svar. Jeg har flere ganger hatt gleden av å bruke ditt arbeid da personene er fullt ut dokumentert med kildehenvisning og annen data. Når det gjelder Guttorm Eriksen så vet vi vel da ikke hvem som var hans foreldre, bortsett fra at eiendomsforhold og bruk av våpenskjold indikerer en tilknytning til Sudrheim?

 

Hei

 

Stykket fra

Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middalderslekter - III Sudrheim-ætten»

er tydeligvis hentet fra mingenealogiside om Guttorm Eiriksen:

 

http://www.tore-nygaard.com/trondelag/4027.htm'>http://www.tore-nygaard.com/trondelag/4027.htm

 

Biografien inneholder også materiale fra de øvrige kildene

 

Mvh Tore Nygaard

http://www.tore-nygaard.com

[Tore Nygaard]

Hei Tore

 

Geirr I. Leistad viser i «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid» en slektstavle

med en formodet forbindelsen bakover til Surlheim-slekta.

 

Jeg har lest at flere (husker ikke hvilke) har vært noe skeptiske til hans bevisførsel, men at det er

en fullt ut trolig hypotese. Men hypoteser rekker ikke, synes jeg.

 

Ellers en denne artikkelen vel noe av det beste som er skrevet i senere tid og varmt anbevalt av

Vigerust i sin tid, og jeg har lest den med stor interesse!

[Tore Thorsson]

Hei Tore

 

Geirr I. Leistad viser i «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid» en slektstavle

med en formodet forbindelsen bakover til Surlheim-slekta.

 

Jeg har lest at flere (husker ikke hvilke) har vært noe skeptiske til hans bevisførsel, men at det er

en fullt ut trolig hypotese. Men hypoteser rekker ikke, synes jeg.

 

Ellers en denne artikkelen vel noe av det beste som er skrevet i senere tid og varmt anbevalt av

Vigerust i sin tid, og jeg har lest den med stor interesse!

 

Men vet vi noe mer om Guttors far. Det nevnes et sted at han skal være Hudfat og at han var sysselmann i Gudbransdalen før Guttorm ble det. http://web.comhem.se/lienn/hudfat.htm

 

20. desember 1329: Sammendrag: Sysselmanden Gudthorm Erikssön kundgjör, at han med flere Mænd opgik Hjemhagen til Gaardene söndre og nordre Björge i Vekheim (Ringebo), der kaldtes Björgeteiger, og bestemte Grændserne efter tidligere og nyere Vidnesbyrd.” Fra den trykte utgaven "...... ær herra Erikker hudfat som þa hafdhe......”

 

7 oktober 1342: [Gardlausi Fron.] Sammendrag: Alv, lensmannen til Gudtorm Eiriksson, utsteder vitnemål om delesgang mellom gardene Oden, Dalsegg, Rolstad og Holen i Fron i Gudbrandsdalen”. Fra den trykte utgaven ”... nemfdi ek þa tolf menn till med mer a *þingininu, er sua æitæ. sigurder sløger. gunnær psalmer. eriker a hundþorpe. pal j for. arne a toftom. olafuer a hofe. ellinger a isæimi. þorer a kolregstadum. eiriker vtfat

 

August 1378 Hadeland: Sammendrag: To Lagrettemænd paa Hadeland bevidne, at Fru Elin og hendes Mand eiede og bortbyggede Gaarden Vinholar i Horgens Sogn i Aal paa Hadeland (Vindorum i Gran) för den store Mandedöd.” Fra den trykte utgaven ”Þet se ollum monnum kunnigt at mit Sigurder Gudþorms son ok [Nichulas Aslæ son suorner] logrettomen a Hadalande vitum þet sat vera at herræ Gudþ[ormer Eiriks son] ok fru Eilin hustru hans bygdu alt Vinholær sem lig[ger j] Horginæ sokn j Aal a Hadalande ok landskyld af toko ok fylgdu sem ret[ter odalsmen vi]st fim arom firir storæ dauddæn ok ekki minnizst mit . . . . . . . . . . . þer vm vttæn þau fylgdu fyrnemfdum Vinholom. ok till [sanninda her vm settum] mit okkor inzsigli firir þettæ bref er gort var a frea[daghen næsta] . . . . . . a iii are ok xx. rikis okkærs virdulegs herræ Hakonær [med guds naad] Noregs ok Suiæ konongs. Tillegg: Bagpaa, senere: bref vm Vinholær.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er antatt at Eirik Hudfat kan ha vært Guttorms far, men det er slett ikke bevist.

 

Ellers var det så vidt jeg husker Lars Løberg som stilte seg noe skeptisk til Leistads slektstavle, men det kan han sikkert svare nærmere på selv, dersom han fortsatt frekventerer dette forumet.

[Tore Thorsson]

Det er antatt at Eirik Hudfat kan ha vært Guttorms far, men det er slett ikke bevist.

 

Ellers var det så vidt jeg husker Lars Løberg som stilte seg noe skeptisk til Leistads slektstavle, men det kan han sikkert svare nærmere på selv, dersom han fortsatt frekventerer dette forumet.

 

Ok, for jeg klarte ikke å finne noe bevis på dette slektsskapsforholdet gjennom å lese dokumentene. Og fru Elins side, hans hustru, hennes foreldre vet vi vel heller ikke noe om, bortsett fra at det ANTAS at hun var søster til Hallvard Olavsson som fikk gården Tom i Råde?

 

Mao, jeg setter strek ved Guttorm og Elin da det ikke lar seg gå lenger tilbake.

[Are S. Gustavsen]

Tore,

 

Det er fortsatt behov for en gjennomgang av flere sider ved eierforholdene rundt Tom (Tufn, Tomb) i Raade. Det vil imidlertid kreve endel tid og en grundig analyse av alle sentrale personer og deres tilknytning til det aktuelle jordegodset.

 

Det har vært snakk om at Geirr Leistad kanskje skulle komme med en revidert versjon av sin Nesøya-artikkel, noe jeg håper vil skje.

 

Mvh Are

[Rune Nedrud]

Utfordringen med slektsproblemer så langt tilbake er at noen må ta seg tid, og forholdsvis mye tid til en nøye gjennomgang og analyse av forholdene slik som Are sier i ovenstående innlegg. Slike spørsmål som her er stilt lar seg ikke løse ved å slå opp i en enkelt kilde eller sjekke en innføring i en kirkebok. Analyser av slekter som dette, med tilhørighet i middelalder og med et fåtall kilder er vanskelige og ofte uløselige. Andre ganger kan hypoteser settes sammen, og på den måten hvile på et sannsynlig grunnlag for en sammenheng mellom personer og slekter.

 

Å søke å finne ut av problemstillinger som dette blir dermed fundamentalt annerledes enn å søke sin slekt i perioden hvor det finnes kirkebøker, pantebøker, tingbøker, skifteprotokoller og den slags materiale i en langt større utstrekning.

 

Om Geirr skulle komme med en revidert versjon av Nesøya-artikkelen, og utgi den i NST ville den bli mye mer tilgjengelig og være et grunnlag for videre forskning på slektskretsen rundt Guttorm og andre sentrale personer.

[Tore Thorsson]

Utfordringen med slektsproblemer så langt tilbake er at noen må ta seg tid, og forholdsvis mye tid til en nøye gjennomgang og analyse av forholdene slik som Are sier i ovenstående innlegg. Slike spørsmål som her er stilt lar seg ikke løse ved å slå opp i en enkelt kilde eller sjekke en innføring i en kirkebok. Analyser av slekter som dette, med tilhørighet i middelalder og med et fåtall kilder er vanskelige og ofte uløselige. Andre ganger kan hypoteser settes sammen, og på den måten hvile på et sannsynlig grunnlag for en sammenheng mellom personer og slekter.

 

Å søke å finne ut av problemstillinger som dette blir dermed fundamentalt annerledes enn å søke sin slekt i perioden hvor det finnes kirkebøker, pantebøker, tingbøker, skifteprotokoller og den slags materiale i en langt større utstrekning.

 

Om Geirr skulle komme med en revidert versjon av Nesøya-artikkelen, og utgi den i NST ville den bli mye mer tilgjengelig og være et grunnlag for videre forskning på slektskretsen rundt Guttorm og andre sentrale personer.

 

Takk for tilbakemeldinger.

 

Jeg jobber hovedsakelig med slekt fra midt/nord-Gudbrandsdalen fra nyere tid (dvs slutten av 1600- og fremover). Her er skifteprotokoller, militærruller, tingbøker, pante- og bygslingsbrev samt skattelister mine primærkilder. Dette tildels brede kildetilfanget som stort sett er skrevet på gammelt riksmål gjør at slektskapsforhold er sterkere opplyst og lettere å sette i kontekst enn i den eldre tid.

 

Når det kommer til middelaldergenealogi er dette et felt som ligger langt utenfor mitt kompetanseområde. Jeg har av nevnte årsak også utelukkende måtte benytte andres arbeid som utgangspunkt for mitt eget. Dette betyr at jeg av og til trenger status rundt forskningsmaterialet for de aktuelle områdene. Beklageligvis blir det derfor flere spørsmål enn svar fra min side, enn så lenge :)